Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Karelsk joik

Ifølge Nina Lavonen så levde det en levende karelsk joiketradisjon i 32 landsbyer i de nordlige deler av Karelen frem til moderne tid som nå har dødd ut. Hun mener dermed at noen av de eldste folke poesi tradisjonene i Karelen har gått inn i historien.

Kilde: Karelian Yoiks

Les om andre saker i Samisk Historie her

Vist 662 ganger. Følges av 1 person.

Kommentarer

Er det mulig å høre et eksempel….Skulle hørt umiddelbart om det stemmer. Hunty folk joiker…..er helt sikker etter flere treff….

Jeg har ingen konkrete eksempler men ser at en finsk artist Karoliina Kantelinen skal ha skrevet en doktoravhandling om karelsk yoik. Hun skal være inspirert av karelsk yoik men jeg har ikke funnet så langt noe jeg kan si med sikkerhet er karelsk yoik. Hun skal også blande forskjellige tradisjoner inn i hennes fremføringer. Her er noen eksempler. Hun er åpenbart en dyktig artist. Uansett, jeg anbefaler på det sterkeste å høre hennes fremføringer! Dette er noe av det beste jeg har hørt på finsk.

Kelkettelyeänijä eli vienankarjalaisia joikuja

Viena Karelian yoiks

Toim. Maari Kallberg

The Viena Karelian yoik, once found in a small area in the western part of Viena Karelia (White Sea Karelia) is no longer a living song tradition. Only a small number of yoiks have been written down or recorded.

Yoik verses are epic and free in metre although in the southern part of the yoik-singing area lyrical yoiks were sung in Kalevala metre. Alliteration and repetition i. e. the expression of the same idea in various paraphrases is a typical feature of yoiks.

Yoiks utilise euphemistic expression and symbolic language. The tone is often humorous and satirical. The yoikers were usually women, but the subject of yoiks were often young men and their lives. Women in yoiks were represented as a part of men’s lives: as mothers and brides. The yoiks often dealt with the bride’s attempts to adapt to her new mother-in-law. Topical events and personalities were also the subject of yoiks.

The most striking feature of Karelian yoiks is the refrain which was also onomatopoetically called the ‘hehetys’ or ‘luikahus’ part, i.e. the verse part in which the singer utters meaningless syllables and switches her register wit a “jolt” portraying her skills in voice control.

Because of their improvisatory nature, yoiks are usually sung alone.

Kilde: Kirjat

Her er artisten som presenterer karelsk yoik i kommentaren ovenfor. Det er ikke komplette sanger men en for en smakebit på alle.

Joikuja Karjalasta av Maria Kallberg

Annonse

Nye bilder