Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Sjøsamiske stedsnavn i Lofoten.

Lofoten

Samisk navnemateriale i norske stedsnavn i Lofoten ifølge stedsnavnsforsker

Det ifølge en artikkel Lofoten og det Samiske skrevet av filologen Finn Myrvang så finnes det samisk språkmateriale i flere tilsynelatende norske stedsnavn i Lofoten. I artikkelen presenterer han en rekke norske stedsnavn i området som kan forklares ut fra samisk språk bl.a Skumvær . Han retter også kritikk til norsk stedsnavnsforskning i forhold til det å ta mer hensyn til muligheten for samisk påvirkning på norske stedsnavn.

Kilde Lofoten og det Samiske

Vist 4868 ganger. Følges av 16 personer.

Kommentarer

Viser også til artikkel Samene og lofotfisket i eldre tid av historiker Alf Ragnar Nielssen.
”Samisk historie i Lofoten – ei flerfaglig utfordring”. Etniske relasjoner i Nordre Nordland i historisk perspektiv (red. Evjen og Hansen).
Pax Akademisk Forlag.

Flott dette, mener samene har en liten plass i historien i distriktet.

Som i Lofoten som andre steder, dessverre. Men dette er i ferd med å endre
seg.
Nordlandshistorien

Til Tone.

Takk for den. Det skjer tydeligvis mye spennende på historieskrivningen i Nordland som også avdekker mer samisk historie i området både innen språkforskning, historiske kilder og arkeologi. Ikke minst at man ser på eksisterende materiale på nytt og i sammenheng med annen ny forskning.

Er det ikke en mulighet for at samisk stammer fra vikingenes språk ?
Kanskje det er en del av historien som er “glemt” ?

Per-Roger skrev:

“Er det ikke en mulighet for at samisk stammer fra vikingenes språk? Kanskje det er en del av historien som er “glemt”?”

Språkforskningen viser at dette ikke er tilfelle. Samisk og norsk tilhører helt forskjellige språkfamilier heholdsvis uralsk og indo-europeisk, men språkforskningen viser at samisk har vært i kontakt med urnordisk i sitt nåværende utbredelsesområde og at disse har påvirket hverandre gjennom låneord og annen språklig innflytelse. Så det har vært en lang periode med kontakt. Men det fins også felles komponenter i språket som har en ukjent kilde, f.eks så kan ikke ordet eid i norsk og samisk sies å ha vært lånt fra den ene til den andre men komme fra et ukjent utdødd språk som ble snakket her i landet før det samiske og urnordiske språkets ankomst. Selv om samisk er et uralsk språk så har påvirkningen av disse ukjente språkene vært svært massivt og ungt i samisk. Det er estimert at ca 1/3 av det hverdagslige vokabularet er av ukjent opprinnelse.

En ser helt klart samiske trekk hos folk i regionen, de som dreiver slektsforskning finner ofte samiske aner, en har utallige samiske navn, men jeg har inntrykk av at dere ser på det som mindreverdig… Skulle bare mangle at det var samer i Lofoten, det er jo samer rundt, så noe annet ville jo vært utrolig. Navnene på plassene der samene holdt til finnes jo enda, så jeg ser ikke problemet… Ingen tvinger seg på dere, Lofoten vil aldri bli et samisk kjerneområde, men de har en rik kultur som vil berike også Lofoten.

Per-Roger og Edgar: Min engelske venn Robert (fra Leeds) som studerte nordiske språk på 70-tallet forteller at engelsk språk er krydret med ord fra Skandinavia. – Jeg er sterkt i tvil om vi (Lofotinger eller andre nordmenn) kommer til å fremme (territoriale eller andre) særkrav eller rettigheter i Storbritannia av den grunn…
Arne: Hvis du har tilgang til gamle Buksnes Bygdebok, vil du kunne lese at Vestvågøybønder leide inn samiske jegere for å ta knekken på skadebjørn på 1800-tallet.

Sitter langt fra Lofoten og ler, synes å høre frykten for samestempel, husker jo det var mobbegrunn i gamledager, før vi hadde hørt ordet mobbing. Vi har rundt Ballstad mange samiske navn, som Kyllingen, Finnholmen etc. Forstår ikke at en kan nekte på det…

Lofoten er ikke mer samisk enn Oslo, og Skumvær er et helnorsk navn som er enda lettere å skjønne enn Lauksletta. Men forskere må gjerne bevege seg skikkelig langt ut på Finnjorda om de har et sterkt ønske om å bli invitert av han Eia til en kavalkade av episoder på Hjernevask-TV. Det hadde vært mer nyttig om forskerne lagde en oversikt, gjerne i populærvitenskapelig bokform, om samisk livsfilosofi og naturkunnskap. Samene kan lære oss veldig mye fra ting de er veldig gode på, utenom joik og rein.

Dette skriver forfatteren om Skumvær:

“Skumvær /”skomvær/ i Røst er ein lett kuven bergholme med to lange, nokså djupt innskorne og svakt avsmalnande vikar, noko oversiktsfoto også viser (Myrvang 1994: 20f). Altså må skubme definert som “(lita) vik” så vel som “djup dalkjusa i berg” mm. (Collinder) vere relevant, sjølv om desse tydingane er henta frå svensk side og vi frå Ofoten og Tysfjorden berre kjenner ordet nytta om “det innerste av en traktformig dal” (Qvigstad 1944 nr. 783). Men skubme finst og forklart med “dal som slutar mot bergvägg eller sluttning” (Spiik 1994: 22), og slik ender også dei to vikane i Skumvær – lett trektforma dei med.

Her finn eg elles grunn til å vri på ei tidlegare sitert utsegn og seie: Norsk Stadnamnleksikon bør av omsyn til namnedatering ikkje ta for lett på at dei tyr til eit ord som er ukjent i gammalnorsk, når Skomvær også i1997-utgåva er forklart som “sms. av skum n og vær n. ‘fiskevær’” – i allfall ikkje dersom ein på line med bokmeldinga eg har vist til vil tenke seg namnet Visshellaren i øykommunen Røst skore over same lest som Vistehola på Jæren."

Så det er absolutt mulig at skum i Skumvær har sin rot i skubme,

Hørt om skum i fjæra? Hvorfor vri å vrenge å lete etter det samiske overalt? Krav om samiske stedsnavn og særkrav for samiske områder er jo en realitet og lite å le av.

