Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Samenes genetiske historie

DNA-sekvens

Det grunnleggende om samisk genetikk

Det er i dag to primærverkøy i folkevandringsgenetikken: mitokondria som kun arves videre fra mor til datter og y-kromosomer som kun arves fra far til sønn. Mitokondria og Y-kromosomet har den egenskap at de ikke rekombinerer (gener som splitter opp hvor en halvdel fra far og andre del fra mor) ved hvert generasjonskifte slik som de 23 andre kromosomene. Dermed oppstår endringer kun som følge av mutasjoner som skjer forholdsvis sjeldent og det er derfor mulig å konstruere et familietre og beregne alder på treet med disse to måletypene. Det er som følge av dette viktig å få med seg at et individ som deler identisk mitokondria eller Y-kromosom overhodet ikke trenger å være i nær slekt. De kan være søsken men like gjerne i tilfelle mitokondria den ene kan være tysk mens den andre kan være norsk, eller som endel tilsynelatende 100% europeiske amerikanere i de siste årene har opplevd til sin store overraskelae at de har indiansk mitokondria eller Y-kromosomer som kun finnes på det amerikanske kontinentet. I et slikt tilfelle er det altså mulig å konstatere indiansk etnisitet i slekt i den direkte morslinjen eller farslinjen langt bakover som følge av at mitokondria har vært isolert over lang tid og har akkumulert egne særegne mutasjoner som ikke finnes andre steder i verden. Det i genetikken som tilsvarer hva vi i alminelighet forstår som slektskap reflekteres i de 22 autosomale kromosomene og tildels i X-kromosomet hvor i snitt halvparten av alt arvestoff arves fra mor og far som igjen har fått sine halvdeler fra sine foreldre osv, disse kromosomene brukes som oftest i forhold til farsskapstester, nær-slekt tester og i forhold til kriminalitet, men anvendes også i populasjonsgenetikken for slektskap mellom populasjoner, f.eks så er nordmenn, svensker og dansker nært beslektet med tyskere og hollender ifølge disse testene. Vi skal nå se at akkurat som indianerne så skiller samene seg såpass ut på grunn av deres lange genetiske og geografiske isolasjon at de fortsatt er mulig å observere seperat i genetiske analyser.

Samisk mitokondria – særeget mønster

Så først til samisk mitokondria. Samisk mitokondria har to særtrekk som skiller dem ut fra mitokondria i resten av Europa og verden forøvrig. For det første har de to hovedgrupper som står for nærmere 90% av all samisk mitokondria kalt Ursula og Venda. Disse er idag små minoriteter i befolkningene i Fennoskandia og Europa forøvrig som domineres av helt andre hovedgrupper bl.a kalt Helena. For det andre så har disse to samiske hovedgruppene som er de eldste hos samer akkumulert særegne mutasjonsmønstre som ikke finnes andre steder. Dette fordi de to hovedgruppene ble grunnlagt av noen få kvinnelige individer hvor etterkommerne i lange tider fram til i dag har akkumulert særegne mutasjoner i mitokondria som i liten grad har blitt spredt til andre etnisiteter. Ut fra kunnskap om den genetiske mutasjonsklokken og det faktum at disse mutasjonene er unike for samene kan enn derfor beregne alderen til disse hovedgruppene å være minst 7 500 år gamle i det samiske området (Ingman 2006) som er mye eldre en samisk etnisitet og godt innefor det vi kjenner som komsakulturen i arkeologien. Disse særsamiske mitokondria mønstrene har blitt observert fra det sørsamiske til det kola samiske området. Så til slutt hva impliserer eksistensen av det særgene samiske mitokondria for tilstedeværelsen av andre etnisiteter i de samiske områdene? Hvis det var slik at kvinner krysset etnisitetsbarrier med de etnisiter vi kjenner til i historisk tid samt deres forløpere og disse var til stede i de samiske områdene i førsamisk og samisk tid med en mitokondria sammensetning lik den vi i dag observerer hos nordmenn, svensker, finner, russere så ville man forvente over tid både en utjevning av hovedgruppe frekvensene og en utvasking av særmutasjonene til andre populasjoner slik at den mitokondria vi i dag observerer hos samer ikke burde være særlig ulikt den vi ser hos øvrige befolkninger i Fenoskandia. Dette ser vi altså i liten grad i dag og må jo bety at de andre gruppene har vært forholdsvis nyankomne til de samiske områdene. Nordmenn for eksempel deler nærmest identiske hovedgrupper og mutasjonsmønstre som tyskerne og mange andre europere som tyder på at disse to befolkningene skilte lag forholdsvis nylig. Til slutt kan jeg jo påpeke at det faktum at de to eldste hovedgruppene av samisk mitokondria ble grunnlagt for så lenge siden av noen få individer med en lang etterfølgende isolasjon passer bra til et scenario hvor en liten gruppe kystvandrere etablerer seg ved slutten av siste istid for etterhvert å spre seg innover i fjordene og landet etterhvert som innlandsisen trakk seg tilbake.

