Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Sjøsamiske stedsnavn i Lofoten.

Lofoten

Samisk navnemateriale i norske stedsnavn i Lofoten ifølge stedsnavnsforsker

Det ifølge en artikkel Lofoten og det Samiske skrevet av filologen Finn Myrvang så finnes det samisk språkmateriale i flere tilsynelatende norske stedsnavn i Lofoten. I artikkelen presenterer han en rekke norske stedsnavn i området som kan forklares ut fra samisk språk bl.a Skumvær . Han retter også kritikk til norsk stedsnavnsforskning i forhold til det å ta mer hensyn til muligheten for samisk påvirkning på norske stedsnavn.

Kilde Lofoten og det Samiske

Vist 4868 ganger. Følges av 16 personer.

Kommentarer

Viser kun siste 30 kommentarer — vis alle 69 kommentarer

;-))) Bengt, det var slett ingen dum ide med kofter på guidene, samekofter og sydvest med statoil logo på, så fikk man frem alle ytterpunkter i lokalsamfunnet.

Tilbake til dette med Buksnes: Jeg stilte spørsmålet: “Står fyret på et høytliggende nes, som er forbundet med land via en smalere og mer lavtliggende tange?” Per-Roger bekrefter dette, men fremholder at høydeforskjellen ut er liten, og at neset heller ikke omfløs ved høyvann.

Nei, det kan rimeligvis ikke bli omflødd i vår tid. I så fall ville det ligget under vann, eller vært en ekte øy for 2000 år siden. Det har å gjøre med landhevningen etter siste istid, slik Arnfinn er inne på.

Men dette gir et interessant perspektiv videre. For hvis det er slik at Buksnes fyr står på en liten høyde, forbundet med land via en litt lavere tange, vil dette engang i fortiden ha vært en “bokca”, altså en halvveis landfast øy, som var tilgjengelig ved fjæra sjø, men omflødd ved høyvann. Ved å måle hvor mange meter tangen ligger over dagens høyvannsnivå, vil man – på bakgrunn av kjente estimater over hvor mye landet hever seg hvert år i denne regionen – kunne regne seg tilbake til når Buksnes var en ekte “bokca”.

Dersom det er riktig at “Buks-/bokca” er et eldgammelt paleoeuropeisk lånord i urnordisk og/eller samisk, vil vi da også kunne tidfeste når Buksnes fikk sitt navn.

Jeg syns dette må være en interessant arbeidshypotese, som burde testes ut for alle stedsnavn på “Buks-” i området. Som jeg har vært inne på tidligere, behøver ikke dette bety at navnene er innlånt fra samisk. Vi vet jo allerede at det samiske ordet “bokca/bovccis” overveiende sannsynlig ble adoptert fra kystens opprinnelige urbefolkning. De norrøne nykommerne kan også ha lånt inn begrepet direkte, uten at det tok veien om samisk først. Den årvisse landhevningen blir da en glimrende tidsmaskin, i forhold til å skulle avgjøre når disse stedsnavnene ble til.

Helt klart for klarsynte. Man trenger ikke si mer. Geir Svendsen har helt rett. Dårlig skjult agenda, ja heller åpenlys ! La dem rote i sandkassa !

Logikken her da? Vi har samiske bosettninger på alle sider på fastlandet, da er det vel rimelig logisk at samene også befolket øyriket…. Stedsnavn vitner jo om det.

Vi er alle norske, med norsk stat og styre.Den norske samiske kulturen er unik, men det er også den ikke samiske norske.
At staten Norge har gjort mange overtramp mot den samiske kulturen, ja det er godt dokumentert. På lik linje med at de hetset andre minoriteter i Norge.
Vi lever nå i 2010, skulle tro at et samarbeid mellom folkeslagene/minoritetene skulle være mulig.
Skulle jo tro at kunnskapen vi har i dag ang folkeslag er tilstrekkelig til å stoppe rasistiske utsagn..
At martyrrollen samene har etter dårlig behandling av stat og styre snart må være unødvendig.