B.Hellan.
Joda jeg har faktisk lest i bygdeboka, for som jeg tror jeg har gitt inntrykk av så er jeg glad i en god historie, men man må ha vett å ta historien for det den er, nemlig historie…………Den bjørnen som ble felt var vistnok kommet ned til Reppe fra et hi i himmeltindene et sted, og den ble etter sigende felt av en flyttsame som hadde rein i Lindalsområdet,,,,,,,sann historie ? ? ja kanskje, men fortalt fra munn til munn i flere generasjoner før den ble nedskrevet !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Samene er jo, (var jo) et vandrende folk, så om de kalte et nes eller holme for ditt eller datt på sin vandring, ja så ser jeg ikke de helt historiske oppsiktsvekkende poeng i det.
Jeg har f,eks vært på jakt i finnmark og sikkert pissa på ei tua eller to der, men jeg tror ikke at det blir forsket på akurat det om 2-300 år, så hva som er så spesiellt med akurat samene, det skjønner jeg ikke.
Derfor må jeg bare sterkt holde med E.Bendiksen i sitt siste innlegg.

Til Arne Nikolaisen og Edgar Bendiksen:

Dette med at samene var et “vandrende folk” kan lett misforstås dit hen at det dreide seg om flakking uten mål og mening. Men slik var det ikke. Visst vandret samene! Men det var kontrollerte flyttinger mellom sesongbestemte boplasser, slik at man utnyttet næringsgrunnlaget på forskjellige steder når dette var på sitt beste. Flyttemønsteret var fast bestemt, og gjentok seg år etter år, og generasjon etter generasjon. De siste restene av denne kulturen gjenfinnes idag i reindriftens flytting mellom sommer- og vinterbeiter.

Og det var heller ikke slik at man “kalte et nes eller holme for ditt eller datt på sin vandring”. Et stedsnavn blir ikke sittende med mindre det sier noe essensielt om stedet man navnsetter. Edgar antydet for et par innlegg siden at Skumvær hadde fått navnet sitt fra “skum i fjæra”. Ja, det er selvsagt ikke umulig. Men i så fall må det være slik at dette været skilte seg ut fra alle andre ved å ha usedvanlig mye skum i fjæra, i forhold til andre boplasser. Personlig har jeg aldri vært der, så jeg vet ikke om det er slik der. Er det mer “skum i fjæra” på Skumvær enn andre steder? Hvis ikke, så er det tvilsomt at stedsnavnet har noe som helst å gjøre med det norske ordet “skum”.

Rett skal være rett: Det finnes også uhøytidelig navnsetting som har satt seg. Fra mine egne hjemtrakter i Tana kjenner jeg i farten ett eksempel. Det er “Beadnatnjavkanoaivi” på Ifjordfjellet. Rett oversatt betyr det “Høyden der noen strøk/koste med hunden sin”. Men denne navnsettingen er selvfølgelig ikke tilfeldig. Trolig lå det noen dramatiske omstendigheter til grunn forut, som kuliminerte med at man måtte rose hunden sin på nettopp dette stedet.

Navnsetting av steder er aldri et resultat av “ditt eller datt”. Stedsnavn beskriver enten noe som naturmessig eller næringsmessig er spesielt for stedet man benevner, eller det hentyder til uvanlige hendelser på stedet.

Jan-Erik Gaup skrev om samenes flytting, og avsluttet med, “De siste restene av denne kulturen gjenfinnes idag i reindriftens flytting mellom sommer- og vinterbeiter.” I sjøsamiske områder var det vanlig inntil for kort tid siden å flytte mellom indre fjordområder og ytre kyst sommer og vinter. Laksefisket på kysten var både god avkobling og kunne gi god inntekt. Denne flyttingen ble karakterisert som nomadisk levemåte. Samene var nomader. Bønderne, derimot, som flyttet mellom dalen og fjellet og tok husdyrene sine til seters om sommeren, til saftig beite, var aldri benevnt nomader av den grunn.

En annen merkverdighet som jeg har observert. Når språkforskere har påpekt at mange samiske ord antagelig er lånord fra gammelnorsk, er det ingen som reagerer med 10-15 utropstegn og skriker opp om at denne forskningen bare kan tjene som argument for “krav om vann og land” fra den norrøne befolkningen.

Per-Roger skrev:

”Jeg er sikker på at de som virkelig kan språk klarer å finne ut at stedsnavn i Lofoten har bakgrunn i språket vikingene hadde, og det er vel mest trolig”.

Når jeg leser dette så lurer jeg virkelig på om Per-Roger har forstått problemstillingen og om han faktisk lest artikkelen. Finn Myrvang skriver jo selv at de fleste stedsnavn i Lofoten kan forklares helt rimelig og uproblematisk i forhold til norsk språk eller forløperne til dette språket, men det er endel stedsnavn som også kan forklares ut fra samisk og enkelte stedsnavn som kan forklares best ut fra samisk. I tilfelle du ikke var klar over det så er Finn Myrvang en av disse som virkelig kan språk. Han er filolog (språkvitenskap) og har ledet et prosjekt som har innsamlet 200 000 stedsnavn i Nordland. Det er derfor all grunn til at han har kommet til sine tolkninger ut fra språkvitenskapelige faglige vurderinger.

Per Roger skrev:

Samene var vel et folkeslag som vandret omkring, de var ikke stedbundet på noe vis, det slås det jo på i enkelte andre sammenhenger, der det måtte passe

Dette er nok ikke noe som slås av eller på ut fra når det måtte passe. Det var kjent for kilder allerede fra 1500-tallet fram til nyere tid at en inndelte samene i sjøsamer og fjellsamer. Dette er for øvrig også en inndeling samene har seg selv imellom (havfolket og fjellfolket).

Bjørnar H.skrev

“Hvis du har tilgang til gamle Buksnes Bygdebok, vil du kunne lese at Vestvågøybønder leide inn samiske jegere for å ta knekken på skadebjørn på 1800-tallet.”

Forfatteren omtaler også stedsnavnet Buksnes:

Buksnes /"boksnes/ er gards- og soknenamn i Lofoten. Det er her tale om eit nes som har hatt ein del
landheving, men der springflør enno setter store delar under vatn, til ytste delen av neset er nære på
omflødd. Same namn ber ein matrikkelgard i Hinnøy-delen av Bjørnskinn sokn i Vesterålen: Også der
stig springflo opp i gamle vikar som i våre dagar vanlegvis er flofritt flatland.

