Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Nordlandsbåten er også samisk

Ifølge arkeolog Lars Børge H. Myklevold er det grunnlag for å hevde at nordlandsbåten også er samisk. “Nordlandsbåten blir gjerne framhevet som et symbol på norsk kystkultur. Det er imidlertid grunnlag for å hevde at den også er en samisk båt. Båten er ei videreføring fra vikingtid/middelalderens båttyper, og ble utviklet og brukt av både norrøne/norske folk og samer, og etter hvert også kvener.”

“Betegnelsen ”nordlandsbåt” er kanskje like mye en geografisk kategorisering som en teknologisk. Det var antakelig nokså stor forskjell på en ”nordlandsbåt” på 1500-tallet og en fra 1900. Jeg tror vi må regne med at mangfoldet var stort, og at det ble bygget nordlandsbåter tilpasset lokale bruk og behov. Lenge var det lokale byggetradisjoner langs hele Nord-Norgekysten. Fra Saltenfjorden og sørover var det nordmenn som i første rekke stod for bygging av Nordlandsbåter, mens i Troms og Finnmark var det samer som dominerte [Eldjarn og Godal 1990, s. 255]. Områdene i nordre del av Nordland, er mer ukjente, men vi vet at båtbygging på 1700-tallet var vanlig blant samer i Vesterålen [Borgos 1999, s. 16-17], og ikke minst i samisk dominerte Efjord og Tysfjord på 16-1700-tallet [Nielssen og Pedersen 1994, s. 214].”

“Samiske og norske båtbyggere har utvilsomt lånt byggetekniske løsninger og metoder av hverandre, og bidratt til at nordlandsbåtene har blitt slik vi kjenner dem i dag. En viktig byggeteknisk detalj er at jernsaum etter hvert blir enerådende. Skikken med å sy bordgangene med sener holdt seg lenge enkelte steder, som i Øst-Finnmark og Russland. Langs kysten av Nordland kjenner jeg ikke til noen kilder utenom Snorres beretning omSigurd Slembe som nevner denne byggeteknikken.”

“Vi vet at smedyrket etter hvert blir svært utbredt i samiske miljøer i Nordland. Redskaper til båtbygging var først og fremst eggredskaper av jern, samt jernsaum til å klinke bordgangene med. Smedarbeid henger derfor nært sammen med båtbygging. Lokalhistorikeren Hilgunn Pedersen har undersøkt skifteprotokoller [fra dødsbo] fra 1600-tallet i Efjord og Tysfjord [Nielssen og Pedersen 1994.] Hun fant at i ca halvparten av de samiske skiftene var det smedutstyr i boet, mens i de norske var det kun 5% som inneholdt slikt utstyr.”

Kilde: Båter og båtbyggingstradisjoner nordpå – hva er norrønt/norsk og hva er samisk?
Kilde: Er nordlandsbåten samisk?

Les andre saker om Samenes Historie her

Vist 2219 ganger. Følges av 6 personer.

Kommentarer

Jan Hansen du skriver i et innlegg i “såpeboksen” at du ikke har påstått at Nordlandsbåten var samisk. Du har vel lest din overskrift, er det en påstand eller en av dine mange “postulat” som du på en dyktig måte sprer rundt deg med. Du understreker din overskrift med kildehenvisninger som , riktignok kommer med en drlftelse om dette. Du kommer med en påstand utifra din mangel på respekt for kilden. Du utnytter og manipulerer kildehenvisninger med en kløkt og klokskap som en kan ikke annet en beundre, samtidig som du ikke tolerere motforestillinger, det avlører deg i din enkelhet og mangel på elementær forståelse for det temaet som du har viet ditt liv til.
Forøvrig må du ha lykke til med din livsoppgave i 2011 og mange år til.

Fint med tilbakemelding. Men fikk Trond M. (hvis det er ham og ikke noen som har tjuvlånt kontoen til innehaveren) med seg ordet “også” i overskriften? Hvis en båt betegnes som både norsk og samisk, er det det samme som å si at båten kun er norsk eller kun samisk? Se også sitatene og les gjerne hele kilden.

