Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Samene og Lofotfiske i eldre tid

“Det er interessant i seg selv at den aller tidligste skriftlige kilden vi har som nevner fiskeri, forteller om samiske fiskere.” Dette skriver Alf Ragnar Nielssen som er førstekonservator ved Norsk Sjøfartsmuseum i Oslo. I artikkelen “Samene og Lofotfiske i eldre tid”. Han konkluderer med at materialet etterlater liten tvil om høy alder på samisk deltakelse i det kommersielle fiske i Lofoten.

Nielssen baserer sine konklusjon på historiske kilder, arkeologiske funn og språkvitenskaplige funn i Lofoten. Stedsnavnsmateriale viser sannsynligvis 50 samiske rorvær hvor 25 på Austvågøy, 15 på Vestvågøy og 5 på hver av øyene Flakstadøy og Moskenesøy. Navneutvalget baseres seg på finn- og lapp- navn men også samiske stedsnavn lånt inn i norsk inkludert velkjente Svolvær.

Svolvær ble kalt Suoluer i 1567 hvor førsteleddet er mistenklig likt samiske suolu som betyr øy på samisk.

Kilde: Samene og Lofotfiske i eldre tid

Les om andre saker i Samisk Historie her

Vist 4516 ganger. Følges av 14 personer.

Kommentarer

Viser kun siste 30 kommentarer — vis alle 168 kommentarer

Gode Ragnhild.
Det er ikke et problem for meg og nordlendinger flest at det finnes en samisk historie. For de fleste er heller ikke integrering noe stort problem. Der kan du f.eks. se hva Edgar skriver, og hvordan det blir mottatt.
Problemet er når det kommer til det praktiske, og hva de ofte anonyme aktivistene vil bruke historien til.
Når f.eks. jeg protesterer på utsagn fra fagfolk som arbeider ved samiske institusjoner: “Alle i Nord-Norge er samer”, ja så blir jeg og andre for den del, utskjelt på det groveste.
Det er et gammelt visdomsord som sier omtrent som så: “Ikke hør på hva jeg sier, men se på hva jeg gjør”. Det gjelder i høy grad her. Når de ivrigste innenfor det samiske miljøet dekker seg under anonymitet, kanskje for ikke å bli holdt ansvarlig for egne og misvisende utsagn , så blir det litt som Halvdan Sivertsen sier i kjærlighetsvisa si.
Dessverre er det mye som tyder på at alminnelig folkeskikk er mangelvare, når jeg ser på hvordan jeg blir karakterisert er folk som en faktisk skulle vente noe annet av. Jeg er dessverre ikke i tvil om at det kommer mer av samme sort og fra samme kant.

Det var et glimrende innlegg og starte dagen med å lese Ragnhild, på denne tråden om samene og Lofotfiske i eldre tid. Og jeg er helt enig i at det burde fares fram med bedre forståelse både på den ene og andre sia.
Som du sa i et innlegg under Gamle Lofotbilder “Det er intet som er absolutt, ofte mange mulige forklaringer”
da du bidro til oppklaring av navnet Kjerkfjorden.
Men jeg ser også viktigheta av dokumentasjon når kilder snevres inn, siden det er ei kjensgjerning at mange ikke godtar historia når dokumentasjonen ikke foreligger i den grad vi i dag forlanger den, dessverre.
Og der er ikke samenes historie noe enestående i forskninga, men den er veldig følelsesladd for mange.
Og da tenker jeg på de som vil ha dette belyst, og de som gjennom århundrer har vært tillært at denne bakrunnen ikke skal belyses.
Med tanke på at nordmenn og samer skulle ha kunnet levd side om side i tida forut for disse århundrene, gjør det ekstra interessant å se tilbake på hva var det som utløste dette skillet, og hvordan kan vi i dag få en bedre forståelse om hva som hendte. Utifra mitt enkle ståsted engasjerer dette meg sterkt.

