Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

"Oppe mjellom bjærgene i Norge og temmelig mange steder ved kysten bor det finner"

“De er udmerket kunstfærdige smede i træ og jærn og laver selv skuder, færger og baade, husgeraad og andet, som de behøver”

Dette skrev islendingen Jon Olaffson (1593-1679) i sine memoarer. Han var tidlig på 1600-tallet bøsseskytter under danskekongen Christian IV og seilte bl.a langs Helgeland og Finnmarkskysten til Vardøhus.

Sitat fra side 139:

“To dage efter sejlede vi saa bort, forbi Finnmarken og Helgeland. Paa flere steder var sneen ikke optøet, og dog var det ved St. Hansdagstid, vi var der. Finnerne kom en søndag morgen, før gudstjenesten begyndte, ud til os paa deres baade sammen med deres kvinder og børn, og opholdt sig hos os lige indtil aften. Deres daglige klæder er for det meste af kostelig tilberedte elsdyrhuder med den laadne side vendt udad, og deres børn og kviner, som gaar i disse skindklæder, er dømossede og tækkelige. De solgte os fisk for klæde til deres konter, og jeg og min kammerat solgte dem 12 alen toldbodklæde, halvdelen rødt og haldelen blast. I Tiltale kalder de alle for Fætter. Deres kviner smykker sig med meget guld og sølv; de har ørenringe, pandebaande, koralsmykker og armbaand. De fattige pynter sig med messing, kobber og smukt tin. Disse folk er for det meste fulde af trolddomskunster, som jo er vidt bekendt og ikke behøves at anføres eller videre at omtales. Der er tre slags finner, sø-finner, lap-finner og fjæld-finner. De lader, som om de er kristne, nogle enkelte gaar til sakramentet, og deres børn brinder de til de norske præster for at døbes, men ofte ikke førend de er et år gamle. De er udmerket kunstfærdige smede i træ og jærn og laver selv skuder, færger og baade, husgeraad og andet, som de behøver. Oppe mellom bjærgene i Norge og temmelig mange steder ved kysten bor der finner, men de har ikke lov til at bo længre end 10 aar paa hvert sted. naar de faar lov til at bosætte sig, væder de sig i reglen plads i skoven, hvor den er tykkest, der rydder de saa skoven og benytter vedet til smedearbejde, og bliver boende de nævnte 10 aar, saa flyter de bort, og de norske tager saa deres bolig i besittelse. De holder meget af tran, smør og alle slags fedt af alle mulige kreaturer, hvilke de drikker smeltet til maden som øl; denne tran giver de ogsaa til deres svangre kvinder, naar de skal føde.”

Kilde: Jon Olafssons oplevelser som bøsseskytte under Christian IV,
nedskrevne af ham selv

Les andre saker i Samenes Historie her

Vist 6598 ganger. Følges av 21 personer.

Kommentarer

Viser kun siste 30 kommentarer — vis alle 477 kommentarer

Interessant at Jan-Erik ivertfall nå synes å forstå akkala-samisk bedre enn skolte-samisk gitt at Wikipedia artikkelen referer til at språket/dialekten er mer beslektet med skolte-samisk enn kildin-samisk..

Kan det tenkes at skoltesamisk er en “lomme” av samisk fra interne vandringer av språket innenfor det samiske språkområdet? Ifølge språkforskere så skal sjøsamisk engang ha vært et eget språk som hadde både østlige og vestlige trekk.

Jeg hadde problemer med å lese teksten på akkalasamisk.
Som et apropos. Hørte enaresamisk på radioen forleden, og synes at det var forholdsvis lett å forstå. Østsamisk er heller ikke så veldig fremmed. Man burde komme frem til en felles skriftstandard, så ville tekstuniverset på samisk straks bli større.. (håper ingen leser dette som at samene ønsker å overta hele universet..:)

RETTELSE!!: I innlegget mitt i går kveld skrev jeg at akkalasamisk har forlatt “kasus potensialis”. Dette er på grensen til det utilgivelige for en som mener seg rimelig oppegående innenfor språk og språkvitenskap, og jeg ber så ydmykt om unnskyldning! (Det må være alderen.) For kasus har jo kun med nominater å gjøre, – altså substantiver, adjektiver, pronomener etc. Men potensialis er en bøyningsmåte for verb. Så jeg skulle ha skrevet “modus potensialis”!

Det kan nevnes at potensialis er et modus som finnes både i samisk og finsk, – og da sikkert også i de fleste andre uralske språk. Det “modifiserer” verbets grunnbetydning til å inneha tvil og/eller usikkerhet. (Jfr. de eksemplene jeg ga i mitt forrige innlegg.)

Samme modus finnes også i en rekke indoeuropeiske språk, men kalles her for “konjunktiv”. (De som kan fransk eller tysk, vil være fortrolige med dette.)

Selv om potensialis brukes lite i moderne samisk, var det helt vanlig tidligere. Jeg vil mene at bruksområdene den gang svarte ganske så likt til måten konjunktiv anvendes i moderne fransk. Dog ikke like omfattende som i tysk, der konjunktiv anvendes også på områder hvor potensialis ville vært utenkelig i samisk.

Potensialis er ganske vanlig i vest ennå, mener jeg. ‘bodes go ihtin’ – tro om (han/hun) kommer i morgen? Manazat go dieppe mohkit? – mon tro om du drar dit en sving?

Men enig i at det blir mindre og mindre vanlig.

Så til dette med språk kontra dialekt.

Vitenskapelig sett er to talemål adskilte språk når gjensidig forståelse ikke er mulig. Men hvis det er mulig å kommunisere, er det snakk om forskjellige dialekter, – selv om det må til litt øvelse først.

Men dessverre har ikke vitenskapen monopol på definisjon av disse begrepene. Politikere vil også ha et ord med i laget.

Serbisk og kroatisk er i realiteten samme språk, og ble i Jugoslavia-tiden kalt serbo-kroatisk. I dag derimot, er Serbia og Kroatia forskjellige stater, og de kaller talemålet sitt for hhv. serbisk og kroatisk. Men det er uansett samme språk.

Vitenskapelig sett er også norsk, svensk og dansk å betrakte som dialekter av samme språk. Islandsk derimot, adskiller seg såpass fra de tre andre, at det har lov til å kalle seg "språk, Så i realiteten finnes det etter min mening kun fem forskjellige språk i Skandinavia, – vestnordisk, østnordisk, finsk, nordkalottsamisk og sørsamisk. Men av politiske grunner er vi nødt til å operere med langt flere. Dette dras jo også helt over i det absurde: Av “etnosnillistiske” grunner har også etterkommerne av finske nybyggere i Nord-Norge fått aksept for at de har et eget språk, – kalt “kvensk”, selv om språket deres i realiteten er ordinær nordfinsk dialekt.

Men tilbake til samisk:

Etter å ha analysert de forskjellige tekstprøvene Jan la ut, mener jeg at i hvert fall nordsamisk, enaresamisk, lulesamisk, pitesamisk, umesamisk og akkalasamisk etter språkvitenskapelige kriterier bør kunne anses som forskjellige dialekter av samme språk, – og ikke som i dag, betraktes som egne adskilte språk.

