Kystsamene i Västerbotten

Ifølge professor i arkeologi Noel D. Broadbent ved USA’s nasjonalmuseum så er det bevis for at det var en kystsamisk befolkning i Västerbotten. Han mener samene i tidligere tider må ha bebodd et mye større område og hatt ett mer variert livsgrunnlag enn i nyere tid. Han mener å se kontinuitet 7 000 år tilbake i tid i det arkeologiske materialet . Den kystsamiske befolkningen ble endelig drevet ut fra området mellom 800-1300 noe som også skal ha vært beskrevet i tidlige historiske kilder. I sin siste bok “Lapps and Laberynths” oppsumerer han funnene i 17 punkter. (Bilde til høyre viser reindriftssamer ved kysten av Västerbotten.)

1) Seen in terms of economy, settlement, technology, ideology and religion, all the components associated with the processes of Saami ethnogenesis have been identified in north¬ern coastal Vasterbotten, and there is little difference in these respects from Northern Norway, interior Sweden or Finland.

2) There is a long-term historical trajectory in coastal Vasterbotten from the deep past and into late prehistory defined by circumpolar adaptive strategies at the local, regional and World System levels. This is seen through settlement organization and cultural landscapes, as well as networks of travel, trade and resource exploitation.

3) Coastal settlements were highly dependent on sealing and occurred in cycles coinciding with peaks in regional productivity. These periods also led to the expansion of European and Eurasian technologies, ideologies and economies into the North, and these were read¬ily adopted by northern societies.

4) Coastal societies during the Metal Ages (Bronze Age and Iron Age) manifested their territo-ries along the Bothnian coast through cairn graves that segmented the shores and bays into units 5-15 km in length, depending on topography. These hunting and pastoralist systems continued into historic times, even after Christianity had taken possession of the dead.

5) The coast and interior were intimately connected through natural east-west networks, eco-nomic routes and interdependencies. As seen by artifact distributions, these connections were intensified during the Early and Late Metal Ages, but were also in evidence during the Mesolithic/Early Stone Age. These social connections enabled reciprocal utilizations of interior and coastal resources, both of which were subject to major population cycles. Peaks in resources facilitated periods of semi-sedentism, as well as periodic depopulations and re-settlements of both regions, referred to as “punctuated sedentism.” This was most likely the basis of pre-agrarian sustainability.

6) From at least the first centuries A.D. there was a well-organized coastal settlement system incorporating hunting, animal husbandry and, with certainty from A.D. 500, intermittent cultivation on the North Bothnian coast. Iron working was practiced during the whole period and had both practical functions (tools, ornaments and boat rivets) and symbolic meanings.

7) Bothnian coastal societies were organized in bands analogous to Saami sijddas/siidas, flex-ible groups of three to five, but sometimes up to nine households. These groups were involved in collective hunting and herding strategies. The largest aggregations occurred during the Viking Period during which there was an intensification of husbandry, seal hunting, fur trapping and trade.

8) Settlements in the coastland were based on the seasonal exploitation of seals on the outer coast and animal husbandry within 8-10 1cm of the coast. These were analogous to shiel¬ings (cf. Rathje 2001). Seasonal indicators show that the sealing sites were occupied during late winter, spring, summer and fall. There also is evidence that domestic animals were kept on sealing sites, some of which were year-round. Storage caches indicate economic planning beyond subsistence needs. There is evidence that sealers were part of an orga¬nized trading network with local trading sites. Boat building was part of the local system and may have been one incentive for operating forges on or near beaches.

9) The ritual bear burial at Grundskatan, iron slag placed in hearths in dwellings, and circu¬lar sacrificial features of Saami type are longue durée expressions of Saami identity. Saami religion was syncretistic and incorporated Germanic/Norse grave forms, including crema¬tions, and thereafter shifted to Christian practices.

10) The north to south transect between Stor-Rebben Island and Hornslandsudde shows that there were coastal Saami settlements between latitudes 6i° and 65°N. The hut forms, consisting of contemporary oval, round and rectilinear forms, suggest that there were interactions at the settlement level with Germanic and Finnish groups, particularly during the Viking Age. These sites were located in regions well north of contemporary Germanic Iron Age settlement territories and deep within such regions. The northern region was predominantly Saami, and hut-based sealing was probably a Saami specialty. It is probable that there wàs a high degree of mutually beneficial economic interaction, as well as in iron technology and religion.

