Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Samer på Dovrefjell i vikingtiden

Dovrefjell

Det ifølge en forskningsrapport av arkeologene Jostein Bergstøl og Gaute Reitan fra funn fra vikingtid ved Aursjøen i Lesja kommune i Oppdal.

Det ble i 2006 funnet boplasser i datert til vikingtid ved Aursjøen i Lesja som hadde samiske kjennetegn ved at de hadde hellelagte rekkeildsteder og en såkalt boaššu stein som markerer boaššu rommet i teltet eller gammen. Boaššu lå bak ildstedet og var et hellig område i boligen. Flere kilder oppgir at kvinner ikke kunne gå inn i denne delen av boligen. Det var også der man oppbevarte den hellige tromma.

Kilde: Samer på Dovrefjell i vikingtiden
Kilde: Verdt å vite Spesial: Aursjøen
Kilde: Spennende funn på Aursjøen
Kilde: Samisk boplass i sør
Kilde: Samisk bosetning på Lesjafjellet
Kilde: Samisk i sekken

Les også mer om tilsvarende funn i Valdres

Vist 3296 ganger. Følges av 11 personer.

Kommentarer

Takk for link til informative artikler, Jan!

Nå er det da ikke langt mellom Dovre og de sørsamiske kjerneområdene, så noe stor overraskelse burde det da ikke være…

Aursjøen i dag er et oppdemnt kraftmagasin i Oppland fylke, Lesja kommune, der 3 vatn inngår. Regnet fra sør, Gautsjøen, Grynningen og Aursjøen. Funnene ble gjort ved Grynningen og Aursjøen da disse var nedtappet.

Meget bra lesning.

Det skal lages en dokumentar angående dette og andre funn i området med arbeidstittelen “Dovrefjell og Aursjøen. Ett fjellområde – to folk”

Les mer her

Når det gjelder funn av ildsteder og liknende, bør man alltid være åpen for forskjellige tolkninger. Men hvis det er riktig slik Jan refererer, at funnene på Dovrefjell viser klare spor etter “boasso’er”, peker det sterkt mot et samisk opphav.

Boasso var en selvfølgelig avgrensning i en hver lavvo, i hvert fall til langt inn på 1900-tallet. Som i de fleste sammenhenger ellers, var det kvinnene som styrte i “heimen”, også når man bodde i gamme eller lavvo. Etter krigen og utover – litt forskjellig fra sted til sted – ble det vanligere at kun mannfolkene forestod flyttingen av rein mellom sommer- og vinterbeiter. Kjerringer og unger ble hjemme. Og når det ikke lenger er kvinnfolk med, forfaller også det huslige. Den strikte inndelingen av lavvoarealet forvitret derfor etterhvert. Hvorvidt boasso fremdeles er et begrep noen steder idag, vet jeg ikke. Det er vel kan hende tvilsomt. I min egen familie var dette en realitet fram til i hvert fall 1930-tallet. Mine oldeforeldre levde som fullblods nomader, og hele familien fulgte reinen året rundt. Men fra og med min farfar opphørte dette. Farmor holdt seg hjemme med ungene, mens bestefar fulgte reinen. Og da ble det nok også så som så med boasso’en..

Disse funnene på Dovrefjell stammer vel fra en tid hvor norrøne grupper i hovedsak benyttet firkantete stavhuskonstruksjoner. Så hvis man har funnet sirkulære tufter med påvisbar boasso, blir det krevende å se for seg at opphavet er noe annet enn samisk.

Annonse

Nye bilder