Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

"En liten 3 års småjente slår de ihjel med øksehammeren" ..

Øks

Skjebnen til Lars Klemtsson og hans familie anno 1652

“I 1630 hadde en nordmann, Jon i Haltdalen, kjøpt en rein av samen Lars Klemtsson i Ljungdalen. På vegen heim mistet Jon denne reinen. Jon trodde dette måtte ha sin årsak i at Lars hustru hadde gandet reinen til å reise tilbake. 22 år senere er Jon i lag med tre andre nordmenn og en jente på fiske inne ved grensen. Dette hendte ved “Mikaels tid” 1652. Under dette fisket får Jon det innfall at nå skal han til Ljungdalen og få gjort opp dette gamle kjøpet. Alle fem drar ned. Underveis treffer de tre bønder fra Vemdalen: Olaf Halvarsson, Peder Larrson og Lars Eriksson. Disse gir seg i lag med de 5 og 8 stykker sterk blir de enige om å ta hele samefamien av dage.

Tidlig neste morgen finner de til lappeleiren. Der skyder de først Lars Klemmetsson, så hans hustru og deretter en av sønnene. En liten 3 års småjente slår de ihjel med øksehammeren. En 8 års gutt myrdet de noe senere på dagen et stykke ned i Ljungdalen – da han først hadde forsøkt å flykte fra mennene. Samenes enkle husgeråd delte de 8 mellom seg. Det samme gjorde med 37 rein som de greide å fange. Uheldigvis for ugjerningsmennene kom en Peder Jonsson fra Storsjø til stedet før de var helt ferdige. Han ble kjøpt til å tie stille med noen gaver (bl.a tobakk).

Det sier sitt i 16-hundretallets almuesyn på samene når 8 voksne mennesker kan bli enige om en slik ugjerning. Øksehodet i barnenakken blir vel nesten det samme som å ta en geitekilling av dage. Men så tjener det også øvrigheten til ære at den ikke lot slikt gå ustraffet (alle mennene ble dømt og straks henrettet)."

Utrag fra “Streif i sør-samenes saga”, Rogstad 1980.

Vist 3689 ganger. Følges av 11 personer.

Kommentarer

Er det riktig å sette ran og rovmord, som var ganske vanlig kost på 1600-tallet, i en moderne kontekst der forfølgelsen av samer blandes inn? Tyskland fikk til sammenligning 1/3 av sin befolkning drept rundt samme tid i lignende hendelser under svensk og østerisk utplyndring. Der skånte man ikke mennesker fra eget folkeslag, språk eller religion engang. Hvorfor ikke lese denne historien som et utslag av at samene stod under god rettsbeskyttelse av nordmennene, som straffet sine egne med døden for å gjøre overgrep mot samene? Kan det være fordi det er mindre politisk mynt i en slik forståelse av vår fortid?

Moderne kontekst? Denne sonen heter jo Samenes historie. Da er det slik jeg ser det, fullt legitimt og dessuten ansvarlig å bringe inn slike historiske eksempler som dette.

Det kan dessuten sikkert finnes flere oppfatninger om hvor god denne rettsbeskyttelsen egentlig var på den tiden når de skyldige kunne finne sammen i slike ugjerninger og mene seg berettiget til drap på hele familien. Ref. heksebrenning mer enn 100 år senere.

På museumet i Gamvik kom jeg over et brev som i 1880-årene var sendt fra en lege som foretok en slags studiereise i Finnmark. I dette brevet, sendt til en høyt aktet og profilert kollega i hovedstaden, framkommer det en beskrivelse av samene som rasemessig underlegne. Legen hadde konstatert at den samiske rase var i full degenerering mot sin egen utslettelse og han estimerte at rundt 1930 vil det ikke lenger finnes flere igjen av dem – da ville de være utdødd som egen rase.

