Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Sigurd Slembe på Hinnøya

Da Sigurd Slembe (1100-1139) trengte skuter henvendte han seg til sjøsamene i fjordene på Hinnøya. Skutene var så store at 12 mann kunne ro på hver side og ingen skuter kunne ta dem på vannet.

“Om vinteren satt Sigurd i Tjeldsund på Hinnnøy, et sted som heter Gljuvrafjord. Innerst i fjorden er det en heller i berget. Der satt Sigurd om vinteren med sine menn, i alt tjue mann, og de satte noe for helleråpningen, så ingen kunne se inngangen fra fjæra. Mat fikk Sigurd den vinteren fra Torleiv Skjappe og Einar, sønn til Ogmund fra Sand og Gudrun, som var datter til Einar Arason fra Reykholar. Det blir fortalt at Sigurd den vinteren lot noen finner inne i fjorden bygge skuter for seg, og de skutene var bundet sammen med sener uten søm og de hadde vidjer istedenfor kne, og tolv mann rodde på hver side. Sigurd var hos finnene da de gjorde skutene. Finnene hadde øl der og gjorde gjestebud for ham. Siden kvad Sigurd dette:

Godt var det i gammen
da glade vi drakk,
og kongssønnen glad
fikk gå mellom benker.
Det skortet ikke gammen
ved gammensdrikken.
Menn gledet hverandre
som hvor som helst ellers.

Disse skutene var så snare at ikke noe skip tok dem på vannet, som det er kvedet:

Få kan følge
furubåt håløygsk,
som bundet med sener
for seilet flyger.

Men om våren (1139) tok Sigurd og Magnus sørover med de to skutene som finnene hadde gjort. Da de kom til Vågan, drepte de der Svein prest og de to sønnene hans."

Kilde: Heimskringla: Haraldssønnenes saga

Les om andre saker i Samenes Historie her

Vist 2137 ganger. Følges av 9 personer.

Kommentarer

Artig historie, dette! Særlig det om da Sigurd Slembe ble traktert med gjestebud hos samene, etter at de hadde fått oppdraget med å bygge båtene hans. Det er slikt vi i dag omtaler som profesjonell kundepleie! Oppdraget fra Sigurd var nok en lukrativ ”kontrakt” for de samiske ”verftsarbeiderne”. Og da som nå, hadde selvsagt næringsdrivende vett på å traktere store og viktige kunder som seg hør og bør!

Interessant er det også at de kunne by Sigurd på øl. Det kan tyde på at samene satt greit nok i det økonomisk. Ølbrygging krever jo som kjent korn. Enten driver man da selv åkerbruk, eller man er bemidlet nok til å kjøpe kornet annet steds fra.

Interessant er også utsagnet om at ”kongssønnen glad fikk gå mellom benker” i gammen. Slikt ville ikke ha vært mulig i énfamiliegammer, slik vi kjenner dem fra nyere tid. Vanligvis er man ikke tjent med å bygge seg større husværer enn høyst nødvendig i arktiske og subarktiske strøk. Dette har å gjøre med at brensel til oppvarming ofte kan være en knapphetsvare. Det kan tyde på gjestebudet til ære for Sigurd Slembe fant sted i en svært stor flerfamiliegamme. Ingen enkeltfamilie ville ha sett seg tjent med å bo i en gamme så stor at kongssønnen kunne mingle mellom benkene der. Igjen sier det oss noe om at boskikkene blant sjøsamene for 1000 år siden kan ha vært annerledes enn slik vi kjenner dem fra nyere tid.