11) Linear alignments of huts relate to aggregations of hunters and herders involved in larger- scale activities. These arrangements reflect intensified production of surpluses for trade.

12) The chronology of the sealing sites spans from A. D. 1 to 1279. There were three periods of expansion: ca. A.D. 100-400, A.D. 400-600 and A.D. 800-1100. There was a regression during the seventh century, which was a regional-wide period of decline. By A.D. 1279 all the coastal sealing sites along the Bothnian coast had been abandoned.

13) The abandonment of the sealing sites coincides with other major changes throughout northern Europe, including the beginnings of the Little Ice Age, but, above all, the for¬mation of the Swedish state and the expansion of the Christian Church into the North. Systematic colonization by Swedish settlers and new systems of land tenure resulted in the assimilation of many coastal hunter-gatherers/herders as settled Christians and as land owners. Many Saami, as well as other non-Christians, probably made this change with little difficulty. The remaining populations were displaced inland.

14) Place-names referring to Lapps are found along the whole Bothnian coast with the greatest density in Våsterbotten. These place-names reflect the interactions of Saami with non- Saami (Finns and Swedes) and coincide with the colonization of the northern coastal Våsterbotten, and also with areas with reindeer pastoralism. Seventy-four place-names with reference to reindeer are found in Skellefteå Municipality, 37 of which refer to intensive (non-nomadic) reindeer husbandry.

15) Herring fisheries rapidly expanded northward starting in the thirteenth century, and small harbors and chapels soon dotted the Bothnian coasts. The stone labyrinth is interpreted as an iconic Christian symbol that marked the Swedish appropriation of coastal territory and religious hegemony throughout the Bothnian region.

16.) In the fourteenth century the state began to systematically tax resources, regulate trade and cut off the east-west networks that had been operating for thousands of years. This also led to an artificial border with the interior and the creation of increasingly reindeer-dependent societies. According to historical accounts in Sweden, small herds became large herds with fewer owners starting in the sixteenth century, requiring greater pasturing, leading to nomadic herding in many regions.

17) In Vasterbotten, Norrbotten and northern Angermanland, the Forest Saami lived on into the nineteenth century in the same ways the coastal Saami had before them. The coastal settlers of Swedish Vasterbotten still lived in coastal territories analogous to those who came before them, hunted seals and fished in household- and village teams, made boats and nets using Saami methods, used Saami taboo words, and still believed in reindeer herding forest spirits.

Les også Sveriges Radio Samer bodde i Stockholm och Baltikum med intervju av professor Broadbent.
Les også NRK Nordnytt:– Her bodde det samer i gammel tid

Les også Samisk bosetning kun 10 mil fra Uppsala i 1771

Les om andre saker i Samenes Historie her

same, samisk, samene, historie, forskning, vitenskap, sjøsamer, västerbotten, arkeologi

På kartet


Her følger tre illustrasjoner fra Broadbent.

Det første bildet viser hva han tror var det opprinnelige samiske utbredelsesområde.

Det andre bilde viser distribusjonen av lapp stedsnavn i Sverige.

Det tredje bilder viser med årstall fordrivningen av samer i Sverige og Finland.

Det går jo an å ha teorier, ikke sant Jan ?

Det er funnet sjøsamiske stedsnavn ved kysten av Västerbotten. Det kommer fram i kap 9 i tidligere nevnte bok.
Her har professor Broadbent tatt utgangspunkt i undersøkelser gjort av en Birger Steckzen fra 1964. Her fremfører han en rekke stedsnavn som det er grunnlag for å mene er samiske:

Stor-Rebben – fra samisk ruebpe/riebpe “stony overgrown hill with bushy vegetation”
Skatan – fra samisk skaide eller skaido “narrow point” er sannsynlig opprinnelig nordisk ord men kan være tilbakelånt til svensk fra samisk.
Avan – fra samisk aapa eller avvikko sannsynlig opprinnelig nordisk ord men kan være tilbakelånt fra samisk.
Skellefte – fra samisk seldutiedno eller syöldateiednuo
Ume – fra samisk ubmejeiednu
Pite – fra samisk byöhdame
Lule – fra samisk julevu
Kåddis – fra samisk kadde eller gáddie “shore or beach”
Koppisbacken – fra samisk gábba “a small hill”
Petikån – fra samisk beditje “mire”
Eggliden – fra samisk leaggie “mire”
Gilta – fra samisk jaldda “an even rolling landscape”

Det er også nylig blitt oppdaget at stedet Prästsjön sør for Umeå ble nedskrevet som Piesksiön i 1696 fra samisk biesske “smal landremsa”.

