Den språklige historien i Nord-Russland

Nord-Vest-Russland

Språkforskeren Saarikivi publiserte i 2006 sin avhandling med en rekke tidligere publiserte artikler om de finsk-ugriske språkene sin historie i Nord-Russland. Han konkluderer med at det området tidligere har vært et finsk-ugrisk språkområde. Han mener også å finne spor av et språk som synes å ha likhettrekk med samisk helt nede i Dvina området men som ikke har alt det som kjennetegner riktig samisk fremfor alt fordi den mangler store deler av det samiske språk av ukjent eller paleo-europeisk opprinnelse.

Konklusjonene oppsummert:

  • Det er et betydelig finsk substratum i nord-russiske dialekter.
  • Det er lokal samisk substratum i enkelte nord-russiske dialekter.
  • Det finske og samiske substratum er kommet fra nå utdødde finsk og samisk men er fortsatt gjenkjennbar som finsk og samisk.
  • Novorgod dialekten har finsk substratum fra nå utdødd finsk.
  • Nord-russiske toponymer er nesten alle av finsk opprinnelse men også samiske stedsnavn er identifisert.
  • Komi-Zyrian har hatt en utbredelse lenger vest enn tidligere kjent.
  • Østersjøfinske språk spredte seg overraskende fra vest til øst og ikke omvendt som tidligere trodd.
  • Det er lag med låneord i både østersjøfinske språk og komi-zyrian som gir tid og geografisk område hvor det har vært kontakt.
  • I sentral-russiske dialekter er det trolig substratum fra merisk et språk som trolig var en egen språkfamilie innenfor finsk-ugrisk.
  • Finske språk har trolig viderelånd proto-germanske låneord til det russiske språk.
  • Det er funnet flere lag av toponymer fra finske språk som betyr at det har vært flere bølger av språklig migrasjon ved at eldre former eller beslektede finske språk har blitt erstattet av et nytt finsk språk.
  • Samojediske språk har vært gjennom minst to språkskifter.

Han hevder videre:

  • Støtter Aikio at samisk språk har et betydelig paleo-europeisk substratum. Han hevder videre at det eksterer et slikt substratum i finsk, men at det er eldre og mindre opplagt.
  • Avviser uralsk-kontinuitetsteorien til bl.a Wiik og mener at uralsk spredte seg i Europa samtidig med indo-europeisk.
  • Mener ut fra proto-indoeuropeiske låneord i proto-uralsk at proto-uralske og proto-indoeuropeiske opprinnelsesstedet må ha vært nær hverandre. Proto-indoeuropeisk nord for Svartehavet og proto-uralsk rett nord for dette.
  • Spredningen av østersjøfinske språk skjedde samtidig med spredningen av proto-germansk. Disse språkene synes å ha tatt opp felles vokabular fra paleo-europeiske språk.
  • Plasserer baltiske språk øst eller sørøst og proto-germansk vest eller sørvest i forhold for proto-østersjøfinske hjemlandet.
  • Plasserer det proto-østersjøfinske hjemlandet i nærheten av Østersjøen omkring det sydlige Baltikum og proto-germansk i dagens Polen og baltiske språk i grenseområdet mellom Hviterussland og Ukraina.

Avhandlingen Substrate Uralica kan leses i sin helhet her (NB 21Mb!)

Les om andre saker i Samisk Historie her!

samisk, historie, lingvistikk, språk, forskning, vitenskap, finsk

På kartet

Kommentarer


Dette var meget interessant!!!

Jeg har brukt ettermiddagen idag til å skumme gjenom Substrate Uralica, som Jan linket til. (Det er ingen liten jobb, – mer enn 200 sider!) I all hovedsak syns jeg Jans oppsummering gir et riktig bilde av innholdet.

Samtidig blir jeg meget imponert over Saarikivi, særlig hva angår grundighet og systematikk i det han forsker på. Han bevarer en overordnet analyse med samme selvfølgelighet som han dokumenterer alt sitt forskningsmateriale ned til den minste detalj. Dette er ingen lettvekter, folkens!

Det som kanskje overrasket meg mest, er hvor langt øst man faktisk kan dokumentere samisk substrat i de omkringliggende språk, – og derigjennom også må formode at det en gang har vært samisk bosetning. Yttergrensen for dette følger jo faktisk en linje fra utspringet til Novaja Zemlja sydover, og i en slak buktning østover, som etterhvert vender rett vest, og omfatter hele det nåværende Karelen og Finland. Selv har jeg alltid trodd at samisk etnisitet må ha vært begrenset til områdene vest for Kvitsjøen. Men Saarikivi dokumenterer altså at den også har vært til stede i store områder ØST for denne enorme innbuktningen, – i det som i dag er komi-syrjensk/ permisk land.

Om ikke annet, så dokumenterer dette én ting: Vår nåtidige oppfatning av den historiske og etniske dynamikken på Nordkalotten stemmer IKKE med lærebøkene! Denne regionens historie vil med tiden måtte skrives helt om!

I denne forskningsrapporten så kommer det fram at nord-finske dialekter har lånt inn spesielt samiske toponymer som:

aapa – áhpi
jolma – coalbmi
jänkä – jeaggi
outa – vuovdi
pahta – bákti
kero – cearru
vaara – várri
vuono – vuotna
lompalo/lompolo – luoppal
mella – mielli
nuorra – nuorri
vuopio/vuopaja – vuohppi
lantto – láttu

Disse har alle en nordlig og tildels østlig utbredelse i Finland og bety at samer har blitt assimilert i den forholdsvis nylige finske ekspansjonen inn i disse tidligere samiske områdene en prosess som fortsatt pågår i dag aller lengst mot nord i Lappi.