Det er kjent fra tidligere at samene pleide å bygge båter som ”var bundet sammen med sener uten søm”. (Søm betyr nok her spiker.) Under tidligere debatter om samme tema her på Origo, har jeg presentert en teori om at dette kan tyde på at samenes opprinnelige båtbyggerkunst kan være en arv fra kystens opprinnelige paleoeuropeiske fangerbefolkning. Inuitene bygde inntil helt nylig sine kajakker og større ”konebåter” på samme måte. Og forholdene langs Grønlands kyst i dag er nokså identiske med slik det var langs norskekysten den gang landets første befolkning innvandret, i kjølvannet av istiden som var i ferd med å ebbe ut. Hadde ferdighetene derimot kommet med protosamene som oppvandret fra områdene rundt Ladoga for et par-tre tusen år siden, eller med andre etniske grupper senere, mener jeg det er naturlig å tenke seg at teknologien ville ha vært mer basert på bruk av jernnagler til sammenføyning, slik som hos sjøsamenes norrøne naboer. Når da sagaen spesielt nevner denne særegne måten å bygge båter på blant samene, tyder det på at den ble ansett som eksotisk. Samene på sin side har selvfølgelig kjent til de norrønes bruk av jernnagler. Men de har likevel ikke adoptert denne, til fordel for sin egen kulturelt nedarvede teknologi. Hvorfor ikke, kan man spørre? Sagaen selv gir oss svaret: ”Få kan følge furubåt håløygsk, som bundet med sener for seilet flyger.” Samisk båtbyggerkunst var rett og slett den norrøne overlegen. Det var denne erkjennelsen som gjorde at Sigurd Slembe en gang tidlig på 1100-tallet valgte å ”kontrahere” sine skuter fra samiske ”verft”.

Jeg stusser over hvorfor de dro til Svein prest og drepte ham og begge sønnene hans rett etter at de fikk skutene ferdig. Jeg greier ikke å koble disse helt til den øvrige fortellingen. Var det endel av “kompensasjonen” samene fikk eller bare et tilfeldig rovmord?

Meget interessant spørsmål, Jan! Jeg tror ikke det kan ha vært et tilfeldig rovmord. For selv på den tiden ble slikt ansett som alvorlig. Riktignok var det delvis legitimt å begå mord. Men man måtte i så fall påregne å betale store summer til den avdødes klan, om man i ettertid skulle ønske å leve som en fri mann. Gjorde man ikke det, ble man dømt æreløs. Og for et kongsemne ville det ha vært en utfordrende start på karrierestigen henimot tronen.

Når en mann i norrøn tid vurderte om det var bryet verdt å drepe en annen, skjelte han alltid til hvor mektig det påtenkte offerets klan var. Var den overmektig, avstod man. En overtallig slekt ville se sin ære i ikke å godta skyldpenger for et drept familiemedlem. De ville i stedet kreve blodhevn. Så å drepe noen fra en overmektig klan, ville være ensbetydende med å underskrive sin egen dødsdom.

Annerledes i forhold til en jevnbyrdig klan. Ingen av partene ville da se seg tjent med en gjensidig utmattende blodhevn, kan hende gjennom generasjoner. I slike tilfeller ble det nok helst inngått pengeforlik.

Hvilke overlegninger gjorde så Sigurd Slembe med følge, da han rett etter å ha fått overlevert båtene fra samene, dro de få milene sørvestover til Vågan, og drepte presten Svein og hans to sønner? Vanskelig å si, – men jeg kan tillate meg å spekulere, og ser tre mulig innfallsvinkler:

Eksisterte det allerede på forhånd et fiendskap mellom Sigurd og Kirken? I så fall ser jeg det som naturlig at det ville ha vært omtalt i sagaen. Men det er det vel ikke? Så da er ikke dette trolig.

Eksisterte det i stedet et fiendskap mellom Sigurd og nettopp denne presten, som kuliminerte med at han tok hevn, etter å ha fått om hender en marine med svært raske ”fregatter”? Mulig, for slikt kunne godt ha unngått å bli omtalt i sagaene, som jo heller konsentrerte seg om de store linjer. Men som ”storpolitiker” var nok Sigurd seg bevisst at makt bygges på oppslutning fra folk flest. Å drepe en liten prestefamilie ut fra personlige hevnmotiver, ville neppe innbydd til den sympatien han trengte for å nå sine overordnete mål. Så nei, jeg tror ikke på en slik forklaringsmodell heller.

Hva var det da som fikk ham til å gjøre det?

