Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Samer på Røst

Ifølge filolog Finn Myrvangs utgivelse Nøkkelen til Utrøst fra 1994 så eksisterer det samisk språkmateriale i enkelte norske stedsnavn på Røst.

Enkelte eksempler:

“Mæritneset i Røst, men her må vi i det minste tru at vi har å gjere med det samiske kvinnenamnet Máret".
“Kumannskallen /“ku:ma ska / i Røst er ein seigrunn, men går med stort brott i tung sjø. Meir tilforlateleg enn eit elles ukjent norsk kumann verkar derfor det nordsamiske gupmat buldre” (truleg i aktioform gupmam) eller gupma “bulder” (i så fall med gammal gentiv på n?). Jfr. elles lulesam. kumaitit “dåna, brusa” (Grundström)."
“Skumvær /skomvær/ i Røst er ein lett kuven bergholme med to lange, nokså djupt innskorne og svaktavsmalnande vikar, noko oversiktsfoto også viser [Myrvang 1994: 20f]. Altså må skubme definert som “vik” så vel som “djup dalkjusa i berg” mm. [Collinder] vere relevant, sjølv om desse tydingane er henta frå svensk side og vi frå Ofoten og Tysfjorden berre kjenner ordet nytta om “det innerste av en traktformig dal” [Qvigstad 1944 nr. 783]. Men skubme finst og forklart med “dal som slutar mot bergvägg eller sluttning” [Spiik 1994: 22], og slik ender også dei to vikane i Skumvær lett trektforma dei med."
“Vippstøskallen i Røst .. er fiskeplassar, og begge namneformene synest å vere tautologiske: … mens lulesam. vihpat tyder “länge någonstans)”, ei tyding som nordsamisk vihpat ikkje har no. Den lulesamiske tydinga kan vi samanlikne med det vesterålske “han støest ikkje der” [om fisk]."

Myrvang skriver også at enkelte av stedsnavnene kan ha vært gjennom flere lyndenringer i norsk og at de kan ha vært lånt inn i norsk allerede i middelalderen. Det samiske navnematerialet kan peke mot lulesamisk. Det er også metodiske vansker fordi vesterålsamisk er dårlig dokumentert og det eksisterer ingen dokumentasjon på Røst-samisk..

Det er ifølge arkeolog Alf Ragnar Nielsen funnet klare samiske kulturminner på Verøy.

Kilde: Nøkkelen til Utrøst

Les også Sjøsamiske stedsnavn i Lofoten
Les også Samene og Lofotfiske i eldre tid

Les andre saker i Samenes Historie her

Vist 1765 ganger. Følges av 10 personer.

Kommentarer

Hvorfor tro at de samiske stedsnavn i Røst er gamle?

“Enkelte av det samiske terrengorda har iallefall ei slik nåtidsform at dei kan ha vore utsett for visse norske lydoverganger som høyrer mellomalderen til: så har det da også vore hevda at det var en sterk tilbakegang for sjøsamene i Nordland nettopp i tida 1100-1300 og at det var veidefolket snarere enn viltet som forsvant.”

Hvorfor har de samiske stedsnavn i Røst overlevd?

“En god del av det samiske navna har overlevd fordi det tilfeldigvis likna på ord i norsk, som stod for noka ganske anna, men som vart knagger å henge opp det innarbeida samiska navna på. Desse gikk derfor ikke rett på bosshaugen, men kom til å leve videre i kraft av gammel vane.”

Det siste avsnittet Jan refererer til her, er helt typisk også for mange norske stedsnavn i Finnmark. Fordi en del opprinnelig samiske toponymer med litt godvilje også kunne føles akseptable i et norsk språkøre, ble de opprettholdt, men selvsagt tillagt en annen betydning enn den opprinnelige. Et eksempel er bygda Hjemmeluft rett utenfor Alta. Stedsnavnet klinger greit nok på norsk, og kan gi hyggelige assosiajoner. Men bygdas samiske navn er Jiebmaluokta, som betyr noe sånt som “Småkobbevika”. Så trolig fikk den navnet sitt fordi man fanget steinkobbe der, og ikke fordi det føltes “hjemmekoselig” å bo der.

