Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Om Terfinnas og Boermas

En dybdtgående og detaljert analyse fra 1940 av Ottars beretning som nå er publisert på nett kom de fram til at Ottars finner og terfinner var samer og at boermas var karelere. Forfatteren mener også at det var samisk språkstoff i beretningen bl.a at forleddet ter- trolig har kommet fra østsamiske eller proto-samiske tarja-. Det diskuteres også hvorvidt ordet boermas kan ha kommet til Ottar via samisk.

Alan S C Ross (1907-1980) var en britisk linguistiker ved University College London.

Kilde: The Terfinnas and Boermas of Othere

Les om andre saker på Samisk Historie her!

(Bilde: Kola halvøya, fra samisk Guoládat )

Vist 1191 ganger. Følges av 3 personer.

Kommentarer

Jeg foorsøk meg på estimering av tidsbruk og seilingshastighet Ottars reise.

Jeg tok fram Google Maps Distance Calculator merket opp en distanse godt utaskærs fra Bjarkøy til Arkangelsk. Distansen ble i meter 1 618 052 meter eller nærmere 162 mil.

Jeg regnet først ut hvor lang tid en båt ville bruke på 15 dager under 24t kontinuerlig seilas. Jeg fikk anbefalt snitt fort 7 knop for en “knorr”. Den teoretiske distansen som da kunne ha blitt avlagt regnet jeg til å bli 1 knop = 1850 meter per time x 7 knop = 12 950 meter per time, 310 800 meter eller 31 mil pr døgn altså 4 662 000 meter eller 466 mil på 15 døgn.

Det blir opplagt her hvis jeg har regnet riktig at han ikke har seilt døgnkontinuerlig disse 15 dagene for teoretisk distanse overgår faktisk distanse flere ganger. Jeg har regnet ut at han i snitt reiste 2.43 knop i løpet av ett døgn i 15 seilingsdager før han nådde Dvina. Han har sikkert ikke vært på sjøen hele døgnet så raster på land og annet har sikkert trekket ned snittfarten.

Hvis vi antar en snittfart på 7 knop i seilingstiden i døgnet så kan vi også regne oss til at han kun seilte litt over 8 timer i døgnet på seilasen i løpet av de 15 seilingsdagene med resterende opphold på land eller andre aktiviteter forutsatt han hadde snittfart på 7 knop når han seilte.

Det viktigste er Jan H, når tid på året seilte Ottar. Vi ha på kysten i perioder vind retninger som er enerådende, andre plasser ikke vind i det hele tatt. Det viser gamle seilingskart, som stemmer i deg. I tillegg seilføringen til båten og åre par. Seilte han i den lyse årstiden tipper jeg at han må ha brukt 2 mnd. opp litt mindre ned.

Ottar beretning beskriver seilingstid. Han beretter at når landet snudde østover så måtte han vente på gunstig vind som fra vest og litt fra nord. Det samme når landet vendet syd. Han ikke tok ikke ventetidenn med i beregningen. Kvitsjøen skal være isfri fra mai til oktober så andre årstider enn den lyse tror jeg ikke er så aktuelt.

Kvitsjøen er skjelden isfri før st.Hans. I perioden mai til august er det vind fra øst som er mest fremtredende. I den perioden Ottar reiste var det et meget kaldt klima. Det betyr igjen mye tåke fra øst. Jeg ser ikke bort fra at Ottar har overvintret i Bjarmeland, Kvitsjøen.

Annonse

Nye bilder