Lite kjent, men i vår samanheng svært interessant er at inste armen av Husvågen tett nordom Svolvær
lufthamn heiter Buksnespollen, og nordover frå denne og over til Vatterfjordpollen går dessutan den
ca. 50 m breie Buksnespollmyra. Ved 10-meterskoten blir store delar av myrgjota ein val, og ved
15-meterskoten er det berre eit 150 m breitt eid som bind den namnlause halvøya eller neset i aust til det
vi kan kalle fastlandet i vest. Også her synest landhevinga å ha fordunkla namnesamanhengen, og kva
som var det opphavlege *Buksnes i dette tilfellet kan vi nok tenke oss til etter kartet, men ikkje vite.

Eit ord som peikar seg ut som interessant i samband med Buksnes-namna er nordsam. bovccis, “buktet
vik (i elv)”: genitiv bokcá finst som eige stadnamn i Tana. Med fullstendig ordlyd er bovccis osv. definert
som “buktet vik i en elv (hvor det ved flomtid dannes en øy”) (Frette 1991:131, likt med Qvigstad 1944:
nr. 102, jfr. 1938: 45). Dette med “buktet vik” høver framifrå også for dei tre omtale Buksnes-namna.

Regional kulturminneplan Lofoten 2007

Utdrag fra kulturminneplanen for Lofoten:

“Vågan har en rekke samiske kulturminner og -miljøer, blant annet i Storvågan, på Kalleholmen, i Osen og Haverdal. Ødegårdsanlegget i Austpollen kan være en middelaldersk samisk marginalgård.”

I tillegg er det gjort funn av samme type kulturminne/fornminne på Vesterkalle høsten 2009,
(egen tilføyelse)

Sametinget kommer for registrering av samiske kulturminner/fornminner til sommeren i forbindelse med oppgradering av friluftsområdet.

Det stemmer at ordet bovccis brukes i Tana. I min barndom drev vi et utstrakt laksefiske i alle de tre strykene Storfossen, Skippagurrastryket og Seidastryket. Jeg kan huske at det i ett av disse strykene var et parti som ble kalt Boretbokca. Dessverre kan jeg ikke lenger erindre i hvilket stryk det var.

Til Jan-Erik

Det virker som om dette navneverket er isolert til Deutnu vassdraget. I tillegg til det som er nevnt i artikkelen så finner jeg i Norgesglasset Bovccis og Bukcásoulu (øy i elv) i Ánarjohka. Boratbukcá som du nevner synes å være oppe i et mindre vassdrag i en dal som renner ned i Deanodat (Vestertana). Jeg merker forøvrig at dette toponymet også står på listen til Aikio (2004) over paleo-europeiske ord i samisk og kan ha betydning for hvordan man tolker dette.

Til Jan: Det Boratbokca jeg snakker om ligger i Tanaelva, i ett av de tre nevnte strykene. Når det gjelder Vestertana (Deanudat), så er det bare to – i denne sammenheng – ubetydelige elver som renner ut der. De kan vel mer karakteriseres som litt store bekker. Begge er vadbare. Jeg stusser derfor litt over at man skal ha navngitt et “bokca” her også. For i bekker du vasser ubesværet over er det uten betydning om det årvisst forekommer “bokca’er”.

Det er iallefall interessant at Buksnes- navnet kun synes å finnes i Vestvågøy, Tranøy, Andøya og Vågan. Den begrensede utbredelsen kan tyde på et lokalt innlån fra samisk.

I Vågan kommune finnes ikke stedsnavnet Buksnes. Vågan er et lite lokalt sted i Buksnes, under gården Våje/Voie i Vestvågøy kommune.

Nei, i Vågan er det ifølge Statkart et sted som heter Buksnespollen i Husvågen nord for Svolvær Lufthavn.

Jeg bøyer meg i støvet..finner nå navnet igjen i Finn Myrvangs artikkel “Lofoten og det samiske”, bl.a.
Takk for korrigering!

Man skal ha nisselue dratt bra langt ned om man trur at Lofoten er mer enn 0,01prosent samisk. De samiske trekk noen påstår å se i befolkninga, er en total misforståelse. Påvirkninga fra den italienske båten som i middelaldern stranda i Lofoten er trolig større. Dessuten må man ikke glemme russisk påvirkning gjennom flere hundre år med pomor. Fra Troms er det en del del russiske stedsnavn, men jeg antar de er litt mer spredt i Lofoten. Samiske stedsnavn er bra der de faktisk finnes, men la Lofoten forbli lofotisk og norsk, og slutt med historieforfalskning. Sammenlign utstillinga på Tromsø Museum med tilsvarende på Etnografisk Museum i Sankt-Petersburg. I Norge kutter vi informasjonen litt øst for Murmansk, mens russerne er så ærlige at de har et kart som strekker seg til Vladivostok og viser med komplette utstillinger hele sammenhengen. Norske forskere fører norsk folk bak lyset!

Buksnes; fornorskning fra dansk amtmandssprog, Bugsnæs, et nes som står ytterst på en buktning, som nes utenpå en bog.

Ja, se der kom det et mer konstruktivt forslag til alternativ forklaring på betydningen av ordet Buksnes, Jeg leser i Norsk Stadmanleksikon at Bogen/Bugen kommer fra gammelnorsk bugr i formene bog, bukt og krok. Men om Buksnes på Vestvågøy støtter de ikke din forklaring og de sier rett ut at tolkningene er usikre. De eldste navneformene er fra 1324/1430 Boknes og fra 1597 Buxnes. I leksikonet har de forsøkt å tolke den eldste kjente formen i forhold til øynavnet bokn hvis det er riktig så må det ha stått et sjømerke eller ildsignal på øya, men dette virker søkt når en ser de topografiske likhetene mellom de forskjellige Buksnes- stedsnavnene i området som kan passe samiske bokcá (buktet vik i en elv (hvor det ved flomtid dannes en øy)).