Jeg sjekket litt om Finn Myrvang. Det viser seg at han har faatt klar kritikk. Han har bl.a skrevet fölgende selv om dette og jeg viser: Den norske rapportdelen av “Nordisk namnforskning 1994”, signert Gulbrand Alhaug og Oddvar Nes, omtaler boka “Nøkkelen til Utrøst” og seier om forfattaren (underskrivne) m.a. “at den tendensen han har 
til å leite etter moglege (sjø)samiske ord som grunnlag for stadnamna i stroket, går for vidt. Det kan sjå ut til at han er mindre oppteken av å drøfte mogleg norsk grunnlag”. Det er til dømes nemnt at eg for  Vishellaren i Røst tenkte meg eit samband med samisk viessu ‘tilhald’: “Men like gjerne kunne det vere diskutert om gno. vist ‘tilhald, bustad’ ligg til grunn ..” 

Leif: Påstanden om at det ikke finnes samiske navn på kysten stemmer ikke. Just Qvigstad, 1893 forteller at det kan se ut som nordmennene er kommet først til de ytre kyster, mens samene er kommet til de indre fjordkyster først. Han trekker fram at det i områder som f.eks Varanger, Tana, Lakse, Porsanger og Altafjord (inkl. Kvalsund), har “ekte” samiske topografiske stedsnavn, mens ofte helt ute ved kysten ved havet er navnene ofte av norsk opprinnelse (om man da ser bort fra øyer som Seiland, Sørøya og Skogerøy). Eksempel på et navn nesten helt ute ved kysten som er samisk er Stallogarggo på Kvaløya ved Kvalsundbrua, nær hammerfest. Det finnes mange eksempler til, folk ikke tenker over i dagliglivet.

“In Finmarken ersieht man aus den Verzeichnissen über die steuerpflichtigen Einwohner, dass "die Norweger sich allmälig von den äusseren Küsten bis zum Inneren des Landes verbreitet haben, während das Umgekehrte mit der lappischen Bevölkerung der Fall gewesen ist " (Friis, Reise, p. 5). Die Ufer des Warangerfjord, des Tanafjords, des Laksefjords, des Porsangerfjords und des Altenfjords 1) zeigen echt lappische Ortsnamen, während aussen am Meere die lappischen Formen der Ortsnamen, die Namen der grösseren Inseln ausgenommen, gewöhnlich norwegischen Ursprungs sind"

(Qvigstad, Nordische Lehnwörter im Lappischen, 1893)


Oversatt på google translate:

I Finmark er sett fra registreringer av den skattepliktige innbyggere, at “nordmenn har etter hvert spredt seg fra den ytre kysten til det indre av landet, mens det motsatte med den samiske befolkningen har vært tilfelle” (Friis, Reise, s.. 5 ). Bredden av Warangerfjord, de Tanafjords, de Laksefjords, de Porsangerfjords og de Altenjords 1) viser ekte samiske stedsnavn, mens utsiden av verdenshavene unntatt de samiske former av stedsnavn, navn på de større øyene, vanligvis norsk opprinnelse

1: Dette er fjordene i 1598 av Hans Olsson (Norske reg III p fem hundre og trettiniende.) Nevnt som Lappenfjrode. 211 var bosatt i samme lapp (familie?). Inne Finmarkens var han på den tiden fem lapper landsbyer: Arridsby (Utsjok), Eskildsby, Indaur (Enare), Aduer (Avjovarre), og Kodeke (Kautokeino) i welehen 58 lapper (? Familie) levde.

Joda du har helt rett i dette og det sier jeg jo ogsaa tidligere at det finnes noen helt klare samiske navn, noe annet ville väre rent töv aa pastaa, men saa er det jo de som sier at helt klare norske navn er samiske da (som ovenstaaende forfatter.) Naa er jo ikke Stallogargo noe godt valg, det ligger riktignok ganske langt ute mot kysten men tilhörer “geografisk” kulturelt fjordsonene og nordmenn bosatte og fisket paa helt andre plasser. Et annet spörsmaal er naar mange av disse plassene ble bosatt ?
Det med disse öyene maa du utdype närmere, for meg er de typiske norske navn eller hur ?

Forövrig syntes jeg Just Qvigstad har värt rimelig i sine betraktninger der han sier at det syntes som om at Nordmenn var först ved kystene. Hadde hav sett helleristningene i Alta samt annet vi vet ville han nok ogsaa ha sagt de var först paa kalotten

Leif tore: Det Qvigstad mener er at navnesettingen ofte er “ekte”, det vil si at navnene ikke er oversatt fra norsk, men har en annen betydning. Men så har vi jo navn hvor navnet faktisk står på samisk , f.eks Stallogargo som jeg nevnte.