Sørsamisk, derimot, står på grensen mellom språk og dialekt, og bør innrømmes å “ha tvilen på sin side”, slik at det tilkjennes egen språkstatus.

Så til østsamisk/skoltesamisk. Jeg ble overrasket over at jeg forsto så lite av tekstprøven Jan la ut, – særlig tatt i betraktning at det bare er fem mil i luftlinje fra mitt hjemstavns nordsamiske Tana til østsameområdene i Neiden og Sevettijärvi. Selv har jeg aldri snakket med østsamer. Men det hadde min farfar, under utallige “markanat” og treff hist og pist. Han sa at østsamisk til å begynne med er vondt å skjønne. “De forkorter ordene”, sa han. “Men blir man etterhvert vant til å høre dem prate, går det helt greit å forstå hva de sier”, fortsatte han. Noe sier meg at østsamisk da forholder seg til nordsamisk omtrent på samme måte som dansk gjør til norsk: Ved første møte er det bare guttural snøvling. Men etter litt tilvenning skjønner vi at det er et system i galskapen, og vi begynner å forstå hva de sier. Er min farfars beskrivelse riktig, vil jeg mene at også østsamisk må være å anse som en dialekt av nordsamisk, og ikke et eget språk. (Det må her innskytes at de østsamene farfar snakket med, kan ha “knotet”, for at han skulle forstå dem. I så fall har han ikke fått et riktig bilde av forskjellene mellom de to talemålene. Men det er for sent å oppklare det nå. Farfar døde for et kvart århundre siden.)

Jan lurer på om “skoltesamisk kan være en lomme av samisk fra interne vandringer av språket innenfor det samiske språkområdet”. Det vet jeg ikke. Men dialektbarrieren tatt i betraktning, mener jeg at teorien kan ha noe for seg. For å finne ut av det, må vi vel lene oss på historiske kilder. Østsamenes liv og virke dokumenteres gjennom ortodokse kirkeskrifter i hvert fall tilbake til 1500-tallet, da kapellet i Neiden ble bygd, etter initiativ fra klosteret i Petsjenga, tror jeg..(?) Også verdslige opptegnelser fra samme tid omtaler disse menneskene. Så vidt jeg husker – men jeg kan ikke kildebelegge det – rettet østsamene en klage til tsaren, om at andre innflyttere i for stor grad tok seg til rette på deres egne hevdvundne områder, slik at de fikk sitt livsgrunnlag forringet. Tsaren skal ha gitt samene medhold, og gjennom en forordning befalt inntrengerne å holde seg unna. Dette myndige inngrepet – til samenes fordel – fra Tsaren skal også ha ført til at de i århundrene etter ble lojale både til den russiske fyrstemakten og den russisk-ortodokse kirken. Men dette skjedde på 1500-tallet. Ønsker vi å trenge lenger tilbake i tid, må vi trolig søke i eldre kilder, som Novgorods krøniker. Men hvorvidt østsamene omtales her, vet jeg ikke. (Jeg mener å huske at Jan en gang foretok en gjennomgang av disse krønikene, uten å finne noe spesielt om samer der.)

Avslutningsvis til Vuoi, som sier at “man burde komme frem til en felles skriftstandard, så ville tekstuniverset på samisk straks bli større”. Det er jeg prinsipielt sett helt enig i! Idag er det kun nordsamisk som med rette kan kalles et levende og produktivt språk. Og med “produktivt” språk mener jeg at de unge bruker det – de foretrekker samisk fremfor norsk, når de snakker seg i mellom – og de nyskaper også samisk “slang”! (Et eksempel på slik slang er at de nå kaller Kautokeino for “Kauto”, – i stedet for “Guovdageaidnu”, som rudimentære avarter lik meg foretrekker…)

Ideelt sett burde alle de samiske dialektene på Nordkalotten ha benyttet samme skriftnormal. (For å få et innblikk i tilblivelsen av gjeldende samiske skriftnormaler, vil jeg anbefale “Festskrift til Ørnulf Vorren”, som Jan har publisert et annet sted her på sonen. Der finnes det også et kapittel skrevet av Ole Henrik Magga, som gjennom en årrekke var sentral i arbeidet med å få til dette.)

En ulempe med fellessamisk skriftnormal er imidlertid følgende: Utenfor det nordsamiske området står språket i dag svakt. Det betyr at de potensielle brukerne har svensk eller norsk som morsmål, og i varierende grad behersker den samisken man søker å opprettholde. De unge finner det ikke naturlig å snakke samisk seg i mellom. Foreldrene behersker det nok heller ikke særlig godt. Man må antakelig snakke med sine besteforeldre, for å fremskaffe samtalepartnere som kan uttrykke seg lett og ledig på den aktuelle samiske dialekten. Og da blir det tungt for de unge. Skal man i tillegg til å lære seg sine forfedres muntlige samisk, også tilegne seg et pan-samisk skriftspråk med basis i en helt annen dialekt? Slikt er ikke realistisk.

Men uansett støtter jeg Vuois linje her. Samisk språk er allerede blitt for sårbart til at vi kan tillate oss å følge “demokratiske spilleregler”. Gjør vi det, forsvinner alle sørlige dialekter. Nordsamisk bør bli toneangivende, både i radio, TV og media for øvrig over hele Nordkalotten. Nyhetsoppleserne på “Ođđasat” snakker jo GLITRENDE samisk, på en ledig og elegant måte! Det samme kan man dessverre ikke si om den samisken som går på lufta fra områdene lenger sør. Den er til tider ganske oppstyltet, og bærer preg av at budbringeren vel neppe innehar morsmålsnivå i samisk.

Nei, folkens: Gjør nordsamisk til “herrefolksspråk” over hele det samiske Nordkalotten! Vil en slik politikk i så fall kunne karakteriseres som “språkimperialisme”? Ja, i aller høyeste grad! Men vi kan ikke kaste bort tiden på misforstått demokrati her! Den dagen de unge nede i Sorsele sitter og ser på nordsamisk TV, og synes at både aktørene og språket de snakker er “sexy”, får de også selv lyst til å lære seg sin egen stedegne samisk! De føler for å være med i et pansamisk fellesskap! Det er ikke mer som skal til. Da overlever samisk språk i alle områder hvor dette er berettiget.

Til Vuoi, i forhold til bruken av potensialis i moderne samisk:

Jeg støtter deg fullt ut i første eksempel. Også jeg ville ha funnet det helt kurant å si: “Na, maid jurddašat? Båđeš go ihttin, – vai..?” (= Nåvel, – hva tror du? Kommer han i morgen, eller..?) Men jeg ville likevel ikke ha uttrykt meg slik selv. Jeg ville ha brukt indikativ, og sagt: “Na, maid jurddašat? Boahttá go son ihttin, – vai?”

Uansett føler jeg at det er en betydningsmessig nyanseforskjell mellom din og min setning.

Din bruk av potensialis sier meg at du tviler på om han i det hele tatt kommer, kanskje fordi han egentlig ikke har lyst selv, og at du ønsker støtte for dette synspunktet fra han du snakker til.

I min setning, derimot – gjennom bruk av indikativ -, anses det som en selvfølge at han ønsker å komme. Men man kan jo aldri vite det helt sikkert, fordi uvær eller annet kan forhindre ham.