Med alle dine forestående “postulater” kan ordet “også” vanskelig forståes annet enn et absolutt, samisk opprinnelse. Men la meg forklare min påstand med følgende anekdote.
Det ble arrangert et kappløp mellom et spann på 3 rein og et spann på 5 polarhunder. Løpet hadde en lengde på 2 mil – 20 km. Hundespannet hadde en norsk fører mens reinspannet hadde en samisk. Ved mål gang vant hundespannet med noen meter. Dagen etter sto det i en samisk avis. I kappløpet ble det samiske spannet nummer 2. Det norske ble nest sist.
Dette var korrekt ?? Men fortalte ikke sannheten. Kjenner du deg igjen med dine bastante bruk av vitenskapelige kilder.

Merkelig sammenlikning. Hvis dette eksemplet skulle ha noe for seg måtte føreren være halv norsk/halvt samisk eller i en eller annen proposjon, kanskje trekkdyrket også måtte vært blanding av bikkje og rein. Vi snakker om et “objekt” her altså nordlandsbåten, ikke to seperate ting som en bikkje og en rein, nordmann og en same..

Hva konkret er det i mine “postulater” som vanskelig er å forstå annet enn å være absolutte?

Du forstår like lite av anekdoten som det du leser deg blind på, Jan Hansen. Det er synd. Du må forsette dine “studier” og postlegge dem her. Problemet er at du ikke lenger kan bli tatt seriøst.

For å si det enkelt, Trond Mathisen – det er vanskelig å forholde seg seriøst til deg etter å lest kommentarene “dine” på denne tråden her

Istedet for å snakke i anekdoter som du selv ikke greier å sette i riktig sammenheng, hvorfor da ikke bli konkret? Ut fra artikelen ovenfor kan du begrunne hvorfor samisk er utelukket i nordlandsbåten?

Det er en vesentlig forskjell mellom å bygge en båt og konstruere denne. Hvem som helst, selv en eskimo, kan bygge en nordlandsbåt, dersom verktøy og emne er til stede. Denne båttypen har utviklet seg etter bruksområde og tidsepoke, fra åre til seil og endelig motor. Hva er forskjellen på båttypen mellom tidsepoke og bruk? Ved bruk av åre var fribordet lavere, man hadde treroms båter, lettere å dra på land. Så kom åttringen med råseil og sne seil, videre til løfting. Fribordet ble høyere, årene lenger og tyngere. Båten ble vanskelig å landsette uten en god støe. Ved overgang til motor ble det laget lugar foran, motor rommet og motoren erstattet ballasten som man tok ombord ved utseiling. Ved bruk av små bensinmotorer måtte man ennå ha ballast fordi båten ble for rank. Alt dette ble utviklet over tid og ikke av etniske enkel personer eller grupper, men brukerne. Det er meg likegyldig hvem som bygde båten den er ikke og kommer ikke fra noen eksklusiv gruppe av båt byggende samer. Derfor mener jeg at det du skriver er tull,selv om du ror som en treroms.

Hvor i all verden er det jeg har skrevet at nordlandsbåten kun er samisk? Det er ettertrykkelig påpekt ordet “også”. Jeg syns du bør holde deg til det som faktisk blir skrevet her. Det tar seg dårlig ut å dikte opp hva andre har skrevet for så å angripe dem for det. Men jeg ser du er i bevegelse for nå skriver du “Alt dette ble utviklet over tid og ikke av etniske enkel personer eller grupper, men brukerne.” Kjempebra skrevet! Både samer og nordmenn bygde nordlandsbåter og brukte dem, akkurat som det kom fram i artikkelen så var det nok hele tiden lån av ideer og teknikker dem imellom. Så du inrømmer litt motvilling at det er holdt i påstå at nordlandsbåten også er samisk.

Du ror og ror. Det jeg vil fram til er at du har en merkverdig tilnærming til dine kilder. Nesten et religiøst forhold til alt som muligens eller, lest mellom linjene, kan være samisk. Det er det ikke. Det er en naturlig prosess skapt av et samla folk på kysten til bruk for et samla folk på kysten for å kunne livberge seg å være her. Det gjelder bruksgjenstander, språk, byggeskikk og væremåte. Den ene starter den ander og den tredje videreutvikler til gjenstanden har nådd sitt optimale bruks egenskap, til det blir nådd igjen og forkastet av en annen og bedre måte å løse oppgaven på. Kan du fortelle meg er tippvogna utviklet av en same: Det er/var en av de mest nyttige gjenstander i fisker bondes virke. Jeg tror den er kvensk. Men ble brukt av alle i alle varianter.
Ha en fin kveld.