Samisk mentalitet kan av natur være svært kynisk og beregnende. Så jeg ser ikke bort fra at mordet på denne presten med sønner kan ha vært en del av betalingen samene forlangte for å levere ham de mest moderne ”fregattene” datidens sjøfart kunne oppdrive, – slik Jan er inne på.

Men sjøsamene på Hinnøya må i så fall ha næret et intenst hat mot denne presten Svein på Vågan. Ellers ville de aldri ha gått så langt som til å kreve deler av ”kontraktssummen” for båtprosjektet tilbakebetalt i form av mord. Krav om andre menneskers død sitter svært langt inne hos alle folkeslag, også hos samene.

Å skulle begå mord satt også langt inne hos datidens norrøne stormenn. Man veide for og imot lenge, før man bega seg inn på noe slikt. Så dersom Sigurd omsider gikk med på det, hadde han overveid risikoen lenge. Og konklusjonene hans ble nok som følger:

”Det er ikke bare samene på Hinnøya som hater prest Svein. Han er svært upopulær hos folk flest, også blant nordmennene. Så ingen vil savne ham.”

”Kirken har ingen særlig makt så langt nord som her. Så jeg risikerer i liten grad konflikt med Paven.”

”Båtkontrakten med samene betyr svært mye for min stridsdyktighet i kampene som må følge. Jeg kan ikke ta sjansen på at den går fløyten, bare fordi jeg ikke har lyst til å føye dem på dette punktet. Så da gjør jeg det.”

Og kan hende var det derfor det skjedde. Men som sagt, – dette er kun spekulasjoner fra min side.

Dette var en interesant tråd. Jeg har selv undret meg på hvorledes skipsbyggerkunsten ble utviklet og overlevert, og hvilke erfaringer den bygde på osv.

Slembes tanker kan ikke ha vært særlig annerledes enn de tekniske og kommersielle betrakninger enhver gjør i kontraheringer av skip, og uten å være en spesialist i så måte, er vel dette noen av dem:

- formål med skipet
- lasteevne
- manøvrerbarhet
- styrke
- levetid
- vedlikeholdskostnader
- pris
- betalingsbetingelser
- produksjonstid/leveringstidspunkt
- prosjektjusteringer/tilpasninger underveis
- personlige attributter (logo, farger osv)

Hvis drap var del av betalingen, kan det vel ha vært et godt salgsargument? At en skryter av egne skip var sikkert god vane da – som nå, og er vel ikke å vektlegge som ren sannhet? Kanskje samene ville bygge opp industrien sin, og Slembe ble ansett som en prestisje- og referansekunde? (Man kan undres over det ene og hitt – vanskelig å vite sikkert. Spekulasjoner er OK).

Bra analyse, Gjallarhorn! Samisk “båtbyggerindustri” var faktisk “markedsledende” på den tiden.

Mye her. Fint med skriftlige kilder og pålitelig tradisjonsstoff.

I forrige århundre ok man til å bruke samlebegrepet “Nordlandsbåter” om alle båter bygd nordpå og med høg stamn, (før man gikk over til spisser og motosriserte sjarker). Dette har nok medført mindre fokus på og kunnskaper om de ulike båttypene hos folk flest. Videre assosieres ikke ordet Nordlending med Samer.

Snorre dokumenterer faktisk en del om Lofotens og Vesterålens samiske historie, som altså inngår som en viktig del av Kongesagaene fra det vi har likt å kalle Vikingtida.

“Vikingene” kom egentlig fra Vika, dvs, traktene rundt Oslofjorden. Vikinger kalte man seg neppe for her nordpå, det er det ettertida som har funnet på, og som en arv fra Nasjonalromantikken og storhetstida for dyrkinga av det norrøne.

Vikingmuseet på Borg da?

Hurra meg rundt! I dagens VG-Helg står også Lars Monsen frem som same!

Han forklarer det slik: “Måten jeg fant det ut på, var at jeg kom over et bilde av morfar i samekofte. Så begynte jeg å grave litt. Mamma våget ikke å fortelle det, fordi det var så stigmatisert på den tiden.”