Når det kommer til samisk opphav, ikke så usannsynlig at det er flere med samisk bakgrunn. Det er jo kun å ta en blodprøve så finner man svaret på det..
Hvis man skal gjøre diskusjonen interessant må man gå litt lengre tilbake i menneskets historie.. Som de første menneskene, deres flyttemønster og vårt felles DNA..Forskningen har langt på vei funnet hvor det første mennesket/stammen levde, videre avkom og hva de levde av..
Bombe!!Vi er alle etterkommere etter stammer i Afrika..
Så hvis vi virkelig vil kreve landområde,hvorfor ikke kreva Afrika..Våre forfedre vandret jo rundt dær..Blir litt tåpelig når man setter det i perspektiv, ikke sant;)

Til Arne Nikolaisen: Jeg er ingen samisk rettighetsaktivist, så jeg orker ikke involvere meg i noen politisk diskusjon verken med deg eller andre. I hvert fall ikke dersom utgangspunktet skal være postulater som “klarer man å påvise et gammelt bål som kan være tent av en same, ja så går det jo ikke lenge før kravene om historiske rettigheter”. (Hvor har du forresten denne påstanden fra?)

Det er heller ikke slik at jeg ønsker “å påvise at Buksnes har samisk opphav”. Hadde du tatt deg bryet med å lese innleggene mine ordentlig før du kommenterer dem, ville du ha sett at jeg peker på et mulig paleoeuropeisk opphav til ordet som kanskje det mest fascinerende,- historisk sett. (Hva som menes med paleoeuropeisk, har jeg gjort rede for her på tråden 28. april. Det er bare å scrolle tilbake.)

Det er nå engang slik at en del stedsnavn på Nordkalotten ikke lar seg forklare med bakgrunn i norrønt. Buksnes er ett av dem. Om man da likevel er nysgjerrig på navnets opprinnelige opphav, så må man jo se om de kan ha rot i andre språk. Dette har en rent historisk interesse, og er ikke kimen til noen oppkonstruert strid omkring “retten til land og vann i Lofoten”.

Dette er en sone for historisk interesserte; det er ikke en etnopolitisk kamparena, – verken for samer, kvener eller nordmenn! Andre debattanter får svare for seg, men jeg finner meg i hvert fall IKKE i antydninger om at mitt engasjement her på forumet skulle være motivert ut fra en underliggende rettighetspolitisk agenda!

Avslutningsvis vil jeg bare bifalle navnet som ble valgt for den nye kommunen etter sammenslåingen i 1963. Bare smak på ordet! Er ikke “Vestvågøy” et vakkert navn, så vet ikke jeg…

Per-Roger V. skrev:

Det er vel mer likt det siste, men ikke noen stor forskjell på høyden. Man kan også gå ut dit på flo og fjæra, det er ikke omflødd på floa.

Hvis dette er riktig så må statskarts Norgesglasset være gal. De plasserer fyrlykten på en liten holme rett utenfor Buksnes (nesset rett øst for Gravdal.) Ifølge kartet er det også små holmer/skjør nært land på sydenden av Buksnesset. Jeg kan ikke se på kartet om de er innenfor fjæra.

Flyfoto fra Finn.no sin karttjeneste

Viderelenkingen fungerer ikke helt. Når du har fått opp kartet klikker man på knappen “flyfoto”. Legg merke til at man kan forminske og forstørre på flyfotoet også. Ifølge dette, som vel blir så presist vi klarer å få det, kan man se at lykta står på et nes som ser ut til å ha en lavereliggende tange/eid som landforbindelse. Jeg tror jeg skimter så mye tare på tangen at vi kan anta at det har vært en holme man kunne vade til for så lenge som 2000 år siden eller mer. Hvis jeg ikke erindrer feil tegnes kart etter alminnelig storflo-nivå (svært lite akademisk uttrykt).

Fyrlykten har nok aldri vært på en liten holme. Lykta ble anlagt i 1899, på nesset, som til opplysning heter “trebornesset” også kalt kleppen.

Takk for lenken Arnfinn. Jeg ser fyret klart på Finn.no kartet.

Har nå tatt meg tid til å lese ferdig lenken til kilden som denne tråden handler om. Myrvang har tydeligvis regnet seg fram til at landheving er sannsynlig. For ordens skyld har jeg klippet inn hva Myrvang sier om Buksnes:

