Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Sjøsamer drev hvalfangst på 1600-tallet

Da den tidligst kjente nordkappturisten italieneren Fransesco Negri (1624-1698) ankom Nordkapp omkring 1664 var noe av det første han merket seg var at sjøsamene var aktivt med i hvalfangsten og ifølge ham dro så langt ut som til Spitsbergen. Hvalfangsten var en av deres viktigste aktiviteter

Beboerne af stranden ved Nordkap, disse Lapper, som har nedladt sigher,Verdens nordlist boende mennesker:thi hvert Aar færdes de på havet langt mod Nord lige til Spitsbergen. Det er,naar de drage paa Hvalfangst, hvilke er en af deres vigtigste Erhvervskilder.

Indbyggerne ere nå to Slags. Foruden Præsterne
har her nedsat sig en Del Nordmænd og Danske, som
ike kunne tale Finnernes Sprog, men som disse maa lære
Ȍ forstaa for Handelens Skyld. De avrige Indbyggere
kaldes alle Finner etter Landet, eller kanske er det Lan-
det, som efter dem kaldes Finmarken. De bo enten langs
med Kysterne eller i de indre Skore, De ere som deres
Naboer Lapperne smaa af Vekst og lig dem i Ansigts-
form, Klædedragt, Sæder og Sprog, Det eneste, hvori de
stolle sig fra Lapperne, er, at disse ere Nomader, me-
dena Finnerne heroppe have faste Bosteder. De besidde
kun faa Rener og lidt Kvæg. Man kalder dem ogsaa
Sølapper, medens de andre omvandrende kaldes Fjeld-
lapper. Derea Hytter ere som de nye beskrevne, men
oden Stenmur og saa smaa, at man ikke kan staa opreist
i dem, men kun sidde eller ligge. Kanske kunne de det
da, da de ere saa smaa. Jeg, som er lang, raaatte om
Satten lægge mine Ben dobbelt, for at de ikke skulde
Ma Bden, som brænder baade Dag og Nat. Heldigvis
stod Ildstedet lidt høiere end Gulvet paa nogle Stene, saa
Jeg stødte mod disse hver Gaag jeg i Søvne strakte Be-
nene ud. En Dag fiik jeg en uovervindelig Lyst til at
reise mig i hele min Længde uiwier Vinduet, som er lige
over Ildstedet. Hele mit Hoved kom da til at staa uden-
for Raghullet, saa at jeg kunde se mig om udover det
lille Tag. Men saa liden Hytten end er. har den dog
^e Afdelinger omtrent som smaa Kammere eller Senge,
og enhver kjender sit, Til en saadan Hytte horer to
smaa Boder, et til Kjokkenredskaber, det andet til Vei’k-
tøi. Man har ogsaa en Slags Faare- og Gjedestald. I eu
Faarestald overnattede jeg. Gulvet var belagt med de
blode Grene af nogle bitte smaa Træer, som ligner Bir-
ken i Miuiatur, og enhver var her anvist et Sengested.
Der var ikke mindi’e end fire saadanne, hvert til to Per-
soner. Om Dagen tjener det til Stol Og om Natten til
Seng, idet man breder Rensdjrshuder over sig og lægger
et Uldtæppe under, og hvis det er Vinter, entinu Faaro-
skindstæpper. Smaa Stokke, der ere sat i Jorden, betegne
Græudsen for de forskjellige Pladse og Enemærker.

Hele Lappehytteu er en fuldkommen Firkant, og jeg
bringer med til Italien en Plan af denne Bygningsstil,
om hvilken jeg tror, at den vil oveiTaske il signore cm
liere Beruini, thi han har vist aldrig seet noget lignende.
Finnerne bo vistnok ikke i storartede Paladser, men saa
behøve de heller ikke at frygte for, at disse en Dag skulle
styrte dem over Hovedet. Med Hensyn til Berømthed og
Hæder har de heller intet at irygte, da do intet har at
tabe. I alle disse Stykker ere Finnerne større Filosofer
end Diogenes, som vilde have en Tønde for sig alene;
thi de nøie aig med forholdsvis endnu mindre Plads.

