Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Skolehistoria - en viktig del av samenes - og nordområdenes - historie

Samiske og norske skolebarn feirer 17. mai på Kårhamn skole internat, Seiland, Sørøysund herred. Foto: Marie Hansen, 1939.

Apropos diskusjonen om skoleutstillinga til Museum Nord i den kulturelle skolesekken på Gállogiedde samisk friluftsmuseum, og om Lars Myklevolds uttalelser om at Alle oss med røtter i Nord-Norge er mer eller mindre av samisk herkomst Det skal også være et seminar om Samisk historie i Nordre Nordland

Skal vi snakke om samenes historie må vi også vite at det trass mange fellestrekk, er en divers historie. Vi må forstå det som har hendt i ulike lokalsamfunn, og hvordan dette er påvirka av aktive fornorskningsgrep opp gjennom tidene, inkludert skolen. Kommunenes oppgave var fra sist på 1880-tallet først og fremst allmueskolen. I skolearkivene finner man mye interessant som kaster lys over samfunnets utvikling, i arkivene til kommunene, skoledirektøren, biskopen og misjonen. Denne delen av historia er det merkelig nok gjort lite med, og det er ikke mange som har granska disse innholdsrike arkivene. Det trur jeg Bjørg Evjen har gjort.

Trass i at fornorskning og skole har vært et sentralt politisk tema, så fins det i dag ingen muséer eller dokumentsajonssentra som skal formidle historikk knytta til temaet skolehistorie. Ellers har vi muséer for nært sagt alle tenkelige tema.

Svein Lund er ei ildsjel. Han er redaktør i et større bokprosjekt og redigerer også en egen webversjon om bøkene – på flere språk. Se Samisk skolehistorie Hittil er det utgitt tre bind. Bind IV kommer i høst, og i det bindet er det mye nytt stoff fra sjøsamiske distrikter. Bind V skal forhåpentligvis gjøre et dypdykk i Troms og Nordre Nordland.

Anbefales for alle med røtter i nord.

Ragnhild Sandøy

Vist 934 ganger. Følges av 1 person.

Kommentarer

I Vågan er det utgitt “Trekk av Vågans skolehistorie” publisert i Vågan historielags årbok av 1983 (Skolp)

Da jeg begynte på skolen og kom opp i klassene da vi fikk Norsk Lesebok var set et lite stykke om Finnmark. Ikke helt rett sitert men det var et bilde av noen samer utafor en lavvu og det sto noe sånt som at Finnmark er der samene bor. Da var det ikke nevnt noen av byene og at mange mennesker som bodde i norges største fylke. Ei heller at flere tusen ble tvangsevakuert under krigen. Finnmark må ha vært det mørke fastland for folk i Sørlige sentrale Norge

Jeg anbefaler å gå inn å lese de godt skrevne enkelthistoriene som er å finne inne på lenken Samisk Skolehistorie. En enkelthistorie som er verdt å lese er “I Måsøy stammer folk fra Louis Philippe” av John Gustavsen som lærer på Måsøy lagde et lite hefte om samene som skapte rabalder.

“Heftet om SAMENE skulle arte seg som en liten bombe. ‘’Ka i Herrens navn e det du har funne på!’’ fikk jeg fort høre av en kollega med lang erfaring fra yrket i kommunen. Det var da ikke samer i Måsøy. Naturligvis var det samiskættede i Måsøy, til og med de mest kondisjonerte tilhørte den blandede cocktailen av norsk, same og kven. Dessuten hørte jeg fort at en god del av innbyggerne stammet fra Louis Philippe som hadde besøkt Måsøy midt på 1790-tallet og sørget for å sprite opp blodet i befolkninga. Vi burde alle vite at det var mye fint folk både på Måsøy og i andre utvær, med stamtavle både fra skotske adelsmenn og danske prester. Kvener, jo selvfølgelig, arbeids- og oppfinnsomme, men samer? Nei!”

Litt typisk å finne ut alt ! om annen slekt enn den samiske.

Samisk skolehistorie kan absolutt anbefales. Spesielt vil jeg anbefale kåseriet “Menneskene ved tungsjøen” av Ingunn Utsi. Kåseriet kommer som et tillegg til intervjuet med henne, “Dei siste samisktalande barna i Nordkapp”. Utdrag fra kåseriet;
“Men som tungsjøen på sin vandring mot kystene løfter seg for til slutt å bryte sterkt mot strendene, har det sjøsamiske folk begynt å løfte hodet. Langs hele den nordnorske kyst, på øyene, i fjordene. Noen har greidd å bevare språket, de fleste ikke, men det forhindrer ikke at de står fram, ser tilbake og ikke minst: ser langt framover.
Flere steder brytes bølgene hardt, men det må til. Ennå er skammen der, skammen over å tilhøre tungsjømenneskene, sjøsamene. Den gikk så dypt i oss; over flere generasjoner ble den prentet inn i oss. Det vil ta år å bli kvitt skammen. Men for hver dag vokser tilliten, og den varmer meg. Endelig skal mitt folk få komme med sin viten, med sin kultur, fortelle om sine dypeste hemmeligheter, kunne dele sin rikdom med andre.”

http://skuvla.info/skolehist/ingunn-n.htm

Annonse

Nye bilder