Det interessante ved dette brevet blir jo at de som var antatt å ha de beste forutsetninger for å ha kvalifiserte meninger over temaet og som i sin tur gir råd til myndigheter så sent som 230 år senere kunne ha slike meninger. Hva kunne en da forvente (“af Almuen”) i 1652?

Til Torgrim,

Det som ble gjengitt her var en enkelthendelse og er vel som Arnfinn B. kom inn på neppe representativt for rettsbeskyttelsen samene hadde i samtiden (eller tidligere og senere) ut fra det man kjenner til fra andre kilder og holdninger generelt fram til våre dager. Det kan tenkes at rettsvesnet reagerte i denne saken fordi den ble kjent lokalt og fordi de kriminelle handlingene var svært grove. Det er forøvrig interessant å lese at du synes å fremsette det som at noen gjør politisk mynt på tolkningen til tross for at kildematerialet generelt faktisk støtter tolkningen. Er det slik å forstå ut fra ditt utsagn at å snakke om norsk historie er fag, men å snakke om samisk historie er politikk?

Det er flott at slike historier kommer fram.
Drittsekk-ukulturen som disse samemorderne representerer, lever i beste velgående, over hele Verden, og jeg kan bare nevne to utslag av den, fra senere tid:
A. I fjor (2009) dukket det opp en oppfordring her på Origo om å ta med fakler, og brenne ned Sametinget.
B. Politikere i USA som stemte for helsereformen har opplevd utskjelling, å bli spyttet på, og noen har mottatt drapstrusler.
Mange mennesker er fulle av f… av forskjellige grunner. Men disse burde ha vett nok til ikke å overføre dritten til sine barn, i hvert fall. Dessverre er det akkurat det som skjer.
Og da er det bare en ting som hjelper, og det er at skolen “tenner motild” ved systematisk å indoktrinere elevene med idealene frihet, likhet og solidaritet, og at elevene lærer det jeg vil kalle klokskap – det å tenke sjøl.
I stedet er man i skolen opptatt av tant og fjas og kunnskapsløft og karakterer og you name it av uvesentligheter, for å sette det litt på spissen.

Skolen må altså bedrive mye mer av det som enkelte før i tiden kalte for “sosialistisk hjernevask”!

AFRAJA
For en tid siden leste jeg en roman som kom ut i 1854 og var skrevet av en tysk forfatter, Theodor Mügge. Romanen heter Afraja og handler om forholdet mellom samer, nordmenn og kvener. Handlingen er lagt til Troms fylke rundt 1730. Mügge var en meget populær forfatter i sin tid og ble oversatt til flere språk. Til tross for at romanen Afraja handler om forhold i Nordnorge der forfatteren hadde bodd en tid for å “gjøre research”, er den ikke oversatt til norsk. Når man har lest boka, kan man kan man få mistanke om at det er handlingen i boka som er årsaken til dette.
Boka er å finne i google books.

http://books.google.no/books?id=oA0uAAAAYAAJ&printsec=frontcover&dq=Theodor+M%C3%BCgge&source=bl&ots=-GL5ZXtOqU&sig=qB8qPsUotCDv3A1qCXt-1_65xFU&hl=no&ei=m5avS9utC4Xm-QasndCqDQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=9&ved=0CC8Q6AEwCA#v=onepage&q=&f=false

Jeg leste den engelske oversettelsen, kjøpt fra Amazon. Siden jeg leste Afraja mens jeg var på ferie på Kreta uten internettforbindelse, laget jeg et sammendrag av handlingen som tidsfordriv. Selv om denne sonen heter Samenes historie, kom jeg til å tenke på handlingen i denne romanen da jeg leste Jan Hansens innledning. Jeg vil imidlertid understreke at Afraja er en roman, men det som beskrives er inspirert av forfatterens erfaringer fra opphold i Nordnorge rundt 1850. Tanker og holdninger som kommer fram i boka er på denne bakgrunn tankevekkende.
Jeg tenkte at jeg skulle publisere mitt sammendrag her i denne sonen, men ikke sammenhengende. Det blir en føljetong.
“Afraja. Ein nordischer Roman” von Theodor Mügge
“Afraja: Or Life and Love Norway” av Theodore Mügge Oversatt av Edward Joy Morris 1865 Sjuende utgave