Det her må presenteres i Komsomolskaya Pravda da samene ser ut til å ha “rett” på “halve” Russland!

Oppsiktsvekkende! :D

Disse fire, som er godt kjent for de fleste av oss, skulle jeg gjerne vite hva betyr. Noen som kan forsøke seg på en oversettelse?

Skellefte – fra samisk seldutiedno eller syöldateiednuo
Ume – fra samisk ubmejeiednu
Pite – fra samisk byöhdame
Lule – fra samisk julevu

Kjell Keehus kommenterer Broadbent sine konklusjoner basert på forskning med å si, “Det går jo an å ha teorier, ikke sant Jan?” Så lett er det ikke å vifte vekk fakta som kommer fram gjennom forskning. Broadbent har undersøkt flere rester etter boplasser langs kysten i Sverige, og han har datert funnene slik at han kan se når boplassene ble tatt i bruk og hvor lenge de var i bruk. Ut fra funnene kan han også fastslå at dette var samiske boplasser. Resultater fra aldersdateringer er ikke teorier. Dette er en del av datagrunnlaget som samles inn. Innsamling av data er første skritt i forskning, og selve datagrunnlaget kan betraktes som nøytrale vitner. Etter analyser og diskusjoner, trekker Broadbent sine konklusjoner. Disse kan man selvsagt være uenig i, men hvis man er det, må man komme opp med en annen forklaring som passer med datagrunnlaget.

Jeg er ikke enig i alt som denne Broadbent konkluderer i. Har han kanskje vært på NordMøre og undersøkt Fosnakulturen. ? Kanskje han da vil si: “Dette var da samer”. Det er altfor mange slike hypotetiske teorier som er ute og går. “Ser på restene av et bål”, og sioer at “dette var samisk”. Det var da “mange slags folk ute i marka i gamle dager”. Også fra SørVaranger har vi jo restene som Simonsen fant. Var dette samiskl da?.
Det er jo fullt lovlig å foreslå, men dette synes jeg har gått altfor langt.!

Det er da en samisk befolkning ved kysten av Västerbotten i dag også. Flere samebyer har vinterbeitene sine helt ned til kyststripa. Kan ikke stedsnavnene stamme fra dem?

Til VV. Jeg har forstått det slik at flere av disse ordene har gått gjennom lydendringer i svensk som skulle tilsi at de er gamle og ikke er nyere innlån fra samisk til svensk. Det er også slik at stedsnavn en har grunnlag for å påstå har samisk opprinnelse som f.eks Luleå, Umeå og Skelleftå ble alle etablert på 1300-tallet. Det tyder på en betydelig alder på de samiske stedsnavnene som er lånt inn i svensk og at det bodde samer ved kysten på det tidspunktet omtrent samtidig som selfangsthyttene ble fortlatt.

Kjell K: Er det noen som har påstått at Fosna-kulturens bålplasser og etterlevninger ser ut som eller er samiske? Hvis ja så vil jeg gjerne undersøke det nærmere hvis du har kilder. Det er iallefall nytt for meg. Såvidt jeg husker kan man spore samisk arkeologi og forløperne (det som er lov til å kalle samisk arkeologi) til disse innenfor de siste 3000-4000 år.

De fleste av stedene ligger jo ved utløpene av store vassdrag, som den dag i dag er sentrale for samisk reindrift m.m. Sannsynligvis har utløpene vært sentrale for samer i svært lang tid. Men jeg har aldri skjønt hvorfor man ikke regner denne kyststripen som en del av dagens samiske bosetningsområde, når samer har vinterboplasser der? .

