Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Etnisk rensing på Gauldalsvidda 1890

“No skjems eg på egne vegner, skjems over at eg hadde vokse opp med denne innstilling. Eg skjems på bygdefolkets vegne.”

Utrag fra Streif i sør-samenes saga Rogstad 1980.

1890: I herredsstyreprotokollen for Soknedal 10. Mai 1890 står det referert et skriv fra Kvikne herredstyre. Dette skriv var sendt til alle herredsstyrer i kommer som grenset opp til Gauldalsviddda. Dette skriv forteller at på et allmannsmøte på Kvikne 26. februar og på Innset 27. februar ble det etter “forutgående bekjentgjørelser fra kirkebakke besluttet at foretage en jaging av de lappene og reinhjordene som måtte finnes i herredet anstundene sommer, og henstiller til nabokommunerne om at lade seg representere ved grenserne under denne jagingen”, Soknedal herredsstyre vedtok at bygda skulle være med og oppnevnte lensmann Øye til å lede mannskapene. Han fikk beskjed om å ta med seg 15 sterke menn som skulle møte ved Hiåsjøen den 9. Juli med niste for 3 dager. I Kvikne vet vi at lensmann Thoresen var leder med like mange mann.

En kviknedøl som selv var med på denne “jakten”, skriver mange år senere i 1959 i “Fjell-ljom”:

“Lensmann Thoresen på Kvikne var likesom ‘generalstabsjef’. Ordre for felttoget var: Gammenfinnan må innhentes, og reinen skal jagast sør om stiftslina. Ingen gammelfinn såg me, berre ein liten reinsflott – som me jaga sørover – kom me over. Resultatet av felttoget var sikkerlig lik null. Kor stor denne felthæren var, kan eg ikkje hugsa. Men de var tapre tinnsoldater, og den utdelte ammunisjon var store ord. – - -
No skjems eg på egne vegner, skjems over at eg hadde vokse opp med denne innstilling. Eg skjems på bygdefolkets vegne. P.E.”

Men P.E. tar nok feil i det at de ingenting fikk utrette. Etter det gamle samer har fortalt underskrevne, så var denne rassiaen kjent av samene på forhånd. Venner i bygda hadde fortalt dem det. Så hadde de rømt fjellområdet for ikke å vende tilbake på mange år. Når en leser dette, kan en undres på at det med lensmenns mellomkomst og ved herredsstyrevedtakt kunne gå for seg slike ting for bare 90 år siden. Men slike hendinger sto vel i en gammel tradisjon. Det var slik det var gjort fra alders tid. Samene meldte ikke ifra. Og heller ikke dette ble meldt. Samene har dette ordaket:

“Det sømer seg ikke for solsidens folk å sette seg til motverge mot daroene, skyggesidens, de mørke gjerningers folk. Det er bedre å lide enn å stride.”

1901: Gauldalsvidda stenges for reinbeiting.

1956: Gauldalsvidda åpnes for villreinjakt.

Les mer om andre saker i Samenes Historie her

Vist 1935 ganger. Følges av 2 personer.

Kommentarer

Jeg finner ikke noe på nettet om DNA til reinen i Forollhogna i forhold til annen villrein i Norge. Det er jo mulig at tamrein kan være innblandet.
På web sidene til forvaltningen av villrein står det:

Forollhogna er kjent for å ha landets mest produktive villreinstamme. 
 
Forollhogna skiller seg fra de fleste andre norske villreinområder ved manglende innslag av høyalpine områder. Området er meget næringsrikt og beiteforholdene er gode året rundt. 
 
Skriftlige kilder fra 1700-tallet viser at Forollhogna også den gang var kjent for store og flotte dyr. Området ble reetablert som villreinområde i 1956, da det også ble gjenåpnet for jakt.
 
Forollhogna villreinområde omfatter deler av kommunene Tynset, Tolga og Os i Hedmark fylke, samt deler av kommunene Holtålen, Midtre Gauldal og Rennebu i Sør-Trøndelag fylke.
 
