Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Sørsamisk et svært gammelt språk

I en artikkel fra 1994 med tittelen “Om sørsamiske dialekter og stedsnavn” av professor i finsk-ugrisk Knut Bergsland (1914-1998) diskuteres sørsamiske dialektene og sørsamiske stedsnavn. Her drøftes ut fra språkvitenskap og historiske kilder først dialektene, dialektgrensene og hvordan disse har endret seg over tid, deretter de sørsamiske stedsnavnenes alder og opprinnelse. Det viser seg at det har vært store endringer av dialektgrensene og at enkelte sørsamiske stedsnavn må være svært gamle fordi de ikke kan forklares ut fra dagens sørsamiske språk, at noen sørsamiske stedsnavn er lånt fra det urnordiske språket (200-500 e.kr) og at noen sørsamiske stedsnavn ser til å være eldre enn proto eller ursamisk.

Kilde: Om sørsamiske dialekter og stedsnavn i Fragment av samisk historie : foredrag Saemien våhkoe, Røros 1994

Les også Trøndersk og østnorsk påvirket av sørsamisk
Les også Samisk påvirkning på urnordisk språk
Les også Samisk bosetning kun 10 mil fra Uppsala i 1771
Les også Da lensmannen skulle ta et endelig oppgjør med finnan
Les også Etnisk rensing på Gauldalsvidda 1890
Les også Bodde det samer I Hallingdal?

Les andre saker i Samenes Historie her

Vist 2471 ganger. Følges av 3 personer.

Kommentarer

Jeg merket meg i denne boka følgende setning om ord som ikke lenger kan forklares i det sørsamiske språket:

“Navn som ikke kan forklares ut fra det moderne språk, må naturligvis skrive seg fra en eldre fase av språket, f.eks. Tjåårhte, det iallfall hittil uforklarte samiske navn på Finnfloklumpane øst for Glommas utløp av Rien, så kalt på norsk etter Finnfloen “Samemyra” øst for Rien [kjent fra 1742], der samers flyttvei har gått iallfall i senere tider. Et annet eksempel kunne være Foemte, det samiske navn på Rangledalshøgda ved riksgrensen like nord for grensen mellom Sør- og Nord-Trøndelag, men etter mitt foredrag nevnte Ole Henrik Magga den mulighet at navnet kunne henge sammen med nordsamisk [Kautokeino] duovdda el. duovdat, duovdåt, lulesam. tuoptå ‘egn, trakt [særlig om reinbeiteterreng]’. Stammevokalen stemmer ikke helt, men remlydskonsonantene forholder seg som i det eldgamle ordet for treet hegg: sydsam. foewe, nordsam. duopma, et eldgammelt skillemerke mellom syd- og umesamisk og de andre samiske dialekter eller språk. Da ordet visstnok ellers er ukjent sønnenfor lulesamisk, må fjellnavnet i alle tilfelle være meget gammelt."

Det kommer ikke frem i denne teksten her men jeg mener å huske å ha lest i en annen tekst at dette stedsnavnet foemte kan være eldre en proto-samisk eller ursamisk.

I Samenes Historie 2004 så vises det til Straade 1997 hvor det kommer fram at sørsamisk har arkaiske trekk som går bakenfor proto-samisk. Det kan bety at en språkform eldre enn proto-samisk har vært brukt i det sørsamiske området.

Det er nok ikke usannsynlig. Jan har jo selv tidligere vært inne på at paleoeuropeisk substrat finnes i samisk i flere lag, – noen elementer som er felles for hele språkområdet, og andre ord som kun finnes i enkelte dialekter.

Men hvorvidt sørsamisk skulle ha rent uralske røtter som går bakenfor protosamisk, blir et annet spørsmål. En besnærende tanke er det uansett. Skal noe slikt kunne avdekkes, må det nok høykvalifisert forskning til.

Jeg har en mistanke om at det kanskje har noe for seg. Innenfor det sørsamiske området så har jeg merket at det er en påfallende navngivning av en klynge innsjøer innenfor et snevert geografisk område som for meg som amatør på første øyekast virker nærmest det mariske ordet for innsjø. Disse innsjønavnene slutter på -jere og ikke -jaevrie som en oftest ser i det sørsamiske området. Det (“meadow”) mariske navnet på innsjø er -jer. Har ikke sett dette beskrevet noe sted så kanskje det ikke har noe for seg alternativt at det ikke skjer noe mer forskning på sørsamisk språkhistorie etter at Bergsland gikk bort i 1998.

