Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Samisk bosetning kun 10 mil fra Uppsala i 1771

gosen milkie grasi

Ifølge en artikkel av Lars Gunnar Larsson ved Universitetet i Uppsala eksisterer det sterke bevis på at en ordliste fra 1771 på ca 1600 ord skrevet av en student av Carl von Linné som virket i Söderbarke, Valbo og Heby i sentrale Sverige knappe 10 mil nord for Uppsala, tilhørte et nå utdødd samisk språk tilhørende de såkalte “sockenlapparne”

Sockenlapparne eller sognesamene skal opprinnelig ha vært nomadiserende skogssamer som levde som jegere og samlere og ble tvunget til å bli bofaste på 1700-tallet. Det skal være indikasjoner på at disse samenes språk skilte seg markant ut fra samisken lenger nord.

Et sentralt punkt i bevisførselen på at det faktisk er en ordliste fra sognesamenes språk er at det inneholder referanse til planten hunderot (ballota nigra) eller som sognesamene kalte gosen milkie grasi som skal ha sin nordligste utbredelse i dette området.

Carl von Linné selv opplyste at han ble overrasket av å møte kystsamer så langt syd som i Nordangstig kommune helt nord i Hälsingland:

Den 17. Om morgonen, då solen gick upp, såg jag vid Jättendals kyrka några ätteplatser. Strax jag var kommen fromom i skogen, hinte jag 7 lappar, som körde sina renar,60 à 70, vilka hade sina späda lamm. . .Jag frågade dem, hur de kom att vara här nere. De sade sig här vid havssidan vara födda och här vilja dö, talte god svenska

Kilde: Saami speakers in Central-Sweden
Kilde: Sockenlappar
Kilde: Hästslakt. Från hedninsk festmat til sockenlappar

Les om andre saker i Samenes Historie her

Vist 3500 ganger. Følges av 11 personer.

Kommentarer

Nå var det vel så at i 1771 så ble reinsdyr brukt til frakt av varer i de nordlige delene av Skandinavia ! Vi kan vel ikke ta alt “for gitt” når det gjelder bosetting heller. At man finner spor etter folk stort sett der det måtte være naturlig å slå er jo ikke til å unngå. Steder der det er naturlig å tenne bål på igjen og igjen finner vi jo overalt. Sikkert brukt over århundreder. Jeg har selv mange steder på vidda brukt disse naturlige leirplassene etter tidligere vandringsmenn. Så skal du lete etter spor etter folk se etter bålrester. Så derfor disse 7 som var på tur kunne jo like gjerne ha vært vandringsmenn.

Kjell K. skrev

“Så skal du lete etter spor etter folk se etter bålrester. Så derfor disse 7 som var på tur kunne jo like gjerne ha vært vandringsmenn”

De Linne observerte var samer (lapper) som hevded de alltid hadde bodd ved sjøen.

Jeg kommer tilbake til innledningen av Jan Hansen om Linné som traff på lapper i Nordangstig kommune i Hälsingland län.
I Sverige har man Lantmäteriet, en institusjon som tilsvarer Norges geografiske oppmåling i Norge. På Lantmäteriets hjemmeside kan man søke på navn som er registrert i deres kartbase.
Jeg gjorde et forsøk med å søke på ord som begynner på “Lapp” i Nordanstig kommune og fikk 14 treff. Ett av disse treffene var Lappviken på et par øyer som heter Jättholmarna, nord for Hudiksvall.
Jeg forsøkte samme søk i forskjellige län i Sverige, og det var bare ett län hvor det ikke var registrert noe stedsnavn som begynte med lapp.

I Nordanstig kommune finnes det ved foten av Nybodberget et forttidslevning som kalles lappkyrkjan ifølge Lantmateriet i Sverige. Jeg har ikke funnet ut noe mer om hva dette skulle være men sånn ummiddelbart ser jeg for meg at dette kan dreie seg om en offersten eller seidi som de lokale samene benyttet.

Vi har noe tilsvarende på Finnmarkskysten. “Finnkjerka” er et bratt nes på vestsiden av Nordkynhalvøya. Jeg googlet deretter ordet, og det fremgår at samme stedsnavn også forekommer i Skjervøy og Tysfjord. Det skal ha bakgrunn i at dette var hellige steder for samene. (Kilde: Store norske leksikon, via Google)

Noel D. Broadbent Professor, Archaeologist, Department of Anthropology, Arctic Studies, National Museum of Natural History, Smithsonian Institution, har hatt et forskningsprosjekt på samisk forhistorie i Sverige. Resultater fra dette prosjektet ble presentert i et foredrag og kan lastes ned som pdf-dokument. Web-adressen kan finnes på Google ved å bruke søkeordene <3rd NRF plenary 3_Broadbent_final.pdf>.

