Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Hekseprosessene i Finnmark

Avskrifter av tingsdokumentene fra hekseprosessene i Finnmark mellom 1620-1692 er nå blitt gjort tilgjengelig av Lenvik Museum. Avskriftene inneholder blant annet tingsdokumentene mot noaiden Qvive Baardsen fra Altafjord i 1627 som ble avrettet med bål og noaiden Anders Pouvlsen som i 1692 ble klubbet ihjel. Ikke uventet så er synes samer å være innblandet i en rekke andre saker.

Kilde: Häxprocesser i norska Finnmarken 1620-1692

Les om andre saker i Samenes Historie her

Vist 1488 ganger. Følges av 10 personer.

Kommentarer

Jeg har såvidt streifet innom denne problemstillingen i en artikkel jeg skrev til Årbok for Vardø 2008 (Lengst nordøst i Sápmi, av Aage Hegge Hansen)

Jeg skrev: “Det er lett å forestille seg at besøkende samer ikke alltid kan ha følt seg like bekvemme på øya etter 1307. Jeg vil for eksempel anta at samiske veidemenn, i hvert fall på 1600-tallet, for sikkerhets skyld la igjen runebommene sine på Svartnes før de rodde over til Vardø med reinkjøtt.”

Å eie en runebomme, var nok avgjort en risikosport. Men bare det å snakke samisk, eller enda verre; ha kjennskap til samisk folkemedisin, kan lett ha blitt en belastning, i et samfunn som ble så brutalt tilpasset dansk-norsk og “kristen” kultur.

Uten å ha lest linkene ovenfor her, så var det ikke spesiellt var samer som ble brent på heksebål. Det var i grunnen nok med en god gammeldags nabokrangel, så kunne du risikere å bli brent. Det var bare å slenge ut en beskylding om at nabokonen hadde forgjort kua,slik at den ikke melket, så kom sadistiske “lovmenn” å hentet henne,(nabokonen, ikke kua :) ) ..eller at du kunne lese.,eller at du hadde rødt hår, eller var lesekyndig. Dessverre så har mange sadister skult seg bak kristendommen for å ivareta sin maktposisjon.

Overtro og redsel var mye årsak til elendighet på den tid.
Det handlet om du var same eller ikke.
Men mange var redd samene, språk og kultur som er annerledes, er en faktor som kom godt frem i den tid. Vi ser det også i dag, når det er ett flerkultursamfunn, det er ikke like lett å ta inn over seg nye kulturer. Det skal man heller ikke si noe på, folk er vanedyr :)

Det stemmer at det ikke bare var samer som ble brent på bålet i Finnmark. Men hvis du leser tingsdokumentene så synes det å ha vært beskyldniner om at samer og samiske trolldomskunster skal ha vært involvert i noen av de tilfellene norske ble brent på bålet.

Uhyggelig historie, men bra at noen ivaretar dokumentasjonen!

Er det noen som vet noe mer om slektsforholdene til Qvive Baardsen? Jeg har noen Baard og Zarre langt ute i slekta mi.

Marianne:

Qvive Baardsen var født i Talvik sogn ca. 1570 og død på Sørøya i 1627. Bopel 1603: Lappoluobal , bopel: 1608 Porsangerfjorden , bopel 1613: Talvik sogn, bopel: 1620 Årøya,Alta. Hans far het Bord Nilson f ca. 1520 i Talvik sogn, dernest far Nils Bordson f. ca 1490, Talvik sogn. Brødre til Qvive: Raste Bordson, f.ca 1550, Komagfjord og Bård Bordson, f. ca 1555, Talvik sogn.

Marianne: Hva heter dine slektninger du har som tror kanskje har en forbindelse til Qvive Baardsen, om du legger ut litt informasjon så kan jeg jo se på det.

Hei. Jeg har en Christian Baardsen f. 1728, død ca 1775, gift 02.07.1749 med Gunhild Iversdatter f. ca. 1735. Hans far var Baard Zarresen f. ca. 1700, død etter 1771, gift 08.09.1720 med Elen Clemetsdatter, f. 1706.

Marianne:

Kan se ut som du er etterkommer av Raste Baardsen, bror til Qvive Baardsen

Elen Clemetsdatter, fvar vertfall datter til Clemet Larsen , f. ca 1660 i Avjovarre.

Bard Zarresen, f.1679 Seiland, Hammerfest (Hans far: Sarre Kvivesen f.1646, Rasteby, Seiland)

Sarre Kvivesens foreldre:

Kvive Mogensen, f.ca 1620-1680, Seiland, Rasteby og Ingrid Nilsdatter, f.ca 1625, Korsnes, Talvik sogn (Hannes far: Mogens Rastesen f.ca 1580, Seiland, Rasteby, Mogen sønn av Raste Bordson, 1550) (Hennes far: Niels Jonsen, 1590, Rognsund)

Gunhild Iversdatter f. 1735, Lerretsfjord, Talvik sogn var datter til Iver Nilsen f. 1705, bopel Store Lerresfjord og Elen Andersdatter, f. ca. 1700, Kvalsund.

Hei, her begynner alt å stemme. Her dukker masse kjent opp. Jeg har notert at de hadde slåtter i Surnas Gedde, Rakenluft, noen av barna ble født på Stjernodden, Rognsund osv. Iver Nilsen var sønn av Nils Ellefsen og Margrethe Juntesdatter. Fra Margrete går det videre til Junthe Iversen, død ca 1710, og videre til Ifwar Jønssen Kolare. :) :) :) Stor takk!

Marianne: Tro om kanskje stedet “Rasteby” på Seiland har navnet sitt etter Raste Bordsen (bror til Qvive Bordsen) .

Det er jo godt mulig Thomas.

Annonse

Nye bilder