Jeg ror da ikke. Jeg ber deg være konkret. Og igjen hvor er det jeg skriver at norlandsbåten kun er samisk? Holdt deg til hva som blir skreivet. Det virker som du ror…

Det er meg likegyldig hvem som bygde båten den er ikke og kommer ikke fra noen eksklusiv gruppe av båt byggende samer. Sier Trond Mathisen.
Om det “uttrykksfulle” utsagnet ble til i harnisk stemning eller i rotur på opprørt hav er ikke godt å si,
men jeg tolker det som at han er veldig engasjert av denne sonen. Og ikke likegyldig.
Flott!

det er jo ikke rart artikkeln din vekker raseriet i folk…les overskrifta di da mann………..

Hvilket raseri, Dan?
Kan du forklare det nærmere?

Flott jobb du gjør Jan. På tide att sannheten kommer frem.

Jeg er helt enig med Mathisen og Henriksen i denne saken. Føyer meg også til det de skriver: LES overskriften!
Jeg kan tenke meg at 99 % av oss som leser overskriften leser det dithen at det menes at nordlandsbåten OGSÅ er samisk, i tillegg til alt annet som påstås å være samisk.
Å henvise til at det var så og så mange samer som var smeder i en tidsepoke sier heller ikke noe annet enn at de var smeder. Og smeder har det da vært i samtlige folkeslag i minnelige tider. Vil ikke parallellen til at de bare leverte smieprodukter til norske båtbyggere være mer troverdig da?(med fokus på norsk båtbyggerhistorie) Hadde det stått at det i halvparten av samiske skifter så inneholdt skiftet båtbyggerverktøy, så ville hypotesen om at nordlandsbåten er samisk vært bittelitt mer underbygget. I stedet henvises det til teorier uten noen som helst faktabyggende grunnlag..altså ren gjetting..
Jeg syns Jan Hansen har en del gode innlegg i andre sammenhenger, men her virker det vare som om at han bare ute etter å provosere..

Jeg tar litt selvkritikk så jeg legger ut sitater fra kilder som tidligere har blitt presentert. Dette vil forhåpentligvis sette ting mer i sammenheng for de som ikke har fått med seg disse:

“De [sjøfinnene/sjøsameme] hafue ſynderlig gaffn aff deris Skibbygning / fordi de ere gode Tømmermænd / oc bygge alle Nordfar Jacter oc Skibe hiemme hos dennem ſielfue / paa deris egen bekoſtning / for et temmeligt værd / ſom er 1 ½ Daler for huer alne Kiøl i et Skib indtil 20 alne / men er Kiølen længer / da tage de 3 daler for huer Alne Kiøl / indtil 30 alne / huilcket Skib kand vel bære et 100 Læſter Gods.

De bygge oc mange Baade / oc huert tuende Aar gifue de Fougden en Baad i Tiende aff deris Skibbyggeri / oc da legge de gierne mange tilſammen / oc bygge en ſtor Baad paa 3 eller 4 Læſter oc gifue Fougden."_

Se Sjøsamene på 1500-tallet: Bor straks nordenfor Nummedal.

“De [sjøfinnene/sjøsamene) er udmerket kunstfærdige smede i træ og jærn og laver selv skuder, færger og baade, husgeraad og andet, som de behøver.”

Se Oppe mjellom bjærgene i Norge og temmelig mange steder ved kysten bor det finner

“Det blir fortalt at Sigurd den vinteren lot noen finner inne i fjorden bygge skuter for seg, og de skutene var bundet sammen med sener uten søm og de hadde vidjer istedenfor kne, og tolv mann rodde på hver side. Sigurd var hos finnene da de gjorde skutene. "

Se Sigurd Slembe på Hinnøya

“Når man kommer længere nord, nordenfor Ranen, hører man mere og mere om, at også finner give sig af med at bygge både. Ja, det ældste sagn om en bådbygger, jeg traf til at høre, var om en fin Ommund Hvalvaagen fra Lødingen, hvis både bleve berømte og endnu kjendes under det navn Ommunds-både”

Se Om sjøsamen Ommund Hvalvaagen fra Løddingen

“Det er interessant i seg selv at den aller tidligste skriftlige kilden vi har som nevner fiskeri, forteller om samiske fiskere.” Dette skriver Alf Ragnar Nielssen som er førstekonservator ved Norsk Sjøfartsmuseum i Oslo”

Se Samene og Lofotfiske i eldre tid

Ser fortsatt ikke hvor det eventuelt ligger et poeng som forteller at Nordlandsbåten er samisk.. Men det er godt å se at det er lovord i gamle skrifter om finske og samiske båtbyggere.