Samisk Y-kromosom – likner tildels men ikke identiske med de finske

Y-kromosomet distrubusjonen hos samer er lik den hos finnlendere men det er derimot betydelige forskjeller i forhold til andre grupper som nordmenn, svensker, russere og andre. En kan derimot når man sammenlikner i forhold til mer hurtigmuterende markører på Y-kromosomet observere forskjeller. I en forholdsvis lite kjent publikasjon av Raitio 2001 så observeres det tydelige forskjeller på østsamisk og finsk Y-kromosomer som utelukker noen nylig kobling mellom dagens finner og østsamer. Denne undersøkelsen tydet mer på koblinger mot vestlig vandring langs norskekysten for den ene hovedgruppen og en ukjent østlig kilde for den andre hovedgruppen På den annen side ble det for noen år siden registrert at svenske samer har likheter med både svenske og finske Y-kromosom mønstre i de to hovedgruppene. Det er viktig å få med seg her at antallet markører er få dermed også svære konfidentsintervaller og større usikkerhet. Ideelt sett så burde hele Y-kromosomet testes for å få det riktige bildet da det finnes 51 millioner fysiske posisjoner som ennå ikke er blitt redegjort for på populasjonsnivå. Det har derfor ikke vært mulig å spore særmutasjoner like enkelt som i mitokondria som nå kan testes i sin helhet med lave kostnader. Uansett så er den samiske hovedgruppe sammensetningen vesentlig forskjellig fra den norske som har store likheter med den hos tyskerne. Dette er ikke forenelig med at samer og nordmenn skal i sin nåværende form har befunnet seg lenge i samme området. Et viktig moment til slutt her er at den ene vestlige mannlige hovedgruppen hos samer viser høy korrelasjon med de to eldste samiske mitokondria hovedgruppene som tyder på at disse kvinnene kom sammen med mennene til de samiske områdene og at den østlige gruppen enten kom senere eller samtidig til de samiske områdene.

Samisk autosomalt DNA – ulikt alt annet

Så endelig når det kommer til autosomalt DNA så har det vært tidlig kjent at dagens samer har skilt seg ut tydelig i europeisk sammenheng i forhold til et mye mer genetisk homogent Europa. Her som i mitokondria så er det et særeget samisk mønster bl.a blodtype A2 fra Jämtland til Kolahalvøya over alle de samiske språkene som passer bra med et kystvandrer scenario ved istidens slutt. Hvis andre etnsiteter lik de skandinaviske var tilstede all denne tiden burde en forvente å se en utjevning av det genetiske bildet hos samene som ble lik den øvrige skandinaviske og europeiske. Det ser vi derimot ikke, den samiske autosomale populasjonsprofilen er unik og lar seg ikke sammenstille med noen andre i verden. Nordmenn derimot er nærmest litt spøkefult som kloninger å regne i forhold til tyskerne som atter en gang mer en antyder en sen felles historie med dem som kanskje kan sammenstilles i forhold til linguistenes dateringer av proto-germansk som var det fortidige norske og tyske fellespråket.

