Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Sjøsamisk joik: rester av en urgammel poesitradisjon

Etter 11 års innsamlingsarbeide kunne konservator i nordnorsk folkemusikk Ola Graff presentere et sjøsamisk tradisjon man trodde var utdødd hadde overlevd til nyere tid i Måsøy kommune. Han fant de samme poetiske elementene som opptrer i de aller tidligst kjente joiketekstene fra det kemi-samiske området på 1600-tallet. Den sjøsamiske joiken skiller seg ut fra den reindriftssamiske joiken på to viktige punkter.

Sitert fra intervju av Ola Graff på forskning.no

“- Denne arkaiske, sjøsamiske tradisjonen som har greid å overleve på nordkysten av Finnmark, skiller seg fra reindriftssamenes joik på to måter. På den ene siden er den mer fornorsket ved at norsk tonefølelse har glidd inn og blandet seg med den gamle samiske tonefølelsen, og slik at framførelsen kan ligge nærmere synging enn joiking. På den andre sida har Måsøy-tradisjonen fast rytme og faste tekster som er formet ved å smake på ordene ut fra en poetisk språkfølelse. Poetiske virkemidler er blant annet bokstavrim og en forsiktig bruk av enderim – en joiketradisjon mer lik dikt enn joiketekster vanligvis er, forteller Ola Graff.

Dette synes ikke å være resultat av fornorskning, men tvert om rester etter en eldre samisk poetisk tradisjon."

Kilde: Rester av en urgammel poesitradisjon
Kilde: Kjærlighetsjoik på nett
Kilde: Om kjæresten vil jeg joike
Kilde: Portrett av en sjøsamisk joiketradisjon

Les også Karelsk joik
Les også:Joik i en særstilling i Europa

Les andre saker i Samenes Historie her

Vist 2651 ganger. Følges av 13 personer.

Kommentarer

Viser kun siste 30 kommentarer — vis alle 74 kommentarer

Til Aage: Er helt enig at hvis det finns et finsk navn så burde det også komme med. Her er en god killde for de historie og stedsnavnsinteresserte hvor det er også nedtegnet noen finske stedsnavn. De lappiske stedsnavn i Finnmark og Nordland fylker Qvigstad, Just Knud , Norsk 1853-1957

Ettersom det nå bor flere arabere i Oslo enn nordmenn så burde jo da Oslo etter Jan Hansen`s
synspunkter Oslo hatt et arabisk navn, men så enkelt er det ikke.
De som er interessert i andre navn og steder vil vel da finne mye på Wikipedia.
Ved siden av Vadsø`s fine skilt vestafor byen så burde de i så fall også satt opp bynavnskilt
på samisk, på finsk og på russisk for å gjøre det hele litt mere komplisert.! Turistene hadde
kanskje interesse av dette.

Til Kjell
Arabere og andre nyinnvandrere har i alle fall ikke hørt mye om samisk og finsk og nordområdekultur. Den har vi vært flink å gjøre usynlig. Er man dårlig å ta vare på kulturelt særpreg, så blir det lett for nyinnvandrere å overta med sin sterke identitetsfølelse.

I Murmansk bodde det ikke mange sjeler for 100 år siden. Ikke mange år etter revolusjonen bodde der 1,7 millioner. Ble ikke mye samiske skilt på Kola, de hadde ingen sjans mot overmakta.

Kanskje det om 20 år bor flere russere eller arabere i Vadsø, enn de etniske som bor der i dag. Vil du heller ha arabiske skilt i Varanger enn trespråklige med norsk, samisk og finsk?

Oslo har allerede eget navn på engelsk; Øsløu. (Og Bergen heter Bøgen, helt sant, jeg juger ikke, navnet er brukt av norske guider/gaider, jeg har selv hørt det.)
Hva Oslo heter på arabisk har jeg ikke klart å spore opp, men det fins sikkert en variant. At språklige finesser og litt global-landsby-prat skal vekke slike sterke reaksjoner som ovenfor, må man nesten bare le av.

Litt tilbake til Gjesvær. Ifølge O. Rygh så er Geisnæren den eldste kjente formen fra 1744. Ordet næringen betyr landtunge, Kanskje det kan tenkes at Geisæringen ved Gjesvær er parallel til Giesniarg i Kjæs?

Kommer “næringen” av njárga, eller er det omvendt kanskje?

