Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Samisk sølv som historisk kilde

I artikkelen “Samesilver” går professor i Phebe Fjellström professor i etnologi ved Umeå Universitet gjennom samesølvet som kilde for samisk kultur og historie. Samesølvet deles inn i tre kategorier: skjeer, drikkeskåler og draktsølv. Dette sølvet ble brukt både for å vise status og som kapital.

Sitat fra innledningen:

Vad år samiskt silver? Ofta riktas den frågan till mig. Icke-samer tar for givet att samerna sjalva tillverkat smyckeformerna. von Diiben talade om samernas “messingsgrannlåt”.
Det våcker fbrvåning nar samesilvret bcskrivs som guldsmedstill- verkat av stådernas guldsmeder och gjort på samernas bestallning och att si Ivret har kontroll-, orts-, mastar- och årsstamplar (utom de aldsta foremålen). att det ofta år gediget, gjutet silver och dårfor kostbart. En naturlig foljdfråga blir då:" Hur har samerna haft råd? Silver ar ju dyrbart!" Alldeles riktigt – det år just detta som år poången med inkopet. Silvret skulle representera ett kapital, en for- mogenhet. Det skulle ge status och ge en klar signal utåt, att bår- arinnan, som t ex bar en praktfull silverkrage, visade familjens bur- genhet och darmed dess stållning inom samesamhållet. Samerna kunde ej som bonderna kopa mark eller bygga stora hemmansgårdar eller kopa skog. Samernas nomadiserande tillvaro bjod dem att investera overskjutande kapital från skinn- och renkottshandeln i det oforstorbara, låttransporterade och statusbemångda silvret. Silvret var en non-verbal signal om social skiktning i samesamhållet."

Kilde: Samesilver – en historisk källa vid utforskning av sör- och nordsamisk kultur

Les andre saker i Samenes Historie her

Vist 1469 ganger. Følges av 1 person.

Kommentarer

Meget bra artikkel. Linken til kilden var meget bra.

Så bra. Boken til Johannes Scheffer / John Schefferus med tittelen “Lapponia” eller “The history of Lapland” (1674) er oversatt til mange ulike språk, men merkelig nok aldri til norsk. Til svensk ble den først oversatt fra latin i siste del av 1950-tallet. Dette er jo mildt sagt underlig at vi her i Norge ikke har vår versjon av Lapponia fordi dette er en sentral del av den norske historien.

Scheffer skriver i 1674 at den viktigste av samenes gamle guder satt på en trone, han hadde en krone på hodet innsatt med 12 edelstener og et kostbart smykke rundt halsen som kaltes for “mene”, dette smykket symboliserte månen. Dette var et smykke i edelt metall.

Dette betyr at “samesølv” slett ikke er noe nytt fenomen. Samene har ikke kun benyttet smykker og edelt metall som investering og de har brukt smykker og kroner i tillegg til sølvkrager, skjeer og drikkebeger. Det Scheffer skriver betyr faktisk at smykker og edle metaller er en del av samenes virkelig gamle kultur.

At samene hadde tradisjon for bruk av brudekroner er også rapportert i kilder på 1700-tallet, men alt dette ser ut til å ha blitt glemt. Det var vel meningen med å undertrykke samene så alvorlig som det er blitt gjort, at de skulle glemme sin gamle historie. Så får man bare vente til man får svar mht. grunnene til at de er blitt så alvorlig undertrykket og så langt inn i nyere tid og delvis er det fremdeles. Jeg er ganske sikker på at svarene vil komme, nå som folk fra hele verden deltar i historiefortellingen. Mange takk for at du delte den fine lenken med artikkelen “Samesilver”

Saamiblog har du mulighet til å lenke til noen bilder fra gamle sørsamiske bryllup hvor de bruker kroner?

Sverige NMA.0052125 Nordiska museet.

Samisk brudepar: Anna Alexandra Kristoffersson (Vilhelmina Norra Sameby, Vardofjäll) & Tomas Lambert (Vapstens Sameby). Foto av Hilma Rådström fra Storuman Västerbotten.

Noen andre finnes det sikkert også, men da må man gå i en av de mange fotoarkivene.

Her er noen lenker av svenske sørsame bryllup:

1) Frostviken 1939 Dette ble brukt av Manker i en av hans bøker.

2) ca. 1910 Offerdal

3) Vakkert par med navnet Neine og Sacka 1957

4) Bryllupsfest ute Ankarede 1912

5) Östersund Hallings foto Det står skrevet under flere av bildene i dette arkivet “som inte är renskötande same”, antar at det betyr fastboende same.

6) Jåma og Gustafsson 1949

7) Samisk brudepar i Åre, Rensberg og Jacobsson ca. 1920

8) Glen Oviken

9) Krokom offerdal ca. 1935

10) 1930-tallet i Åre

11) 1950

12) 1950 Jamtland

13) Åre

14) 1925-26

15) samme som over

16) Undersåker

17) Krokom

Annonse

Nye bilder