Kildene viser at samene har bygd skip, skuter og båter i området i veldig lang tid.

Hvilke finske båtbyggere er det du ser i kildene ovenfor?

Joda – Jan Hansen, alle som hadde virke og verktøy bygde båter. Det har jeg også gjort. Det er ikke noe unikt i det. Det som er feil er å dedikere en båttype til en folkegruppe som sjøsamer. Begrepet sjøsamer er ca 30 år gammelt, sjø finner er 300 år gammelt minst. Så ender vi opp i den samme diskusjon, hvem var sjø finnene ?
Det som er sikkert at de konstruerte ikke Nordlandsbåten, de var muligens med å utvikle/tilpasse den etter lokale forhold å bruk.Jeg har selv senket bakre kjøl på en åttring for å få plass til propellakslingen. Konstruert båten tull.
Skal vi være enig om det var noen samer som bygde båt og stoppe der.

Trond M. Vel for det første 1) Jeg har aldri påstått at nordlandsbåten er et ekslusivt sjøsamisk produkt. Slå opp ordet “også” i ordbøker. 2) Begrepet sjøsame er ikke ca 30 år gammelt. Det er et eldgammelt begrep. 3) Sjøfinnebegrepet eller sjøsamebegrepet kan man knytte ganske sikkert til sjøsamebegrepet tilbake til 1500-tallet. Jeg gjentar en postering jeg ganske nylig gjorde på en annen tråd her som et svar til deg.

Det de historiske kildene viser er at det har lite for seg å forsøke omdefinere sjøfinner til noe annet enn sjøsamer eller å spille på usikkerhetsargumentet. Her er et knippe kilder fra Norge og Sverige:

1767 Knud Leem Beskrivelse over Finnmarkens Lapper 1767 (prest og misjonær i 1725-1738).

“Enhbver Find, jeg har spurt om hans foleslags navn i sit eget sprog, har swart mig, at det var: Sabmeladzh; in plur, Same, paa lappisk eller paa finsk;: heder Samas, Deres tungemaal tallde de Same-gieel og deres land Same-ednam.”

“thi Lapperne eller de af os saa kallede finner, ere et langt andet folk, en de norske, og deres tungemaal, savel de saa kaldede Søe-Finners, som boer ved Søe-kanten i hytter, som Field-Lappernes, der boer i telter paa fieldene, hvilke alle ere just et og samme slags folk”

Andre kirkelige kilder som Isac Olsen og Thomas von Westen kobler finnebegrepet eksplisitt til samiske ord for hellige fjell og ord i samisk religion fra slutten av 1600-tallet og i første halvdel av 1700-tallet.

1743-45 Schnitlers eksaminasjonsprotokoller.

“Av finnerne, ere nu adskillig slag, som dog ikke differerer i tungemål, drakt og skikker, men alene i næringsmåten. Således … " etter dette avsnitt om sjøfinner, private norske fjellfinner, fellesfjellfinner

I disse protokollene omtales finner, sjøfinner og fjellfinner som informanter i forbindelse med samisk stedsnavn spesielt. Det eksisterer også en liten samisk ordliste i en av vedleggene.

