Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Mannen som stoppet hurtigruta

Johan Martin Andreasen Kaaven (1835-1918) har blitt omtalt som en av de siste og mest kjente noaidene i Norge. Han holdt til i Billavoutna/Indre Billefjord i Finnmark, og var kjent og fryktet for sine kunnskaper om åndemaning, ganing og svartekunster. Han var en dyktig folkelig helbreder og sannsiger. Det ble hevdet at Johan Kaaven var blitt herre over en hel dauingehær gjennom å sitte ute en julenatt med bøtte på hodet mens oskoreia (joulogadze) strøk forbi (Wikipedia). I dette bokverket for vi et innblikk i den samiske fortellertradisjonen og presentert en rekke historier blant annet hvordan han stoppet hurtigruta.

Kilde: Mannen som stoppet hurtigruta

Les også Samiske beretninger
Les også Samiske eventyr, ordspråk og gåter

Les andre saker i Samens Historie her

Vist 2705 ganger. Følges av 10 personer.

Kommentarer

Tror dere, Jan Hansen, at noen tror på slike historier. De gamle dampmaskinene på hurtigruten kunne vel stoppe uten at noen gannet eller leste forbannelser. Når det gjelder Kaaven er dere sikker på at han var same? Er alle som bodde i Finnmark på den tida samer? Jeg syns dere i Jan Hansen – gruppen skal slutte med de usanne historiene som ikke har med virkeligheten å gjøre.

Det kommer vel frem i boka eller i Wikipedia at han hadde norsk far og samisk mor. Dette er fortellinger og såvidt jeg vet ingen som har påstått at alt dette var faktiske hendelser.

Før i tiden var det mange som satt med sine tranlamper (tussmørket) og så både tusser og troll.Og så dem en person som ikke var som alle andre, ja så var det noe mystisk over vedkommende.Idag hører vi nesten ikke om ganing.De unge har ikke hørt og det.Historien om Kaaven kan man tolke som man vil,noen sier tull og andre sier tja.Men en god historie er det uten tvil.At det finnes folk med unaturlige evner kan vel diskuteres i det uendelige.

Veldig, veldig interessant, Jan Hansen. Viktig at samenes historie kommer frem i lyset igjen – og ikke går i glemmeboken. Du gjør en fantastisk viktig innsats! Derfor: Tusen takk! Og: Fortsett!

Nei, Kåven var ikke same av blod. Men han flytta til ei samisk bygd og gifta seg samisk og ble en del av det lokale sjøsamiske miljøet.

Kåven var kjent og respektert for sine krefter og visdom, og slik jeg har lært det har han vært et ikon det har gått gjetord om i 5 mannsaldre. Alle har visst om “han Kåven”.

Alle regioner har sine myter og myteskikkelser. Vi har han Kåven og han er en av de store i nord!

fjelloghav: Det kommer frem i både Wikipedia artikkelen og bokverket ovenfor at Kåven hadde norsk far fra Brønnøy og samisk mor. Hvor kommer de opplysningene du har fra? Jeg spør selfølgelig fordi det du skriver og det som kommer frem i andre kilder ikke synes å stemme overens. Jeg ser selv i folketellingen for 1900 at Kåven er registrert som norsk samisk blandet.

Takk for det Kurt-Johnny. Bra også å få gode tilbakemeldinger på sonen! :)

Tok det bare på hukommelsen, som av og til kan komme til kort. Var mora samisk så er den grei. Han levde som same og var jo same så god som noen. OK, bøyer meg i støvet.

Henvendte meg mest til de som latterliggjør Kåven og ikke kjenner han som institusjon.

Til Egil J: Nå var det vel ikke sannhetsgehalten i alle fortellingene ovenfor som var tema. Det var den gamle samiske fortellertradisjonen som etterhvert har blitt borte sammen med innholdet av samiske førkristelige elementer. Jeg syns personlig den slår det meste av “juleskrekk” som presenteres i mediene i dag.

Jeg leser akkurat nå om Kåven.Det er god historie.Og det er veldig synd hvis slike historier skulle forsvinne,uansett hvem som forteller.

Ei god historie om en mann som ble en institusjon. Men debatten her, og de forestillinger og hemninger og den husmannsånd som mange lider av, er med å redusere verdien. Folk skjemmes og går til angrep på egen og nabopens historie.

Slik framtrer vi uten historie, og forblir små og enkle å manipulere for søringa og spekulanta med smurt snakketøy og statlige subsidier i “Nordområdesatsinga”

Fan så sant.