Sørøya og Seiland er jo norske navn, men navnet på Sørøya (Sallam) og Seiland (Sievjo) har ikke noe med de norske navnene å gjøre. Jeg er også klar over at på Seiland finnes det også noen navn som bare er på samisk (og ikke finnes på norsk), f.eks fjellområder hvor lokalbefolkningen alltid bruker det samiske navnet, fordi det ikke finnes noe norsk.

Når det kommer til hellerestningene, finnes det ikke DNA spor å følge i henhold til de. Men mye som er tegnet ned kan jo sammenkobles til dagens samiske kultur (eller den som var), da f.eks villreinjakt, og sjamaner. (en sjaman skal være risset inn ca. 2000-1000 f.kr, men slike skal man ikke ha funnet tidligere. Derfor må det ha foregått en ettappevis innvandring også under “Komsa kulturens tidsalder”.

Helleristningene er svärt sterke indisier (närmest bevis). Selfölgelig skildrer de reinsdyrjakt (som de ogsaa gjör i sör Norge) men selve skipene og ringmönstrene knytter hele kysten sammen. De er funnet langs hele kysten og har utvilsomt samme kulturbakgrunn. Det er ogsaa verdt aa merke seg at helleristningene i Alta strekker seg over en svärt lang tidsperiode som igjen sier noe om kontinuiteten i bosettingen.
At en helleristning har en sjaman sier absolutt ingen ting om noe som helst utenom at de selvfølgelig hadde religioner og tar man distansene og tidsperspektivet i betraktning kunne/maate baade regilion og kultur ha aveket tildels mye selv om de var samme folk som i dag. Sjamaner hadde alle folkeslag paa denne tiden og helt inn i vaar tid. F.eks var min oldefar en av de “store” og virket over hele Finnmark. Jeg ville gjerne likt og sett denne sjamanrissingen og hva som tilsier at det er en sjaman. Kunne värt intr. aa sammenligne med andre rissinger. Kanskje er det tolkninger lik Finn Myrvangs navnetolkninger paa Röst, men igjen, det er skipene og ringene som uvilkaarlig knytter alt sammen til slutt og agsaa at disse ringene finne fysisk i dag langs kysten helt fra Kola i nord.

Jeg trodde at den anonyme Jan Olsens teorier var tilbakevist for evig tid. Det er nordmenn, finner (kvener),svensker, noen dansker som har befolket kysten av Finnmark , Troms og Nordland så langt det er mulig å finne skriftlig og ved anlegg av fiskehamner som Snorre omtaler også i Finnmark. Første byggetrinn av Vardøhus festning ble bygget i 1300-årene for å hevde suveriniteten, samiske innbyggere er ikke nevnt og det er naturlig da alle samer som er omtalt befinner seg på det som nå er finsk, svensk og russisk område. Reindrift med såkalte “tamrein” er bare 3-400 år, før kunne alle innbyggere jakte på reinen. Samer på Røst tror jeg slett ikke er riktig, de navnene som det henvises til har utgangspunkt i norske navn.

Lindbæk: Les Samisk stedsnavnsmateriale i russiske aktstykker hvor det blant annet kommer fram at nordmenn har trengt seg inn i Lappmarken (da deler av Varangerfjord tidligere hørte til Lappmarken) .

Hva mener du f.eks om at Langnes i Altafjord er nevnt i dette stykket fra tidlig 1600 tall med det samiske navnet Lakonjarga?

De som ønsker lese hele teksten til Finn Myrvang som det referers til nedenfor, så finner man det i innlegget Sjøsamiske stedsnavn i Lofoten

Leif skrev:

“Jeg sjekket litt om Finn Myrvang. Det viser seg at han har faatt klar kritikk. Han har bl.a skrevet fölgende selv om dette og jeg viser: Den norske rapportdelen av “Nordisk namnforskning 1994”, signert Gulbrand Alhaug og Oddvar Nes, omtaler boka “Nøkkelen til Utrøst” og seier om forfattaren (underskrivne) m.a. “at den tendensen han har til å leite etter moglege (sjø)samiske ord som grunnlag for stadnamna i stroket, går for vidt. Det kan sjå ut til at han er mindre oppteken av å drøfte mogleg norsk grunnlag”. Det er til dømes nemnt at eg for Vishellaren i Røst tenkte meg eit samband med samisk viessu ‘tilhald’: “Men like gjerne kunne det vere diskutert om gno. vist ‘tilhald, bustad’ ligg til grunn ..” "

Har aldri hørt at det finns et sted som heter Langnes i Alta eller tidligere Talvik kommune. Hvis tamreindrifta var begynt i år 1600 og at de flyttet til kysten i sommerhalvåret som nå er det ikke umulig at svensksamene satte samiske navn på steder i fjordene. Minst 90% av de samiske navnene på kysten er kommet etter at sametinget ble opprettet og det er ikke mange årene siden. I Tana er det et sted som heter Langnes. Et annet eksempel, i Tana er det et sted som heter Norskholmen og har hett det i hundrevis av år, plutselig dukker det et samelands-kart som har døpt holmen til noe annet som ikke ligner det opprinnelige navnet.