Buksnes /"boksnes/ er gards- og soknenamn i Lofoten. Det er her tale om eit nes som har hatt ein del landheving, men der springflør enno setter store delar under vatn, til ytste delen av neset er nære på omflødd. Same namn ber ein matrikkelgard i Hinnøydelen av Bjørnskinn sokn i Vesterålen: Også der stig springflo opp i gamle vikar som i våre dagar vanlegvis er flofritt flatland.
Lite kjent, men i vår samanheng svært interessant er at inste armen av Husvågen tett nordom Svolvær lufthamn heiter Buksnespollen, og nordover frå denne og over til Vatterfjordpollen går dessutan den ca. 50 m breie Buksnespollmyra. Ved 10meterskoten blir store delar av myrgjota ein val, og ved 15meterskoten er det berre eit 150 m breitt eid som bind den namnlause halvøya eller neset i aust til det vi kan kalle fastlandet i vest. Også her synest landhevinga å ha fordunkla namnesamanhengen, og kva som var det opphavlege *Buksnes i dette tilfellet kan vi nok tenke oss til etter kartet, men ikkje vite.
Eit ord som peikar seg ut som interessant i samband med Buksnesnamna er nordsam. bovccis, “buktet vik (i elv)”: genitiv bokcá finst som eige stadnamn i Tana. Med fullstendig ordlyd er bovccis osv. definert som “buktet vik i en elv (hvor det ved flomtid dannes en øy”) (Frette 1991:131, likt med Qvigstad 1944: nr. 102, jfr. 1938: 45). Dette med “buktet vik” høver framifrå også for dei tre omtale Buksnesnamna.

Jeg har tittet litt i ulike kilder etter sikrere opplysninger om landheving. Bare den sørligste del av landet og da særlig de vestre deler har negativ landheving – eller rettere sagt – landet synker. For resten av landet er det landheving fra 0 til 5 mm i året.
Ved å studere dette NGU-kartet vil man se at for de indre deler av Ofoten er landhevingen fra ca 2 til ca 3 mm i året. Man antar at det har vært ganske stabil landheving de siste 4000 år. Hvis en nøkternt legger til grunn at landhevingen på Buksnes minst har vært på 1 mm i året vil 1000 år gi en meter. Er opprinnelsen i navngivningen så gammel som 2000 år, ja da blir det 2 meter.

Jeg er fra Moskenes i Vest-Lofoten. Jeg har forstått det slik at det kan komme av det samme som Musken i Tyrsfjord. Altså odde. Det stemmer jo bra. På yttersia av Moskenes finnes ei hule med steinaldermaleri. Dette kan jo være fra en eventuell gammel samisk befolkning.

Moskenes omtales i artikkelen som nært beslektet med de samiske måskke- navnene lenger innover. En etymologi for dette ordet er lulesamisk dalbotn, ende, det innerste/øverste av noe.

I så fall er det mulig at ordet også gjenfinnes i nordsamisk. I mine opprinnelige hjemtrakter i Tana har vi en canyonaktig dal som heter Moskusavzzi. Det er en slags Jutulhogget light, – en kløft som bukter seg 3-4 kilometer opp fra øverenden av Máskejavri, for plutselig å ende blindt i en steil skrent. Fjellpartiet på vestsiden heter forøvrig Moskuskaidi.

Nå betegner jo ordet “mosku” i nordsamisk noe vi vel best kan oversette med “nattetåke”. Men slik tåke er vel normalt ikke reservert for bestemte steder. Så jeg finner det mer sannsynlig at ordet kan ha samme opphav som det Jan refererer fra lulesamisk.

Det er en fornøyelse å lese hva de kunnskapsrike herrer Jan H, Jan-Erik og Arnfinn B skriver. Jeg har lite greie på sakene, må jeg innrømme, men jeg synes jeg må skrive en liten kommentar allikevel, all den tid diverse angstbiterne dukker opp også her på tråden, og prøver å gjøre livet surt (og tråden for lang) for alle oss som ønsker å følge med på den seriøse del av debatten.

Det synes å være felles for disse “piratene”, at de ikke argumenterer ut fra fornuftige for- eller mot-tolkninger av selve faktum, men ut fra et følesesmessig engasjement som jeg ikke har funnet noe bedre uttrykk for enn ANGSTEN FOR KOMAGER.

Det er så plagsomt et fenomen, at jeg for et par år siden så meg nødsaget til å polemisere aldri så lite mot en av disse angstbiterne i Dagbladet Finnmarken i Vadsø. Her er innlegget mitt fra den gang:

Angsten for komager
av Aage Hegge Hansen
(Inntatt i Finnmarken av 22.september 2008)

I Finnmarken av 15.september 2008 stiller John-Arild Josefsen en rekke spørsmål relatert til samisk og annen kultur. Når jeg forsøker å hjelpe ham med svar på noen av spørsmålene, er det fordi han dels viser til en artikkel jeg skrev til Årbok for Vardø 2008.
Som jeg gjorde i årboka, vil jeg også her benytte begrepet Sápmi om Sameland, slik man nå gjør internasjonalt, jfr. følgende, sakset fra Wikipedia den 18.september 2008: Sápmi is the name of the cultural region traditionally inhabited by the Sámi people. Det skulle fritt oversatt bety noe sånt som at Sápmi er navnet på samefolkets gamle kulturområde. Jeg vil for øvrig anbefale ikke bare Josefsen, men alle som er interessert i samekulturen, å lese litt selv.