Du nevnte bl. a Finneset i Kabelvåg. I dag tror vi helst navnet kommer av fellesnavnet finn, same. Vi tror ikke at samene bodde fast på Finneset, men vi antar at de samiske fiskerne holdt til der under Lofotfisket. Den eldste navneformen vi kjenner, fra 1610, styrker denne teorien. Da skrives navnet “findenes”.
I matrikkelutkastet 1723 står det: Findnæsset med Holmen. Finneset har gnr. 14 i Vågan. I dag er Finneset mest kjent for Lofoten Folkehøgskole (tidligere Vågan Folkehøgskole).

Finnholmen i Henningsvær vil jeg trekke fram i ny tid, litt reklame…
Med tusenårig tradisjon (av både nordmenn og samer..) arrangeres det på dette nydelige stedet i disse dager:
Lofoten Internasjonale Tørrfiskfestival

Vel møtt! ;)

Til Hilmar,
“Alle i Nord-Norge er samer”. (Hovedoverskrift)
“Alle som har røtter i Nord-Norge har mer eller mindre samiske aner” (Mellomtittel)
“Alle nord for Tromsø er samer.” (Mellomtittel")

- Disse utsagnene er spissformuleringer, ikke påstander.
De skal bidra til å engasjere ungdomskoleelever og videregåendeelever til å sette samisk historie på agendaen,
og hvor de selv og deres røtter passer inn.

Artig, deilig med lukta av guano og rekling, ah -.

Apropos tørrfesk, Finnmark var STOOOR på tørrfesk før krigen.
Vardø og Inga (Ingøy) var de største fiskeværene i Norge. Etter krigen fikk handelsstedene i Finnmark ikke eksporttilatelser!! I det moderne Finnmark var tørrfesk avlegs, her skulle det satses på frosen filét! Da ble de gamle kontaktene og tradisjonene brutt.
Og for den som har fulgt litt med – etter 1990 med de bærekraftige torskekvotene som ble omsettelige – vi vet hva det har medført for kystsammfunnene i nord, samiske som norske.

Nå er det ikke fisk og fangst lenger, men forskning, frisørsalonger, fotball og festivaler som er viktig, skal man tru media i landsdelen.

Uansett så kommer stadig utfordringen og spørsmålene fra meg når det gjelder skoleprosjektet. Ikke fra Tone. Hvis hun gjør noe forsøker hun slik jeg ser det å forsvare grunnlaget i framstillingen av samisk historie ført i pennen av konservator Myklevold:
skriver Hilmar.

For å oppklare denne påstanden fra Hilmar har jeg saksa dette fra hjemmesia til Museum Nord – Ballangen Museum:

" I alt 8 personer var 11. og 12. januar samlet på Trondenes Historiske Senter i Harstad til et arbeidsmøte og idédugnad for å utforme en vandreutstilling om samisk historie, kultur-, samfunn- og næringsforhold fra vår museumsregion i Lofoten, Ofoten og Vesterålen.
Deltakerne var fra Vardobaiki (samisk senter for Sør-Troms og Nordre Nordland) og Museum Nords avdelinger ved Ofoten Museum, Tysfjord Museum, Ballangen Museum, Bø Museum, Øksnes Museum og Fiskeværsmuseet på Å i Lofoten. Intensjonen med møtet var å utforme innholdet i og utformingen av denne vandreutstillingen, som er en DKS-utstilling (Den Kulturelle Skolesekken), som etter planen skal stå ferdig til skoleåret 2010-2011 under forutsetning av at de eksterne finansierlingene kommer på plass".

Vandreutstillinga (tekst og bilder) er et samarbeidsprosjekt, som det går klart fram av tidligere presentasjon.

De fire F `er i “avsjela” fiskevær + en liten f til for fesk … litt fesk har vi da igjen,
som sørga for at vi kan holde litt liv enda ei stund “puinn hjellan” utover høsten,
godt er det!