Buksnes i Vestvågøy er ingen øy, det er et nes som stikker ut, i dag med en lykt på.
Man skal også huske på at det er en gammel vikingegård på Vestvågøy, så det spørs om ikke mesteparten av de navn som måtte befinne seg i området har røtter i språket vikingene brukte, og derfra er fornorsket i mer eller mindre grad .
Det befant seg mennesker lenge før samene begynte sin nomadetilværelse her, tenker da på funnet ved “Storbåthellaren” i Nappstraumen.
Slik sett kan vel ikke samisk språk hevde noen “rett” til de forskjellige navn på steder og steiner i Vest-Lofoten !

Samisk og norrøn kultur hadde ei anna legitimering enn i dag om vi går mer enn 3000år tilbake.
Kulturer/etnisitet gikk helt klart over i hverandre, støttet av arkeologisk forskning.
Etnisitet

Når man skal prøve å avgjøre opphavet til ordelementer i stedsnavn, er det ofte en god ide å kartlegge den geografiske spredningen av det aktuelle elementet, – i dette tilfellet “buks-”.

Sagt med andre ord: Hvor i Norge finner vi stedsnavn som begynner med “Buks-”? Skulle det vise seg at de finnes langs hele norskekysten, svekkes helt klart teorien om et samisk opphav. Skulle de derimot være begrenset til Nordland og/eller Nordkalotten, stiller det seg annerledes.

Men om det siste skulle være tilfelle, er heller ikke dette et entydig bevis for samisk etymologi. Det er nemlig slik at norskekysten var bebodd av en eller flere såkalte paleoeuropeiske (“gammeleuropeiske”) folk da bærerne av protosamisk språk innvandret for 2-3000 år siden. Disse ble assimilert av nykommerne. Men sammensmeltingen gjorde også at samisk språk ble sterkt påvirket av talemålet til Ishavkystens opprinnelige urbefolkning. Faktisk er det slik at rundt en tredel av alle samiske ord, heriblant “bovccis/ bokca”, er av totalt ukjent opphav. Dette kan ikke forklares på annen måte enn at de er innlån fra et språk som allerede ble snakket på Ishavskysten eller Nordkalotten da protosamene ankom.

Blander man språk, blandet man gjerne også blod. Gentester av dagens samer viser da også slektsskap med blant annet berbere i Nord-Afrika og baskere i Spania. Dette peker henimot at norskekysten ble befolket mot slutten av siste istid, av folk som trakk oppover fra den Iberiske halvøy i kjølvannet av isen som trakk seg tilbake. Etterhvert nådde de i hvert fall så langt som til Varanger.

Den finske språkforskeren Ante Aikio har anslått at denne språkblandingen må ha skjedd i løpet av de første århundrene e.Kr. Men i så fall har det en annen implikasjon. For på den tiden var det trolig også kommet norrøn bosetning i hvert fall så langt nord som til Nordland. Det betyr at også de norrøne innflytterne må ha fått kontakt med den paleoeuropeiske urbefolkningen som allerede var der. Og i en sånn situasjon ligger alt til rette for at man også låner inn en del nyttige ord fra språket til de som allerede “kan” landet. Og i særdeleshet overtar man gjerne de “innfødtes” navn på fjell, fjorder og andre viktige landskapselementer.

Poenget er følgende: Teoretisk sett kan “bokca” være en gammel paleoeuropeisk landskapsbeskrivelse, som ble innlånt i både protosamisk og urnordisk uavhengig av hverandre. Stedsnavnene på “Buks-” i Nordland behøver altså strengt tatt ikke å ha kommet fra samisk. De kan ha kommet direkte fra kystens opprinnelige urbefolkning.

Spørsmålet blir uansett om betydningen av “buks-” kan bekreftes av stedlige observasjoner i “Buks-”-bygder? I samisk betegner en bovccis/ bokca et nes i en krokete elv, som blir oversvømmet og omdannet til en øy når det er flom. Min personlige teori er at disse paleoeuropeiske folkene i hovedsak var kystbundne. Vokabularet deres bør da ha hatt tilknytning til sjøen. Med bakgrunn i dagens samiske forståelse av ordet, gjetter jeg derfor på at det opprinnelig kan ha betegnet en øy man kunne gå/vasse over til på fjæra sjø, men som var avsondret ved flo.

Skal man komme nærmere en oppklaring av betydningen “Busk-” i stedsnavn, tror jeg at man først må kartlegge hvor disse navnene forekommer. Dernest bør man se etter om de aktuelle stedene har typiske forekomster av halvveis landfaste øyer. Skulle så være tilfelle, så brenner tampen!

Først nå ble jeg oppmerksom på Per Roger sitt innlegg fra i går. Der skriver han: “Buksnes i Vestvågøy er ingen øy, det er et nes som stikker ut, i dag med en lykt på.”

Til Per Roger: Hvordan ser dette neset ut? Er det en del av landet som skyter ut i sjøen med stadig skrånende terreng inntil det sted fyret står? Eller står fyret på et høytliggende nes, som er forbundet med land via en smalere og mer lavtliggende tange?

Det er vel mer likt det siste, men ikke noen stor forskjell på høyden. Man kan også gå ut dit på flo og fjæra, det er ikke omflødd på floa.

Til Per-Roger:

Er det noen små øyer ytterst på nesset som man kan gå ut eller vasse ut til i fjæra?

Bare en tanke, det er jo kanskje nødvendig å hensynta landhevingen. En halv til en cm i året hvis stedet ble navngitt for 2000 år siden gir som et minimum 10 meter.

Det er bare noen steiner .

Jeg blir ikke helt klok på Statkart. Er Buksnes det lille nesset rett øst for Gravdal eller er det hele den halvøya syd for våtmarka på noe over 1 km som går på tvers fra Haugbukta i havet på vestsida via Storeidvannet til Haldvågen i Buksnesfjorden på østsida rett sydvest for Leknes tettsted? Storeidvannet er iallefall ikke mer enn 5m over havet her.

En bør vel begynne med kofte for alle guidene i Lofoten allerede til sommeren, vi være en fin ting for turistene fra alle skipene, få frem det autentiske i området.

“Årbok for Vågan” 1992 (Vågan Historielag)
Samiske fornminner i Vågan

;-))) Bengt, det var slett ingen dum ide med kofter på guidene, samekofter og sydvest med statoil logo på, så fikk man frem alle ytterpunkter i lokalsamfunnet.

Tilbake til dette med Buksnes: Jeg stilte spørsmålet: “Står fyret på et høytliggende nes, som er forbundet med land via en smalere og mer lavtliggende tange?” Per-Roger bekrefter dette, men fremholder at høydeforskjellen ut er liten, og at neset heller ikke omfløs ved høyvann.