En av grunnene til at Sápmi klinger bedre enn Sameland, er jo nettopp at man ikke skal kunne forveksle området med en statsdannelse. For det er Sápmi så langt fra å være. Til gjengjeld er Sápmi stort, på en måte grenseløst, der området strekker seg over 4 nasjonalstater, og blant annet omfatter hele Nord-Norge.
”Hvor mange samer skal det bo på et sted før det kan bli kalt Sameland?” spør Josefsen, og legger til at færre enn 10 av de til sammen ca.2200 innbyggerne i Vardø er registrert i samemanntallet. Jeg håper det framgår av det ovenstående at det i hvert fall ikke er antall registrerte i samemanntallet i 2008 som avgjør om et sted befinner seg i Sápmi eller ikke.

Men indirekte er Josefsens spørsmål interessant. Da jeg kom til Vardø i 1971, skjønte jeg ganske fort at det ikke var særlig befordrende for den sosiale anseelse, for å si det forsiktig, å skilte med samiske aner. Slike aner ble holdt skjulte, og vardøværinger flest hadde en betydelig angst for at det skulle finnes komager i skapet (les: samer i slekta) hjemme hos dem. Det ville være verre enn å bli out’et som homo. Bare i Sør-Troms og nordre Nordland var det den gangen skumlere enn i Vardø å være av samisk ætt. Og hvem vet om ikke slik samisk selvfornektelse, for ikke å si –fornedrelse, opprinnelig kom til Vardø med tilreisende fiskere fra Nordland? Antakelig ble tendensen forsterket i hekseprosesstida. Risken for å bli brent på bålet må jo ha vært overhengende for dem som eventuelt holdt på sin samiske kultur.

I mellomtiden har Verden gått videre, og i dag er det, i hvert fall i den globale landsby, knekkende likegyldig hvor mange prosent same, jøde, trønder eller hva som helst som er i den genetiske miksen vår. Vi tilhører alle arten Homo sapiens (selv om det av og til ikke virker slik), og det er personligheten, det vil si hvordan vi er programmert, som avgjør hvem vi er, et spørsmål Josefsen tidligere har vært opptatt av. Hvordan genene er sammensatt har svært liten betydning for hvordan vi oppfører oss i det daglige, og rasebetraktninger er grunnleggende irrelevante i moderne tid. Når det er sagt, vil jeg tippe at minst 2000 av innbyggerne i Vardø har mer eller mindre sameblod i årene.

Josefsen er redd for å få ”all radikal elite” på nakken, og han lurer på om han er ”rasist, diskriminerende eller mobber” når han er uenig med sametingspresidenten i at man må ta vare på den samiske kulturarven. Olli holdt en flott tale både på samisk og norsk i forbindelse med åpningen nylig av Varangerhalvøya nasjonalpark, men i mine øyne er Josefsen i sin fulle rett til å være så mye uenig med taleren som han vil, uten at han skal risikere utskjelling av den grunn. Men så tilhører jeg da heller ikke den radikale eliten.
Jeg tror at de fleste vardøværinger, kanskje også Josefsen når han får tenkt seg om, vil være stolte både av den gamle finnmarkske kystkulturen og av sine mulige røtter i den enda eldre samekulturen.

Jeg bøyer meg ydmykt for kreditten Aage. Det er alltid hyggelig med ros og den er du alltid raus med. Videre deler jeg fullt ut din henvisning til komagangst (hehe – tøft ord forresten).

Imidlertid må jeg få ile til med å presisere at jeg ikke oppfatter meg selv å være i samme divisjon som de nevnte herrer Hansen og Gaup. Bare unntaksvis synes jeg at jeg kan bidra og da er det nå helst med ganske ubetydelige og trivielle ting sammenholdt med disses bidrag.

Vel, du lanserte dette med landhevningen, som jo er i høyeste grad relevant.

Undertegnede takker ydmykt for gode ord fra både Aage og Arnfinn!

