Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

De ukjente språkene i samisk

Ifølge en lite almennt kjent forskningsrapport av språkforsker Ante Aikio fra 2004 ved Universitetet i Oulu har de samiske språk et betydelig foråd av ord som hverken kan tilskrives indo-europeiske eller uralske språk (såkalt paleo-europeisk substrat) som trolig er blitt endel av samisk fra de ukjente språkene (såkalte paleo-europeiske språk) til den førsamiske jeger- og fangstbefolkningen som bebodde dagens samiske området. Dette fordi språkskifte ofte innebærer at ord fra det tidligere språket ofte blir hengende igjen i det nye språket spesielt hvis ordet mangler i det nye språket eller henviser til et betydelig toponym (fjell, vann, fjord etc).

Ifølge Aikio skiftet samenes forfedre språket i jernalderen samtidig med at urnordiske låneord ble tatt opp i samisk i sitt nåværende utbredelesområde. Denne påvirkningen har vært intensiv som bl.a vises i vokabularet for jakt, fiske og fangst hvor ordene av ukjent opprinnelse er flere ganger større enn den arvet fra uralsk. Det eksisterer også mange stedsnavn ikke har noe mening på samisk.

Kilde: An essay on substrate studies and the origin of the Saami

Les mer om Samenes Historie her

Vist 1852 ganger. Følges av 2 personer.

Kommentarer

Jeg kan her legge til at det finnes en joik som skal være sitert til presten Jacob Fellman fra en same i 1805 i Finnmark som kan være et fragment fra denne tiden. Ifølge joiken skal det ha bodd et folk i Sápmi som ikke snakket samisk før samenes ankomst. Samene brukte på denne tiden steinredskaper. Dette folket skal ha lært samene å overleve i dette kalde landet og ble etterhvert fordrevet av samene. De siste skal ha bodd ved Deutnu/Tana elv.

I forhold til det som observeres ovenfor av den betydelige paleo-europeiske innflytelsen i samisk så virker deler av fortellingen rimelig, men samtidig så virker den faktiske innflytelsen for stor til å ha vært et folk som ble jaget inn i total utryddelse. Såvidt jeg kan se støtter ikke de genetiske og arkeologiske materialet ett slikt skenario med kontinuitet langt bakenfor den proto-samiske språkhistoriske tidshorisonten.

Kilde: About The First Inhabitants of Lappland
Kilde: Oral traditions, archeology and linguistic: the early history of the Saami in Scandinavia#

Hvis denne fortellingen virkelig har et snev av sannhetsinnhold om språkbyttet fra paleoeuropeisk til samisk, noe som må ha skjedd for flere tusen år siden, er det jo ganske utrolig at en fortelling om dette har overlevd. Når det heter seg at det opprinnelige folket “ble fordrevet”, skal man vel ikke ta dette helt bokstavelig. De ble vel heller blandet med de nye samisktalende innflytterne og på den måten etter hvert mistet både sin identitet og opprinnelige språk.

Hvis man ser nærmere på genforskningen, kan man kanskje få indikasjoner på at det i Norge er YDNA-grupper som er en direkte mannslinje fra de første innvandrere etter siste istid. Man må jo regne med at noen haplotyper av f.eks. YDNA I1 på sin vei nordover ble igjen på kontinentet og i dagens Storbritannia. Ken Nordtvedt (FounderHaps.xls) som har YDNA I1 etter sin norske avstamning, har interessert seg for nettopp denne haplogruppen og har klassifisert haplotypene (undergruppene) etter hvor de opptrer oftest. En mutasjon M253 i Y-kromosomet har han gitt navnet anglosaksisk, dvs. at nettopp anglesakserne har en stor hyppighet av denne mutasjonen. Andre undergrupper er Norse og ulta-Norse (!), Baltisk og Kontinental og flere. Også i Norge opptrer den Anglosaksiske mutasjonen, spredt utover hele landet. En interessant hypotese kan jo da være at størsteparten av disse Anglosaksiske undergrupper av YDNA I1 i Norge er direkte etterkommere av de første innvandrere etter istiden, men at største parten av denne haplotypen ble igjen i nede i Europa og med tiden ble vanlig blant Anglosaksere.

Skal man foreta en seriøs analyse av sagnene i disse joikene, må en ha tilgang til den samiske originalversjonen. Som jeg har påpekt, er det noen helt åpenbare oversettelsesfeil her. Enkelte avslører vi straks, fordi de fører til meningsløse setninger. Men det kan også vrimle av andre feil, som vi ikke umiddelbart oppdager. Disse er de farligste, fordi de kan fortelle en annen historie enn den joikeren opprinnelig ønsket å formidle. Jeg tror dessverre ikke at den som i utgangspunktet nedtegnet og oversatte dette materialet var tilstrekkelig samiskkyndig.

Det er likevel mest sannsynlig at joikene i hovedsak skildrer hendelser fra historisk tid, – for 2-500 år siden. Men det er selvfølgelig mulig at stoffet også kan inneholde enkelte overleveringer fra førhistorisk tid, – altså den gang sammensmeltningen av protosamisk og paleoeuropeisk språk og kultur fant sted. Men for å avdekke slikt må man foreta en ganske finmasket analyse av materialet.

Ole har for øvrig helt rett i at utsagn som “ble fordrevet” må tas med en klype salt. Mennesket er nå engang forfengelig av natur, og har lett for å skryte på seg overdrevne bedrifter. Vi ser dette blant annet i inuitenes sagn. Der gjør man et stort nummer ut av hvordan man desimerte den tidligere Dorsetkulturen i Nord-Canada og på Grønland. Men dette er nok ikke i tråd med virkeligheten. Faktum er at inuitene lærte svært mye av sin jaktteknikk fra nettopp Dorset-folkene, blant annet åndehullsfangsten av sel. Slikt kan ikke ha skjedd uten en betydelig periode med fredelig sameksistens. Når vi da i tillegg vet at europeiske oppdagelsesreisende i Arktis observerte spredte Dorset-grupper i Nord-Canada inntil tidlig på 1900-tallet, sier det seg selv at inuitenes beskrivelser av eget “heltemot” nok er betydelig overdrevet.

Jeg har oppdatert kildelenken og artikkelen er nå tilgjengelig på lenken.

Annonse

Nye bilder