Grunnen til at jeg i det hele tatt kommenterer dette, er at jeg for en del uker tilbake så et bilde av Lars Monsen og Trine Rein, der de promoterte sin turné. Monsen hadde på seg “samebuoegan”. Men dette samiske mannsbeltet er en kulturell bauta. Man SKAL være same for å ha lov til å bære det! Jeg viste oppslaget til min kone, og fremholdt at mannen her bedrev helligbrøde! Javel, svarte hun uinteressert, i det hun ut fra sine egne norskættede røtter ikke helt klarte å skjønne bakgrunnen for min indignasjon. Så etter kort tid roet alt seg her i heimen. (En god hustru vet hvordan man skal håndtere en opphisset husbond.)

Det er VELDIG bra at Lars Monsen nå “outer” sine samiske røtter. Ikke for at det skal ha noen rettighetspolitiske implikasjoner. Men ganske enkelt fordi det er et faktum at samenes forfedre var de første menneskene som innvandret til Norge. Dette er ikke noe å diskutere. Også idag er 14% av alle nordmenn, fra Agder i syd til Vardø i nordøst, bærere av samisk genmateriale.

Dette syns jeg var bra, Lars Monsen!

Jeg tror jeg kan skaffe meg en link noen hakk forbi en bestefar fra Bodø, og således hører under de 14%. Holder det med en slik syltynn rotgren, eller må man bevise tykkere rotkraft?

En kopp varm buljong kokt på reinkjever, konsumert velvillig sammen med nytrukne tunger, er det som skal til. Glefser du det i deg i fulle drag nær ovnen i gjeterkoia, etter en hard arbeidsdag med skilling, så er du same. Verre er det ikke. Tilbake i byen kan vi selvsagt ta blodprøver av deg, og finne ut om du egentlig er same. Men det syns jeg de fleste bør avstå fra. For selv dagens “supersamer” vil gjennom slik arvestoffkartlegging kunne få resultater det blir plagsomt å forholde seg til i ettertid. :-)

Var ikke dette ganske opplagt da, Jan-Erik? Det er en grunn for at Lars Monsen falt for Trine Rein..
Hmm..

Hei Jan-Erik,

Takk for hyggelig imøtekommelse. Det der skal jeg klare. Det vanskelige blir selvfølgelig å innfri kravet om en hard arbeidsdag, for det kan vel hende at det tar mer enn en en stund å få taket på skilling – slik at det kan regnes som arbeidsdag. Lettere, tror jeg, om det finnes et sjøsame-alternativ? Buljong og tunger høres forlokkende nok ut til at jeg gjerne vil prøve, skilling også.

Med hensyn til byalternativet, kan det sikkert dukke opp en overraskelse i de fleste familier – bare man har lang nok horisont.

Jeg vet ikke om sjøsamealternativet er noe bedre. Riktignok kan arbeid med rein være fysisk utmattende. Men det gjør i hvert fall at du aldri fryser, uansett hvor bitende kaldt og mørkt det ellers er rundt deg.

Det samme kan ikke sies om et liv der du må hente ditt utkomme fra havet. Blåfrosne fingre og stive kjaker var nok ikke ukjent blant sjøsamene. Hva var det han sa, salig Petter Dass: “Ondt ofte lider den fiskermand…”

Men ellers er jeg enig med deg. Jeg foretrekker også en gryte med buljong, nytrukne tunger og reinkjever fremfor en hard arbeidsdag. :-)

Kankje derfor det er så få sjøsamer igjen -?

Om noen skulle ha ønske av å bli bergenser, kan jeg hjelpe. Kanskje vi til å med kan bytte: Bergenserstatus mot samestatus?