Brutalitet var jo en del av livet, dengang. Vi har vel aldri hatt det så trygt og godt som idag. Det har vel både samer og nordmenn dratt nytte av. Samer drepte jo også både samer og nordmenn. Historien er jo interessant, men det er vel alltid en fare for at man skal rakke ned på vestlige kulturer som barbariske, mens faktum faktisk er det omvendte. De primitive kulturer er, og har alltid vært de verste.
Grunnen til at vi kan lese slike groteske historier er jo at man hadde startet siviliseringen og kunne dokumentere hendelsen for ettertiden.

Det lar seg ikke gjøre å føyse bort dette her, KE.

Den hvite manns rasehat og avsindig barbariske handlinger i blodtåka blir vel ikke mer akseptable av at andre har begått uhyrligheter også?
Jeg prøvde bare å lage litt sammenheng i tingene. Holocaust, negerlynsjinger og samehat er beslekta fenomener. Samehatet holdes i sjakk av at vi har relativt siviliserte myndigheter og tradisjoner i Skandinavia, at det er små og oversiktlige forhold, at vi tidligere har hatt en utmerket, sosialdemokratisk skole, og at det store flertallet tar skarpt avstand fra mord og brann som virkemidler – uansett!

Men vi trenger en mer håndfast politikk overfor voldelige hatspredere (som ofte også er barnehatere, kvinnehatere og så videre, i tillegg til at de er samehatere). I framtiden må vi kanskje ty til mer utradisjonelle midler, for eksempel at man ved sin andre voldsdom også blir fradømt retten til å oppdra barn, og ved tredje voldsdom (eventuelt ved første barnedrapsdom, la oss si av Baneheia-typen) blir idømt fysisk kastraksjon (med bedøvelse, selvsagt) eller livslang forvaring.

Habituelle voldsmenn vil, i mange tilfeller, på ett eller annet tidspunkt i sin karriere ha diskvalifisert seg for ytterligere deltakelse i samfunnslivet, og det må vi begynne å ta konsekvensen av.

Ha en fortsatt god palmesøndag!

Ja, det ble en interessant diskusjon av dette. Jeg vil ikke gå god for at vår norske kultur var påfallende sivilisert og demokratisk for 100 – 150 år siden, (men det er kanskje ingen her som har påstått det heller). Men i alle fall – historien om Kautokeino-opprøret fra 1852 viser tydelig hvordan selv amtsmannen syntes det stanket av saken – dog ikke nok til å følge sitt hjerte, mens den øvrige stand av de såkalt siviliserte som prest, sakfører og sorenskriver opptrådte som fanatiske i sin tro på egen fortreffelighet.

På det tidspunktet skulle det ennå være ca 60 år til kvinner fikk stemmerett og 100 år etter gikk Norges Skiforbund mot å la kvinner gå langrennsløp, for ikke å snakke om hoppsport når jeg nå er inne på det sportslige. Nei, i den grad det var et rettssamfunn av noe vestlig og sivilisert kaliber så var det for å kontrollere dette området som aldri har vært sett på som noe annet enn en interessesfære for kongen og hans menn. Gledelig nok har Kongehuset sett hvilke forferdelige feil som ble gjort.

Aage sjekk dette programmet. Hjernevask episode 4. Relevante tidspunkter er 14 minutter og 19 minutter ut i episoden.

http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/622217

Æreskultur i Norge på 1600tallet, og drapsutvikling som følge av siviliseringen. Se fra Fra 14 minutter.

Drap i primitive kulturer. Fra 15-60 % av alle menn dør som følge av drap. Høyere drapsprosent enn Europa hadde på 1900tallet, inkludert 1. og 2.verdenskrig. Se fra 19 minutter.