1692 Specelum Boreale Lillienskiold 1698:

“Dette er da hvad Nordmændenis ankomst sig betræffer. Finnerne derimod som landets indfødde nation, der udaff alders aff Biarmer oc Lapper udrunden, oc aff hvilche deris tall end daglig forøgis, haffver hafft it langt længere tilhold i de landet; Aff saadane finder mand nu meere 3 slags, hvilcke, som de udj sæder, spraag oc ustadige vilckor meget fra hin anden differerer, saa und erskillis de oc udj naffnet, effter stædernis leilighed, huor de tilholder, saasom først beregnis da de Østenhafske – Finner som fra de Rydske-Grændzer hidkomne, svarende under Ryske-Ræt oc Religion, altskiønt at een deelt skat till hans Kongl: May aff Danmarch oc Norge afflegger, som resten oc Ryssen tilsvaris. Det andet slags er Field Finnen som Lapper under Sverrigis skat oc Jurisdiction der udj græntzebyerne tilholder at skatten tillige hans May skall tilsvaris. Endelig hans May egne underttssottere aff Siø-Finner, som til deels boer udj Jordhytter ved deris ansatte byer, som andre udj Tield paa fieldene, oc det for mossens beq væmmelighed till de tamme Reensdyrs føde, som de vogter, som at Jagten dis bedre kand efftersøges. Oc lad vere at disse siøfinner siunis noget meere civiliserit ved Normendenis nærmere omgiengelse, icke dismindre er dog samptlige Finner it folck der fast aff naturen er tilvendt meere ont at supportere aff frost, hunger oc dislige ubeqvemmeligheder, end som ved andre nationers tildragelighed kunde ventis.”

1634 Norriges beskrivelse Peder Claussøn Friis

“Strax norden for Nummedalen oc Jemteland boe Finnerne inderst i Fiordene, oc paa det store Field Kiølen indtil Lands-enden; de Finner, som boe ved Fiordene, kaldis Siøfinner, men de, som vancke paa det store Field, kaldis Lappefinner eller Fieldfinner”

“Siøefinnerne kand meste Parten tale Norsk maal, dog icke ret vel … Oc haffue de oc deris eget Maal, som de bruge indbyrdis oc med Lappen huilcket Norske Mænd icke kand forstaae”

1597 Berettalse om Lule og Tårne lappmarker og dithørende lappbyers ulike skattskyldhet til Sverige, Norge og Russland 1597.

” … och fordriffuidt våre lapper som the norske kaller finner"

I denne finner vi også skattelister som sammenliknet med sjøfinnemantallet fra 1601 viser å være i overenstemmelse. Det man i Sverige kalte lapper var det samme som finner i Norge. Svenskene kalte dem sjølapper og nordmennene sjøfinner

69 svensk side: skattepliktige sjølapper i Varanger 1597
67 dansk-norsk side: skattepliktige sjøfinner i Varanger 1601

Det er en rekke svenske kilder fra 1600-tallet som oppgir lappenes egenbetegnelse eksplisitt som sabme og flere viser til at lappene kalles finner i Norge.

1300 Vatnsloesaga (viser til hendelser på 1000-tallet).

Her kalte to finner seg selv for semsveinar. Førsteleddet sem- samenes egenbetegnelse.

Dette er en liten knippe kilder. Jeg har her ikke tatt med de fra 1800 og 1900-tallet. Der er kildematerialet enda mer omfattende i koblingen mellom sjøfinner og sjøsamisk. Det er fra 1300 og 1500-tallet bare noen få århundrer mellom beretningene om finner i enda tidligere kilder.

@Trond M;
Jeg skjønner ikke hvorfor du reagerer på utsagnet om at Nordlandsbåten – og for så vidt – all båtbygging i eldre tid var basert på samiske kunnskaper. Tror du virkelig at de innvandrende jordbrukerne fra kontinentet kunne bygge havgående fartøyer? Jeg har lagt merke til noen forskere tolker bruk av båtsøm av jern som en indikasjon på at båten var bygget av norrøne. Jeg synes ikke en sånn tolkning er opplagt i det hele tatt. Det var samene som var smeder, det var samene som kunne dette med å utvinne jern av myrmalm, det var samene som hadde handelsforbindelser østover og importerte kunnskaper om metaller. Men samene brukte også sener til å sy bordene sammen. Dette var en gammel teknikk, den opprinnelige. Søm av jern og søm av sener ble brukt på samme skipet. Antagelig hadde dette å gjøre med hvilke deler skulle være mest bevegelig, dvs. elastisk, i sjøen. Etter å ha bodd side om side med samer i flere tusen år, skulle det bare mangle om ikke innvandrerne lærte å bygge skip på egen hånd. Det er bare det siste vi leser om i skolebøker, så det er ikke rart at du reagerer på at kunnskaper du har fått inn med morsmelka blir rokket ved.

Annonse

Nye bilder