Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Eksisterte det et felles samisk-finsk urspråk?

I historisk språkforskning så har det tidligere blitt argumentert for at samisk og finsk hadde et felles urspråk for ca 3 000 år siden. I en artikkel av Dr Tapani Salminen ved Universitetet i Helsinki fra 2002 så er det grunner til å tro at det ikke har eksistert et felles samisk-finsk urspråk fordi de rekonstruerte samiske og finske urspråkene ligger nært opp til det rekonstruerte proto-uralske urspråket.

1. Finno-Saami. Sammallahti [1999: 70] presents a list of eleven features which according to him may represent innovations confined to Saami and Finnic, and which can therefore derive from Proto-Finno-Saami [cf. Sammallahti 1998: 122; cf. also Terho Itkonen 1997]. Remarkably, Sammallahti [1999: 73–74] himself questions the Finno-Saami background of the six morphological markers in the list, so their indicative value cannot be regarded as high.

Of the remaining five features, two are concerned with the lexicon. The first one correctly emphasizes the extent of common vocabulary shared by Saami and Finnic. Here, as generally in the study of lexicon, the problem is how to distinguish between retentions and innovations, because it is possible that any word has had a more extensive distribution in the past, and only internal reconstruction can occasionally shed light on the replacement of an original word with a neologism. Clear cases of substituting a common Uralic word with a Finno-Saami one do not seem to exist though. Furthermore, a number of allegedly inherited Finno-Saami words can belong to the layer of Finnic loan-words in Saami, or vice versa. Such words, lacking clear signs of either inherited or borrowed lexicon, have usually been added to the common Finno-Saami layer, which is not methodologically sound and distorts the statistical picture to some extent [cf. Lehtiranta 1989: 8].

The second lexical feature involves shared loan-words. Since equally ancient loan-words appear in only one of the two branches, it remains possible that many of the words in question have been borrowed parallelly into Saami and Finnic.

Turning to the last three, phonological features, Sammallahti [1999: 71] is the first to express doubts about the shared origin of consonant gradation in Saami and Finnic, except on a general level of common preconditions. Notably, there are at least three competing hypotheses with regard to the emergenge of gradation, so it cannot really serve as a taxonomic criterion.

We are therefore left with two sound changes, the development of labial vowels in non-initial syllables and the loss of initial labial glide in front of a labial vowel. Without dwelling into the arguments and counterarguments by Terho Itkonen [1997: 237–239] and Sammallahti [1999: 72–73], it can be maintained that these changes are not only marginal but they may have occurred in Saami and Finnic either independently or through secondary contacts.

Sammallahti [1998: 122] includes a pair of sound changes concerning the allegedly Proto-Finno-Saami merger of Proto-Uralic *x [in my view simply a voiced velar fricative] with *k. He recognizes that no trace of *k is found in Finnic, but, curiously, instead of disregarding this change as evidence for Finno-Saami, only adds that the change “may be later” than Proto-Finno-Saami [cf. Sammallahti 1998: 190].

It seems safe to conclude that the evidence for Finno-Saami as a branch deriving from a proto-language distinct from Proto-Uralic is far from convincing. Nevertheless, Sammallahti [1999: 70] asserts that several structural and lexical features common to Saami and Finnic support the assumption of Proto-Finno-Saami and that no valid structural counterarguments have been proposed. It is not immediately obvious what kind of counterarguments could in principle exist, but hopefully, it is self-evident that the burden of proof lies on those who assume a historical entity rather than on those who do not. One way of testing hypotheses such as Finno-Saami is to contrast them with potential subgroups not sanctioned by the standard binary classification, in this case notably a unit consisting of Finnic and Mordvin but not Saami.

To sum up the phonological and other evidence for the alleged proto-languages between Proto-Uralic and the level of the basic branches, it can be stated that there is very little of it. Indeed, by comparing material from any two of the nine basic branches, including pairs such as Saami and Finnic, or even just Mansi and Khanty, we reach a level of reconstruction that is very close if not essentially identical to Proto-Uralic.

Kilde: Problems in the taxonomy of the Uralic languages in the light of modern comparative studies

Les andre saker i Samenes Historie her

Vist 1388 ganger. Følges av 5 personer.

Kommentarer

http://www.nrk.no/kanal/nrk_sapmi/1.7458723

Når to språk-grupper lever tett på hverandre så blir spåkene justert etter hverandres popularitet og befolkningstyngde.

Det er helt opplagt at samisk og finsk er beslektede språk. Jeg behersker begge, og kan ikke si annet enn at de forholder seg til hverandre omtrent som norsk gjør til tysk.

Spørsmålet Jan bringer frem i lyset, er når samisk og finsk skilte lag språkhistorisk. Kan hende var det tidligere enn vi inntil nå har antatt?

Etter min mening er det interessant.

Jeg forstår artikkelen slik at man har rekonstruert de forskjellige proto-språkene og kommet fram til at de det er lite støtte for at det har eksistert mellomstadier mellom basisspråkene og proto-uralsk. Disse kan like gjerne forklares på andre måter. Da antar jeg man har tatt utgangspunkt i de ordene som lar seg rekonstruere bakover til de ulike proto-språkene og ikke alle lagene med innlån mellom språkene som har skjedd f.eks etter proto-språk fasen frem til nåtid som kan ha gjort språkene mer like. Hvordan dette skulle få konsekvenser for den språkhistoriske kronologien vet jeg ikke.

Jan Erik: Jeg leser forskjellige steder at man betrakter “distansen” mellom nord-samisk og sørsamisk som mellom norsk og tysk eller islandsk. Hvordan kan man da si at “distansen” mellom samisk og finsk er som mellom norsk og tysk?

Et helt berettiget spørsmål fra Jan her!

Den språkgenetiske forskjellen mellom nordsamisk og sørsamisk er – etter hva jeg har lest – omtrent som mellom islandsk og norsk. Og jeg tror det kan stemme. For når jeg hører på de sørsamiske NRK-sendingene, forstår jeg – med min nordsamiske språkbakgrunn – omtrent like mye som når jeg hører islandsk på TV. Det vil si ett og annet ord hist og pist, og av og til noen strofer der jeg faktisk får tak i sammenhengen i det som sies.

Den språkgenetiske forskjellen mellom samisk og finsk er likevel større. Men nordsamisk og finsk har gjennom århundrene hatt langvarig kontakt med hverandre, slik det også har været mellom norsk og tysk helt siden hansatiden. Det har ført til at det i nordsamisk eksisterer en stor mengde lånord av finsk opphav, på samme måte som norsk også er stappfullt av innlån fra tysk.

Så ved første øyekast kan nordsamisk synes å stå nærmere finsk enn sørsamisk. Men det er bare tilsynelatende, – for “likheten” skyldes den store mengden finske lånord i nordsamisk.

Derfor er det også berettiget å si at samisk – vel og merke nordsamisk – forholder seg til finsk omtrent som norsk gjør til tysk. Det genetiske slektsskapet blir omtrent det samme, og innlånsfrekvensen er sammenliknbar.

Annonse

Nye bilder