Spissformuleringer krever at det finnes et reelt innhold i utsagnet. I dette tilfellet gjør det ikke det. Derfor er det etter min mening snakk om påstander. At voksne folk med spesielle agendaer lager undervisningsopplegg for barn og unge, og med helt urimelige påstander som budskap, er ikke noe særlig. De tjener bare til å manipulere og etterhvert til å skape unødige konflikter. Det er faktisk misbruk av språket.
Et minimumskrav spesielt siden man henvender seg til barn og unge burde være at man helt konkret gir uttrykk for at dette er en spissformulering.
I et tidligere innlegg fra Tone for noen timer siden ser jeg at hun hevder at hun knapt kjenner til dette opplegget. Nå er det plutselig blitt kjent stoff og hun forsvarer påstandene med nebb og klør. Men kanskje det har noe å gjøre med etterpå klokskap.
Det gjør ikke saken noe bedre at det er betalte påvirkningsagenter som står for gjennomføringen. Men vi får vel se hvordan det utvikler seg.

Hilmar,
hvis jeg sier det på en anna måte – Hva er negasjon til utsagnene:
“Alle i Nord-Norge er samer”?
“Alle som har røtter i Nord-Norge har
mer eller mindre samiske aner?”
“Alle nord for Tromsø er samer?”

Jeg er utrolig glad for at elever i grunnskola og videregående skoler lærer tidlig å tenke etter slike metoder.

Mer manipulering, forstår jeg.
Negasjon er en metode og en teknikk, som i dette tilfelle er helt uegnet og vil sette flertallet av elever i en meget frustrerende situasjon. Og – er det kanskje sånn at de unge påvirkningsagentene er stødige nok som språkvitere til å behandle negasjoner på en måte som gir en troverdig mening. Ellers er det de som behersker negasjon som metode og teknikk som vil framstå som vinnere, mens de andre taper fordi de rett og slett ikke behersker metoden. Dermed får de heller ikke fram det som de faktisk vet er rett.
Derfor må man nok innfinne seg å bruke det som er hverdagsspråket.
Det betyr at man faktisk må si: I Nord-Norge har ca 10.000 mennesker registrert seg i Samemanntallet. Innbyggertallet i Nord-Norge er ca 500.000. Det betyr at ca 2% er registrert som samer. Kanskje finnes det noen som enda ikke har registrert seg, men uansett utgjør vi et mindretall. Vi ønsker imidlertid at flest mulig skal registrere seg, men har ikke lykkes. I Nordland er knapt 0.5% registrert i Samemanntallet.

Å snakke om negasjonstenkning når 1/4 av elevene dropper ut fordi videregående skole er for teoretisk?? Ka du mein??

For å si det folkelig: “Dette må du lenger ut på landet med”. Men selvfølgelig ønsker jeg lykke til på ferden videre.

Dette var mine ord, Hilmar!
Jeg satt det litt på spissen i forhold til de andre spissformuleringene.

Manipulering er dine ord,
også at Myklevold skulle være ansvarlig for formuleringa av de sentrale utsagnene til vandreutstillinga.
Da henger det ikke lengre på greip når du blander sammen dine motforestillinger mot Myklevold med mitt utsagn i forrige innlegg.

Hverken du eller Myklevold har kommet med en eneste spissformulering. Derimot har dere kommet med en lang rekke PÅSTANDER uten rot i virkeligheten. Det er mine ord!
I intervjuet og omtalen i NRK Sami Radio kan jeg ikke oppdage et eneste lite forbehold om at konservator Myklevold ikke går god for det som er påstandene i prosjektet, eller at han ikke skulle være ansvarlig. Ellers må jeg igjen bemerke at i utgangspunktet framsto du som damen som knapt visste hva prosjektet gikk ut på til nå til og med vet hvem som var ansvarlig for de sentrale utsagnene i opplegget. Det henger ikke på greip, hvis du forstår hva jeg mener.
Heller ikke henger det på greip når du nå forsøker å fjerne deg fra dine utsagn om at negasjonstenkning i dette tilfelle og i forhold til disse ungdommene i grunnskolen skulle være et tjenlig redskap. Eller som du sier det; “Jeg er utrolig glad for at elever i grunnskola og videregående skoler tidlig lærer å tenke etter slike metoder.” Det om noe er en påstand og ingen spissformulering.
Derfor henger konservator Myklevoll og du usedvanlig fast på samme greip. Og det er ikke en gang en spissformulering fra min side. Det er rett og slett et faktum.