Nå er det imidlertid ikke slik at jeg anser meg for å sokne til noen tippeligadivisjon innenfor det vi behandler her på sonen. En del kan jeg; det skal innrømmes. Men jeg er tross alt bare lekmann. De som virkelig kan mye driver med slike ting på heltid, og jobber innenfor universitetsmiljøer. Problemet er bare at gode fagfolk ikke nødvendigvis er gode selgere. Sagt med andre ord: De evner sjelden å markedsføre sine kunnskaper overfor allmennheten, slik at folk flest blir klar over at denne kunnskapen faktisk finnes, og kan hende deretter finner den spennende. Det er jo nettopp dette Jan formulerer som et problem i forordet til forumet “Samenes historie”. Så om ikke proffene klarer å markedsføre samisk historie, så får i hvert fall vi lekfolk gjøre et tappert forsøk! Derfor ble denne sonen til!

Når jeg selv bidrar her, så er det ikke alltid på bakgrunn av vitenskapelige studier eller fagfellevurderte forskningsresultater. Mye av det jeg fremfører må betraktes som rene analyser, resonnementer eller spekulasjoner på bakgrunn av materiale som allerede foreligger. Ikke dermed sagt at jeg tar ting ut av lufta. Jeg tør påberope meg å være brukbart språkmektig, og har også gjennom min oppvekst blitt utstyrt med et rikholdig nøkkelknippe til vidt forskjellige arenaer innen samisk kultur og næringsutøvelse.

Men det jeg vil fremholde som viktig, er følgende: Når man poster et innlegg på et diskusjonsforum som dette – altså en sone for historisk interesserte, som ikke er et rettighetspolitisk gjørmebad – må man være dønn ærlig og etterrettelig når det gjelder grunnlaget for det man postulerer. Baserer man seg på anerkjent forskning, med mindre denne tør være viden kjent, oppgir man kildehenvisninger. Er det snakk om personlige analyser, fremhever man det. Og dreier det seg om “ville” spekulasjoner, gjør man spesielt oppmerksom på at “dette er min egen tolkning”, eller ett eller annet slikt. Personlig søker jeg å etterleve en slik disiplin.

Mangelen på slik dannelse synliggjøres dessverre altfor ofte gjennom alle villkattene som stadig vekk finner utløp for sin manglende livsglede gjennom å spamme ned denne sonen med politisk utenomsnakk. De siste dagene har det blitt merkbart mindre “kattepiss” på balkongen. Så nå setter jeg hagla tilbake i våpenskapet!

Avslutningsvis til Aage: Innlegget ditt i Finnmarken for et par år siden var meget bra! Du syntetiserte også situasjonen slik den er: “Sápmi er navnet på samefolkets gamle kulturområde”. Verken mer eller mindre.

Som vanlig artikulerer Jan-Erik sitt budskap på en glimrende og leseverdig måte. (Unntatt når han blir veldig sinna på spammere ;-D)

Jeg tror forøvrig at hvis amatører kan klare å holde sonen saklig og relativt strikt vitenskapelig innrettet har det i seg et potensial til å engasjere profesjonelle fagfolk på feltet. Det er nemlig trolig slik at mange fageksperter stundom kan ønske seg situasjoner der de kan dele med andre av sin kunnskap. Men da er det samtidig viktig å ha for seg at man tillates å ha sine syn uten å risikere useriøs nedsabling av folk som ser potensielle politiske posisjoner bak hver en komag eller mosedott. Det er nok ikke så mange som frivillig lar seg utsette for slikt.

Til Arnfinn:

He he.. Joda, det kan nok renne over for meg i blant, når sonen fortsetter med å bli nedspammet, tross utallige oppfordringer om at enkelte bør henlegge sine politiske betraktninger til en annen arena. Vel vel… Jeg er nå engang bare slik…

For øvrig tror jeg du har helt rett i at sonen kan bli interessant også for “proffer”. Men det fordrer nok, slik du selv er inne på, at man kan klare å holde forumet “saklig og relativt strikt vitenskapelig innrettet”. Og slik kulturen er blant medlemmene her på forumet, er det heller aldri slik at noen risikerer “useriøs nedsabling”. Riktignok er de fleste av oss lekmenn, også sonevert Jan Hansen. Men jeg kan godt huske tilbake til en foregående debatt på “Kvenfolket”. Der fikk Jan imponerende ros fra Anja Niemi – en autoritet innenfor nordkalottarkeologi – for sin dyptgående forståelse av forskningsmetodikk. Slikt kan ikke kjimses bort.