Nei, det kan rimeligvis ikke bli omflødd i vår tid. I så fall ville det ligget under vann, eller vært en ekte øy for 2000 år siden. Det har å gjøre med landhevningen etter siste istid, slik Arnfinn er inne på.

Men dette gir et interessant perspektiv videre. For hvis det er slik at Buksnes fyr står på en liten høyde, forbundet med land via en litt lavere tange, vil dette engang i fortiden ha vært en “bokca”, altså en halvveis landfast øy, som var tilgjengelig ved fjæra sjø, men omflødd ved høyvann. Ved å måle hvor mange meter tangen ligger over dagens høyvannsnivå, vil man – på bakgrunn av kjente estimater over hvor mye landet hever seg hvert år i denne regionen – kunne regne seg tilbake til når Buksnes var en ekte “bokca”.

Dersom det er riktig at “Buks-/bokca” er et eldgammelt paleoeuropeisk lånord i urnordisk og/eller samisk, vil vi da også kunne tidfeste når Buksnes fikk sitt navn.

Jeg syns dette må være en interessant arbeidshypotese, som burde testes ut for alle stedsnavn på “Buks-” i området. Som jeg har vært inne på tidligere, behøver ikke dette bety at navnene er innlånt fra samisk. Vi vet jo allerede at det samiske ordet “bokca/bovccis” overveiende sannsynlig ble adoptert fra kystens opprinnelige urbefolkning. De norrøne nykommerne kan også ha lånt inn begrepet direkte, uten at det tok veien om samisk først. Den årvisse landhevningen blir da en glimrende tidsmaskin, i forhold til å skulle avgjøre når disse stedsnavnene ble til.

Helt klart for klarsynte. Man trenger ikke si mer. Geir Svendsen har helt rett. Dårlig skjult agenda, ja heller åpenlys ! La dem rote i sandkassa !

Logikken her da? Vi har samiske bosettninger på alle sider på fastlandet, da er det vel rimelig logisk at samene også befolket øyriket…. Stedsnavn vitner jo om det.

Vi er alle norske, med norsk stat og styre.Den norske samiske kulturen er unik, men det er også den ikke samiske norske.
At staten Norge har gjort mange overtramp mot den samiske kulturen, ja det er godt dokumentert. På lik linje med at de hetset andre minoriteter i Norge.
Vi lever nå i 2010, skulle tro at et samarbeid mellom folkeslagene/minoritetene skulle være mulig.
Skulle jo tro at kunnskapen vi har i dag ang folkeslag er tilstrekkelig til å stoppe rasistiske utsagn..
At martyrrollen samene har etter dårlig behandling av stat og styre snart må være unødvendig.

Når det kommer til samisk opphav, ikke så usannsynlig at det er flere med samisk bakgrunn. Det er jo kun å ta en blodprøve så finner man svaret på det..
Hvis man skal gjøre diskusjonen interessant må man gå litt lengre tilbake i menneskets historie.. Som de første menneskene, deres flyttemønster og vårt felles DNA..Forskningen har langt på vei funnet hvor det første mennesket/stammen levde, videre avkom og hva de levde av..
Bombe!!Vi er alle etterkommere etter stammer i Afrika..
Så hvis vi virkelig vil kreve landområde,hvorfor ikke kreva Afrika..Våre forfedre vandret jo rundt dær..Blir litt tåpelig når man setter det i perspektiv, ikke sant;)

Til Arne Nikolaisen: Jeg er ingen samisk rettighetsaktivist, så jeg orker ikke involvere meg i noen politisk diskusjon verken med deg eller andre. I hvert fall ikke dersom utgangspunktet skal være postulater som “klarer man å påvise et gammelt bål som kan være tent av en same, ja så går det jo ikke lenge før kravene om historiske rettigheter”. (Hvor har du forresten denne påstanden fra?)

Det er heller ikke slik at jeg ønsker “å påvise at Buksnes har samisk opphav”. Hadde du tatt deg bryet med å lese innleggene mine ordentlig før du kommenterer dem, ville du ha sett at jeg peker på et mulig paleoeuropeisk opphav til ordet som kanskje det mest fascinerende,- historisk sett. (Hva som menes med paleoeuropeisk, har jeg gjort rede for her på tråden 28. april. Det er bare å scrolle tilbake.)

Det er nå engang slik at en del stedsnavn på Nordkalotten ikke lar seg forklare med bakgrunn i norrønt. Buksnes er ett av dem. Om man da likevel er nysgjerrig på navnets opprinnelige opphav, så må man jo se om de kan ha rot i andre språk. Dette har en rent historisk interesse, og er ikke kimen til noen oppkonstruert strid omkring “retten til land og vann i Lofoten”.

Dette er en sone for historisk interesserte; det er ikke en etnopolitisk kamparena, – verken for samer, kvener eller nordmenn! Andre debattanter får svare for seg, men jeg finner meg i hvert fall IKKE i antydninger om at mitt engasjement her på forumet skulle være motivert ut fra en underliggende rettighetspolitisk agenda!

Avslutningsvis vil jeg bare bifalle navnet som ble valgt for den nye kommunen etter sammenslåingen i 1963. Bare smak på ordet! Er ikke “Vestvågøy” et vakkert navn, så vet ikke jeg…

Per-Roger V. skrev:

Det er vel mer likt det siste, men ikke noen stor forskjell på høyden. Man kan også gå ut dit på flo og fjæra, det er ikke omflødd på floa.

Hvis dette er riktig så må statskarts Norgesglasset være gal. De plasserer fyrlykten på en liten holme rett utenfor Buksnes (nesset rett øst for Gravdal.) Ifølge kartet er det også små holmer/skjør nært land på sydenden av Buksnesset. Jeg kan ikke se på kartet om de er innenfor fjæra.

Flyfoto fra Finn.no sin karttjeneste

Viderelenkingen fungerer ikke helt. Når du har fått opp kartet klikker man på knappen “flyfoto”. Legg merke til at man kan forminske og forstørre på flyfotoet også. Ifølge dette, som vel blir så presist vi klarer å få det, kan man se at lykta står på et nes som ser ut til å ha en lavereliggende tange/eid som landforbindelse. Jeg tror jeg skimter så mye tare på tangen at vi kan anta at det har vært en holme man kunne vade til for så lenge som 2000 år siden eller mer. Hvis jeg ikke erindrer feil tegnes kart etter alminnelig storflo-nivå (svært lite akademisk uttrykt).