Det var du Hilmar som informerte om vandreutstillingen. Jeg videreformidla mer info om den,
siden du ikke kunne vise til noe av deg selv.
Ta deg tid og les info fra Museum Nord – Ballangen Museum på nytt, den som jeg måtte sakse ut og lime inn på denne sia for at du skulle slippe å lete etter den.
Så blir vi nok enige ;)

Så flott at du la merke til meininga mi som er basert på egne erfaringer.

Jada jeg informerte om innholdet i prosjektet slik det framgikk av innslaget på NRK Sami Radio. Her får vi tittel: “Alle i Nord-Norge er samer”. Vi får vite at dette er et samarbeidsprosjekt. Vi får bilde av Konservator Myklevold, med undertekst: “han vil synliggjøre og bevisstgjøre den lokale samiske historie…”. Han sier i intervjuet:" alle oss med røtter i Nord-Norge er mer og mindre samer…".
På en trailer/utdrag av foredrag i tilknytning til artikkelen gjentar han dette og betydelig mer til.

Jeg vet ikke at jeg har bedt deg om å klistre å klippe, men greitt nok. Poenget mitt er i alle fall at absolutt ingenting av det du har klippet og klistret bringer fram noe nytt i forhold til hovedbudskapet: “Alle i Nord-Norge er samer”.
Og det er påstander som er definitivt feil og uten rot i virkeligheten.
Så hva vi er enige om vet jeg faktisk ikke. Foreløbig holder jeg meg til reportasjen og budskapet i denne. Og påstandene her er definitivt ikke i nærheten av å være korrekte og etterrettelige.
Hvor du har dine erfaringer og meninger fra har jeg ingen forutsetninger for å vite noe om.

Jeg synes du har vært en utmerka samisk historieformidler i denne sammenhengen, så du skal ha takk fra meg.

Du har videreformidla og presentert problemstillinga i ei vandreutstilling som mange av oss ikke var klar over,
siden den er beregna som et skoleprosjekt for elever i ungdomskole og videregående.
Digitale medier i skola er et verdifullt verktøy, du skal ikke se bort i fra at denne diskusjonen som er søkbar kan også være med på å belyse dagens holdninger til samisk historie.
Vi er bare et tastetrykk unna fra elever som ønsker å finne ut hvordan samisk historie ennå påvirker de som “har levd ei stund”, så jeg antar dette vil bidra til å understreke utsagnene i utstillinga.

Digitalt fortalt.

Enig. Og les mitt innlegg om Skolehistoria – en viktig del av samisk historie

Jeg håper at muséene i oppleggene overfor skolene tilrettelegger for fokus på det mangfoldige som gjelder samene; den opprinnelige sjøsamiske historia, markasamene og reindriftssamene. Uansett opphav, i Lofoten og Vesterålen har de som var samer drevet med næringskombinasjoner, men spesielt med fiske og fangst. Når det samiske er tema i skolene nå, fokuseres det ofte på lavvuer og rein, det blir også feil.

Hilmar H. skrev:

“Den ene er av museumsbestyrer ved Museum Nord som har laget en vandreutstilling spesielt beregnet på skoler. Her hevder han at stort sett alle nordlendinger samt trøndere og folk i Hedmark har samiske røtter. Spesielt nevner han Vesterålen som et typisk eksempel. “Alle har en samisk bestemor..”