Jeg skal innrømme at jeg til tider blr kraftig provosert av de angrep Jan utsettes for. Noe slikt har han aldri fortjent. Jan har opprettet en aktverdig sone. Og i den grad jeg kan bidra til å opprettholde anstendigheten her, vil jeg også gjøre det.

Helt enig! Jeg ser jo også at Jan er grundig og lar seg ikke pille på nesen av lettvintheter. Jeg synes han er en stor kapasitet. Niemi hadde jeg gleden av å dele klassefellesskap med et år i videregående og at hun skulle bli så dyktig som hun er er jeg ikke et sekund forundret over. Jeg noterte meg også hennes opptreden på Kvenfolket.

Fra mitt ståsted på sidelinja, der jeg sitter og gir grønne tomler i fleng, er det fordi jeg føler meg priviligert som får følge med på saklige debatter, informative artikler og informasjon jeg ikke får tilegna meg på anna vis.
Takk til dere!

Tommel til Tone også. :-)

Det er jeg som skal takke, Arnfinn! ;)

Takker ydmykt for alle godord slikt motiverer! Det sagt så er det å finne og presentere materiale bare halve jobben med å gjøre sonen lesverdig. En må ikke på noen måte undervurdere viktigheten av gode diskusjonspartnere som kan stille de gode kritiske spørsmålene og se sammenhenger der en selv ikke gjør det. Og ikke minst det mer usynlige publikum som ikke deltar i debatten men responderer med mange grønne tomler.

Om proffene er inne å leser på disse trådene kan jeg ikke utelukke, det kommer iallefall endel besøk fra landets universiteter. Jeg merker meg at flere av innleggene også blir refert til fra websider utenfor Origo sitt system av pulssoner rundt omkring i landet. Ja selv mållaget plukket opp et innlegg om en mulig samisk påvirkning på preaspirasjon i urnordisk jeg hadde tidligere.

Angående Buksnes. Kan noen forklare den topografiske detaljen sørøst for Løkta på dette kartet som synes å bli kalt kalles Buksnes. Er det en øy eller en grunne?

Oppslag Buksnes Statkart

Tone A. skrev:

“Årbok for Vågan” 1992 (Vågan Historielag)”

Jeg har fått sett litt på denne. Artikkelen var bare på noen sider men det ser ut som det er godt grunnlag for å påstå ut fra arkeologi at det har vært samisk bosetning på Vågan.

Når vi går langs strandlinja fra Storvågan i Kabelvåg, fra Skipsnakken til Bremvika ved Kalle, eller går med båt skal det vanskelig gjøres å ikke legge merke til alle reingjerder og gammetufter langs hele leia.
Dette er bare noe av stedene som Sametinget gjorde befaring på i sommer, i samme område som flere andre registreringer har vært gjort (Skipsnakken og Kalleholmen) Uregistrerte funn på Kalle

(Bilder: Oddmar Nylund)

Sør for Kallevannet på en høyde ca 25 m.o.h. ved et trangt pass mellom Vågakallen mot vest og en steil klippe 5-6 m høy mot øst kan man i dag se et steingjerde 34 meter langt og opptil 70 cm høyt.
Gjerdet består av rullestein fra en nærliggende avsetning. Noen steder er det overgrodd av vegetasjonen, men sett ovenfra ser en det tydelig som en sperre mellom klippeveggene.
Etter å ha studert området en tid kan det synes som om gjerdet er en del av et større anlegg.
Svenn-Egil K. Duolljá, Sissel A Mikkelsen og Oddmar Nylund var 30.juni på befaring / funnregistrering på Kalle.
Det ble blant annet registrert to nye funn, begge i Bremvika mot Vågakallen.
Dette er registreringene som ble prioritert i sommer.

Trollsteinen ved Finneset i Kabelvåg
(Vågan i Aust-Lofoten)

Flott samtale dette! Vi er heldige som kan ha slike rom og slike utvekslinger! God læring , også for de med komagangst, trur jeg. Fortsatt er det mange som sliter med nedarva holdninger. Nå er det blitt trendy å være same. Folk endevender slekta for å finne aner og spor etter det man nå anser som en spennende fortid. Og artig er det jo! Både å være same, ha samiske aner og lære om den samiske sida i landskapet, både i vårt indre og vårt geografiske landskap!

Husk at navninga av fyrlykter kan avvike fra opphavet til navnet. Når Fyrvesenet, nå Kystverket, la navn på fyret eller lykta, plukka de ofte et navn i nærheten.

Annonse

Nye bilder