Ditt andre eksempel, " Manazat go dieppe mohkit?/ Stikker du innom der en tur?" er også helt kurant østpå. Jeg ville faktisk selv også ha uttrykt meg på nøyaktig samme måte, – og brukt potensialis uten i det hele tatt å tenke over at jeg gjorde det.

Korreksjon til Vuoi: Jeg ville ikke ha sagt “manažat go diehppe mohkkit?”. Jeg ville ha sagt “finažat go’n dieppe?”.

Jeg er heilt enig med dere i at det samiske skriftspråket må normeres.
Selv om jeg er tilhenger av å ivareta lokale dialekter, så må man se framover å ta i bruk et hensiktsmessig virkemiddel for å styrke det samiske språket.

De lokale dialektene har allikevel noe å bidra med.
Kan nevne bla de sjøsamiske dialektene som innehar ord knytta til kystkulturen , og som ikke finnes i Indre-Finnmark.
Der reindriftssamene har et utall av ord om snø , og dens beskaffenhet, så har sjøsamene ord knytta til deres kultur og levesett som ikke finnes i språket i Indre-Finnmark.
I området mitt,Ollmaivaggi, så har dette overhodet ikke vært noen kontroversiell sak, for man har sett nødvendigheta av denne normeringa.
Den lokale dialekten blir faktisk redda pga .dette.

Enig med Ludvig.

Og et felles nordkalottsamisk skriftspråk vil da heller ikke være noen trussel mot dialektene. Tvert imot! Det vil bare føre til at stedegne od og uttrykk, som for eksempel de sjøsamiske begrepene Ludvig berører, blir del av en pansamisk språklig skattekiste, som alle har rett til å føle seg som medeiere i. På samme måte med de sydlige dialektene. Som nordsame ville jeg kjent meg språklig rikere, om også pite-, lule- og umesamiske ord og vendinger ble gjort tilgjengelige for meg, gjennom en fellessamisk skriftnormal.

Slikt er da heller ikke noe nytt. Yleiskieli (standardfinsk skriftnormal) godtar så godt som alle dialektordene de såkalte “kvenene” påberoper seg skal danne grunnlag for at de egentlig har et eget språk. Ja, selv “pylssy” (pølse) er helt greit, i stedet for det vanlige finske ordet “makkara”. (Kilde: Bjørnar Seppola, med henvisninger til Nykysuomen sanakirja/ Ordbok over moderne finsk.)

Men jeg tror det må til en åndelig revolusjon her. Dette fordi de fleste som engasjerer seg i minoritetsspørsmål – både politisk og faglig – befinner seg langt til venstre i det politiske landskapet. For dem blir de synsmåtene jeg fremfører å anse som kulturimperialisme. Og slikt vil man selvsagt ikke være med på. At kua så dør mens gresset gror, er greit for dem, så lenge de selv beholder sin etiske samvittighet uplettet. Ja ja…

Jan-Erik: Hvilke inntrykk har du av kildin-samisk, tersamisk og kemi-samisk i forhold til nord-samisk?

Jeg har ikke fått sett ordentlig på dem ennå.

Når det gjelder kemisamisken, er rettskrivningen litt utfordrende. Vet du hva bokstaven ∫ betegner? Er det samme lyd som moderne samisk š?

Nordkallott samisk skriftsspråk.

Det som jeg har reager mest på i samisk språk, er den etter hvert store innblandinga av norske(og engelske) ord.Allerede som ung gutt reagerte jeg på dette , og brukte å diskutere med min bestemor om det.

Det var gjerne etter at vi hadde hørt på samiske nyheter.Hun var hjertens enig med meg at det var en uting.
Etter mitt syn , så bør man finne/lage samiske ord på nye ting som dukker opp etter hvert, ellers så havner vi i samme situasjon som kvensk.

Min bestefar hadde den samme innfallsvinkelen når det gjaldt det norske språket, for han irriterte seg mektig over bru av ord som; caps, lighter ,bag osv.

Han selv var konsekvent i bruken av disse begrepene da det fabtes norske ord de fleste av disse fremmedorda.
Caps=skygge lue, lighter=fyrtøy, bag=veske osv.

Litt på sidelinja , men for moroskyld, så sier mange som ikke kan samisk , at de forstår godt , i all hovedsak, hva man siterer av nyheter på Oddasat, for hvert andre ord er jo norsk.

Jeg mener at det må ryddes litt opp i bruken av “ikke samiske” ord.

Jeg er ikke enig i at det er store innslag av norsk i de samiske sendingene, selv om det kan variere litt, avhengig av hvem som er nyhetsoppleser. Når det gjelder nydanning av samiske ord, er det gjort svært mye. Faktisk så mye at jeg – som hovedsakelig kan en muntlig hverdagssamisk – til tider kan slite med å få med meg hva de egentlig sier. Dette fordi man har konstruert en vrimmel av samiske ord for abstrakte begreper, og for institusjoner og forhold tilknyttet det offentlige Norge, – forvaltning, politikk, administrasjon, rettslige områder etc. Disse ordene kan jeg i utgangspunktet ikke, men resonnerer meg fram til betydningen etter noen sekunder. Men da er oppleseren allerede over i neste nyhetssak, som igjen inneholder andre ord man må prøve å tyde.

Og dette er for så vidt utmerket. Men man bør passe seg for å gå for langt. Svært mye av dagens norske språk er betegnelser som hører hjemme i en felleseuropeisk “ordbank”, og det letter den mellomfolkelige forståelsen at vi kan enes om å beholde dem som de er, i stedet for å skape avstand til andre gjennom å konstruere absurde og puristiske nydannelser. Eksempler på slike felleseuropeiske ord i det jeg så langt har skrevet, er “variere”, “institusjon”, “offentlig”, “politikk”, “administrasjon”, “bank”, “konstruere”, “absurd” og “puristisk”. De fleste vil mene at det hadde vært tøvete om vi ikke skulle kunne nyttiggjøre oss disse ordene i norsk, men i stedet ha vært tvunget til å nydanne ”rotnorske” varianter. Og slik må det også være for samisk. Alt med måte.

Det er nok en del ord som kunne vært røska opp i , eks bruken av usannynlig,generellt, realistisk osv.
Må innrømme at jeg smiler litt for meg sel når jeg hører denne innblandinga hos mange.
Ellers enig i det du nevner om felleseuropeiske ord, for det bruker vi jo i norsk språk også.
Ordet ,konstruere, må da nødvendigvis ikke brukes.
Islendingene har vært flinke på å lage egne ord på nye ting og uttrykk.
Vi kan jo ende oppmed" å kvenske " litt , om man ikke er litt nøyere.Du har selv nevnt ordet"pyllsy" tror jeg , som brukes i kvensk om pølse.

Jan-Erik: Jeg er ikke sikker selv hva bokstavene står for men jeg fant noen alternative kemisamiske tekster:

TEKST 1:

Äätj miin, ki lak täivest.
Paisse läos tu nammat.
Alda pootos tu väldegodde.
Läos tu taattot nou täivest, ku ädnamest.
Adde miji täb päiv miin juokpäiv laip.
Ja adde miji miin suddoit addagas, nou ku miieg addep miin velvolidäme.
Ja ale sääte miin kjäusaussi.
Mutto tjouta miin pahast.
Tälle tu li väldegodde, vuöjme ja kudne ijankaikisest.
Amen.