Oppsummering

Oppsummert i forhold til det jeg har redegjort for her så virker det som den særegne genetiske profilen hos de som kaller seg samer i dag er mye eldre enn det vi kjenner som samisk etnisitet. De har vært isolert lenge og har strukket seg over et svært område. I lys av dette så passer i grunn den intensive påvirkningen av såkalt paleo-europeiske substratet fra de tidligste jeger- og fangstbefolkningen i Fennoskandia i de samiske språk veldig godt inn som et kulturelt bindeledd mellom det samiske og det som var tidligere..

Vist 2792 ganger. Følges av 5 personer.

Kommentarer

Innledningen din om genetikk generelt og om samisk genetikk spesielt er meget bra. Jeg håper du utdyper dette litt mer etter hvert der du gir navn (betegnelser) på de forskjellige gentyper (haplogrupper) som er aktuelle. Så hadde det også vært greit å få noen tall på fordelinger og alder på mutasjoner slik at disse opplysningene står her. Jeg vet at man kan slå opp alt dette, men det er mer kronglet og det tar tid. For eksempel skriver du at distribusjonen – eller fordelingen – av Y-kromosomer blant samer er lik fordelingen bland finnlendere, men helt forskjellig fra fordelingen blant nordmenn, svensker, russere og andre. Her hadde det vært greit å få denne fordelingen oppgitt, både blant samer, finner og nordmenn. Jeg vet ikke hvor lett det er å poste tabeller her, men det hadde vært innmari greit å ha en enkel tabell over dette :)
Jeg postet et innlegg om Thor Heyerdahl og vikinger i går. Det skulle selvsagt ha stått her, men jeg hengte meg bare på en diskusjon som var startet. Da ble det stående under “Lundefuglen”.

Takk for oppfordringen Ole B.

Jeg tror det er viktig å få med seg enkelte elementære begreper og hva det innebærer for å gjøre det lettere for lesere å forstå de mer inngående beskrivelsene av samisk genetikk.

Det første vi bør få med oss er at DNA består av 4 forskjellige komponenter kalt Adenin, Cytosin, Guanin og Tymin heretter kalt A C G og T. Disse danner det vi kaller DNA sekvenser på et kromosom. Disse DNA sekvensene kan endre seg som følge av det vi kaller mutasjoner. En mutasjon innebærer altså at det skjer en endring på en spesifikk gen på et kromosom ved at et gen i en DNA-sekvens ACGTACGT endres til ACG*G*ACGT. Det er mulig å beregne seg fram til hastigheten på mutasjonsklokken eller endringen av enkeltgener, men den varierer i forskjellige deler av kromosomet. Derfor er noen mutasjoner så skjeldne på enkelte områder av kromosomet at det kun har skjedd en gang i løpet av det moderne menneskets tidsalder, andre igjen skjer så ofte at det er mulig å bekrefte eller avkrefte en felles forfader eller formoder innen geneologisk tid.

Det en i populasjonsgenetikken kaller en haplogruppe defineres derfor ut fra mutasjoner som har skjedd i fjern fortid og som har overlevd og spredt seg. De første menneskene både kvinner og menn som forlot Afrika brakte med seg en enkelt mutasjon som i dag er å finne i alle befolkninger i verden utenfor Afrika syd for Sahara, men som er fraværende i dagens afrikanske befolkning. Slik gikk det så videre senere etter hvert som folk spredte seg innover Euroasia, Australia og Amerika, men også innefor Afrika. Nye mutasjoner oppstod der de fleste døde ut men der befolkningen kom i mer isolasjon på grunn av geofrafisk distanse så ble mutasjonene begrenset til enkelte geografiske områder. Ut fra dette kan så forskerne lage et slektstre der de absolutt eldste mutasjonene deles av nesten alle i hele verden er ved roten av treet (Her kan jeg nevne at San folket i Afrika var de første grenen til å skille seg ut fra roten) men på grenene de mye yngre mutasjonene stort sett er begrenset innenfor større eller mindre geografiske regioner dette fordi yngre grupper har hatt mindre tid til å spre seg. Det at vi kjenner omtrentlig til mutasjonsklokken og de akkumulerte mutasjonene eller slektreet gjør at vi også kan beregne omtrentlig minstealderen til en haplogruppe eller undergruppen av en haplogruppe.