Kaaven stopper hurtigruta

Kaaven er ofte ute å reiser. En dag sitter han i salongen på hurtigruta. Han spytter stadig på gulvet. Til slutt klager betjeningen. Kapteinen kommer å jager denne uflidde karen i mudd og kommager på dekk. Der får han ordre om å holde seg til skipet legger til kaien. Det er om natten og mørkt, men været er pent. Kapteinen går opp på broen. Da oppdager han at skipet står stille. Mannskapet blir satt i gang for å finne feilen. Maskinen går som den skal, men båten står stille! De undersøker det som er å undersøke, men alt synes å være i orden. Det er bare den mangel at skipet går ikke! Det er pålandsvind, og skipet driver mot land. Da begynner kapteinen å forstå at dette går ikke helt naturlig for seg. Han sender en av matrosene ut på dekk for å si til Kaaven at han vil snakke med han. Men det er som om Kaaven ikke hører. Han bare står der i mørket og spytter.
Så må kapteinen sende styrmannen. Men Kaaven nekter å bli med til kapteinen. Han har fått ordre om å stå på dekk til båten legger til kai. Det har kapteinen selv sagt! Så Kaaven står der han står.
Så må kapteinen selv gå på dekket til Kaaven. Skipet er nå drevet inn i fjæra. Kapteinen trygler og ber! Kaaven må være snill å la skipet gå!
Men Kaaven svarer: ”Æ e kje maskinkyndig”
Kapteinen trygler! Kaaven må være barmhjertig. Han må ikke la dem forulykke! Da sier Kaaven ”Ja, nu går båten”
Og ganske riktig, langsomt glir skipet utover og bort fra fjæresteinene.
Da invitere kapteinen Kaaven ned til sin lugar og spør om han vil ha en dram. Kaaven svarer at han kan ta en dram av og til, men at han ikke vil drikke mye.
Kapteinen tar frem en flaske. Men han får ikke korken av! Han bruker korketrekker og drar det han kan, men korken er som sveiset fast. Sintere og sintere blir han, og hardere drar han, men korken rikker seg ikke.
Da spør Kaaven om han skal hjelpe. Han tar flasken, kakker litt i bunnen på den, og ut smetter korken! Kapteinen skal skjenke. Men ikke en dråpe kommer ut av flasken. Han holder den opp ned, han banker på den, han rister den, men ikke en eneste dråpe viser seg.
Så spør Kaaven om han får lov å skjenke. Jo det får han. Og Kaaven fyller glassene og sier at det var da hyggelig å få by kapteinen på en dram!

Fra historier om samiske noaidikunster og noaidien Johan Kaaven (1836-1918)
Samlet inn av Rickard Bergh

Kaaven fanger en sildetyv

Det er om vinteren. Naboen har saltet sild i tønner og satt dem i en sjå. Men stadig minker det av silda. Da går han til Kaaven og klager.
Mens de sitter der og prater, smiler Kaaven og sier: ”Ja, nu har vi tyven fast! Nu står han å græv i sildtynna di. Men det har ingen hast, han blir stående der”
De drikker kaffen ut og gir seg god tid.
Om en stund går de til sjåen. Ja tyven står der. Han holder en sild i neven. Det er kaldt, og tyven fryser, men han kan ikke røre seg av flekken. I sekken har han rukket å legge noen sild.
”Nå du e‘ her?” sier Kaaven. ”Ja den derran silda du har i sekken, den kan du ta, men den du har i handa, må du legg tilbake. Og du må ikke kom hit flere ganga”
Mannen svarer ikke, griper sekken sin å skynder seg av gårde.

Sverre Opdahl, Skoganvarre

Kom til å tenke på noen andre skikkelser gjennom tidene med “overnaturlige” evner; Lebesbymannen, han Bratteng på Leifseth i Fauske, mannen i Leirpollskogen i Tana, Anna Elisabetn Westerlund, Snåsamannen …

Han Kåven var nok mer berømt og mytisk enn disse – før massemedia og Facebook

Her er en “profeti” nedskrevet av en samisk motstander midt i den værste forskningspolitikken

“Et par ord til de stammeløse” av same Henrik Kvandahl, Ballangen, Troms, 1925

Synes ikke en selv at det er forgalt at miste sine foreldre, eller besteforeldre, eller oldeforeldre og noget længere ut i rækken ut i rækken tip- eller tip-tipoldeforeldre; ti længer kommer en ikke, før man støter på finner eller i alle tilfælder taper slegten på fars eller mors side. En kan ikke søke sin stamme der den ikke findes. En kan ikke bli en anden nation end man er født. Der findes ingen naturlov som omdanner en mongol til en german eller omdanner en indianer til en europeer.

Den dag kommer, at nutidens foreldreløse barns barn vil få tak i sine forfedre. Er du ikke enig med mig, at det kommer ikke ann på nationen, men evner og anlegg. Det kommer ikke ann på folkegrupper. Hele verden respekterer den, som noget uanset en saadan smaating som folkegruppe. Kundskaperne vokser og dermed vokser utjevning av klasse og nationsforskjel.

Den dag kommer at dine etterkommere, den rotløse eller stammeløse gren, vil søke etter roten og stammen og tro bare ikke, de kommer til at sige: vore fædre var kloke hoder, som forsøkte at rive sig løs fra stammen og vilde pode sig i en anden stamme som dog var ikke bedre, og ikke lykkes anta en andens natur, selv om farven er ens. Æres den som æres bør. De forfedreløses forfedre går igjen i navn og onthropologi. De ligger i gravene ukjente av sine ættlinger. De må føle sig sår over sine barn og barnebarns barn, som går og peker ut andres graver som sine forfedres.

Men jeg vil sige til deg, du av barn av forlatte far og mor, bær over med vor tids dumhet. Du kan være trygg den dagen kommer, at de søker dig op. De vil ha rede på roten og stammen og grenene. De vil i fremtiden ikke skamme sig ved dig. Det gjelder bare at de nu når et høiere kulturtrin.

fjelloghav skrev:

“Ei god historie om en mann som ble en institusjon. Men debatten her, og de forestillinger og hemninger og den husmannsånd som mange lider av, er med å redusere verdien. Folk skjemmes og går til angrep på egen og nabopens historie.

Slik framtrer vi uten historie, og forblir små og enkle å manipulere for søringa og spekulanta med smurt snakketøy og statlige subsidier i “Nordområdesatsinga”

Annonse

Nye bilder