Hele området er naturlig avgrenset av dalfører med tilhørende elver. Med sørspissen i området, Tynset, som utgangspunkt, går grensa nordvestover langs Glomma til Røros. Den fortsetter så nordover langs Glomma og Rugla til Ålen, og videre nordvestover og senere vestover langs Gauldalen, til Støren. Derfra går grensa sør-sørvestover langs Soknedalen til Innset, og derfra sørøstover langs Orkla og Tunna til Tynset.

Ifølge Rogstad så ble det felt rein med eiermerke den første høsten i 1956 på Gauldalsvidda. Det må vel bety at det fantes tamrein i disse flokkene.

Under samtalen “Tamreindriften hos samene oppstod lokalt i Fennoskandia” skrev jeg et innlegg som også kan publiseres her:
Jeg sjekket med Norsk Villreinsenter hvordan det er med genetikken til villreinstammene i Forollhogna og Knutshø. Svaret var enkelt. “Villreinen” i Forollhogna ER tamrein mens villreinen i Knutshø er villrein. Oppførselen til reinen i disse to stammene var veldig forskjellig, ble det sagt.

Interresant diskusjon. Raidet på samene sommern 1890 i Forelhogna medførte en fangst på ca 500 rein og et kulehull i kofta til en av samene. Samene ble effektivt fordrevet (etnisk renset) fra området de hadde oppholdt seg i de siste 1000 åra. Det er dokumentert fra Sagaen om en samehøvding på Dovre på 1100 tallet. Reinen er grunnlaget for dagens villreinstamme i Forelhogna. Bygdefolk fra Rørosområdet skjemtes da det ble åpnet jakt på denne bestanden og de fant øremerker i reinen. Men solens sønner hadde ikke noe å stille opp mot daroene, “skyggefolket fra dalene”, og kom aldri mer tilbake til disse områdene.

Her står det at en reineier i Røros ønsker å tilbakeføre Forollhogna til tamreindrift. Her er et lite utdrag av arttikkelen i Trønderbladet: I dag er det 24 familier som driver med tamrein i Sør-Trøndelag. Forslaget om ny samerett har nylig vært til høring i kommunestyrer og fylkesting. Politikere i Midtre Gauldal har reagert kraftig på forslaget til ny samerett. De ønsker ikke at samene skal få større retter eller innflytelse enn i dag. Opprettinga av villreinområdet i Forollhogna i 1968 blir oppfatta som et tjuveri blant samene. Mye av argumentene for å opprette nasjonalparken i 2001 var det myndighetene meiner er en villreinstamme. Gamle samer meiner det var opp mot 10.000 tamrein i Forollhogna-området da det var tamreindrift der.

Trønderbladet og NRK har også en reportasje fra et kommunestyremøte om Kommuneplanen. Et benkeforslag fikk et enstemmig kommunestyre med på å ta ut punktet “vurdeing av reindrift som grunnlag for samisk kultur” ut av planprogrammet for kommunedelplan 2014-2020.

I forbindelse med omtalen av tilbakeføring av Forollhogna til tamreinbeite, er det interessant å lese at det var så seint som på 1900-tallet at retten til elgjakt ble gitt til grunneierne. Før dette var elgjakt en allemannsrett.

Her er en lenke til “villreinområdet” i Forollhogna. Der står det blant annet: Skriftlige kilder fra 1700-tallet viser at Forollhogna også den gang var kjent for store og flotte dyr. Området ble reetablert som villreinområde i 1956, da det også ble gjenåpnet for jakt. Det står ikke noe om at området har vært brukt til tamrein. Er det slik å forstå at det på 1700-tallet både var tamreindrift og villreinjakt der? Se også tråden om boka til Sverre Fjellheim, «Gåebrien sijte – en sameby i Rørostraktene»

Annonse

Nye bilder