Var det noen som trodde at sørsamisk var ett nylig oppfunnet språk da? Hadde man kunnet følge slektene attover, ville nok sørsamene i likhet med alle andre mennesker i verden kommet tilbake til da mennesket fikk et språk å kommunisere med i det heletatt. Eller er det noen som innbiller seg at det foregikk slik som i bibelen at det plutselig ble en babels forvirring og en masse nye språk var skapt???
Lurer virkelig på hva som legges som kriterier for at et språk er gammelt eller ungt. Det sies at islenderene snakker gammelnorsk. Tull og tøys, de snakker liksom vi, et språk som har tatt farge av hvem som brukte det og i hvor stor grad de var rundt om og fisket opp nye ord hos andre mennesker, og ikke minst hvor mange i det enkelte samfunn som var flinke til å SKAPE nye ord. Nordmennene har ikke laget et nytt språk, de har videreutviklet språk ut fra hvor lukket samfunnet var og ut fra ha de hadde ønske om å si. Det samme gjelder sørsamer, nordsamer svensker eller japanesere.

Magne J: Det stemmer at det faktisk ennå i dag er noen som hevder at sørsamene innvandret til sine nåværende områder så sent som noen få århundre siden kjent som det såkalte “innvandringshypotesen”. Det de språkhistoriske analysene viser er at dette er en umulighet og at det sørsamiske språket har vært i sitt nåværende område ganske lenge som jo er et tema i denne forskningsartikkelen. I det perspektivet så er sørsamisk et gammelt språk i sine nåværende områder.

Hadde det latt seg gjøre å legge ut dette kartutsnittet, som opererer med samske toponymer på -jer eller -jere?

Men “meadow” betyr jo ikke innsjø, men “eng”.

Det er ikke “meaddow” som er navnet på innsjø på marisk, men den marisken som har dette navnet på innsjø -jer kalles av en eller annen grunn “meaddow” marisk (niitomarigiella) i Álgu-databasen.

Se oppslaget selv på jávri

Det er ikke noe stort antall av disse innsjønavnene. Jeg teller maks 9 og de er nesten alle i Vilhelmina og Dorotea kommunene i Västerbotten samt 1 i Strömsund kommune, Jämtland

Til Jan:

Jeg har nå lest det du linker til i Álgu-databasen. Jeg tror kanskje du misforstår “kodespråket” her, selv om konklusjonen din likevel ikke behøver å være feil.

For det Álgu-databasen sier, er at det opprinnelige finsk-ugriske/uralske ordet “jer/jar/javr etc.” også finnes i marisk, men da i betydningen “meadow”, – altså “eng” på norsk.

Og det er ikke noe nytt at et ord skifter betydning ettersom språk skiller lag. Vi behøver ikke gå lenger enn til dialektforskjeller innad i Finnmark. “Áhpi” betyr i Øst-Finnmark “hav”. Vestpå i Kautokeino, derimot, betegner det et svært stort myrområde. Det finnes mange tilsvarende eksempler også i indoeuropeisk. Russisk “gorod” og sørslavisk “grad” betyr by. Det er opprinnelig samme ord. Men i norsk betyr det nå “gård”.

Jan Erik trykk på dette navnet jer på Álgu så vil du få opp betydningen av ordet på finsk “järvi”. Ordet er altså “jer” på lavlandsk marisk og er “jär” på fjellmarisk.

Beklager, Jan! Jeg ser nå helt tydelig at det var jeg selv som ikke forstod “kodespråket” i Álgu-databasen rett. Du har helt rett, når du fremholder at “Meadow Mari” skal forstås som “lavlands-mari”. Beklager!

Jan-Erik: I Vest-Finnmark betyr “áhpi” både “stort (åpent) myrområde” og “åpent hav”.

Ok. Jeg baserte meg kun på hvordan jeg selv har hørt “hoámmát” bruke dette ordet. Og da har det vært i betydning vidstrakte myrer, – eksempelvis i samtaler om multeplukking og slikt.

De store myrområdene i vest fortoner seg jo ofte som endeløse havområder.

Ja, det kan man trygt si! :-)

Annonse

Nye bilder