Dette med etnisitet er et interessant spørsmål. Broadbent behandler dette på flere steder i boka. Når en folkegruppe med felles språk, religion og kultur bor lenge i et område uten nær kontakt med andre folkegrupper med forskjellig kultur, utvikles det ikke en sterk bevissthet om egen etnisitet. Det er først når folkegruppen blir utsatt for stress fra andre etniske grupper at folkegruppen utvikler sin egen etnisitet. Den første som behandlet dette vitenskapelig var den norske antropologen Fredrik Barth (som blir 82 år den 22.12. i år) i boka Ethnic Groups and Boundaries, 1969. Knut Odner (1924-2008), norsk arkeolog og sosialantropolog, tok utgangspunkt i Barth sin tolkning av etnisitet da han skrev boka Finner og Terfinner. Etniske prosesser i det nordlige Fenno-Skandinavia, 1983.

Broadbent diskuterer hvilke folkegrupper som kunne ha vært til stede i Sverige i den perioden han studerer, og konkluderer med at det bare kan være tale om to: Samer og Germanere. Man tror ikke det var slik at germanere strømmet inn i Skandinavia i én eller flere bølger av innvandring, men at det var en langvarig prosess. Man tror at samisk etnisitet startet sin utvikling under perioden Skandinavisk bronsealder, dvs. fra ca. 1800 BC og oppover. I området rundt Bottenvika utviklet samisk etnisitet seg i perioden 600BC – 700AD, og med klar forsterkning i perioden AD 700 -1200. I det materiale som Broadbent presenterer er det ildstedets utforming og bjørnegraver som er de viktigste indikasjoner på at tuftene er samiske, men det er også basert på funn med dekorasjoner. Broadbent mener at det framgår av materialet at samene var meget bevisste på å bruke samiske symboler og kulturelementer for å markere forskjelligheten fra germanere.

Jeg fikk lyst til å takke Jan Hansen for hans mange artikler om dette temaet. Dette er folkeopplysning av ypperste klasse. Fortsett med skrivingen! Verdien av din aktivitet kan ikke måles/vurderes høyt nok. Stor takk til deg, Jan Hansen!

Helt enig med Kurt. Viktig med historie

Til Arnfinn. Jeg vet iallefall at Luleå trolig kommer fra det samiske ordet for “øst” lulle.

Jeg for presisere lulle i den lulesamiske betydningen av ordet. I nord-samisk betyr ordet syd.

Relatert innlegg her på sonen:

Samisk bosetning kun 10 mil fra Uppsala i 1771*

Den kjente naturforskeren Carl von Linné (1707-1778) opplyste i forbindelse med sin lapplandsferd i 1732 at han ble overrasket av å møte kystsamer så langt syd som i Nordangstig kommune helt nord i Hälsingland:

“Den 17. Om morgonen, då solen gick upp, såg jag vid Jättendals kyrka några ätteplatser. Strax jag var kommen fromom i skogen, hinte jag 7 lappar, som körde sina renar,60 à 70, vilka hade sina späda lamm. . .Jag frågade dem, hur de kom att vara här nere. De sade sig här vid havssidan vara födda och här vilja dö, talte god svenska”

Den kjente artisten Jan Teigen ramlet innom Rovaniemi på midten av 80-tallet, og opplyste i en samtale med journalister da han kom tilbake til Oslo at han ble overrasket over å treffe en samling på hele 6 oljebaroner så langt nord. En mann som kalte seg professor Baltazar introduserte Teigen for de 6. De var alle kledd i hvite “laken” og hodeklede. Utseendemessig skilte de seg ikke spesielt ut fra lokalbefolkningen, og Teigen stusset noen sekunder over at de faktisk behersket både norsk og finsk meget godt i tillegg til noe som minnet om arabisk. Etter noen drammer var dette glemt. Det viste seg i ettertid at det bare var noen ungdommer fra Bugøynes på utdrikiningslag som tullet litt med den kjente artisten.

Hva kan vi så lære av dette?