I foredraget sier han blant annet at <Place-names with the prefix and ethnonym Lapp can reflect Saami land-use prior to the 13th century. These names extend along the whole Swedish North Bothnian coast down to Stockholm and are even scattered in southern Sweden. Over 390 such names are known in Västerbotten County alone.> Det er interessant at han spesielt sier om disse funnene: <The idea of prehistoric Saami in this coastal region has, nevertheless, been scoffed at (kan oversettes med latterliggjort) (cf. Westerlund 1965).>
Man har også kartlagt klynger av hytter ved kysten som har vært brukt av samer under seljakt. Bruken av disse hyttekompleksene er datert til mellom 780 og 1020. Man har også påvist en bjørnegrav i en av hyttene, og mener at denne hytten har vært brukt i religiøse sermonier.
På Hornslandet, rett utenfor Hudiksval i Gävleborgs län (skiftet navn fra Hälsingland?), er det funnet tilsvarende anlegg av Britta Wennstedt Edvinger.
Han siterer videre historiske kilder om samisk bostning langs den Botniske kyst: <Johannes Schefferus, quoting Olaus Petri Niurenius (1580-1645), wrote that the Saami had formerly had their camps on the Bothnian coasts, but they had been driven away from there (Schefferus 1673:30 plus references).>

Tenkte jeg kunne legge ut et relativt ferskt bilde av Finnkirka. Det er tatt av min kone fra hurtigruta på tur inn til Kjøllefjord i begynnelsen av mai måned. Forrige søndag var vi på fottur med turlaget til ei vik på nordsiden av samme fjord og da kunne vi se den på nytt. Steinklippen bærer sitt navn med rette – ikke sant?

Jeg kommer tilbake til Broadbent si bok, Lapps and Labyrinths. Der har han et kapittel om Metallurgi hvor han skriver: “Jernmetallurgi var et av de mest formative elementer av Samisk etnogenesis”, altså formgivende for dannelsen av samisk etnisitet. Han har vært med på utgravninger av jernslagg langs den botniske kysten. De eldste stedene for jernmetallurgi er funnet langs den 60. breddegrad fra Mälaren til vestkysten. Asbestforsterket keramikk var nært knyttet til fremstilling av jern fra myrmalm og går tilbake til 900 B.C. I perioden 400-600 A.D. ble store mengder jern produsert for eksport i skogene i Dalarne og Jämtland.
Han skriver også om at europeisk og norrøn mytologi er full av myter om magiske ritualer omkring jernmetallurgi. Volund (Völundr, Weland, Weiland) er omtalt i Den eldre Edda fra Island (ca. 1000 A.D.). Volund var sønn av en Finnkonge og hadde to brødre, Slagfinn og Egil. De gikk på ski og jaktet på reinsdyr. Myten inneholder også referanser til dverger som var trollkyndige, og man regner i dag med at historiene om dverger og stalloer refererer til møtet mellom samer og germanere.
Det skal også nevnes at man ikke, etter hva jeg har forstått, har greid å gjenskape den teknikken som ble brukt for å lage kvalitetsjern av myrmalm.

I dag, 25.07.10, er det en artikkel om Broadbent og hans bok “Lapps and Labyrinths” her.
Ved å følge lenker som er gitt i artikkelen, kan man høre et intervju med Broadbent.

Når jeg i dag leser innlegget mitt fra 19. juni, ser jeg at jeg glemte å skrive at Volund var en særdeles dyktig smed. En germansk konge lemlestet han for å tvinge han til å arbeide for seg. Volund tok hevn ved å drepe kongens to sønner og deretter lage sølvskåler av hodeskallene som han forærte til kongen. Likeledes satte han barn på kongens datter. Han flyktet ved hjelp av vinger som han laget. Historien om dette finnes her og i et kvad.
Det finns endatil et svensk band som kaller seg “Völund Smed”.

Jeg skrev et innlegg under tråden Samene og Lofotfiske i eldre tid om Broadbent sine tolkninger av arkeologiske funn i Sverige.
 
I dette innlegget skriver jeg følgende om Broadbent si bok, Lapps and Labyrints:

“Broadbent mener at det er en sammenheng mellom innføringen av kristendommen og behovet for videre ekspansjon i de samiske områdene. Spesielt etter 1030 ble Hellig Olav brukt som et symbol til å fronte denne ekspansjonen. Der finnes en statue fra Enånger Kirke i Hälsingland som illustrerer dette. Hellig Olav står og holder foten sin på nakken av en sammenkrøket mann som tolkes å være en samisk noaide.”