Det tilhører desverre ingen synlige attributter å være bergenser, men her er kravene:

- noe almennkunnskap om Ludvig Holberg. (Hvem han var, hvor statuen står, og kunne nevne noen teaterstykker, som Jeppe på Bjerget, Den politiske kandestøper etc, og vite at Mariminehollet har noe med Niels Klims reise til den underjordiske verden å gjøre. Jo mer jo bedre.
- noe almennkunnskap om Edvard Grieg
- noe almennkunnskap om Ole Bull
- nevne noen få av de syv fjell, og kunne peke dem ut
- kunne synge første vers av “Nystemten”, stående i lettere animert tilstand (absolutt krav)
- påvise Bryggen, Torvet og Torgallmenningen

I praksis er det hele unnagjort i løpet av noen timer og en enkel byvandring med innlagte stoppested.

Påmeldinger imøtekommes og blir vennlig behandlet.

PS: For dem med hang til det genetiske: Alle bergensere er skrudd sammen av reservedeler som har rekt langs kysten. Tysk, nederlandsk, britisk, sunnfjordsk og nordlandsk blod er en alminnelig cocktail – sikker også samisk, 14%. (Nærmest som en molotow cocktail å regne)

Jan-Erik,

Som sagt, – du er hjertelig velkommen til Bergen. Jeg ser du nevner Petter Dass. Som en liten kuriositet kan jeg nevne at han er begravet i Bergen, i en lund utenfor Domkirken. Med gode øyne trenger vi ikke engang å tråkke på vigslet jord for å lese gravstenen, for han ligger nær fortauet.

Jeg tror nok at en ekstra sløyfe i byvandringen må gjøres for folk nordfra, og litterært interesserte.

Har du ikke den sløyfa med obligatorisk? Trudde Petter Dass var regna som en nasjonal størrelse!! Ikke bare av folk nordfra? No må du skjerpe deg!

Hei Fjelloghav,

Bergensere er korrigerbare, det ligger i deres natur. OK: Petter Dass’ grav tas med i sløyfen. De andre anførte – som er regnet som bergensere – Holberg, Grieg og Bull var internasjonale størrelser. Av Leif Larsen, som var den mest og høyste medaljerte av alle alliertes marineoffiserer, står en statue med utkikk mot Vågen. Vi må nok vippe innom der også. Det er meget mulig at sløyfen kan balle på seg, helt etter innfall, muligheter og interesser – og værforhold, selvfølgelig.

En annen tanke jeg har er om de lokale samene også kan ha hatt “storpolitiske” ambisjoner ved å hjelpe Sigurd Slembe. Nå ble Slembe senere selv drept, men hva om han hadde greid å slå seg til topps i datidens politiske Norge med hjelp av disse skpiene kan det da tenkes at samene hjalp Slembe med den hensikt å få innflytelse eller skape mer problemer?

Det kan selvsagt tenkes. Men jeg heller nok mest mot at dette var ren business. Det lå selvsagt masse penger i denne kontrakten med Sigurd. I seg selv burde det forretningsmessige være motivasjon mer enn god nok.

Som de gode læstadianere de ble 1000 år seinere, så var det sikkert business som var i fokus, enig …

Ting som blant annet kommer frem i denne sonen viser at samer var en del av grunnlaget for makt i spesielt nordlige deler av norrøn bosetningsområde. Blant annet at det var samer med Tore Hund under Stiklestad slaget . Handel er også ofte “politikk”

Jan Erik skrev:

“Også idag er 14% av alle nordmenn, fra Agder i syd til Vardø i nordøst, bærere av samisk genmateriale.”

Svar:

Hvor er det dette har blitt omtalt?

Tja, si det… Jeg mener det må ha vært på forskning.no. Men søk i arkivet der ga meg ingen treff. Ei heller på dagbladet.no, som jo også tidvis bringer slikt stoff. Nei, jeg finner dessverre ikke igjen den artikkelen som omtalte dette.

Til Jan Erik: Jeg mener å huske at Lars Monsen har mer enn hintet om sine samiske røtter lenge før du leste den artikkelen. Jeg fant denne artikkelen i NRK Sámi Radio fra 2007 hvor han sier at han har sjøsamiske aner fra Nord-Troms “Jeg har aner fra Birtavarre i Kåfjord og er temmelig sikker på at jeg iallfall er 25 prosent kystsame, sier Monsen.”

Lars Monsen: Stolt over å være same

Annonse

Nye bilder