TEKST 2

«Guldnasas»

Kulnasatz, niråsam, ängås

Joå oudas Jordee skådhe
nurta wåta wålgesz skådhe.
Abeide kockit laidiede,
Faurågåidhe sadiede.

Ällå momiaiat kuckan, kaigawarre,
patså buårest källueiaure tuun,
Mådhe påti millasan,
kaiga wånaide waiedin.

Ågå niråma buårebåst,

nute åtzån sargabåst.
Taide sun monia lij aigåmasz
sarågåin uålgatamasz

josz iuå sarga åinasim

kiurasam katzesim.
Kulnasasz, nirasam,
kätze, åinakåsz tun su salm.

Kilde: Wikipedia Kemisamisk

For en "bygdetulling " som meg virka tekst nr1 som “Fader vår”.

Ludvig: Det skjønte selv jeg da jeg leste de to første ordene :)

Jeg måtte nok til det siste ordet “Amen”, før jeg “tok den”.

Noen ord i Norsk og skandinavisk er faktisk lånt tilbake fra fra norrønt( som jeg velger å kalle de skandinaviske fellesspråket) til engelsk som bag.

Eks på forskjell i dialektene;Njiccinvárri, Olmmáivággi

Samigiella:
Várri. Čohkka lea jorbbas ja sulástahttá čičči. Okta buoremus rievssatbivdinguovlluin Olmmáivákkis. Njiccin máksá seammá go čižži. Qvigstad čállá ahte Gárasavvonsámit dadjet ná, muhto Guovdageainsámit gohčodit vári Čižževárrin. Olmmáivákkihat dadjet Njiccinčohkka ja Njiccinvárri vaikko sii muđuid atnet sáni čižži.

Norsk:
Fjell. Toppen er en rund koll og ligner et kvinnebryst. Et av de beste fjellrypeområder i Manndalen. Njiccin betyr bryst, várri betyr fjell. Qvigstad skriver at fjellet kalles så av Karesuandosamene, men av Kautokeinosamene Čižževárri. čižži betyr også bryst – og er det ordet som nå brukes i Manndalsamisken. Manndalingene sier Njiccinčohkka og Njiccinvárri.


Spoahkkal gova jus hálidat stuoridit dan.Govas sáhttet leahtit báikenamat maid sáhtát spoahkkalit. Go daidda spoahkkalat, de ihtet báikenamaid gullevaš siiddut.

Leat go dus dieđut báikenamaid birra? Sádde epoastta: spraksenteret@kafjord.kommune.no


Klikk bildet for å forstørre.
På bildet kan det finnes stedsnavn som er klikkbare. Når du klikker disse vil du komme til detaljsiden.

Har du opplysninger om stedsnavn? Send epost: spraksenteret@kafjord.kommune.no


Om er er interesse;
Det er samla inn over 5oo samiske stedsnavn i Olmmaivaggi, du finner disse på www.gaisi.no

Ludvig: Jeg vet hva “far” og “vår” betyr på nord-samisk og sørsamisk og så umiddelbart slektskapet så det plukket jeg rimelig fort opp.

Jan-Erik Den mannlige stemmen i denne sørsamiske sendingen virker ikke på noen måte anstrengt i måten han snakker på. Han virker veldig lett og ledig. Jeg tror han snakker morsmålssørsamisk. Men en merker seg at nærmest alle intervjuobjektene snakker norsk.

Her er en del ord og uttrykk som vi Manndalinger blander inn i “våres norsk”

Har sjøl bidratt med en del ord til lista.
Mine søsken har bodd i Oslo snart 30 år , og når jeg snakker med dem på telefon , så bruker jeg for moroskyld å bruke disse orda og uttrykkene i samtalene.
Det bruker å bli mye “håmma”, når vi setter i gang.
De bruker å fortelle om den første tida sørpå, der folk ikke forsto hva de mente, for de brukte mange av orda og uttrykkene når de snakka med menneskene der.
De måtte snart kutte ut mange av orda og vendingene for å bli skikkelig forstått.De snakker fortsatt “våres norsk”, med en mer moderert bruk av det.
-——————————————————————-
Våres norsk ordliste, utvidet .
Mange av ordene er norske(nord-norske) dialekt ord , en del lokal e samiska ord, samt ordinære nordsamiske, muligens et par finske også.
Det lages også T-skjorter med noen av orda og uttrykkene som påtrykk, som “e du smotsjas” osv

A- klem

Abæra- når det ikke er is eller snø på veien

Agalaus- urolig, rastløs

Ago- klem

Akkodere- vurdere, diskutere

Alo: – Leven, kaos

Akkabiddo- Ulke (fisk), kontepiller, rognkall.

Akkodere:- Vurdere, nivilere, “Ka du akkodere med?”

Alo- Bråk/støy

Anføttes:- Sov i samme seng, men i hver sin ende av senga

Atmed – Ved siden av

Attåver- Bakover

Bahas- Stakkarslig/puskete

Bahkas- Varm

Baluba: -Liv og røre

Ban- Unge

Bantung- Gravid

Bats – Feig

Bats – Man ble det hvis man ikke torde å gjøre bestemte vågestykker.

Bauga – Ta lyr (Ta fast ballen med en hand) “Bauga : var når vi slo ball , klarte å ta lyr m ei hand, da ropte man bauga å d ble byttet side”

Bedaring- tvil, “å være i bedaring”

Beksomming – Beksømsko, skisko.

Berra/bærra- Ikke noe særlig

Berra: – Det e ikke berra/ Det e bare tull/ Det e ikke brukbart

Bevcca/Bautsja- Kald vind

Bikke – Legge seg å kvile

Bimbe- Vippehuske

Bisk- Streng/amper

Bislag: – Vindfang med dør

Bismar: – Handvekt

Bist(bisjt)- Slåss

Bjekso- Vinterstøvel av lær

Blankhålka- svært glatt is

Blautfisk- en som var veik eller feig

Blindholka- Skjult is der vi går

Bløgge: – Skjære over “strupen” på fisk. Slakte fisk.

Boildre: – Snakke mye

Boinning/bunning- Strikketøy

Bokna baias- Boknafisk

Bokna: – Halvtørr

Bol’jungen: – En stor, kvass brødkniv. Den eneste storkniven som fantes på kjøkkenet.

Bola: – Skrømt som bor der det er mørkt. I mørke kroker, kjellere, huler og lignende.

Bollemelk- Kleppmelk

Bolster, Bonster: – Madrass som var laga av høy, halm eller sennagras

Bonkos- Ullvotter av hjemmespunnet garn. Produkt du nå kan få fra Manndalen husflidslag.

Bonster- Madrass med høy inni

Bordbakke: – Støtte for båt på land.

Bosji- Kvikk eller tøff

Breie: – Nyslått høy som ligger på bakken.

Brekkjern: – Kubein. Et verktøy som er bøyd og kløyvd i en ende og flat i andre enden. Brukes til riving av bygg.