Svar:

Historiske kilder, arkeologi og språkforskning viser at samene har hatt tilhold i disse stedene ivertfall helt tilbake til jernalderen så at befolkningene der har samiske røtter kan ikke utelukkes.

Jeg kan ikke gjennfinne sitatet ditt “Alle har en samisk bestemor..” i artikkelen. Hvor fant du denne?

Hilmar H. skrev:

“Prof. Bjørg Evjen fra Tromsø Universitet hevder at alle innbyggere i enkelte kommuner i Nordland – spesielt nevner hun Sørfold har samiske røtter. Det er bare at vi som er fra Sørfold ikke vet det enda. Men i følge en nettopp utgitt bok hvor hun er medredaktør skal dette nå rettes på. Hun har gjort noen finurlige framskrivninger for å få dette til. Hvem var det som sa noe om å “stjele” historien??”

Svar:

Ifølge finnemisjoen i 1724 så var det totalt ca 900 samer eller 155 familier i Steigen, Saltdalen, Stærstad, Bodø og Folden. I folketellingen i 1769 så var det totalt 7 168 personer i disse distriktene inkludert 339 fjellsamer. Her ble sjøsamene tydligvis ikke telt. Det gir en befolkningsandel av samer på 12.5% i 1724 til tross for 45 års forskjell med sammenlikningsgrunnlaget folketellingen i 1769. Kjenner du til et befolknigsestimat for hele befolkningen for de nevnte distrikter omkring 1724?

Ser også i Sørfold Bygdebok – Gårdshistorie bind 1 og 3 – at det var mange samer på gårdene der:

Sørfold Bygdebok – Gårdshistorie bind 1
Sørfold Bygdebok – Gårdshistorie bind 3

Språklbruker er sløv. Det kan være stor forskjell på å være av samisk avstamming og å være same. Jeg har tidliger stilt spørsmålet offentlig: Er en som er av samisk avstamming, men fornorsket en same?

Jeg ville kanskje begynt med å spørre: "Hva vil det si å være av samisk avstamming i motsetning til å være av norsk avstamming. Betyr det at hvis du har mer enn 50 % “norsk” blod i årene så er du først og fremst av norsk avstamming. Det ville jeg mene.
I de fleste tilfeller er vel såkalte “blandede ekteskap” mellom nordmenn og samer et uttrykk for det vi kan kalle fornorskning. Så langt jeg har forstått “fornorskning”, så betød det ganske enkelt at samiske reinnomader ga opp nomadelivet og ble bofaste. Det var situasjonen i tidligere tider.
I dag er situasjonen at flere reineiere er fastboende pga endrede kommunikasjonsmuligheter. Flytting foregår stort sett med som vanlig dyretransport ellers. Ektefellen har ofte arbeid utenfor hjemmet. I så måte skiller de seg ikke spesielt ut fra andre beitebrukere. I alle fall er det slik på mine kanter.
Slik sett kan du jo si at det å være same i dag er nærmest som det står i sangen: “Æ e`nordlænding æ..” Det er basert på tilhørighet, følelser og valg av identitet. Og det betyr kamp om oppmerksomhet, tilslutning osv.

Men spesielle rettigheter? Hva er det som er viktig å beskytte, utvikle, bevare osv. Og på bekostning av hva?
Jeg mener vel at det er viktig å beskytte dyr og planter slik at de ikke “forsvinner”, men mennesker er jo mer kultur. Så å beskytte en fornorsket same? Som ikke en gang vet at han har en bestemor som er kvart same??