Bare for å supplere disse opplysningene, tar jeg med at jeg tilfeldigvis kom over et bilde av en tilsvarende statue i Överselö kyrka i Sverige. I samme kirke er det også et kalkmaleri av St Olav. Överselö ligger vest for Stockholm, ved Mälaren. Statuen i Överselö kirke ser ut til å være laget av tre, og den er malt i sterke farger. Figuren som St Olav står oppå er nokså forskjellig fra den som er avbildet i Broadbent si bok. Den er hugget i stein. Den sammenkrøkete figuren i Överselö kirke kan ikke uten videre tolkes til å være en same, etter min oppfatning, men jeg har ikke funnet noen kommentarer om denne statuen.

Hvem var denne St. Olav? Var det Hellig Olav (Olav den Hellige) som falt på Stiklestad?

Ja visst. St står jo for sankt, dvs. hellig. Hellig Olav og St Olav er kong Olav II som falt på Stiklestad på Olsok (29.07) 1030. I Sverige heter han Sankt Olof. For å supplere enda litt mer om statuer av St Olav, så fremstilles han i norsk kirkekunst ofte med foten på en drage. Noen ganger har dragen en krone på hodet, og den har hale. Jeg har ikke funnet noe på nettet om statuer i Norge som likner de som Broadbent gjengir i sin bok. Broadbent gjengir forresten i sin bok også et par detaljer fra statuer som finnes i Hälsingland Museum i Hudiksvall. Jeg finner dette muséet på nettet, men det ser ikke ut til at de har lagt ut noe av innholdet.
Jeg synes Broadbent sin hypotese om at disse statuene av Hellig Olav viser undertrykking av samiske noaider er så interessant at den fortjener nærmere oppfølging.

Hvis vi skal ta beretningen i Olav den Hellige’s saga bokstavelig så var samisk teknologi og noaidekunster endel av det som bidro til at St.Olav ble drept på Stiklestad. Kan det tenkes at det her er en sammenheng med Broadbent tolkning av denne statuen?

Ja, du kan være inne på noe der. På den tiden var det antagelig vanlig at samer ble brukt til rådgivning av forskjellig slag, skal man bedømme etter det lovforbudet som kom seinere om at det ble forbudt å oppsøke samer for spådomskunster o.l.. Dette kunne vel også gjelde naturmedisin og legekunst. Vi må huske på at med kristendommen og klostervesenet kom det en konkurrerende virksomhet av samme type. Det var vel ikke så lett å få folk til å slutte å gå til samiske vismenn, slik de hadde gjort i lange tider, antagelig helt fra innvandringen av jordbrukere i Skandinavia. Det manglet lokale helgener i Skandinavia, og hva kunne vel passe bedre enn å utnevne en død konge til helgen. Og denne helgenen kunne brukes til å fordrive samiske vismenn og medisinmenn, begrunnet med – helt opp til våre dager – at virksomheten som slike bedrev tilhørte djevelen. Og det som Snorre beskriver som trolldomskunst i forbindelse med Stiklestadslaget, kunne godt være en myte som bevisst har vært konstruert av kirken for å vise hvor farlige samene var.
Jeg lurer på hvordan dragen kommer inn i bildet her. Dragehoder på skip og hus var jo brukt før kristendommen fikk overtaket. Det skulle vel ikke henge slik sammen at dette opprinnelig var en samisk skikk som var overtatt av de innvandrede jordbrukerne, en skikk som var ment å beskytte mot farer? Kristendommen ville vel heller ikke på dette område ha noen konkurranse om bruk av symboler. Det var korset som skulle være enerådende. Kanskje er det derfor at St Olav trør en drage under sin fot. Hvilken krone er det så dragen bærer?

Tok et kjapt søk og fant denne artikkelen hvor et samisk ordtak nevnes:

“Vuostebiggi dat guovdi loktana” – " ”Det er i motvind at en drage stiger.”

Her blir forfatteren overrasket over at det fins samiske tradisjoner om drager.

“Min samiske venninne – kantinedamen – kunne fortelle…. Om en nær 1.000 år gammel tradisjon med samiske sjamaner. ”Medisinmenn” som med joik, trommer og transe kunne fordrive hva som helst ut av hvem som helst. De samiske sjamanene hadde hjelpere i naturen. Fisker, fugler, ørner og .. drager! Sjamanene samarbeidet både med små folk og døde. Denne urgamle religionen eller kulturen mer eller mindre forsvant på 1700-tallet, da norske og danske misjonærer pisket kristendommen inn i samene. Uansett, sammenhengen mellom drager og samer var forklart. Jeg fikk ro i sjelen. Og kantinedamen var fremdeles bare smil og vennlighet.”