Brife- Skryte/vise seg frem

Bunning: – Strikketøy

Bunningstikke- Strikkepinner

Bælje – skrike/rope

Bæse- Å syte, klage

Bøla- Et skrømt

Bøla- Skrømt

Bånnat: – Gravid

Båppo- varm. “Ikke rør ovnen, den er båppo!”

Båst- Smitte, “pii ale båste” blir sagt for å forhindre smitteoverføring

Cappa, càppas -dårlig, lite

Dabbe av – Avta/roe ned

Daiga – Brukbar. En som ikke til noe til, “han e ikke daiga” eller “det va ikke daiga”

Darra- Trasig, dum, lite imøtekommende eller feig

Deill- Grop i bakken

Deilla – Bakketopp

Deite: – Kvinnebryst

Denna- Alkoholtype

Dikkedari: – Overdreven pynt, småsaker

Disse- Huske for barn

Djupståle: – Luffig siderom i ijos til for å oppbevare tørrhøy i

Doive- Å tulle, rote det til

Dorske- Å grise/søle

Drefse- Skvette/slå eller kaste noe

Dreng: – Gårdsgutt eller guttunge.

Dråge: – Kvister som knippes sammen til å trekke høy, ved eller andre tunge ting med.

Dælije – slå

Dænge – slå

Dætte- falle, ramle

Døkti- Dyktig

E- Jeg

Eko- Litt sær, ha nykker.

Elte- Legge igjen

Enes- Å bli enig

Estemere: -bry seg. “Eg estemerte det ikke”, “Vør ikke å estemere heller!”

Fatte- Skjønne

Fjotte- Tøys e/tulle.

Fierga, skinnfierga- skinnlue

Fjøslemmen- Låven

Flyndre/å flyndre- Kaste flate steiner på sjøen

Fotfingra- tær

Fritt/fritt for smør- Tomt/tomt for smør

Frønske/ frynske: -prate “fint”, gjerne på en annen dialekt.

Føre/å føre- Gå

Føre/å føre- Å bringe, legge

Gaiken- sund (knust)

Gaimi- navnebror/- søster (samisk) Kaima- navnebror/- søster (finsk)

Galei- Fest (Å havne på galeien)

Geije- Ri på stolen

Getsorer: – Klåfingrer

Giddalaus- Å være lat

Gilkor- liten ting, f.eks til å henge på nøkkelknippe

Gipmas- ha seksuell lyst

Giski- insekt, småkryp

Gjedde- ga (Eg gjedde- Jeg ga)

Gjellosing – Bukna eller torsk.

Gjorto- Ulykke

Glarhålka- svært glatt is

Glatte – Stryke klær

Glunt- Gutt

Gnagsår- Slitsom person

Gnadden- gnier

Gnikke – Gni

Gobbat- (“Voi du e gobbat !“) Herre du e dum

Gojeri- en fisk (krysning mellom ørret og laks)

Golgolaccat- vandrere, vandrerfolk

Golv: – Rommet mellom to hesjestolper. (Eks. Et hesjemål kan være fra 5 — 20 golv.)

Gomparasti- Hoppe salto

Gone- kline “Åå, dæm ligg no å GONE halle dagen”

Gorr hakke lat/Gorre lat- En som er ekstremt lat

Greie- Kjemme håret

Grynne i sny- Vasse i sne

Grynne: – Vasse i sne, vann

Guano- fiskeavfall, noe som ikke er brukbart; “det var bare guano”.

Gåisa- kvinnelig kjønnsorgan

Gå gaiken- Gå sund

Går no an- En underdrivelse (“Det går no an”)

Gåssebardni- Fremmed gutt

Gåssenieida- Fremmed jente

Gåbbenålla- Kvinner som er stor over baken og lite hode uten innhold

Haddje: – Bøttehank

Haille- Å legge seg nedpå

Haill- elskovstund før fisketuren som sikrer fangt. God haill- god fiskelykke, dårlig haill- dårlig fiskelykke
Hainfrift( Å hoppe hainfritt”)- Hoppe uten å ta nedi

Hamle- Ro baklengs

Han va litt uta mea- Han fulgte ikke helt med

Handtlanger: -Første steg i yrkeskarrieren. Handtlangeren sørger for at den arbeidende har utstyret som han behøver til enhver tid.

Haue: – Hode

Hautoillat – Trøtt i hodet av bråk/støy

Hautollat: – Svimmel

Hebonaider- folk som er ufordragelige
Heilspika toillball- Fullstendig gal person! Ubetenksom person.

Heine: – Bryne til å kvesse ijåen og kniven med

Hellesen- Ellers

Helsetoy – I stedet for bannskap

Hendan- Mildere bannskap

Henne/Kor du e henne- Hvor er du?

Hente fart – F. eks .å gå opp en bakke å renne ned på ski

Hesje – Brukes til og henge høy på, til tørking.

Hestehandler – Pengepung

Hilmot- Elskovslyst
Hinmainnen- Djevelen

Holede/håelde- holde på med

Holpe- Holde på med

Homma(Håmma)- Uro, mye arbeid å gjøre

Hungri- Være sulten

Husnova- Hjørnet på et hus

hute seg- Å komme seg vekk

Hut deg! – Forsvinn! (Hut deg ut! Hut deg heim!)
Hæres- Klare å gjøre/ta i (“At du hæres !“)

Høtt- Klepp

Hålpe- holder på med, “Ka du hålpe?” "

Håmme- holde på med

Håmma- liv,røre, uro, bråk, støy

Håssa- Strømper, Hoser, ull-lester

Håsselester/ gå i håsselestene- Ullester/gå i bare ullestene

illabillto (illabiltsjo?)- skøyer, spilloppmaker

I ulage- ikke i orden

Isjt ikke- Orker/gidder ikke

Jamte- å avlyse

Jorri- en vær (sau)

Jerusalem skomaker: – Sagnfigur – En vandrende jøde.

Jessesivini- kraftuttrykk

Jøger- Kry, stolt.

Jåmpasekk- Liten ryggsekk

Jårre- Vimse / rote. Å prate/gjøre mye tull

jåsse- tulle

Jåvdalasj- til ingen nytte

Ka gjer du meg- Har du sett på maken?

Kakke- å ha avføring (bæsje)

Kardonga: -Kondomer laget av dyretarmer

Katti- Når

Katto- se!

Kauke- Rope

Kaup: – Bolle, kopp

Kave – Streve med noe / Slutte med noe

Kinntaska: – Kusma

Kit – Hoppe lengde uten tilløp

Kitte- Kile

Kjore: – Sprenge melka før oste/gomme koking. Før ble det brukt surmelk, nå brukes det osteløpe som kjøpes på apotek.

Kjori: – Husholdnings utstyr

Kjøft- Kjøpt

Kjøre over veien- Kjøre utfor

Kleie: – Kløe

Klein- Syk

Klintango- sakte rolig pardans med litt kyssing (klining)

Klepp: – Blir brukt til å kroke inn fisk med.

Klinke: – Dørhandtak.

Klompa- Tresko

Klubbe- godteri, kjærlighet på pinne

Kløning: – Heimlaga medisin for dyr. (Samisk: Getsastega)

Klåfingrat- Ta på ei jente uten at hun vil det selv.