Jeg skal først redegjøre for en av de to hovedgruppene i samisk mitokondria (kvinnelinje) kalt U5b1b1. Denne gruppen tilhører europas eldste haplogruppe som går tilbake til en enkelt kvinne som levde mellom 45-53 000 år før nåtid og er kalt U5. Denne gruppen defineres ved en mutasjon i mitokondria ved den fysiske posisjonen 16270 i mitokondria genomet (Tambet 2004). I titusen årene etter fikk hennes etterkommere nye mutasjoner som definerte nye haplogrupper som U5b1 og U5b2 hvor førstnevnte er av spesielt interesse for en ny mutasjon som oppstod for minst 12 400 siden ved posisjonen 16189 (Tambets 2004). Så til slutt kom det en siste mutasjon som definerer U5b1b1 ved posisjon 16144 datert til minst 6 500 år før nåtid (Ingman Gyllensten 2006). I en annen beregning mellom mitokondria slektskapet mellom berberne og samene ble den felles formoderen beregnet til å ha levd minst for ca 9 000 år siden (Achilli 2005). Her er det verdt merke seg ordet ”minst” for det er ikke haplogruppens alder som beregnes men det som på engelsk kalles ”time to most recent ancestor” eller ”coalescence age”. Dette fordi ikke alle mutasjonene overlevde frem til i dag enten på grunn av det som kalles genetisk drift eller missforhold i antall avkom mellom generasjonene hvor noen familier for mange avkom som overlever mens andre kun for en eller ingen eller fordi kvinnen kun fikk sønner. En annen årsak kan være regulære katastrofer som sykdom, matmangel og klimaendringer som har medført det som kalles flaskehalser. Begge disse effektene fjerner diversitet og reduserer aldersestimatene ved at mangfoldet i mutasjonene forsvinner enten ved at de dør ut eller enkelte blir uforholdsmessige store. Vi beregner altså alderen ut fra de som overlevde fram til i dag derfor blir ikke haplogruppens alder riktig estimert men vi for ivertfall et minimumsestimat. Ut fra dette kan vi så gjøre en oppsummering av stamtreet til U5b1b1:

U5: 16270.
U5b1: 16189, 16270.
U5b1b1: 16144, 16189, 16270

U5b1b1 grunnleggerhaplotypen 16144, 16189, 16270 er å finne over hele Europa både hos samer og andre europere, men samene deler ingen mutasjoner bortsett fra grunnleggerhaplotypen med ikke-samiske befolkninger. De særsamiske mutasjonene gjengitt nedenfor.

U5b1b1: 16144, 16148, 16189, 16270
U5b1b1: 16144, 16148, 16189, 16270
U5b1b1: 16144, 16192, 16189, 16270
U5b1b1: 16144, 16189, 16270, 16335
U5b1b1: 16144, 16148, 16189, 16270, 16335
U5b1b1: 16144, 16148, 16189, 16270, 16356, 16320
U5b1b1: 16144, 16148, 16189, 16233, 16270
U5b1b1: 16144, 16189, 16270, 16302
U5b1b1: 16144, 16189, 16270, 16248
U5b1b1: 16144, 16176, 16189, 16270

Hvor de særeuropeiske eller ikke samiske er:

U5b1b1: 16104, 16144, 16189, 16270 (Litauen)
U5b1b1: 16144, 16189, 16270, 16362 (Polen)
U5b1b1: 16144, 16189, 16270, 16311 (Baskir, Russland)
U5b1b1: 16144, 16189, 16270, 16309 (Russland)
U5b1b1: 16144, 16189, 16270, 16301 (Finland/Sverige)
U5b1b1: 16144, 16189, 16270, 16293 (Storbritania)
U5b1b1: 16144, 16189, 16270, 16291 (Storbritania/Armenia)
U5b1b1: 16144, 16189, 16266, 16270 (Storbritania/Polen)
U5b1b1: 16144, 16189, 16264, 16270 (Mordvin, Russland)
U5b1b1: 16144, 16189, 16256, 16270 (Nogays, Russland)
U5b1b1: 16144, 16189, 16243, 16270 (Frankrike)
U5b1b1: 16144, 16189, 16241, 16270 (Kroatia, Polen)
U5b1b1: 16144, 16189, 16209, 16270 (Estland)
U5b1b1: 16144, 16184, 16189, 16270 (Baskir, Russland)
U5b1b1: 16144, 16176, 16189, 16270 (Estland)
U5b1b1: 16144, 16174, 16189, 16270 (Russland)