Skal bli interessant å lese boka “Nordlands Kulturelle Mangfold”: http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Nyhet&pagename=samisk%2FHovedsidemal&cid=1228296671191&p=1228296590890
og se hva fagfolkene sier om samene og Lofotfisket i eldre tid. Det er jo dette som er temaet for denne sonen, men mange av innleggene syntes jeg fort ble litt vel snever og preget av forutinntatte holdninger? Fant frem ei bygdebok fra mitt nærområde i går kveld (Tromsø – Bygdehistore fra Kaldfjord) for å se hvordan kildene brukes. Bosettingshistora fra 1500-1845 beskrev en til dels sterk sjøsamisk kultur basert på et bredt kildemateriale. Mange av de kildene som er nevnt og brukt ovenfor fant jeg igjen, men da sett i sammenheng (skrevet av fagfolk fra Universitetet). Bosettingshistoria etter 1845 er imidlertid skrevet av andre (ikke fagfolk) og da er det sjøsamiske ikke nevnt lengre. Mange spennende innspill, problemstillinger og kildehenvisninger ovenfor, men får begynne med boka Nordlands Kulturelle Mangfold som virker svært interessant.

tripman: Mener du denne tråden eller hele denne sonen har foruttinntatte innlegg eller mener du kommentarene i denne tråden? Jeg anbefaler på det sterkeste at man faktisk leser litteratur skrevet av forskere spesielt nyere utgivelser som ennå ikke er tilgjengelig på nett som går mer på helheten. Det nyeste standardverket om samisk historie er Samenes Historie av Olsen og Hansen fra 2004. Andre bøker som går mer i dybden lokalt for det området vi snakker om i dette innlegget så er Nordlands Kulturelle Mangfold som du referer til absolutt å anbefale.

Det om bestemora hentydet for det ene til betingelse for å registrere i Samemanntallet. For det andre til Prosjektets karakter av slektsgranskning og Myklevolds friske påstand om at alle som har lengre tilknytning til Nord-Norge har samiske røtter. Mer lå det ikke i det forsåvidt.
Når det gjelder antallet samer og da fjellsamer (nomader) ser vi jo at tallene som rimelig kan være er mer usikre dess lenger vi går tilbake. F.eks. viser tallene for for hele Nordland mellom 1845 og 1900 ca 2.000 individer, mens den går fra 66.000 til 142.000 i samme periode.
Det kan bety at de samiske innvandrerne hurtig gikk opp i den store norske befolkningen. Det som taler mot dette er at den samiske befolkningen tydelig ble nøye talt og kategorisert bl.a. etter om de snakket norsk, om de snakket samisk seg i mellom osv. Om dette finnes det nok mange og tildels motstridende historier.
Tripman sier at det sjøsamiske ikke nevnes etter 1845. Det kan vel være, og betyr kanskje ikke annet enn at de fastboende samene hadde gått opp i den helt overveldende norske befolkningen. Man så stort sett på dem som norske når de snakket norsk og levde som småbrukere og fiskere flest. Om dette finnes det selvsagt mye historie.
Men igjen kjerneområdet i Lappmarkene har i perioden en samisk befolkning på mellom 4.500 og 5.400 individer. Men her er de til gjengjeld i stort flertall før innvandringenav svenske bønder tar helt av ca 1750. At dette er samiske bruksområder viser kartene.
I Sørfold viser de samme kart at fjellområdene innerst i fjordene er områder med samisk befolkning som tilpasser seg den norske kulturen, mens grensetraktene stadig beherskes av nomadene.
Derfor er Jarl`s spørsmål om hva som skal til for å kalle seg same svært viktig. Dette blir noe nærmest som å beskrive en nordlending som har flyttet til Oslo og nå har etterfølgere i 5. generasjon. Han kan nok ha noen nordnorske røtter, men er han nordlending?? I følge Samemanntallet logikk vil han være nordlanding hvis han påstår at ei av oldemødrene snakket nordlandsdialekt? Og at han føler seg som nordlending.

Jan Hansen: Det er mange gode innlegg og tråder i sonen Samenes Historie som pirrer nysgjerrigheten til en vanlig folk-flest-norlænning uten formelle fagkunnskaper. Slutter meg til FjellogHav-Ragnhild sitt innlegg: “Det er ikke prosentene som er viktig. Det som er viktig er at vi her nordpå har ei mangfoldig kulturhistorie å ause av. Og mye uoppdaga. Det er en stor gave som jeg håper mange vil sette pris på etterhvert.”
Har i min jobb i fiskerinæringa de siste årene truffet mange kystfiskere som har vekket interessen for det sjøsamiske og denne sonen leverer et godt bidrag.