Fyrlykten har nok aldri vært på en liten holme. Lykta ble anlagt i 1899, på nesset, som til opplysning heter “trebornesset” også kalt kleppen.

Takk for lenken Arnfinn. Jeg ser fyret klart på Finn.no kartet.

Har nå tatt meg tid til å lese ferdig lenken til kilden som denne tråden handler om. Myrvang har tydeligvis regnet seg fram til at landheving er sannsynlig. For ordens skyld har jeg klippet inn hva Myrvang sier om Buksnes:

Buksnes /"boksnes/ er gards- og soknenamn i Lofoten. Det er her tale om eit nes som har hatt ein del landheving, men der springflør enno setter store delar under vatn, til ytste delen av neset er nære på omflødd. Same namn ber ein matrikkelgard i Hinnøydelen av Bjørnskinn sokn i Vesterålen: Også der stig springflo opp i gamle vikar som i våre dagar vanlegvis er flofritt flatland.
Lite kjent, men i vår samanheng svært interessant er at inste armen av Husvågen tett nordom Svolvær lufthamn heiter Buksnespollen, og nordover frå denne og over til Vatterfjordpollen går dessutan den ca. 50 m breie Buksnespollmyra. Ved 10meterskoten blir store delar av myrgjota ein val, og ved 15meterskoten er det berre eit 150 m breitt eid som bind den namnlause halvøya eller neset i aust til det vi kan kalle fastlandet i vest. Også her synest landhevinga å ha fordunkla namnesamanhengen, og kva som var det opphavlege *Buksnes i dette tilfellet kan vi nok tenke oss til etter kartet, men ikkje vite.
Eit ord som peikar seg ut som interessant i samband med Buksnesnamna er nordsam. bovccis, “buktet vik (i elv)”: genitiv bokcá finst som eige stadnamn i Tana. Med fullstendig ordlyd er bovccis osv. definert som “buktet vik i en elv (hvor det ved flomtid dannes en øy”) (Frette 1991:131, likt med Qvigstad 1944: nr. 102, jfr. 1938: 45). Dette med “buktet vik” høver framifrå også for dei tre omtale Buksnesnamna.

Jeg har tittet litt i ulike kilder etter sikrere opplysninger om landheving. Bare den sørligste del av landet og da særlig de vestre deler har negativ landheving – eller rettere sagt – landet synker. For resten av landet er det landheving fra 0 til 5 mm i året.
Ved å studere dette NGU-kartet vil man se at for de indre deler av Ofoten er landhevingen fra ca 2 til ca 3 mm i året. Man antar at det har vært ganske stabil landheving de siste 4000 år. Hvis en nøkternt legger til grunn at landhevingen på Buksnes minst har vært på 1 mm i året vil 1000 år gi en meter. Er opprinnelsen i navngivningen så gammel som 2000 år, ja da blir det 2 meter.

Jeg er fra Moskenes i Vest-Lofoten. Jeg har forstått det slik at det kan komme av det samme som Musken i Tyrsfjord. Altså odde. Det stemmer jo bra. På yttersia av Moskenes finnes ei hule med steinaldermaleri. Dette kan jo være fra en eventuell gammel samisk befolkning.

Moskenes omtales i artikkelen som nært beslektet med de samiske måskke- navnene lenger innover. En etymologi for dette ordet er lulesamisk dalbotn, ende, det innerste/øverste av noe.

I så fall er det mulig at ordet også gjenfinnes i nordsamisk. I mine opprinnelige hjemtrakter i Tana har vi en canyonaktig dal som heter Moskusavzzi. Det er en slags Jutulhogget light, – en kløft som bukter seg 3-4 kilometer opp fra øverenden av Máskejavri, for plutselig å ende blindt i en steil skrent. Fjellpartiet på vestsiden heter forøvrig Moskuskaidi.

Nå betegner jo ordet “mosku” i nordsamisk noe vi vel best kan oversette med “nattetåke”. Men slik tåke er vel normalt ikke reservert for bestemte steder. Så jeg finner det mer sannsynlig at ordet kan ha samme opphav som det Jan refererer fra lulesamisk.

Det er en fornøyelse å lese hva de kunnskapsrike herrer Jan H, Jan-Erik og Arnfinn B skriver. Jeg har lite greie på sakene, må jeg innrømme, men jeg synes jeg må skrive en liten kommentar allikevel, all den tid diverse angstbiterne dukker opp også her på tråden, og prøver å gjøre livet surt (og tråden for lang) for alle oss som ønsker å følge med på den seriøse del av debatten.

Det synes å være felles for disse “piratene”, at de ikke argumenterer ut fra fornuftige for- eller mot-tolkninger av selve faktum, men ut fra et følesesmessig engasjement som jeg ikke har funnet noe bedre uttrykk for enn ANGSTEN FOR KOMAGER.

Det er så plagsomt et fenomen, at jeg for et par år siden så meg nødsaget til å polemisere aldri så lite mot en av disse angstbiterne i Dagbladet Finnmarken i Vadsø. Her er innlegget mitt fra den gang:

Angsten for komager
av Aage Hegge Hansen
(Inntatt i Finnmarken av 22.september 2008)

I Finnmarken av 15.september 2008 stiller John-Arild Josefsen en rekke spørsmål relatert til samisk og annen kultur. Når jeg forsøker å hjelpe ham med svar på noen av spørsmålene, er det fordi han dels viser til en artikkel jeg skrev til Årbok for Vardø 2008.
Som jeg gjorde i årboka, vil jeg også her benytte begrepet Sápmi om Sameland, slik man nå gjør internasjonalt, jfr. følgende, sakset fra Wikipedia den 18.september 2008: Sápmi is the name of the cultural region traditionally inhabited by the Sámi people. Det skulle fritt oversatt bety noe sånt som at Sápmi er navnet på samefolkets gamle kulturområde. Jeg vil for øvrig anbefale ikke bare Josefsen, men alle som er interessert i samekulturen, å lese litt selv.