Knabert- lite

Knapso- homofil
Knebel: – Gutteslamp

Knelle (knælle)- tigge, be

Kniktat- gjerrig

Knokke/Brokke- Knekt/ brekke

Knote- Surre, rote, fomlete

Knørve- Rote til/krølle

Kointa – Fiskeryggsekk eller kvinnelig kjønnsorgan

Kointepellar- Fisk

Kokkelure- filsofere, tenke på

Kolikvinter- dram, alkohol

Komagan- Annet ord for skotøy

Kon- hvordan “kon då?”: hvordan da?
Kopping: – Gammel folkemedisin. Til det ble det brukt et bukkehorn som man sugde ut sykt blod fra vonde steder på folk, etter først å ha stukket små hull med en skarp tollekniv. Noen gamle koner var eksperter på det område.

Kopptue- Oppvaskklut

Kor voildelig mye- Om en stor mengde

korvat- krøllete

Kossen- Hvordan

Kraumat – Klønete

Kraumat: – Klønete, treg

Krebas: – Syk

Kronglat- Krokete/vanskelig

Krus: – Vrangbord på lester, votter, gensere, jakker

kubelert- flink, oppfinnsom

Kunte: – En slags ryggsekk som var laga av never, spon eller tre.

Kvalbein: – Linedrager (fiskeredskap)

Kvell meir- Skjenk mer

Kvelle – snu opp ned/tømme

Køye – Å legge seg

Lakalaur- Både positiv og negativ betegnelse om et menneske

Laidda- Fottøy

Lamme- I lag med

Langlys- Fjemlys

Langørat- Vil ikke høre etter tilsnakk

Lappisk- Samisk

Laupe- Dra på besøk, reke

Lauparunge- barn som var mye ute på rek

Lealaus- Skranglete( nynorsk)

legge orja på le’hållet – Å lukke /stenge porten

Lemmbrua- Låvebrua

Lesk- enkemann
Lessen- Redd/engstelig

Linsas – Å være fillete

Livtsje: -Farte omkring

Lode- Hale ut tida

Loinna- Stokker på tvers i støa

Lottsje davda- diare, løs avføring

Lyr- At man klarer å fange ballen med en eller to hender i ballspill

Løype: – Kokt dyrefor. En blanding av mel, fiskeavfall, tang eller tare.

Mankere- mangle

Marra- en plage “ho e liksom marra”

maroder- ute av form

Mastorandi- Slitsom person! Person som er til bry

Mearra gattu- betegnelse på en persons oppførsel, “han e lik mearra gattu”, dvs sky og lite sosial, skvett unna.

Meis: Ryggsekk

Mielistit- samtykke, like, godkjenne.

Moll – Middagsrester som.feks potetskrell

Mollfat- Fat for middagsrester

Mossa – Massen som klomper seg sammen etter kjoringa. Den blei det laga kvitost av.

Mysa – Væska som blir igjen etter at hvitost-massen er tatt ut. Den kunne kokes inn til prim eller brunost. Kunne også blandes med vann og brukes som drikke.

Nakenskrinshi- Tynt kledd/lite klær på

Nater- Overivrig, ellevill, fra konseptan, (Han var heilt nater)

Nidartur- friartur, besøke sin kjære, beile

Nidartur: – Gutt som skal ut leite seg kjæreste eller besøke kjæresten

Niide – Flørte, kline

Nisk- Gjerrig

No løye han- Vinden/været spakner

Notokka- skaller

Nova – Hushjørnet

Nussebitte- Muss

Nøtte- Nytter(Det nøtte ikke)

Nålken: -Mannlig kjønnsorgan

Nålsken: -Variant av nålken

Oill gaure- Ullunderbukse for kvinner

Obsternasig- kjeklevoren, småkranglete

Omkalfatre- snu om på noe

Omså kor mye- En stor mengde av noe

Omså kor lenge- veldig lenge

Omså kor- hvor som helst

Opperste- Øverste

Pargas: – Bagasje

Peis den- Slå/spenn en ting.

Peive- vinke
Penengel: – En unge som prøver å gi hjelp, men så blir det akkurat det motsatte. Pene engla med betydning av motsatte karakter. Nån man fastslår har gjort noe man ikke liker/godtar “Han e no en penængel”.

Pening- Negativt kallenavn på en noen som gjør noe man ikke synes om “Du e no en pening!”

Penplante- Negativt kallenavn

Pi ala båste- Tvi, ikke smitte

Pinnpotet- mandelpotet

Pisshesta: – Tresko eller avklipte støvla som stod klar for en hastig do-tur.

Pissnåla: -Mannlig kjønnsorgan

Pjegge- Ha samleie

Pjeske- Plages med noe, kvinnelig kjønsorgan, håndveske

Pjorre- Stappe inn

Pjåtte- Det samme som “pjårre” men med mindre kraft.

Polara: – Gummisko med for

Potedes- Potet

Prikkevere: – Våres norsk for prekevere. Det er latin praecavere som ligg til grunn, og det kan bety ‘å ta sine forholdsregler, dra omsorg for, ta vare på’.

Rabagast- ramp

Raille- Våke/feste

Raisto- saker og ting

Rape – skli sidelengs på ski ned en bakke

Revy: – Barnesykdom. Den kunne opptre i de første 3 måneder etter fødselen med utslett, grønn-tynn avføring og mye gråt.

Ro fiske- Drive med fiske

Rotta – Startfelt

Rundtornvasketua – vaskeklut som en bruker over alt

Ræke- Dra på besøk

Ræksjuka- Omgangssyke

Råsse- Kraftig vindkast

Rånkli: – Grop

Sakori/ sagori- Kraftuttrykk

Sandskrubb: – Liten flyndre som lever på grunt vann.

Saspon: – Fiskespade med huller i. Blir brukt til å øse opp fisk med.

Saup: – Væsken som ble igjen etter smør kjerning. Ble brukt som drikke. Syrlig på smak.

Schilla- liten fisk

Seggen/Å bli seggen- Være trøtt

Seimat- sein, treg

Selta- balltreet i ballspill

Seme- Å somle med vilje

Sildsnoka- guttan som jobba på de fremmede båtene som fisket etter sild på Kåfjorden.

Siri- Pissepotte i

Sjaue- bråke, larme. Alo. “Ikke sjaue nåkka!”- ikke si det til noen. Eller “magesjau”.

Sjetta- diare, løs avføring

(få) Sjusat- bli jagd avgårde

Sjårdån- forvirra

Sjårre/sjårr — Å prate. Mange som prater samtidig gir mye støy

Skabberakkel- Noe eller noen som er i dårlig forfatning

Skaille – Treffe hodet mot noe

Skanka- Føtter

Skjømt- Begynne å bli mørkt ute

Sko- Skulle

Skoiddat- Skjønne ikke

Skoidde – Tåke

Skokk: – Flokk

Skolte- Undervise

Skrante- Begynne å bli syk

Skrømt- Spøkelse

Skårre- kløft
Slafsat – Rått vær / Sludd

Slafse — Lage lyder når man spiser

Slenge – Gå rundt å ikke gjøre noe

Slenge – Rote

Slurpe – drikke

Sløke: – Urt /plante som blei brukt i matlaginga. Mye brukt til sei mølja.