Jeg bar blandt dem ikke blot været Tilskuer, men
ogsaa Ujenstand for deres Forundring. De havde aldrig
aeet en Italiener og aldrig hørt et italiensk Ord, Derfor
behandlede de mig paa sin Vis meget flot med kogt Pisk
og Kjod af et Dyr, som de for mine Øine havde skudt
ned med en Eøsse med en eneste Kugle i, for ikke at
beskadige Skindet for meget. Kjødet blev kogt hgesom
Fisken, og derefter bod de mig Reusdyrost, som er meget
tør, altsammen uden Brod. For at vi kunde di-ikke gik
en af Co ram en sålerne ud og hentede en Hkutfe fuld af
Sne, som iian satte i et Trækar nær Ilden, hvor en Del
i dan smeltede. Han iyldte nu et Træbæger med Sne-
vand, drak selv i’erst og lod det derpaa gaa. rundt, saa at
euliYer kunde slukke sin Tørst. En anden Hytte, jeg be- .
BOgte, kunde rumme en større Familie og saa ud som en
onivieltet Baad, ikke høiere ead de andre. Her findes
Ogsaa smaa Huse, som ere stillede paa fire Stolper, der
Bie sattu i Jorden under de fire Hjørner af Huset. 1 disse
^boTai’er man Fisk. torret Kjød og andre Madvarer; og
kl at Luften skal kunne omgive dem fra alle Kanter,
ew de saa høit over Marken, at en Mand med bøiet Hyg
ht gaa under dem.

Kilde: Viaggio settentrionale 1700 – Historisk tidsskrift 1859

Les også Oppe mjellom bjærgene i Norge og temmelig mange steder ved kysten bor det finner
Les også Sjøsamene på 1500-tallet: Bor straks nordenfor Nummedal
Les også Historia Norwegiæ – Norges Historie
Les også Samene primært en marin kultur i 1597
Les også Knud Leems Beskrivelse over Finnmarkens Lapper

Les andre saker i Samenes Historie her

Vist 3951 ganger. Følges av 18 personer.

Kommentarer

Viser kun siste 30 kommentarer — vis alle 170 kommentarer

på digitalarkivet.no finnes det bare folketellinger for 1801, 1865, 1900 og 1910.

-1801 tellingen har ikke rubrikker for etnisitet, dette ble i sjeldne tilfeller oppført som yrkestittel, selv ikke i de mest samiske områdene i Finnmark.
– Det finnes riktignok en telling for 1769: KVÆFJORD, TRONDENES, LENVIK / HILLESØY, BJARKØY, IBESTAD, TRANØY, TORSKEN, TROMSØ (inkludert Balsfjord, Malangen & Tromsøysund) – men denne inneholder heller ingen rubrikker for etnisitet, og denne finnes heller ikke hos Digitalarkivet.
- Det har jo vært en betydelig samisk befolkning i områdene rundt. Spesiellt visste Friis oss dette med kartet han lagde fra 1860 at Kvaløya hadde samiske innslag med “lappefamilier”. Dette kartet stemmer overens med folketelling 1865 angående etnisitet og en (nesten) nøyaktig geografisk beliggenhet for familiene som her er tegnet opp.
– Kartet til Friis viser kvænfamilier i 1860 i Tromsø. Også viser kartet at det er “Nordmannsfamilier” med kjennskap til samisk (lappisk).

Thomas Det var en også kirkelig telling omkring 1720.

Den samme artikkelen står også i dagens “Nordlys”. Den tar for seg 6 folketellinger fra 1660 fram til 1910. Jeg har sjekket dette. 1660 folketelling for Vesterålen og Troms, totalt 5329 personer 900 husstander. Ingen lapper/fjellfinner eller kvener registrert. Det var ikke mang på så stort område.
1702 tellingen, Finnmark amt for hele. Troms Futedømme.Fra Skjervøy i nord til Hillesøy.Skille mellom “Finder” og Kven er utydelig. I hele dette øyrike bodde de 15 familier registrert som finske/sjøsamisk. Inge drev med reindrift. !801 tellinga, på Karlsøy bodd det 1882 personer fordelt på 99 gårdsnr. 2 familier drev med rein. Disse familier kunne gjerne være etnisk norske. I hele område Karlsøy, Tromsøysund 1801 3027 personer ingen kvener eller samer er registrert. Inge samer eller kvener registrert i det vi i dag kjenner som Tromsø kommune. I Lyngen bodde det1728 personer fordelt på 48 gårder, 30 prosent sjøsamer 17 prosent kvener. 1865 i Karlsøy var det 2792 personer på 437 gårder. Ingen samer eller kvener. I Tromsøysund 2637 personer 453 bruksnr. inkl. teiger.Ingen samer eller kvener registrert. 1875 tellingen 2175 personer og 299 gårder på Karlsøy, 3 familier drev med reindrift. og benevnt som fjellfinner. Denne gruppen utgjorde 0,82 % av befolkningspoulasjon. I Tromsø bodde det 5510 personer ingen samer og kvener.I Tromsøysund 3474 personer. En familie hadde kommet fra Karesauando, tilsammen 10 personer. Fram til neste folketelling i 1910 var det ikke kommet nye reindriftsenheter. De kom etter 1910. Reindrift i nåværende form kom først etter 1725. Det første kjente sommerboplassen som dokumenterer reindrift var på “Karkeby” ( Gargia fjellstue) 1730. Det var kortversjonen.
Hvordan kan man så påstå at det har vært et tusenårig sametradisjon rundt Tromsø.Ikke minst Lofoten og nordover. Det var jo ingen her av samisk gen. Et rikt sjøsamisk liv med båtbyggere, landbruk ol. Stemmer dette så må man muligens se på sine kilder på nytt. Hvem tar feil?? De som til enhver tid eier sannheten, eller kan man spore litt tankevekkende tvil ?