Det at vi ikke finner noe overlapp mellom de samiske og ikke-samiske mutasjonsmønstrene i Europa betyr at det er vanskelig å si noe overbevisende foreløpig om hvor denne kvinnelinjen kom gjennom dagens Finland og Russland eller om de kom gjennom dagens Danmark og videre oppover norske kysten. Ifølge Tambets 2004 så var den estimerte minste alder for U5b1b1 mellom Øst-Europa og Vest- og Syd-Europa nærmest identisk så det er vanskelig å si noe sikkert ut fra forskjellen i diversiteten uansett så var alderen høyere på kontinentet enn hos samenene som er i samsvar med at Nord-Skandinavia ble befolket senere enn kontinentet, men frekvensen av U5b1b1 er noe høyere i Øst-Europa enn i Vest og Syd-Europa så det ble antydet at innvandringen kanskje kan ha kommet inn i den retningen.

Jeg vil i senere innlegg komme til den andre samiske mitokondria hovedgruppen V.

Jeg skal nå redegjøre for den andre av de to hovedgruppene i samisk mitokondria (kvinnelinje) kalt V. Denne kom fra en eldre haplogruppe vestlig euroasiatisk gruppe kalt HV som oppstod for ca 20 000 år siden. V gruppen oppstod i Europa for ca 16 000 år siden. Den har høyest diversitet i Vest-Europa sammenlikned med Øst-Europa så en tror gruppen oppstod der og vandret østover (Tambets 2004, Genographic Project). Denne gruppen sees som oftest i sammenheng med en mutasjon i mitokondria på den fysiske posisjonen 16298. Samene deler her to grunnlegger mutasjoner med ikke-samiske befolkningsgrupper med øvrige Europa:

V: 16298
V: 16153, 16298

Hvor de særsamiske mutasjonene er:

V: 16204, 16213, 16255, 161298
V: 16153, 16182, 16298
V: 16152, 16298
V: 16185, 16298

(Det ikke-samiske mutasjonsmønstret er såpass omfattende at jeg ikke vil gjengi det her.)

Ifølge Tambets 2004 foreslås det at V kan ha innvandret østfra via dagens Finland ut fra at frekvensen på haplogruppe V er noe høyere i Øst-Europa enn Vest-Europa og fordi V: 16153, 16298 er noe høyere frekvent i Øst-Europa enn Vest-Europa. Ifølge Ingman og Gyllensten 2006 derimot som benyttet seg av fullstendige mitokondria DNA-sekvenser (det vil si alt fra hele mitokondria genomet fra 1 til 16569 for hittil har diskutert er såkalte HVSI sekvenser hvor kun de fysiske posisjonene fra 16000 opptil 16569 er analysert) så ser en at V klynger deler grunnleggerhaplotypen ikke med de finske men med kontinental-Europeiske sekvenser og foreslår dermed at de kan ha kommet nordover via Sverige. Ingman og Gyllensten estimerte alderen på haplogruppe V til å være minst 7 600 før nåtid basert på komplette mitokondria sekvenser.

Ingen tvil om at du har rimelig oversikt over DNA, men jeg har fölgende spörsmaal: Det at samisk er tidsfestet til 7600 aar er greit, men er det da ogsaa opplagt hvor de geografisk befant seg hele tiden og senere ? Kunne ikke dette väre geografisk like greit fra Iberia ? Du ogsaa mer enn antyder at samene kunne komme nordover langs kysten i et annet innlegg. Er ikke det svärt ulogisk ? Vi har jo utgravninger som er datert helt tilbake 10 300 aar (Söröya) og saaledes mer enn rimelig beviser at nordomraadene var befolket lenge för eventuelle samers ankomst til nord omraadene ? Jeg har ogsaa innlegg under: Nyheter om samisk historie som kan leses, der etterlyser jeg en del logikk som kan väre av interesse.

Annonse

Nye bilder