Jeg fant denne etymologien: nor. dial. næring, brant näs; sannol. av t. nehrung, ä. t. äv. näring, låg landsträcka (landtunga) som innesluter ett “haff”, besläktat med NAR, sbst

Om ordene er beslektet vet jeg ikke (det samiske ordet virker iallefall ikke å ha røtter i uralsk eller andre språk) men det er interessant at nes, næringen, njárga og niemi alle betyr omtrent det samme og begynner på n- og fins i forskjellige språk innen et avgrensen geografisk område.

@Jan H,
Jeg kan ikke samisk, men av en eller annen grunn har jeg trodd at Njarga er et nes som er bratt, dvs. med fjell. Slik som berggrunnen er mot kysten i Finnmark, ender ofte landet i et berglent og bratt stup mot havet.
Er det flere ord på samisk som betyr nes? Kan også et lavt langstrakt nes med morene og sand også kalles njarga?

Ole B. Jeg ser ingen slike distinksjoner innen njãrga i Álgu-databasen. Men det finnes njárggaš = lite nes.

Høres spennende ut Ole B. Slike viktige distinksjoner er knapt registrert Jan H. Når det passer skal jeg spørre mine gamle samisktalende fiskervenner (over 80 år) fra Tanafjorden.

Njarga er det samme som et nes, og kan være flat (som i en elv) som bratt.

Med begrunnelse i evolusjonsteorien er det naturlig at joik som annet overflødig, dør ut.

Jan Hansen skrev
_
“Jeg ser det samiske navn er Riebansilbajávri for Glimmevann. Ut fra mine samiskkunnskaper så er førsteleddet rieban- som betyr rev på norsk. Midtleddet silba betyr sølv og sisteleddet jávri som betyr vann eller innsjø. Både førsteleddet og andreleddet er vanlig som førsteledd i samiske stedsnavn. Men det er kun her jeg ser begge i det samme stedsnavnet..”
_
Alf L skrev

“Glimmervann i Hammerfest har også fått et samisk navn, vannet ble for mange år siden oppkalt etter en nordmann som het Glimmer, nå er han plutselig blitt samisk”_

Riebansilba= glimmer, også kalt kråkesølv eller revesølv.
Kråkesølv ble tidligere blant annet brukt som pynt i sjøsamisk duodji fra Nord-Troms og Vest-Finnmark. En finner det igjen som dekorelementer både på kofter, belter og dorsker. I dag er denne håndtverkstradisjonen tatt opp igjen, og kråkesølv benyttes igjen som dekorelement i sjøsamekofter i disse områdene. I boka “Vår folkedrakt” av Gry Fors og Ragnhild Enoksen eller i Norsk bunadsleksikon Bind 3, kan de som er interessert lese mer om dette. Glimmer ble også brukt som “glass” i ovnsdører. Selv har jeg bare ferdes på Glimmervann/Riebansilbajávri på vinterstid, og vet derfor ikke om det er gode glimmerforekomster i området. Det er imidlertid nærliggende å tro. I samme område finner en Riebansilbaskáidi og Riebansilbavárri. Her finner jeg ikke norske navn på kartet, men det betyr noe sånt som Glimmernes (Skáidi er et nes der to elver møtes) og Glimmerfjellet.

Gamle stedsnavn kan fortelle historier om eldre tiders bruk av landskapet.
Så nysjerrig jeg ble nå da …

Og til de som er opptatt av Glimmervannet eller Riebansilbajávri og Hammerfest og natur, dere burde slå et slag for å huindre raseringa som skjer i regi av Statnett og kraftselskap – Det flotte fjellet mellom Salen og Tyven er dominert av anleggsveger og kraftlinjer.
Nå kommer sikkert Monsterlinja – tvers gjennom Glimmervannet

Til Jan H. Ettersom jeg har bodd i Vadsø i mange mange år, så er de norske navnene velkjente, men
jeg har ALDRI hørt de samiske navnene som du skriver om. Heller aldri i bua mellom oss kvener var
det noengang brukt disse samiske navnene. Et av navnene Navarsneset var brukt ettersom vi brukte
stedet som “Me” når vi satte lina. Navar er et verktøy som brukes til å drive jute inn i bordgangen når
en evt. bygger båt.
Jeg bruker uansett våre norske stedsnavn konsekvent.