Jan Hansen: Jeg la merke til det nå. Også en 1660 telling.

Trond Mathisen: Ja nå var plutselig folketellingene gode å ha :)

Jeg finner derimot mange samer og kvener på folketellingene 1865, 1875, 1900 og 1910 i Karlsøy og Tromsøysund.

Registreringen av folketellingene på digitalarkivet.no kan desverre være litt mangelfulle. Det er ikke alltid blitt registrert fra rubrikkene som omhandler etnisitet i enkelte områder.
Registreringssentralen for historiske data (Universitet i Tromsø) er å foretrekke.

“Eksempel Karlsøy 1910: ":http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1910&knr=1936&kenr=001&bnr=0022&lnr=00

Eksempel Tromsøysund 1900:

Eksempel Karlsøy 1875:

Eksempel Karlsøy 1865:

Konklusjon: Det er en god del samiske og kvenske familier i overnevnte områder på 1865-1875-1900-1910 tellingene. Her må man bare konstantere at enkelte må oppdatere kunnskapene!

Du har utelatt 200 år. Hvor er den korreksjonen? Alle absolutter vitner om absolutt dumskap.

Det finnes også kvenske og samiske innslag i Tromsø by:

Eksempel fra Ft 1875

Tilogmed samer i fengsel :)

1875

1900 i Tromsø by

Folketelling i Tromsø by vitner om at samer, kvener, nordmenn, og til og med tyskere kan ha levd fredelig i hverandres omgivelser. Synd at et skilt kan “ødelegge” dette.

jeg har sett på blant annet den 1666 tellinga. Disse tellingene er ubrukelige for å anslå et samisk, kvensk innslag i Troms områdene. Det samme kan sies om 1801 tellingen i Norge.

Det var først i fornorskningsprosessene det var av interesse å registrere etnisitet i den samiske og kvenske befolkningene. Altså var dette ikke noe vanlig i 1801 tellingene, men derimot fra 1865 tellingene ble det registrert samisk og kvensk tilhørighet til opptil flere slektsledd bakover.

Enten så hopper du TM med vilje over all dokumentasjon og forklaringer som mange her i sonen svært tålmodig og sjenerøst har servert deg med barneskje, gang på gang på gang.

Eller så skjønner du rett og slett veldig lite av dette. Hakk i plata har du i alle fall. Hekta på trua på at mange farer med løgn.

Du kan lite om kildene innen dette emnet og likevel er du s¨ivrig. dersom du ønsket å vite mer, burde du spørre og studere mer, i stedet for å servere bombastiske påstander og plumpheter. Dette feltet og kildetilfanget har du åpenbart ikke vært så avansert borti til nå. Du ville strøket til eksamen på de fleste nivå, uamsett sensor. Det er en grunn til at man har valgt å operere med fag og håndverk i verden.

Det er pinlig å observere dette …

Vel det var nivået på styrken når man ble mot sagt med et referat med kilde. Det er rart når styrkenivået i usakligheter er proposjonalt med den påståtte historiske sannhet. For et ynkelig argumentasjon F&H. Det du holder på med holder ikke vann i SFO.

Servere bombastiske påstander og plumpheter? Det er visst mange som har drevet med det mange steder i Nord-Norge de siste 20-30 åra.

Til Pål Vegard:

Har du fått tatt opp med NKF, om de nå kunne tenke seg å bruke i hvert fall litt av sine økonomiske ressurser på å avdekke finsk – eller kvensk, som dere kaller det – kultur i Manndalen?

Jeg har ikke tatt opp noe slik med NKF, nei. Nå har jo Kåfjord fått et lokallag, Kåfjord Kvenforening, som vil være en bidragsyter på sikt, forhåpentligvis. Utover det vet jeg av opptil flere privatpersoner som driver hobbyforskning i Nord-Troms. Personlig mener jeg det må komme folk utenfra for å få et mest mulig nøytralt resultat. Det er det for lite av i hele Nord-Norge.