Alf Oddleif Lindbæk, er det slik at du altså avviser eksistensen av stedet Langnes i Alta kommune, ca. 3km sør for Isnestoften, og dermed resten av innholdet i Thomas Bechs innlegg, med bakgrunn i at du “aldri har hørt om” stedet?
Hvilket nye navn er det du mener Norskholmen i Tana har fått i det siste? Major Peter Schnitler kaller i sine grenseeksiminasjonsprotokoller fra 1744, holmen for Storholmen.
Fra ca.1865 har holmen også blitt kalt Pekansaari, Petterholmen, etter Petter Eliasen Hjelt som bodde der fra ca. 1860. Hvor navnet Norskholmen kommer fra vet jeg ikke, men at den har hett det i “hundrevis av år” må vel kunne kalles en liten overdrivelse.

Blir vel kanskje for dumt å bortforklare en fastboende samisk befolkning i Tana. Norskholmen heter på samisk “Darrosuolo” som jeg nok tror vil henvise til en øy der det bor fastboende. Daron/dalon (fastboende bonde). Øya har riktignok iflg. prof Friis sine etnografiske kart i 1861 tre finske familier. Dog rett over øya er det 3 samiske familier (ved Boftsa) ellers er det samiske familier i flertall i hele tanafjorden ser vi på dette kartet.

Hva mener forresten Lindbæk om navnet Lavvonjarga i Tanafjorden som kun finnes på samisk?

Tanafjord, 1861 Prof. Friis etnografiske kart, hvor det vrimler av samiske navn.* Kanskje må Lindbæk justere sin påstand?

Gunvor Hirsti har skrevet en fin artikkel om livet på Norskholmen i 2011-utgaven av Tana-årboka som gis ut av Tana historielag.
En av de tre finske på holmen på Friis’ kart er antakelig min tipp-tipp oldefar.

Obs obs må moderere meg … “Darro” henviser såklart til det norske språket; “darrogiella” . Så med dette kan man si at dette er en øy som var norsk språk på, og ikke i hentydning til at den er “norsk”. Hvordan den fikk navnet er ikke godt å si.

Jeg kan henvise gnr. og bnr. for eiendommer fra 1800 årene hvor navnet på disse er NORSKHOLMEN! Når det gjelder det samiske navnet så må dere se på deres egne “samelandskart” av nyere dato, En av eiendommene tilhørte mine oldeforeldre og min bestemor og hennes søsken. De var helnorsk, og innvandret finnlender, en annen norsk familie var deres nabo. Jeg betrakter samer og kvener som norske, de er noen samiske ekstremister som mener det motsatt. Den hette Norskholmen da de bosatte seg der i 1860-årene, det var ikke de som satte navnet på holmen! Hva er galt med å hete Norskholmen, det er jo fra den norske stat dere har fått mulighet til å kalle et norsk område for “sameland”, noe jeg betrakter som en sjikane av alt som er norsk, hvor henter sametinget sine inntekter fra, eget seddeltrykkeri?
Når det gjelder stedet Langnes så er det mulig det er et lite sted som kan ha hett det, men det er flere andre steder som heter det samme som er fraflyttet, forøvrig er det ikke mange samiske navn i gamle Talvik kommune som jeg mener er godt kjent i, selv navnet Kåven er ikke samisk.

Hva blir det norske navnet på f.eks Stallogargo og Skaidi?

Lindbæk: Dine oldeforeldre som kom fra Finland definerte seg nok ikke som norske, men som soumalaiset. Og en soumalaiset, er såvidt jeg vet ikke en nordmann.

Når det kommer til Talvik, vrimler deg av samiske navn registrert på folketellinger på 1800 tallet. Særlig i området Rognsund/Stjernøya området.

Jeg har sett ordet “darro” referert til som “norsk”.

Thomas skrev:

““Darro” henviser såklart til det norske språket; “darrogiella” "

Annonse

Nye bilder