En av grunnene til at Sápmi klinger bedre enn Sameland, er jo nettopp at man ikke skal kunne forveksle området med en statsdannelse. For det er Sápmi så langt fra å være. Til gjengjeld er Sápmi stort, på en måte grenseløst, der området strekker seg over 4 nasjonalstater, og blant annet omfatter hele Nord-Norge.
”Hvor mange samer skal det bo på et sted før det kan bli kalt Sameland?” spør Josefsen, og legger til at færre enn 10 av de til sammen ca.2200 innbyggerne i Vardø er registrert i samemanntallet. Jeg håper det framgår av det ovenstående at det i hvert fall ikke er antall registrerte i samemanntallet i 2008 som avgjør om et sted befinner seg i Sápmi eller ikke.

Men indirekte er Josefsens spørsmål interessant. Da jeg kom til Vardø i 1971, skjønte jeg ganske fort at det ikke var særlig befordrende for den sosiale anseelse, for å si det forsiktig, å skilte med samiske aner. Slike aner ble holdt skjulte, og vardøværinger flest hadde en betydelig angst for at det skulle finnes komager i skapet (les: samer i slekta) hjemme hos dem. Det ville være verre enn å bli out’et som homo. Bare i Sør-Troms og nordre Nordland var det den gangen skumlere enn i Vardø å være av samisk ætt. Og hvem vet om ikke slik samisk selvfornektelse, for ikke å si –fornedrelse, opprinnelig kom til Vardø med tilreisende fiskere fra Nordland? Antakelig ble tendensen forsterket i hekseprosesstida. Risken for å bli brent på bålet må jo ha vært overhengende for dem som eventuelt holdt på sin samiske kultur.

I mellomtiden har Verden gått videre, og i dag er det, i hvert fall i den globale landsby, knekkende likegyldig hvor mange prosent same, jøde, trønder eller hva som helst som er i den genetiske miksen vår. Vi tilhører alle arten Homo sapiens (selv om det av og til ikke virker slik), og det er personligheten, det vil si hvordan vi er programmert, som avgjør hvem vi er, et spørsmål Josefsen tidligere har vært opptatt av. Hvordan genene er sammensatt har svært liten betydning for hvordan vi oppfører oss i det daglige, og rasebetraktninger er grunnleggende irrelevante i moderne tid. Når det er sagt, vil jeg tippe at minst 2000 av innbyggerne i Vardø har mer eller mindre sameblod i årene.

Josefsen er redd for å få ”all radikal elite” på nakken, og han lurer på om han er ”rasist, diskriminerende eller mobber” når han er uenig med sametingspresidenten i at man må ta vare på den samiske kulturarven. Olli holdt en flott tale både på samisk og norsk i forbindelse med åpningen nylig av Varangerhalvøya nasjonalpark, men i mine øyne er Josefsen i sin fulle rett til å være så mye uenig med taleren som han vil, uten at han skal risikere utskjelling av den grunn. Men så tilhører jeg da heller ikke den radikale eliten.
Jeg tror at de fleste vardøværinger, kanskje også Josefsen når han får tenkt seg om, vil være stolte både av den gamle finnmarkske kystkulturen og av sine mulige røtter i den enda eldre samekulturen.

Jeg bøyer meg ydmykt for kreditten Aage. Det er alltid hyggelig med ros og den er du alltid raus med. Videre deler jeg fullt ut din henvisning til komagangst (hehe – tøft ord forresten).

Imidlertid må jeg få ile til med å presisere at jeg ikke oppfatter meg selv å være i samme divisjon som de nevnte herrer Hansen og Gaup. Bare unntaksvis synes jeg at jeg kan bidra og da er det nå helst med ganske ubetydelige og trivielle ting sammenholdt med disses bidrag.

Vel, du lanserte dette med landhevningen, som jo er i høyeste grad relevant.

Undertegnede takker ydmykt for gode ord fra både Aage og Arnfinn!

Nå er det imidlertid ikke slik at jeg anser meg for å sokne til noen tippeligadivisjon innenfor det vi behandler her på sonen. En del kan jeg; det skal innrømmes. Men jeg er tross alt bare lekmann. De som virkelig kan mye driver med slike ting på heltid, og jobber innenfor universitetsmiljøer. Problemet er bare at gode fagfolk ikke nødvendigvis er gode selgere. Sagt med andre ord: De evner sjelden å markedsføre sine kunnskaper overfor allmennheten, slik at folk flest blir klar over at denne kunnskapen faktisk finnes, og kan hende deretter finner den spennende. Det er jo nettopp dette Jan formulerer som et problem i forordet til forumet “Samenes historie”. Så om ikke proffene klarer å markedsføre samisk historie, så får i hvert fall vi lekfolk gjøre et tappert forsøk! Derfor ble denne sonen til!

Når jeg selv bidrar her, så er det ikke alltid på bakgrunn av vitenskapelige studier eller fagfellevurderte forskningsresultater. Mye av det jeg fremfører må betraktes som rene analyser, resonnementer eller spekulasjoner på bakgrunn av materiale som allerede foreligger. Ikke dermed sagt at jeg tar ting ut av lufta. Jeg tør påberope meg å være brukbart språkmektig, og har også gjennom min oppvekst blitt utstyrt med et rikholdig nøkkelknippe til vidt forskjellige arenaer innen samisk kultur og næringsutøvelse.

Men det jeg vil fremholde som viktig, er følgende: Når man poster et innlegg på et diskusjonsforum som dette – altså en sone for historisk interesserte, som ikke er et rettighetspolitisk gjørmebad – må man være dønn ærlig og etterrettelig når det gjelder grunnlaget for det man postulerer. Baserer man seg på anerkjent forskning, med mindre denne tør være viden kjent, oppgir man kildehenvisninger. Er det snakk om personlige analyser, fremhever man det. Og dreier det seg om “ville” spekulasjoner, gjør man spesielt oppmerksom på at “dette er min egen tolkning”, eller ett eller annet slikt. Personlig søker jeg å etterleve en slik disiplin.

Mangelen på slik dannelse synliggjøres dessverre altfor ofte gjennom alle villkattene som stadig vekk finner utløp for sin manglende livsglede gjennom å spamme ned denne sonen med politisk utenomsnakk. De siste dagene har det blitt merkbart mindre “kattepiss” på balkongen. Så nå setter jeg hagla tilbake i våpenskapet!

Avslutningsvis til Aage: Innlegget ditt i Finnmarken for et par år siden var meget bra! Du syntetiserte også situasjonen slik den er: “Sápmi er navnet på samefolkets gamle kulturområde”. Verken mer eller mindre.