Her er den kirkelige tellinngen av samer fra omkring 1720:

Kilde: Johs. Falkenberg: Hans Skankes Epitomes Historiæ Missionis Lapponicæ Pars Qvarta, 1730 (Lenvik Museum).

Dette du har lagt inn her illusterer hvor vanskelig det er å stole på gamle kilder og ikke minst bruke dem som et sannhetsvitne til et bosettningsmønster. Det jeg konkluderer med er at man ikke hadde oversikt over bosettningsmønster og tilhørighet. Særlig gjelder det områdene fra Senja og nordover før 1700. Korn grensa gikk der. Konf. Andenæs.

Trond M. Jeg er enig med Thomas B skrev her i sitt siste innlegg. Jeg håper du tar det til etteretning. Finnemisjonen hadde helt klart interesse å kartlegge målgruppen for deres misjonering derfor innhentet de opplysninger om den samiske befolkningen fra misjonærene i de forskjellige områdene. Jeg er forøvrig enig med fjelloghav at dette kanskje begynner å bli søkt. Dette er godt kjent kunnskap og har vært kjent lenge.

Les gjerne mer om Samisk befolkningshistorie etter 1550 i NOU 2007: 14

Litt enkelt. Samemisjonen måtte leve av noe. Sjekk hvordan de fikk sin lønn. Det var det med kristning og mammon.

“Jan Hansen”, har du noen gang undret deg over hvorfor det er så store uenigheter blant folk i dag når det gjelder kildemateriell og det de forskjellige kildene forteller?

Det var ikke bare sjøsamene som drev hvalfangst. Den valfangsten de drev på finnmarka var den samme som de evakuerte drev med her i Lofoten fra 44 – 45. De satte ut storbeinte garn og fanget nise som er her i området. På finnmarka kunne de fange på garn springer som er en del større. Slike redskaper har ikke vert brukt bevist her sør. Annet en når vi har fått nise på garna. Den syns jeg er bedre en vågehval- kjøttet.

Trond M. Kan du utbrodere hva du mener? Slik jeg husker det så døde Thomas Von Weston “Samenes apostel” som en skuffet og forgjellet mann. Han hadde brukt hele familiens formue på misjonsvirksomhet. Det høres ut for meg som Finnemisjonen var et underskuddsforetak.

Les mer om Thomas von Westen i Wikipedia
Les mer om Thomas von Westen i Store Norske

Jeg har ikke sett noen stor uenighet blant seriøse forskere om materialet som estimerer den samiske befolkningen. Men det er endel “hobbyrforskere” som til stadighet forsøker å gi det inntrykket at det er stor uenighet om dette.

Pål V skrev

““Jan Hansen”, har du noen gang undret deg over hvorfor det er så store uenigheter blant folk i dag når det gjelder kildemateriell og det de forskjellige kildene forteller?”

At Thomas von Westen var forgjellet betydde ikke at han ikke fikk midler. Problemet hat vært å er at det er enkelte romantikere i ly av å være profesjonell. som tolker kildene uten refleksjon over politisk og den sosioøkonomiske situasjonen, i den tiden som det skrives om. Ikke minst å forstå sammensetningen av bosetningsmønsteret sett i lys av etnisk tilhørighet. Med andre ord man leser ikke “bibelen” som en ultra ortodoks troende. Der absolutter er absolutter uten en snev av refleksjon. Samemisjonen fikk midler etter dokumentert prestasjon, dåp. menighetens størrelse ol. Jo flere jo flere midler. Ikke nok men dog.

Trond M. Så du har konkret belegg for dine påstander?

Samemisjonen ble etablert først i 1888

Biskop Johannes N. Skaar møtte to unge samegutter i Tana som ba han om hjelp slik at samene kunne få bruke “hjertespråket”. Han tok initiativ slik at Norsk Finnemisjon ble etableret i Tromsø i 1888. Misjonsselskapet hadde samisktalende predikanter og seinere menighetssøstre, og etter hvert bygde de og drev kapell, barnehjem og hjem for gamle i samiske bygder. Fra 1910 ga Finnemisjonsselskapet ut bladet ”Lapernes Ven” som fra 1925 fikk navnet ”Samenes venn”.
Fra 1966 tok selskapet navnet Norges Samemisjon.

Les om den tidlige misjonen blant samene i Svein Lund 300 års strid om skolespråket

Takk for korrigeringen fjelloghav.