I artikkelen til Nielssen om Samene og Lofotfiske i eldre tid er det en dristig forklaring om at årsaken til at sjøsamene hadde flere dyre torskegarn enn nordmennene (basert på sammenligning av boskifter på 1600-tallet) var at sjøsamene hadde større tilgang på kapital pga båtbygging og salg av båter. Også interessant å lese om forskjeller i fangstmønster og deltakelse i sesongfiskerier mellom sjøsamer og nordmenn. Også fra andre områder har jeg hørt at sjøsamene i større grad byttet fangstområder langs fjorden fra indre til yttersia, mens nordmenn i større grad deltok i forskjellige fiskerier på langs av kysten.

Og for å komplisere det ytterligere. Hva er en sjøsame?

Fiskerlapper og søefinner snakka man om i eldre dokumenter
Fiskerlappene bodde oppe i dalene, f. eks. i Tanadalen, les Utsjok.
På våren dro de til kysten og deltok i loddefisket og om sommeren i seifisket.
Den første reindriftsloven satte forbud mot å fiske i fjordene på norsk side for de som kom fra andre sida avriksgrensa.

Tripman: I introduksjonen til denne lenken finnes bilde av en fembøring. At det er slik vil du se av løfting mv. Underteksten sier at dette er samiske fiskere. Men om man ser nøye etter vil man se at de er for få til å bemanne en så stor båt til fiske. Redskap ser også ut til å mangle.
Antagelig er dette en vedføringsbåt. Og det henger sammen med historier nettopp om hogst i almenningene i fjordbotnene.
Jeg tror videre at når det ble snakk om ulike “finner” så var det for å skille mellom nomadiske (fjellsamene) og de fastboende (resten). Søfinner blir jo ellers et helt meningsløst begrep. Hva skulle de kalle kona til en sjøfinn

Grunnen til forbudet mot å fiske på norsk side var knyttet til finsk (russisk) forbud mot å beite i Kemi Lappmark i Finland

Båten på banneret kan like gjerne være en åttring med løfting, Hilmar.
Eller så har den et overbygd halvdekk framme, som også var vanlig på de tidligere nordlandsbåtene, både åttring og fembøring.

Båten på banneret har vel også noen utstikkere på forstevnen som er beregnet for å hale garniler over og det peker i retning av fiskebåt selv om det aktuelle motivet kanskje ikke er fra en fisketur. At båtene kanskje også ble brukt som handelsfatøy med ved, tømmer? og huder/skinn er jo interessant og peker i retning av utstrakt samhandling mellom nordmenn og samer.

Tittelen på bildet skal ha vært “Lappiske fiskere vender hjem fra Lofoten”. I bildeteksten fra Allers Familiejournal står det “Verdens modigste sjøfolk kalder den engelske tegner M.J Burns”.

Jeg blander meg litt inn…
Hellesvik og H. Hansen:
Er man same selv om man lever et “fornorsket” liv??
Ja, det vil jeg da mene!
På samme måte som at en alaskainuitt fremdeles er en inuitt selv om han må leve på “vestlig” sett og ikke lenger kan sine forfedres språk og overlevelsesmetoder.
På samme måte som at jeg identifiserer meg som kven selv om språket og delvis kulturen ble holdt vekk fra meg og de i min + – aldersgruppe.
Jeg krever ikke stor økonomisk erstatning for det tapet, men vil ha språkopplærere og lærebøker/lydbøker!
Hva JEG skal med språket?
Jo, jeg vil kommunisere med mine forholdsvis nære slektninger på finsk side!!!
Språket gir også bedre forståelse av kulturen – røttene! Jeg er genuint interessert!
Pikku-Kreeta-Liisa

Annonse

Nye bilder