Man skal ikke la seg lure og tro på alt man hører:)

Broadbent si bok heter Lapps and Labyrinths. Labyrinter laget som stier markert med steiner er funnet langs kysten av Troms og Finnmark og langs kysten av Kola til Kvitehavet. Dessuten er det funnet labyrinter fra Oslofjorden og sørover langs svenskekysten. En god del er også funnet i innlandet i sør Sverige, langs kysten nordover langs Bottenhavet ogg Bottenvika og på finsk side. Videre langs kysten av Finskevika. Til sammen er det funnet hundrevis av labyrinter.
Labyrinten er et kristent symbol. Man begynner konstruksjonen med et kors innerst. Den ene armen av korset er bøyd til en krog slik at den ser ut som en hyrdestav. Labyrinten skriver seg helt fra den Minoiske kultur på Kreta. Korset innerst skriver seg fra keiser Konstantin (273-337), kjent som den første kristne keiser i Roma og grunnlegger av Konstantinopel.
Labyrinter langs kysten i Sverige er en manifestasjon av svensk (germansk) kolonisering av samisk territorium og Kirkas makt. Byggingen av labyrinter markerte slutten på et balansert naboforhold mellom samer og germanere og begynnelsen på en undertrykking og utdriving av samer. Byggingen av labyrinter langs kysten av Bottenhavet og Bottenvika foregikk mellom AD 1300 og 1850. En av de eldste i dette området, ca. 1300 AD, ligger i Jävre og markerer koloniseringen av Piteå-distriktet. I et område på 500 km langs kysten, fra 300 km til 800 km fra Stockholm, foregikk den germanske koloniseringen over perioden AD 1 – 1500.
Labyrintene er ofte konstruert i nærheten av sirkulære samiske kultsteder, ved fiskeplasser og samiske gravhauger. Steinene som ble brukt ble ofte tatt fra samiske bosteder, kultsteder og gravplasser.

En liten digresjon – vi har en slik labyrint i min “bakgård” – ikke så langt fra Slettnes fyr. Etter hva jeg har fått beskrevet er denne labyrinten veldig spesiell fordi det er bare funnet en, eller muligens to, andre tilsvarende labyrinter. Den nærmeste var i Sør-Finland.

Til Arnfinn. Interessant. Vet du om det noe litteratur om denne labyrinten? Jeg har gjort noe søk som bekrefter eksistensen av denne labyrinten men ikke noe særlig mer enn det. Det eneste jeg har funnet så langt er:

“At Steinvåg you will find one of Norway’s best preserved stone labyrinths. There are several theories as to the age and function of the labyrinth. Most of these labyrinths lie close to Sami gravesites dating back to pre-Cristian times. Others link the labyrinths with the Russian activities in the 19th century.”

Kilde Gamvik Kommune


Jeg fant noe mer:

En av de mest kjente nordnorske labyrintene er Mikkelsberget-labyrinten i Steinvåg på Nordkynnhalvøya. Denne var ifølge historiker Lars Ivar Hansen ved UiT “knyttet til samisk religiøs og kultisk praksis gjennom graver, labyrinter og offerplasser”.

Han påpejer at steinlabyrinten på finnmarkskysten er blitt tolket “som utrykk for intensivert samisk rituell praksis, som reaksjon på kirkebygging, misjonering og kolonisering av samisk land”. Hansen bygger sine påstander på arkeologen Bjørnar Olsen som skriver at alle de åtte steinlabyrintene som er registrert i Finnmark etter all sannsynlighet stammer fra perioden mellom 12- og 1700-tallet. Labyrinter er blant annet sett på som symboler på pilgrimsreiser og markerte veien mot opplysning, kunnskap, trygghet og lykke.

Kilde Labyrinth s. 5

Det jeg først tenker på nå er om det er motsetning mellom tolkningen til Broadbent som Ole B. refererte til ovenfor eller om dette er noen annen slags labyrinter?

Jepp Jan, det er den i Steinvågen. Jeg har ikke lest om den, jeg har vært på omvisning så det var muntlig overlevering. Jeg fikk et klart inntrykk av at den var behørig studert av arkeologer. Gamvik museum kan temmelig sikkert noe om det som foreligger om labyrinten. Gamvik museum.
Jeg kan jo også legge til at jeg er litt bekymret for hvor godt den klarer seg, den er utsatt for ganske betydelig slitasje fra uforsiktige besøkere.