Tilbake til båter. De fleste båtene som var egnet for fiske i kystnære strøk, nordlandsbåter ble kjøpt av Finnmark og Nord Troms fiskere fra fiskere lengere sør. De begynte å komme nordover fra mindten av 1800, solgte båtene sine etter endt fiske til lokalbefolkningen og dro hjem. Slik ble i all hovedsak kysten fornyet når det gjelder båt og bruk. Så til det romatiske innlegget fra fh. Samemisjonen ble i hovedsak opprettet for å være en motvekt mot Lestadianismen og den finske fare. Kristendomen har alltid vært brukt kynisk av makthavere.

Jeg har lyst til å kommentere noe av det som jeg har lest her. De første kildene som nevner samene er den Romerske historieskriveren Tacitus. Han skriver om dem i det første århundret etter Kristus. Han skriver om ”finner” et veide folk på Nordkalotten som kledde seg i dyreskinn. Det finnes ikke noe skriftlig etter samene selv, men de er omtalt av sine nabofolk. Rundt 400 e.Kr. blir kildene mer innholdsrike. I samenes land går ikke solen ned om sommeren. Og at samene fester glatte trestykker under føttene når de jakter (ski). Ved inngangen til det som vi kaller Vikingtid hadde mye endret seg.. På 890 tallet har vi Ottars beretning om en reise nordover til Kola, ”hele vegen var det øde land styrbord, unntatt fiskere, fuglefangere og jegere, og de var alle finner. Jeg vil også vise til konservator Povl Simonsen, Tromsø museum. ”Veidemenn på Nordkalotten” der han trekker linjene helt tilbake til ”Komsakulturen”. Selv om det har kommet små grupper med mennesker inn til Nordkalotten hele tiden, så var det etter Ottars tid at det ble merkbart, da kom det kvener, bjarmer og nordmenn.

Når det gjelder samenes status som urfolk så er dette en annen sak. Det referer seg til ILO – konvensjonen 169, og handler om stamme folks retter i selvstendig stater, Den ”kanskje” litt stivbente FN teksten omtaler ”indigenos peopel”, dette er oversatt til urfolk på norsk. Men det har vert nødvendig med en presisering ”et folk med egne kulturelle særdrag og språk som har besittet et landområde fra før nåværende nasjonalstater ble opprettet”. De stater som ikke har ratifisert denne FN avtalen har, pr definisjon heller ikke noen ”urbefolkning”. Norge ble selvstendig i 1905, men grensene er fra 1700 tallet. Selv om samene fanget hval på 1600 tallet så har det ikke noe og si for deres ”urfolksstatus”.

På hellerisningene i Alta er det avbildet båter og et skip med 10 åreparr. Disse hellerisningene er kanskje 5 – 6000 år gamle. Så om finnmarkingene kjøpte båter fra folk sørfra, så var det ikke fordi at de ikke kunne bygge båter selv

Kan vel føye til at en av årsakene til at båtbygginga avtok, var lille istid og avskoginga langs kysten pga. den voldsomt økte aktiviteten knytta til sesongfiskeriene med horder av tilreisende fiskere. Det ble lite virke, til og med til ved.

Og selvsagt – etter at motorbåtene ble vanlige, ble det gode muligheter for handel med ferdigbygde båter fra Saltdalen, Rana og Bindalen(mange samiske båtbyggere i disse fjordbotnene) enkelt og det ble enkelt å føre båter med seg på slep – til markedene (Stokmarknes spesielt) og til fiskeværene ud\nder sesongfiskene.

Men før motoriseringa var det neppe noe stort omfang av slep og eksport av båter langveis, av naturlige grunner, he, he … :))

fjelloghav Hvis du søker på “baadbygger/baadebygger” under rubrikken “yrke” på folketellingen for 1865 i digitalarkivet.no så finner du i hovedsak båtbyggere i Porsanger 16, Vadsø 2 og Talvig 1. De aller fleste av disse er samer og kvener.

Mange båter og mange båtbyggere
JH Sikkert. På ingen måte et uvanlig bilde. Det var havet som var livet, avstandene var store. Båter var livsnødvendig for liv og levned, og bygging og vøling av båter var viktige kunnskaper.

Min tippoldefar Pavel Olsen Ravna og hans brødre levde og virka i Tanafjordeni siste halvdel av 1800-tallet var også registrert som båtbyggere, de drev selvsagt også med andre inntektsbringende virksomheter.

På land hadde man ingen landeveger, men vannveger på sommeren og isveger om vinteren. Det var primært reinen som var transportstrategi på vinterføre.

Da jeg begynte i offentlig virksomhet for en mannsalder siden, var det i det offentlige reiseregulativet fortsatt en sats for Bruk av kjørerein.

Annonse

Nye bilder