 Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.
Samene og Lofotfiske i eldre tid“Det er interessant i seg selv at den aller tidligste skriftlige kilden vi har som nevner fiskeri, forteller om samiske fiskere.” Dette skriver Alf Ragnar Nielssen som er førstekonservator ved Norsk Sjøfartsmuseum i Oslo. I artikkelen “Samene og Lofotfiske i eldre tid”. Han konkluderer med at materialet etterlater liten tvil om høy alder på samisk deltakelse i det kommersielle fiske i Lofoten. Nielssen baserer sine konklusjon på historiske kilder, arkeologiske funn og språkvitenskaplige funn i Lofoten. Stedsnavnsmateriale viser sannsynligvis 50 samiske rorvær hvor 25 på Austvågøy, 15 på Vestvågøy og 5 på hver av øyene Flakstadøy og Moskenesøy. Navneutvalget baseres seg på finn- og lapp- navn men også samiske stedsnavn lånt inn i norsk inkludert velkjente Svolvær. Sjøsamer angrep høvdingseteSjøsamer skal ha angrepet og okkuppert Sigurd Ranesøn høvdingsete på Steig på 1100-tallet ifølge Qvigstad’s Sjøfinnene i Nordland fra 1929 som nå er publisert på nett av Lenvik Museum. Sigurd Ranesøn rømte til Bjarkøy. Episoden kan ha rot i beskatningen av samene. Just Knud Qvigstad (1853-1957) var språkforsker på samiske språk som utgav en rekke viktige bidrag til samisk historieskrivning innenfor samisk språk og kultur. Gjennom flere reiser samlet han inn et omfattende materiale som han utgav som samiske ordbøker, samiske sagn og eventyr og samiske stedsnavn. Da lensmannen skulle ta et endelig oppgjør med "finnan".1812: Lensmann Ole Skogstad leste etter søndagsmessen opp en oppfordring til alle oppsittere i Dalsbygden, Os og Nøren til å møte opp i Vandgrøftdalen dagen etter for å ta et endelig oppgjør med finnan. Jeg siterer fra Streif i sør-samenes saga av Rogstad 1980: Såpeboksen Dette er området for såper dvs tilbakevendende saker innenfor det meste utenfor sonens tema. Kommentarer som ikke passer inn i øvrige tråder eller sonen forøvrig flyttes hit og posteres under soneeiers navn på vegne av kommentatoren. Samer er europeere ifølge genstudium. Mulige innvandringsveier til de som ble samer Dette var hovedkonklusjonen i det største genetiske studiet av samer til nå. Det avises at den samiske populasjonen oppstod i de aller nordligste uralsktalende populasjonene i Sibir eller i andre innfødte sibirske populasjoner. Sammenliknet med alle populasjonene i den uralske språkfamilien så liknet nenetserne minst på samene genetisk. Samene kunne best forklares som en smal, distinkt undergruppe av europeere. De mulige innvandringsveiene til samenes forløpere skal ha vært i samsvar med spredningen av Ahrensburg og Swiderian mesolittisk teknologi i Nord-Europa som forbindes med populasjonsekspansjonen etter siste istid. Tamreindriften hos samene oppstod lokalt i Fennoskandia Reinsdyr Ifølge en omfattende forskningsrapport av DNA’et til både tamme og ville reinsdyrpopulasjoner i Euroasia så oppstod tamreindriften i Fennoskandia og Vest-Russland uanvhenging av hverandre. Dette støtter i så fall ikke en samisk innvandring med tamreinflokker østfra. Båtsfjord samiskspråklig bygd i 1861 Båtsfjord 1861 Ifølge Friis etnografiske karter fra 1861 som ble bl.a laget for å avdekke levekårene hos de fattige samene viser at 2 av 6 husholdninger var sjøsamiske og at de 3 norske husholdningene hadde minst en person som kunne samisk. Den sjøsamiske bebyggelsen i Båtsfjord bestod av den tradisjonelle samiske gammen. Folketellingen fra 1865 bekrefter at det var sjøsamiske familier bosatt i Båtsfjord. I nabofjorden Kongsfjord var bosetningen utelukkende sjøsamisk, og i Makkaur ved kysten var befolkningen halvt sjøsamisk. Så sent som i folketellingen for 1900 var det fortsatt en samiskspråklig befolkning i Båtsfjord. Samisk bosetning kun 10 mil fra Uppsala i 1771 gosen milkie grasi Ifølge en artikkel av Lars Gunnar Larsson ved Universitetet i Uppsala eksisterer det sterke bevis på at en ordliste fra 1771 på ca 1600 ord skrevet av en student av Carl von Linné som virket i Söderbarke, Valbo og Heby i sentrale Sverige knappe 10 mil nord for Uppsala, tilhørte et nå utdødd samisk språk tilhørende de såkalte “sockenlapparne” Samiske fingeravtrykk europeiske ifølge forskningsrapport Samiske fingeravtrykk er av europeisk opprinnelse Ifølge en forskningsrapport fra Universitetet i Tennessee så er