Jeg gikk inn på kulturminnesøk med søkeordet labyrint og fikk opp et gravminne i Steinvåg . Det rare er at jeg ikke finner ordet “labyrint” nevnt en eneste gang på gravminnene i Steinvåg-området (der er flere lokaliteter).
Jeg har aldri hørt om denne labyrinten, og jeg tror nok at det er grunn til å slå alarm om det som Arnfinn B forteller.
En kommentar til tolkningen av Lars Ivar Hansen og Bjørnar Olsen: Siden disse labyrintene ofte er bygget i tilknytning til samiske gravsteder, kan det vel være lett å mistolke labyrinter også som samiske gravminner. Årstallene som er oppgitt passer bra med de som Broadbent nevner.

Til Ole B:

Så du mener at labyrintene i Finnmark ikke har blitt ført opp av samer men av utenforstående i nettopp samiske gravmineområder som en markering av misjon og kolonisasjon som Broadbent hevder? (I likhet med at man på kontinentet ofte byggest kirker på førkristne hellige steder.)

Jeg har ikke forutsetninger for å mene noe som helst om dette :)
Likevel, jeg kan jo lese og den dokumentasjonen som Broadbent legger fra i si bok er overbevisende. Disse labyrintene er bygget seinere enn både gravsteder og bosettinger. På ett sted er labyrinten bygget halveis inne i en ruin av bosetting, med resten av veggene i huset stående utenfor. Når man tar alderen på labyrinten i Steinvåg i betraktning, er det vel ikke urimelig at det samme er tilfelle der. Kirka og nordmenn som slo seg ned i firkevær i nærheten, ville vel “nøytralisere” disse skumle samiske gravplassene.

Nettstedet Sámitour skriver:
I Finnmark finnes det flere labyrinter; på Kjøøya ytterst i Kjøfjorden og på Holmengrå ytterst i Jarfjorden. I tillegg til en ved munningen av Tanaelva og en ved Magerøysundet. Dateringen av disse labyrintene er usikker men man antar at de stammer fra tiden mellom år 1000 til 1600 e.Kr.

Jeg finner Kjøøya på Statkart og der står også det samiske navnet, Gievju. På Riksantikvarens, står det ikke avmerket noen kulturminner, hverken på Kjøøya/Gievju eller ved Holmengrå. Ved munningen av Tanaelva er det registrert flere gravplasser, men jeg finner ingen som er merket som labyrint. Det ser ut som at Sametinget, som jo nå har ansvaret for registrering av fornminner i Finnmark, har en jobb å gjøre. Men det kan også være med hensikt at labyrinter ikke er avmerket på Kulturminnesøk-kartet. Fornminner kan fort ødelegges av uvettige turister (lokalbefolkning inkludert).

Jeg har hørt mange historier opp gjennom årene om at det var greske sjømenn som gjorde strandhugg på Holmengrå på tur til handelshavner langt inn i det som er dagens russland. .Disse lagde labyrintene der. Det er gjort flere funn av slike labyrinter på ruter som greske sjømenn fulgte langs hele Europa.(også flere steder langs norskekysten) At samene bosatte seg i samme område i en annen tidsperiode,kanskje rett etter, og “adopterte” den allerede eksiterende labyrinten der er en like god konklusjon som at det skal ha hatt samisk opprinnelse.
Labyrintene på både Kjøøya og Holmengrå har en oppbyggning som er helt identisk med de tidlige,greske labyrintene.
Vikingene lagde også slike labyrinter, noe som går igjen i utsmykninger funnet i vikingegraver i Norge, Sverige, Danmark og Storbritania. I Bugøynesområdet er det 2 steder som det kan minne om en labyrintlignende struktur når man ser disse fra høydedrag. Det finnes ikke samiske gravplasser eller tufter i nærheten av disse.Labyrintene er overgrodde i dag, men det er likevel lett å se strukturen.
Det er også funnet runestener laget av vikinger i Bugøynesområdet på 50-60-tallet. Disse ble sendt til museet på Strand i Pasvik, og derfra videre til Tromsø. Siden har ingen sette eller hørt noe om disse funnene. (Tilfeldig? Neppe!)
Det kan dessverre virke som at det for tiden er ren desperasjon i jakten på å manifistere samisk bosetning og fortidsminner tidligere enn dagens funn er datert til. Dette kanskje for å forsøke å underbygge stadige nye krav og særrettigheter. Noe som skader samenes sak mer enn den vinner frem, hvertfall når man ser hva det har ført til så langt. Det dras frem professorer fra krinker og kroker, gamle skrifter og lignende. Men disse viser kun en side av historien. Leser man andre skrifter fra de samme tidsepokene, skrevet av andre reisende til nordområdene, så finner man sikkert helt andre historier om folkene som bodde i nord. Men disse svekker samenes anstrengelser for å heves over landets befolkning ellers, og er dermed ikke av interesse for samiske historiegravere.