Som vanlig artikulerer Jan-Erik sitt budskap på en glimrende og leseverdig måte. (Unntatt når han blir veldig sinna på spammere ;-D)

Jeg tror forøvrig at hvis amatører kan klare å holde sonen saklig og relativt strikt vitenskapelig innrettet har det i seg et potensial til å engasjere profesjonelle fagfolk på feltet. Det er nemlig trolig slik at mange fageksperter stundom kan ønske seg situasjoner der de kan dele med andre av sin kunnskap. Men da er det samtidig viktig å ha for seg at man tillates å ha sine syn uten å risikere useriøs nedsabling av folk som ser potensielle politiske posisjoner bak hver en komag eller mosedott. Det er nok ikke så mange som frivillig lar seg utsette for slikt.

Til Arnfinn:

He he.. Joda, det kan nok renne over for meg i blant, når sonen fortsetter med å bli nedspammet, tross utallige oppfordringer om at enkelte bør henlegge sine politiske betraktninger til en annen arena. Vel vel… Jeg er nå engang bare slik…

For øvrig tror jeg du har helt rett i at sonen kan bli interessant også for “proffer”. Men det fordrer nok, slik du selv er inne på, at man kan klare å holde forumet “saklig og relativt strikt vitenskapelig innrettet”. Og slik kulturen er blant medlemmene her på forumet, er det heller aldri slik at noen risikerer “useriøs nedsabling”. Riktignok er de fleste av oss lekmenn, også sonevert Jan Hansen. Men jeg kan godt huske tilbake til en foregående debatt på “Kvenfolket”. Der fikk Jan imponerende ros fra Anja Niemi – en autoritet innenfor nordkalottarkeologi – for sin dyptgående forståelse av forskningsmetodikk. Slikt kan ikke kjimses bort.

Jeg skal innrømme at jeg til tider blr kraftig provosert av de angrep Jan utsettes for. Noe slikt har han aldri fortjent. Jan har opprettet en aktverdig sone. Og i den grad jeg kan bidra til å opprettholde anstendigheten her, vil jeg også gjøre det.

Helt enig! Jeg ser jo også at Jan er grundig og lar seg ikke pille på nesen av lettvintheter. Jeg synes han er en stor kapasitet. Niemi hadde jeg gleden av å dele klassefellesskap med et år i videregående og at hun skulle bli så dyktig som hun er er jeg ikke et sekund forundret over. Jeg noterte meg også hennes opptreden på Kvenfolket.

Fra mitt ståsted på sidelinja, der jeg sitter og gir grønne tomler i fleng, er det fordi jeg føler meg priviligert som får følge med på saklige debatter, informative artikler og informasjon jeg ikke får tilegna meg på anna vis.
Takk til dere!

Tommel til Tone også. :-)

Det er jeg som skal takke, Arnfinn! ;)

Takker ydmykt for alle godord slikt motiverer! Det sagt så er det å finne og presentere materiale bare halve jobben med å gjøre sonen lesverdig. En må ikke på noen måte undervurdere viktigheten av gode diskusjonspartnere som kan stille de gode kritiske spørsmålene og se sammenhenger der en selv ikke gjør det. Og ikke minst det mer usynlige publikum som ikke deltar i debatten men responderer med mange grønne tomler.

Om proffene er inne å leser på disse trådene kan jeg ikke utelukke, det kommer iallefall endel besøk fra landets universiteter. Jeg merker meg at flere av innleggene også blir refert til fra websider utenfor Origo sitt system av pulssoner rundt omkring i landet. Ja selv mållaget plukket opp et innlegg om en mulig samisk påvirkning på preaspirasjon i urnordisk jeg hadde tidligere.

Angående Buksnes. Kan noen forklare den topografiske detaljen sørøst for Løkta på dette kartet som synes å bli kalt kalles Buksnes. Er det en øy eller en grunne?

Oppslag Buksnes Statkart

Tone A. skrev:

“Årbok for Vågan” 1992 (Vågan Historielag)”

Jeg har fått sett litt på denne. Artikkelen var bare på noen sider men det ser ut som det er godt grunnlag for å påstå ut fra arkeologi at det har vært samisk bosetning på Vågan.

Når vi går langs strandlinja fra Storvågan i Kabelvåg, fra Skipsnakken til Bremvika ved Kalle, eller går med båt skal det vanskelig gjøres å ikke legge merke til alle reingjerder og gammetufter langs hele leia.
Dette er bare noe av stedene som Sametinget gjorde befaring på i sommer, i samme område som flere andre registreringer har vært gjort (Skipsnakken og Kalleholmen) Uregistrerte funn på Kalle

(Bilder: Oddmar Nylund)

Sør for Kallevannet på en høyde ca 25 m.o.h. ved et trangt pass mellom Vågakallen mot vest og en steil klippe 5-6 m høy mot øst kan man i dag se et steingjerde 34 meter langt og opptil 70 cm høyt.
Gjerdet består av rullestein fra en nærliggende avsetning. Noen steder er det overgrodd av vegetasjonen, men sett ovenfra ser en det tydelig som en sperre mellom klippeveggene.
Etter å ha studert området en tid kan det synes som om gjerdet er en del av et større anlegg.
Svenn-Egil K. Duolljá, Sissel A Mikkelsen og Oddmar Nylund var 30.juni på befaring / funnregistrering på Kalle.
Det ble blant annet registrert to nye funn, begge i Bremvika mot Vågakallen.
Dette er registreringene som ble prioritert i sommer.

Trollsteinen ved Finneset i Kabelvåg
(Vågan i Aust-Lofoten)

Flott samtale dette! Vi er heldige som kan ha slike rom og slike utvekslinger! God læring , også for de med komagangst, trur jeg. Fortsatt er det mange som sliter med nedarva holdninger. Nå er det blitt trendy å være same. Folk endevender slekta for å finne aner og spor etter det man nå anser som en spennende fortid. Og artig er det jo! Både å være same, ha samiske aner og lære om den samiske sida i landskapet, både i vårt indre og vårt geografiske landskap!

Husk at navninga av fyrlykter kan avvike fra opphavet til navnet. Når Fyrvesenet, nå Kystverket, la navn på fyret eller lykta, plukka de ofte et navn i nærheten.

Annonse

Nye bilder