Til KK
Slik er det blitt. Lærere, off saksbehandlere, statens vegvesen, prosjektplanleggere og journalister – de som har som jobb å banke i allmuen navn og informasjon – kan ofte bare ett språk, norsk, og evt. engelsk. Det gjør sitt til at i hele nordomrdået er det de norske navnene, som ofte er nye og konstruerte* blir de vanlige i alle offisielle sammenhenger:
vegskilt, kart, kommunale dokumenter, prosjektnavn, avisoppslag, radio, …

Mangfoldet i navn og språk har liten sjanse i en slik overmakt.
Ikke mange igjen her som er språkmektige innen regionens egne språk og stedsnavnene.

Det må vi vel være enige om er et kulturtap, eller?

  • Jfr. NGOs retningslinjer for registeringer av stedsnavn da de sterta kartarbeidet sist på 1800 – og som gjaldt i mer enn 100 år),

Det er uhyre interessant å legge merke til hvordan det norske navnet av og til er en fonetisk kopi av det opprinnelige. Andre ganger er meningsinnholdet rimelig godt oversatt.
Da blir det forstemmende med alle forsøkene på å underslå de samiske navnene, eller benektingen av at de faktisk eksisterer. Sametinget burde stille seg i spissen for en systematisk kartlegging, bokstavelig talt.

Dere diskuterer navn på steder. En bakke /skråning mellom Skallnes og Skallelv har i alle år hatt et Kvensk navn – Mordindørmæ – . Plutselig så jeg på et nytt kart denne bakken/skråningen hadde fått navne Gavnakkooka. Hva det nå enn betyr. Er det noen som lager navn/døpet om steder som i uminnelige tider har et navn av den lokale befolkningen? I dette område har det vært kvensk befolkning siden i begynnelsen av 1700.

Der har du et eksempel på at kulturhistorien blir enda rikere med det tredje språket, der ordene for øvrig i mange tilfeller er svært like de samiske.

Til Trond:
“Gavnakkooka” er et umulig ord i samisk. Hvor har du dette fra?

Skallelva-Gállojohka

eller
Murtintörmä, rett sør for Jarkoskjæret. :)

Det er nok en stund siden de var i bruk, de fleste samisktalende som brukte disse navnene er borte nå.

KK skrev:

“Til Jan H. Ettersom jeg har bodd i Vadsø i mange mange år, så er de norske navnene velkjente, men
jeg har ALDRI hørt de samiske navnene som du skriver om.”

Gállo- som i skalla ser det ut til.

Ser gjennom innsamlet materiale, det er mye i dette området, og noen navn vitner om at det er lokale samer som har gitt navnene.

Mulig at det sto det samiske ordet for Skallelv. Jeg kjenner ingen samisk bosetning i dette området. I tillegg sjekket jeg med de som driver reindrift på Varangerhavøya. de var ikke kjent med flere av de samiske navnene. de brukte norske å samiske navn om hverandre. De synes det var vanskelig å bruke navn som ikke var kjent.

Ifølge Friis etnografiske kart fra 1861 var det norsk bosetning i området ved Skallelv hvor ivertfall 1 person i 3 husholdninger kunne samisk. Gallojokka er nedskrevet på Friis karter. Skallelv er brukt på bebyggelsen ved utløpet nede ved havet.

Tror det var svært lite norsk bosetting i dette område. de fleste var finske innflyttere eller kvener. Det bare understreker at det er en del begrepsforvirring på etnisk tilhørighet i historiske kildemateriale.

Vel, Qvigstad noterte seg i første kvartdel av 1900-tallet at det var mange samiske stedsnavn i området omkring Skallelv. Friis noterte at samisk var kjent i 3 husstander i Skallelv området. Hustandene var kategorisert som enten norske eller kvenske. I FT 1865 ser det ut som de fleste enten var norske eller kvenske i disse hustandene. Ingen er kategorisert som samer. Det betyr ikke nødvendigvis at det var begrepsforvirring, men at noen av dem kan ha vært samer eller av samisk herkomst med kjennskap til det samiske språket men oppfattet seg som norske eller kvener. Det vil i så fall bety at samer kan være underrepresent i dette området. Noen har iallefall informert Qvigstad om de lokale stedsnavnene omkring Skallelv.

Det kan være en handelsmann i Varangerboten som har fortalt om stedsnavn rundt Skallelv. Dette fordi Qvigstad ikke kunne?? kommunisere på finsk, muligens. Har sagt det tusen ganger før, nå for tredje og siste gang, stol ikke på en historisk kilde, resoner selv.
Ha en god helg.

Just Qvigstad hovedinteresse var samisk språk, men han forsket også på finsk språk og var i nær kontakt med finske fagmiljøer. Han samlet også inn endel finske stedsnavnsmateriale.

Annonse

Nye bilder