samiske fingeravtrykk av europeisk opprinnelse. Innen uralsk språklig kontekst så viser samiske fingeravtrykk nærmest slektskap med finlenderne og differensiert fra nenetserne. Den språklige historien i Nord-Russland Nord-Vest-Russland Språkforskeren Saarikivi publiserte i 2006 sin avhandling med en rekke tidligere publiserte artikler om de finsk-ugriske språkene sin historie i Nord-Russland. Han konkluderer med at det området tidligere har vært et finsk-ugrisk språkområde. Han mener også å finne spor av et språk som synes å ha likhettrekk med samisk helt nede i Dvina området men som ikke har alt det som kjennetegner riktig samisk fremfor alt fordi den mangler store deler av det samiske språk av ukjent eller paleo-europeisk opprinnelse. Om Samelands første beboere Ifølge en joik fra Finnmark først beskrevet i 1805 skal det før samenes ankomst ha bodd et folk her som ikke snakket samisk. Dette folket skal ha lært samene å overleve i dette kalde landet og ble etterhvert fordrevet av samene. De siste fordrevne skal ha bodd ved Deatnu (Tana) elv. Samene brukte på denne tiden steinredskaper. Samiske eventyr, ordspråk og gåterJens Andreas Friis’s Lappiske Sprogprøver fra 1856 fra Nordland til Finnmark er nå tilgjengelig på nettet. Jens Andreas Friis (1821-1896) Lappiske Sprogprøver fra 1856 er nå tilgjengelig gratis på Google Books og Nasjonalbibliotekets websider. Friis var en norsk språkforsker og regnes som grunnleggerne av samisk språkvitenskap. Endel av eventyrene er blitt samlet inn fra områder hvor samisk i dag er borte som dagligtale bl.a vesterålsamisk. Ser etter samiske spor 19.05.2010 Det vil bli gjort opptak til dokumentarfilm på grendehus i Sildpollen, Ånes, Øksnes og Bø 24-29. mai." Samer i Østerdalen.Kontinuitet mellom jernalderens fangstbefolkning i Østerdalen og sørsamene. Ifølge avhandling av arkeolog Jostein Bergstøl fra 2008 så er det kontinuitet mellom jernalderens fangstbefolkning i Østerdalen og den sørsamiske befolkningen som blir beskrevet i kilder fra 1500-tallet. Samene skal tidligere ha hatt mer fokus på elgjakt, men etterhvert som presset fra bøndene ble større endret fokus ensidig til reinsdyr og tamreindrift. "Bjørnen danser" av Otto Sinding. 19.05.2010 Reproduksjonen henger på Museum Nord – Lofotmusèet i Kabelvåg, i “Markedet i Kabelvåg” utstillinga. Sjøsamiske stedsnavn i Lofoten. Lofoten Samisk navnemateriale i norske stedsnavn i Lofoten ifølge stedsnavnsforsker Om Lappenes forhold Sjøsame fra Troms eller Finnmark Den første beskrivelsen av sjøsamene i Lyngen og Porsanger på andre halvdelen av 1800-tallet skrevet av en sjøsame er nå publisert på Nasjonalbibliotekets nettsider. Lapponica - Samelands Historie Kart fra Schefferius Johannes Schefferus inngående beskrivelse av de svenske samene på 1600-tallet først utgitt 1673 er nå publisert i engelsk versjon på det svenske nasjonalbibliotekets internettsider. Speculum Boreale - Nordspeilet Finnegamme gård Amtmann Lillienskiolds beskrivelse av Finnmark utgitt 1699 er nå publisert på nettet av Lenvik Museum. Samisk påvirkning på urnordisk språk Vikinger Preaspirasjon kom fra tidlig samisk påvirkning i urnordisk tid. Samenes Historie
Følges av 23 medlemmer.
Det er et faktum at kunnskapen om samenes historie i den alminnelige befolkningen ikke er særlig stor som nok har flere årsaker. En årsak er nok lite og utdatert stoff om samisk historie i utdanningsystemet. En annen årsak er at forskningslitteratur har vært lite tilgjengelig for almennheten og sist men ikke minst så er forskningslitteraturen ofte så kompleks og forutsetter så mye forkunnskaper at det blir vanskelig å finne og sette seg inn i det uten å bruke mye tid og ressurser. Det er også et trist faktum at dette kunnskapsvakumet brukes aktivt av enkeltindivider og organisasjoner som et politisk instrument for å nå politiske mål ved det som likner veldig på historieforfalskning. Derfor er dette sonen for presentasjon, informasjon og diskusjon om samenes historie innenfor vitenskapene historie, kultur, språk, arkeologi, genetikk. Verten er amatør innen vitenskapene som diskuteres, er partipolitisk uavhengig og ikke tilknyttet noen organisasjoner. Besøkende og medlemer oppfordres til å delta i debatter og skrive innlegg. Mer om sonen  Samenes Historie er en sone på Origo. Les mer Annonse
| ||||||||||||||||||||