Dette bekreftes i etymologien for ordet. Oppslag på ordet “guovdi” i Álgu samisk etymologydatabase:

- nord-samisk “sea serpent; dragon; paper kite”
- sør-samisk/inari-samisk/skolte-samisk/kildin-samisk/akkala-samisk “orm, slange”

Ordet synes ikke å ha røtter til andre uralske språk eller å være lån fra indo-europeisk.

Kilde: Álgu oppslag
Kilde: Dragen stiger!?

Fint innlegg. Det Linné observerte er velkjent, også at de alltid hadde bodd i traktene rundt Stockholm. Det er vel ikke spesielt overraskende heller, selv om det er fint at denne informasjonen gjentas. På slutten av 1800-tallet så var flesteparten av befolkningen i en bygd i Dalarna rapportert å være Lappiske. I tillegg finnes det gamle foto av samene der og i andre sydligere områder. Stedsnavnet ‘Lapp’ eller som begynner på ‘Lapp’ finnes i absolutt hele Norden, og det betyr vel at man heller snakker om en historie som er visket ut enn at folk som var på snarvisitt faktisk påvirket et stedsnavn. I de helt sydlige deler av Sverige, Norge og Finland kan man finne slike navn: Eksempler er Lappetjørna i Hordaland. Läpp i Etelä-Suomen lääni og Lappa i Urjala helt på sydspissen av landet. I Sverige finnes for eksempel stedet ‘Lapp i Stockholm län, samt ’Lappe’ i Södermanland og ‘Lappabo’ i Småland. Det er bare å søke i stedsnavnbasene på Internett for hvert land så kan man finne mange flere. Det ser ut til at mange har vansker med å forholde seg til historiske fakta når det gjelder det samiske. Det finnes en gammel historie som har blitt omskrevet og benektet her i hele Norden, det finnes nyere folk som kom i løpet av og etter middelalderen. Man må fortelle hvem disse var, så blir det nok mer orden også på samenes historie. Det finnes også en større Europeisk historie som har stedsnavnet ‘Lapp’ eller som begynner med ‘Lapp’ og den syntaktiske likheten er faktisk mer interessant enn hva ordene betyr i denne sammenheng. I Hellas finnes for eksempel stedsnavnet ‘Lappa’ og ‘Lappei’ på Kreta, i Italia finnes for eksempel stedsnavnene ‘Lappano’, ‘Lappago’, ‘Lappato’ og ‘Lappola’, i United Kingdom finnes for eksempel ‘Lappie’, ‘Lappa Valley’, og ‘Lappoch Rock’ øst for øya Isle of Arran (Arran har også betydning på samisk) og i Tyskland finnes for eksempel ‘Lapp Berg’ og ‘Lappersdorf’. Jeg antar at både Samene via de gamle nordiske Gøtene er knyttet til en større Europeisk historie til det tidlige Romerske Riket. Dette er støttet av arkeologiske funn fra Romersk jernalder i Norden, samt spredning av de samiske mtDNA haplogruppene som både er spredt i absolutt hele Europa, samt at de finnes i små frekvenser i Nord-Afrika, og på Kaukasus, samt i mikroskopiske frekvenser noen få andre steder. Se i bloggen: http://oldgoths.blogspot.com/

Arkeologen Broadbent presenterer i sitt arbeide en oversikt over alle stedsnavn som inneholder ordet lapp og ser absolutt størst konsentrasjon ved de kystnære områdene i Västerbotten. Men vi finner også lapp stedsnavnet nede i Helsingland.

Hei Ole B. Lile.
Jeg har lest dine meget interessante kommentarer om Afraia.
Jeg bor på Ørnes i Lyngen og ønsker å komme i kontakt med deg.

@Haakon Karlsen,
Jeg har sendt deg en beskjed som du finner på “Min side” på Origo.
OB

Kjell Keehus, sent svar.

Jag har följd dessa skogssamer.
De nomadiserade mellan norrhälsinge- och medelpadskusten, Dellenbygden och Ljusdal,
samt Järvsö, Undersvik, Sveg.
I min blogg kan du följa flera av dessa.

Anders Pålsson d.ä (1654-1759) fick 25 barn och de flestas födslar har noterats i kyrkböckerna.
Mellan 1651 och ca 1850 nomadiserar Hälsinglands samer; emedan de specifika sockenlapparna gradvis blir mer bofasta, främst pga tvång.

https://southsaamihistory.wordpress.com/2016/01/05/skogssamen-vid-kusten-anders-palsson-skog-angermanland-1654-jattendal-halsingland-1759-25-barnsfadern-som-dog-av-vadeld-2/

Annonse

Nye bilder