Slørvbelling- En som slurver mye

Slåa – Tverrbord til lås på låvedøra

Smotjas- underlig, unnselig

Smotjasj – Beskjeden, forsiktig, småspist.

Snaske seg- Utføre ei handling raskt

Snovve: – Snuble

Snymåkker – Snømåker

Soudon- Fullmodne multebær

Spaltsja- Skallet på hodet

Spaltsja: – Flintskallet. Flengskallet.

Spiskammers- Lagerrom for mat

Spontsi- rar, merkelig, småtullete

Spottbakke: – Stor bolle/fat som stod på gulvet ved ovnen, til og spøtte snus i.

Springpoik: -En ung mann som er rask på labben og snar å be om en tjeneste.

Sprøa: – Trøske, munnsykdom

Spøe: – Lefsepinne til å snu tynnlefsa med.

Staure: – Når to jenter danser sammen.

Steinbit-tenner og kjetting: – Mønsterbord på grena

Stikkerta- Hjemmelagde ski.

Stirtsji- Barnerumpe

Stomp- Brød

Strigon – Ull genser

Stygg/”Han e stygg!”)- Det er dårlig vær

Stygga- Overdrevent bruk av noe, slik at man ikke liker det lengere. Eks. matvarer. (å få stygga, ikke spis så mye at du får stygga)

Stælta: -Berghylla “Gå ikke i stælta!”

Støyte – Slå seg

Surka- Hjemmelaget alkoholholdig drikk

Surke – Småskrike

Susk: – Bitteliten småsei

Svale: – Luflig tilbygg.

Svartmåne- Skremsel til barn, om de ikke kom inn ville svartmåna komme å ta dem.

Sveie: – Pisk eller ris. Når vi henta kyrne heim om kvelden så brakk vi en kvist med lau på. Da hadde vi laga oss en liten sveie til å jage på kyrne.

Svoilten- Sulten

Sæmat – Somle med vilje, eller treg

Sø- Det som ligger øverst i kokevannet når det kokes fisk

Sålsen- således

Tappsjetta: – Tynnmage, løsmage,

Tappskjetta- Svært løs mage

Taske: – Pung, veske

Taus: – Tjenestepie eller jentunge

Tika-tika-tika,: – Lokking på sau

Tinge- bestille, ville, ønske

Tikse: – Sau. – Blei mest brukt som skjellsord på frekke kvinnfolk.

Titting- Småfugler

Tjone- kline ?

Tjorge- rydde, vaske, gjøre rent

Toeina- To personer for seg selv

Toki: -Gal

Tommelumsk- Fortumlet

Trasi- Sørgelig, trist eller leit

Traue – Ramle på ski (Lage trau i sneen med baken)

Trong/tronge tider- Dårlige tider

Tue- Klut

Tugis- En storspiser

Tykjen- Djevelen

Tyte: – Kvise

Tøtte- Ei jente/kvinne

Tålle vel- omtrent “kæm som orke, klare, makte”. Resignert uttrykk.

Urven- Uvel

Vaivi- Trasig

Vaklevoren – Ranglete

Varre: -Advare “Eg bare varre!”

Vase- Tulle

Vaske kjøllan- Vaske kopper

Vasstjonna: – Vanndammen, søledammen

Vedsvale: – Hus til å ha ved i.

Veikjonge- Jentunge

Veilt/velt- Reint( ”Spis veilt fra fatet”)

Vergerådet: – Barnevernet i gamledaga. Blei brukt som skremsel for ungan, ”Pass deg, så ikke Vergerådet kommer og tar deg!”

Vikka- uka

Vising- Negativ betegnelse på noen man ikke synes gjør noe klokt/vist “Han e no en vising!”
Voildelig /Voildelig masse- Veldig mye

Vøre- Å bry seg/gjøre(”Ikke vør !“)

våsjat- tøff (?)

Ørkendag, ørk- Hverdag, ikke helligdag

Ønes: -Plage, plages “Ka du ønes med?” “Ikke ønes!”

Ålmasteallit- tøffe seg

Uttrykk:

D e ikke så håppo – det er ikke så travelt.
Du er gutter!

Du er kiper!

Du er venner!

Hvis vi har levedaga, og verden står.

Nå, ka du?

Ka du hålpe? Ka du hålpe på med?

Klipe deitan

Vippe gilpa- barnelek (vippe pinne)

No bi han sjølfin- om dårlig vær

Til Jan:

Joda, jeg skal være enig i at nyhetsoppleseren du linker til, høres ut til å snakke veldig bra sørsamisk.

Jan har etterlyst kommentarer til de kildin- og tersamiske språkprøvene han la ut for noen spaltemetre siden. Jeg har dessverre ikke hatt tid til å se på dem før nå. Men her kommer det noen kommentarer.

Begge er nedtegnet med det kyrilliske alfabet, som jo naturlig var i Russland. Dette er i utgangspunktet ikke noe problem for meg. Men bokstaven ”6” er en utfordring. I slavisk/russisk betegner den konsonanten ”b”. Men ut fra teksten er det åpenbart at den her står for en eller annen vokal. Men hvilken? Uten å få avklart dette, blir det vanskelig å se for seg hvor mye jeg ville ha forstått, om jeg hadde hørt disse dialektene talt. (Det er mulig at datateknologien ”oversetter” et tegn den ikke kjenner igjen til et 6-tall. I så fall hadde det vært nyttig å få se originalteksten i scannet versjon, hvis det lar seg gjøre.)

Men så til de to tekstprøvene:

Først kildinsamisk, og jeg gjengir språkprøven her:

Йле паррьн, сначит нурр олма,
сначит. Сбнэсьт сначит эллий ни
кё, родьхсль св лйййма. Сбнэсьт
эххт сначит коазя я пённга лийенЬ.
Пённга сбнн шоабэшьт кбххт-и
коазя шоабэшьт. Ну сбнн тбжэ ей-
нэтЬ шоабэшьт. ЙлленЬ сыйй тэнн
райя. ЙлленЬ, коазянЬ я пённга-
нэсь ЙлленЬ же.

Språket er tydeligvis under stort press fra russisk.

Ordet ” сначит/snætjitj” er det samme som russisk ”значит/znætjitj”, og betyr ”altså/det betyr/det vil si”. Det er interessant å merke seg at kildinsamisk tydeligvis ikke opererte med stemt s (z). I så fall er de på trygg finsk-ugrisk grunn, – i motsetning til nordsamisk, som jo aksepterer slike lyder.

I tredje linje ser vi også ordfølget ” родьхсль св лйййма”. Ordet ” родьхсль” kjennes igjen – uten å være korrekt – som russisk ”ble født”. Jeg har mistanke om at s’en i det etterfølgende ordet ” св” egentlig hørte sammen med ordet foran. I så fall betyr setningen; på rent russisk, – uten innslag av samisk: ”Han ble født en dag det høljregnet”. (Men her kan jeg ta feil.)