Man må ikke gå av skaftet, bare fordi man faktisk har en dokumentert rettshistorie. Det betyr ikke at vi er mye værre enn alle andre, fordi vår historie er dokumenterbar, De udokumenterte drap i de usiviliserte samfunn, der folk hverken kan lese eller skrive er langt høyere. Det er ikke paradis bare fordi folket ikke kan skrive lese eller fordi de er i mindretall.

Ps, jeg kunne i likhet med flertallet her meldt meg inn i samemantallet, men rett skal være rett. Det er ikke nordmenns feil alt som skjer.

Med sivilisert mente jeg at den (kristne) tradisjonen som amtsmannen representerte, vant hurtigere fram i Skandinavia enn ellers. Vi sluttet for eksempel å brenne folk levende for over 300 år siden.
Den (gammeltestamentlige) tradisjonen som prest, sakfører og sorenskriver representerte, kaller ikke jeg for sivilisert. Det var klassisk og brutal maktutøvelse, omtrent like “kristen” som slaveriet i USA på den tiden.

På tross av brutaliteten som du nevner, så var ikke denne klassiske brutale maktutøvelsen værre enn de usiviliserte samfunn.

Jeg ser ikke poenget ditt, KE.

Temaet er samehat. Med utgangspunkt i en lynsj-aktig avlivning av en liten samefamilie for rett nok svært mange år siden, kan man mer enn ane at det må ha ligget emosjoner (etnisk hat) bak episoden.

Jeg er glad for at hatspredere ikke har så gode arbeidsvilkår i Norge anno 2010 som slike mennesker har i mange andre land og kulturer i dagens Verden.

Men vi må aldri miste årvåkenheten, og selv den minste antydning til etnisk vold eller oppfordring til den slags (så som: “Brenn Sametinget!”)—må slås kontant og hardt ned på.

Jeg mistenker at vi snakker litt forbi hverandre. Jeg tror alle er enige om at et vestlig demokrati er langt å foretrekke framfor noe annet – kanskje med unntak av paradiset da, og at dokumentert historie er en kjempefordel. En rettstat slik vi kjenner den setter trygge rammer for både den som begår kriminalitet såvel som for den som rammes av den.

Jeg ville bare ikke være med på en rosemaling av hvor siviliserte vi var på tross av våre nedtegnelser fra rettsprosesser. Og selvsagt bør alltid historiske hendelser også vurderes i mot sin egen tids oppfatning av samfunnsforhold, normer etc. Det blir alltid feil å ta utgangspunkt i dagens situasjon.

Bakgrunnen for hele finnmarksproblemet er at mennesker i dette fylket mister rettigheter til eget område. De som definerer seg som nordmenn er nærmest blitt leilendinger i eget fylke. Hvorfor skal man underlegges et sameting som er så forbannet innavlet at alle der er i slekt med alle, og ingen gidder å snakke norsk. Det er nærmest en storfamilie som har bestemt seg for at alt er vårt. Det er rasisme satt i system. Jeg forstår godt at det høster motreaksjoner. Om du mener det er samehat å forsvare sine egne interesser Aage så kall det gjerne for det.

Nei, det er helt greit å diskutere, og det er helt greit å “forsvare sine interesser”. Men det er mindre greit å forvrenge virkeligheten til det ugjenkjennelige. Og det er direkte ugreit å ville brenne Sametinget. Punktum!

Kan noen gi meg info. om gode kilder for en oversikt over rettsikkerheten for samer som har vært utsatt for kriminelle handliger fra etniske nordmenn, foreksempel voldkriminalitet; eneventuelt biografisk materiale som kaster lys over overnevte forhold. På forhånd takk!

I boka “De er her ennå” forteller Johan Borgos om en same i Vesterålen som ble drept. Mistanken falt på en nabo som var uvenn med samen, men saken ble aldri etterforsket. Detter er tatt etter hukommelse, siden jeg ikke finner igjen boka.

Annonse

Nye bilder