Som en “samisk historiegraver” (betegnelse gitt av Jonny E) må jeg bare minne om det godet rådet som ble gitt i et tidligere innlegg av den samme Jonny E: “Hva kan vi så lære av dette? Man skal ikke la seg lure og tro på alt man hører:)”

Godt svart,Ole L:)
Du får med deg poengene, men som en belest mann(med mulighet for at jeg tar feil på det punktet) skjønner du sikkert at det ligger mye glemt historie bortgjemt i gamle sagn som ikke e samiske også. Og når labyrintenes historie innholder rituelle elementer fra andre folkegrupper enn samene så må det åpnes for en langt bredere dialog om opprinnelsen av disse. Man skal ikke automatisk ta alle fortidsfunn som finnes i Finnmark som samiske. Da vil man fort snuble i iveren.

Til Jonny E;
Jeg er ikke sikker på om du fikk med deg poenget som jeg hentet fra Broadbent si bok, Lapps and Labyrinths, nemlig at Labyrintene IKKE er samiske. Labyrintene som han har undersøkt langs kysten flere steder nord for Stockholm, er klart yngre enn samiske boplasser og gravhauger. Bygging av labyrinter er noe som har foregått i hele Europa (faktisk over hele verden), inklusive Skandinavia, Finland og nord Russland, etter hva jeg har lest. Prøv med søkeordene “labyrinths of Europe” og velg Labyrinths – Wikipedia. På denne nettsiden finner du en oversikt over labyrinter i nordiske kirker. Labyrinten (smykke eller mynt?) som du finner øverst til høyre på siden er forresten plassert opp-ned. Hyrdestaven i midten skal ha kroken oppover. Når det er slik at labyrinter med et kors i midten er et kristent symbol, så er det vel stor sannsynlighet for at det er kristne mennesker som har laget disse på kysten av Finnmark også? Når aldersbestemmelser viser at labyrintene ble konstruert i middelalderen, så er det vel heller ikke urimelig å tenke seg at det var kirka (den katolske) som var involvert. Prestene kjente selvsagt godt til hvordan de eldgamle kristne symbolene skulle se ut. Du nevner labyrinter i vikinggraver. Det tyder på at de som ble gravlagt hadde antatt kristendommen som sin religion.
Du må fri deg fra den fikse idéen du ser ut til å plages med at interessen for gammel historie tyder på “ren desperasjon i jakten på å manifistere samisk bosetning og fortidsminner tidligere enn dagens funn er datert til.” Da vil du få større glede av å følge denne tråden til Jan Hansen!

Det var en travel dag på jobb så jeg fikk ikke tatt den telefonen jeg hadde planlagt, men av erindringen fra ekskursjonen i Steinvåg demrer det litt mer. Jeg mener det ble sagt, som jeg antydet over, at det fantes to identiske labyrinter. Den nærmeste er lokalisert til Sør-Finland og den andre mener jeg nå det ble sagt fantes ved Middelhavet, muligens på Kreta. Men dette er spekulativt fra min tandre hukommelse. Jeg skal forsøke å bringe klarhet i disse fakta.

Det jeg kan si med ganske stor sikkerhet er at det ikke har vært noe bygg i umiddelbar nærhet av Steinvåg-labyrinten. Men noen hundre meter i fra finnes samiske(?) gravplasser. Den første kirken i egnen kom opp på Omgang på 1500-tallet. Gravene bør derfor være eldre enn 500 år.

Når det gjelder dette med den spesielle utformingen av labyrinten skal det bli spennende å finne mer substans om dette. Det er jo spesielt hvis den skulle skille seg distinkt fra de andre langs Finnmarkskysten uten at eksempelvis Bjørnar Olsen gjorde et poeng av det.

Luleå kjem av det samiske “lulle” som betyr “syd” skriv JH. Æ bor no i Kalix, og folk her sier for det meste “Lul(l)e” om denne staden- gjeld særli dem med finsk i åran- eller åsså samisk