Men så til spørsmålet: Kunne nordsamer og kildinsamer opprinnelig ha forstått hverandres språk? Mitt svar er et betinget ja. Første setning i den kildinsamiske språkprøven er fullt forståelig, om man også har litt kunnskaper i russisk. Det står:

”Йле паррьн, сначит нурр олма, сначит.” Transkribert til det latinske alfabet blir det: ”Jlje parrnj, snætjit nurr olma, snatjit.” Om vi da ser for oss at norsk hadde vært under like stort press fra engelsk som kildinsamisk var fra russisk, ville setningen på ”norsk” ha blitt: ”Han var en unggutt, – you know meaning en ung mann, as I said.” Fullt forståelig. Men resten av teksten får jeg ikke tak i.

Så til tersamisk. Jeg gjengir teksten her:

Ёллин гас, каллазай акай ёллин,
оллмы вбпщам. Ёджис ённыс ям-
мин, а сон наццтладый, ёлли-
гыэдтын. Сйст шанЬтты алгай,
алльке шанЬдый, ёллигыэдтын.
(Пыий алкка тыэдыш-…)

Umiddelbart kan jeg ikke se innslag av russiske ord. Men det er mye her vi gjenkjenner også i nordsamisk:
”оллмы”= mann/menn/menneske
”яммин”= noen som er død
”Алгай, алльке og алкка” – bøyningsformer av verbet ”algit/begynne”.

Men betydningen får jeg ikke tak i.

Konklusjon: Jeg mener at kildinsamisk burde høre innunder det pansamiske språkområdet som en dialekt av nordsamisk/fellessamisk. Men ikke tersamisk. Der blir avstanden for stor.

Den kildinsamiske teksten kan leses her. Den tersamiske teksten kan leses her.

Jan-Erik: Har du noen formening om hvor stor distansen mellom sørsamisk og tersamisk kan være?

Nei, egentlig ikke. Det bør nok fastslås av noen som kan sørsamisk.

Jeg har fulgt linken Jan la ut til den kildinsamiske originalteksten, der også oversettelse til norsk foreligger. Jeg syns faktisk at jeg kom akseptabelt ut, når jeg oversatte den innledende setningen ”Йле паррьн, сначит нурр олма, сначит” med ”Han var en unggutt, altså en ung mann”. Men i virkeligheten står det: ”Det bodde/levde en gutt, altså en ung mann”. Jeg forstod ”Йле” som nordsamisk ”leai/(var)”, mens det egentlig tilsvarer ”eli/(levde)”.

Mysteriet med bokstaven ”6” ble også oppklart, da jeg fikk se originalteksten. Det står ”ō”, og må forstås som en lydvariant av vanlig ”o”.

Ordet ”родьхсльс” feiltolket jeg som en forvanskning av russisk ”radilsja/ble født”. Men i virkeligheten er det altså en radbrekking av ”raditelji/foreldre”, – dog fremdeles et russisk lånord.

Uansett: Etter å ha lest originaldokumentet og den norske oversettelsen, mener jeg fremdeles at kildinsamisk står såpass nær nordsamisk, at man – i hvert fall for drøye hundre år siden – burde ha vært i stand til å forstå hverandre, om man bare fikk tid til å vende seg til hverandres talemål. Tekstprøven vi her behandler, er imidlertid tatt opp i 1975. Intervjuobjektet har utvilsom samisk som morsmål. Men han bruker det neppe til daglig lenger. Det store innslaget av russiske ord vitner om det. Han behersker nok nå – dessverre – russisk bedre enn sitt barndoms kildinsamiske morsmål. I den grad kildinsamisk fremdeles snakkes, vil en nordsame av idag ikke kunne forstå det, med mindre han også behersker russisk. Innslaget av russiske lånord blir for stort.

Til slutt en kuriositet: I følge originaldokumentet er dette historien om en gutt som blant annet eide hunden ”Penno”. Dette hundenavnet later til å være pansamisk. For jeg kan huske fra barndommen, at hunden til min tante – som var gift finsk/sjøsamisk på sørsiden av Varangerfjorden – het nettopp Benno! Hund heter på nordsamisk ”beana”, og etter dokumentet her å dømme ”pennga” på kildinsamisk. Så dette er i utgangspunktet samme ord. ”Penno” må oppfattes som en diminutiv/”kjæleform” for hund, og det er grunnlag for å kunne anta at en fjern samisk stammefrende langt øst på Kola-halvøya umiddelbart ville ha forstått ordet, om en nordsame fra Finnmark hadde uttalt det.

Tilbake til tersamisk. Jan har lagt ut teksten i originalversjon, med påfølgende norsk oversettelse.

Vi er et stykke unna nordsamisk her, men dog ikke uoverkommelig. Innledningen ”Alke šandii” vil en nordsame misforstå som ”det begynte å vokse”, mens det på tersamisk betyr ”hun fødte en sønn”. (”Alke” betyr øyensynlig guttebarn på tersamisk, og ikke ”begynte”, som en nordsame ville ha tenkt.) ”Jielligieddin” tilsvarer ”eálligoahtiđeddin/i det man begynner å leve”.

I følge historien dør altså barnefaren, slik at moren blir nødt til å brødfø seg og sin nyfødte sønn alene. Det sies: ”A kitkma olkkiz bijij, saamekitkmaj lej.” Jeg blir nesten litt rørt nå, for dette ville ha vært fullt forståelig for en nordsame, om han bare hadde fått tid til å bli vant med det tersamiske talemålet. Ordrett oversatt til nordsamisk blir det: ”Ja gieŧkama olgus bijaj, sáme-gieŧkan dat leai”. Og på norsk: ”Hun tok med seg komsa (underforstått: med gutten i) ut, – det var for øvrig en same-komsa.”

”Viirmmijes” er også gjenkjennelig. På nordsamisk sier vi ”fierbmi”. Det betyr et grovmasket fiskegarn, for eksempel til fiske etter laks. (I motsetning til ”saibma”, som betegner et mer finmasket garn, egnet til å ta opp ørret og røye i vannene på vidda.)

”Maazit piedij” vil vi på nordsamisk kunne tolke som ”vendte tilbake til hiet”. Og det er for så vidt ikke så galt. For på kildinsamisk betyr det altså at hun ”kom hjem igjen”.

Siste setning – etter at moren har kommet hjem til sitt gråtende guttebarn – lyder: ”Viššidij, tutte mii,- niijdij tomalt mestta alkkast?!” (Norsk: Hun kikket, – en liten jente, i stedet for sønnen hennes?!) Det første ordet er trolig en eller annen forvansket avledning av russisk ”vidjetj/(se)” ”Mestta” er også kvasirussisk for ”v mjestje/(i stedet for)”. ”Niijdij”, derimot, kjenner vi umiddelbart igjen. Det er samme ord som nordsamisk ”nieida/(jente)”.

Jeg har tidligere antydet at tersamisk kanskje burde ha status som eget språk, og ikke som en dialekt av nordkalottsamisk. Men etter å ha sett nærmere på kildematerialet Jan linker til, er jeg ikke lenger så sikker. Om vi ser bort fra den russiske påvirkningen, mener jeg at også tersamisk burde bli fullt forståelig for en nordsame, om man ble vant til dialekten, gjennom å ha tett og jevnlig kontakt med disse menneskene.

Annonse

Nye bilder