Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Da lensmannen skulle ta et endelig oppgjør med "finnan".

1812: Lensmann Ole Skogstad leste etter søndagsmessen opp en oppfordring til alle oppsittere i Dalsbygden, Os og Nøren til å møte opp i Vandgrøftdalen dagen etter for å ta et endelig oppgjør med finnan.

Jeg siterer fra Streif i sør-samenes saga av Rogstad 1980:

“Dette året hendte det vonde ting i Vanggrøftdalen i Os. Det startet en sommersøndag ved Os kirke. Lensmann Ole Skogstad leste etter messen opp en oppfordring til alle oppsittere i Dalsbygden, Os og Nøren til å møte opp i Vandgrøftdalen dagen etter for å ta et endelig oppgjør med finnan. En mann som var til stede ved kirken, spurte lennsmannen: End døm som inte bli mæ i maaraa da, kæn ska førr aat mæ døm? Da svarte lennsmannen: Ja, ham skal jeg nok vite å finde igjen. Folk flest gikk nok hjem i den formening at dette var et alminnelig offentlig påbud. Neste morgen møtte det ca. 40 bolde krigere, bevæpnet med gamle muskedundere, freidige og kamplystne. Vi lar en osing som levde 70 år senere, fortelle videre:

Tradition henglegger scenen til Velt-Tverelvdalen. Paa gammel Nordmanns vis eggede høvdingen sine folk til tapperhet. Han var jo likesom sjelen i det hele foretagende. Ved fremkomsten viste deg sig imidlertid at de virkelig var saa koldblodige at realisere den dumdristige plan, de hadde i hovedet og som de underveis oppmuntrede hverandre til å utføre: at skyde ned for tvert for ’Finstygheten".

Og rimeligvis efter et heftig ‘kjeftbruk" gik der løst. Det første skud gjaldt en rensbuk. Den brølede og oppgav sin aande. Finderne skrek og dominerte, bikjan skjeldte, og de skræmte dyr sprat hist og her og faldt i dyngevis. En liten ilter gubbe, av hvis hænder en finkall slog muskedunderen, stod og pjutrede: ’Stygge fin, stygge fin, agte dig, agte dig. – slæ børsa tu hænd paa mig styghet!’ En var saa nær paa at ha dræpt en mand fra Os. Finnen rev geværet i sinne fra ham og spendte ildstaalet; men i det samme skuddet gik, gjorde ‘tøkja’ som stod tæt bagved ham, og som vilde frelse sin uvettige mand fra en mordhandling, et ryk, saa kugle gik i luften over hodet paa den anden. Der blev stygt flaaeri, en snuing og revising uten ende. Og hvkeren før eller siden har Velt-tverelven [skjønt i regnveir en ‘Føskotle’ som andre overmoddige fjeldbække] fosset slik. Den gik baade rød og grøn av de slagtede dyrs indvolde."

Men etter den søte kløe kommer den sure svie. Lensmannen som hadde hatt ideen og hadde oppfordret de andre til ugjerningen ble sammen med 37 almuesmenn dømt til å betale samene 18 000 riksdaler i erstatning og dessuten 5 riksdaler på hver av de 38 til deling mellom fattigkassene på Røros, i Ålen og Os. Dette var uhyre mange penger å ut med for fjellbøndene, og det ga bygda en knekk som det tok lange tider å komme over. Det underlige var at lensmann Skogstad ikke fikk større bot enn andre, eller ble avsatt.
Men saken var ikke slutt med dette. Bygdefolket som hadde vært med, begynte å beskylde hverandre innbyrdes om hvem hadde gjort det og hvem det. En ene anga den andre. Det ble personlige ssaker og senere forlik.

Les om andre saker i Samenes Historie her

Vist 1254 ganger. Følges av 1 person.

Kommentarer

Rettsak om konflkt ved Riasten
Sverre Fjellheim skriver i sin bok “Samer i Rørostraktene” (1999) om en konflikt mellom samer og bønder på slutten av 1800-tallet, en konflkt som endte i retten. Riasten er et vatn mellom Stugusjøen i Tydal og Ålen i Gauldal. Bønderne hadde bygget setre på gamle trøplasser som reinen hadde gjødslet gjennom årene. En interessant opplysning er at både bønder og samer var enige om at – etter det de visste hadde samene hatt tilhold i disse traktene fra “gammel tid”. Rettsaken verserte i rettssystemet i 15 år, 1877-1892, og endte i Høyesterett. Høyesterett la til grunn Yngvar Nielsens Innvandringsteori; “Af en Afhandling af Professor Yngvar Nielsen om Lappernes Fremrykning mod Syd i Trondhjems Stift og Hedemarkens Amt fremgaar det nemlig, at Lapperne paa sin Fremtrengen sydover i Norge i Aaret 1742 endnu ikke havde slaaet sig ned her. Bøndernes Sæterdrift og Slaattemarker i disse Fjeldstrekninger ere selvfølgelig langt ældre”.
Den samme Yngvar Nielsen skriver forøvrig i Reisehaandbog 1885; " Røroslapperne ere de sydligste av de nomadiserende Lapper, men selv for Lapper at være staa de på et lavt Trin. Meget skiddenfærdige." Denne dommen som gikk samene i mot i 1892 var antagelig medvirkende til at samene også tapte Aursundsaken 1997.

Denne boka er nå tilgjengelig gratis på nettet. Skal lage et innlegg om den senere.

Jeg ble fristet til å følge opp det jeg refererte ovenfor, nemlig det Yngvar Nielsen skriver om at Rørossamene står på “et lavt Trin” og at de er “meget skiddenfærdige”. Nå har synet på disse sørsamene endret seg totalt
Som det fremgår av lenken, ble følgende skrevet i 2009, “Dette er mennesker med meget høy intelligens (en iq går langt over andre familier i bygda) en stor del av dem har universitetsutdannelse bak seg”, argumenterer Rørosbygdene skogeierlag.

Annonse

Nye bilder