Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Den "samefrie" kvenbygda Väkkära?

Ifølge en artikkel av S. Wilhelmsen så blir det helt feil for folk i Vækker at samiske medier har forsøkt å fremstille bygda som en sjøsamisk bygd. Det er ikke tvil om at det kvenske innslaget i Vækker er stort men nærmere undersøkelser av stedsnavn og folketellinger kan indikere at det kanskje er behov for en mer nyansert forskning på befolkningshistorien i Vækker enn det som ble presentert i artikkelen.

Stedsnavn:

Det er samisk stedsnavneverk i mesteparten av området og mye synes lånt direkte fra samisk. Det kan godt være som forfatteren påstår at Vækker kommer fra finsk Väkkära men det finske navnet synes å ha kommet opprinnelig fra det samiske navnet Veahkir. Ifølge samisk språkhistorisk forskning så er etterleddet -ir vanlig i endel samiske stedsnavn og gammelt og de fins i kommunen. (Aikio et al 2004).

Folketellingen i 1865

Det vises til i artikkelen at gamle bilder av kvener i kofte og at de kunne sy skaller ikke betydde at disse egentlig var samer. Dette synes forsøkt forklart bl.a med at samemisjonen tilbød gratis kofte mens de var på ungdomskolen i Karasjok og at skaller også ble brukt av både kvener og nordmenn på den tiden. Men en nærmere titt på folketellingen i 1865 synes å gi et bilde av at disse kunnskapene og tradisjonene like fullt kan ha kommet i arv fra inngifte samer.

Dette kan en se i folketellingen for 1865 der vi for gården “Vægteren” finner Isak Isaksen registrert som norsk / kven og hans ektefelle Magrethe Aslaksdatter registrert som same (“lap”). De har fire barn. Litt lengre nord på Seljeengen finner vi to husholdninger til familiene Johan Andersen/Margrethe Nilsdatter og Samuel Andersen/Kirstine Johansdatter. Den førstnevnte familien er registrert i sin helhet som kven/samisk mens den sistnevnte er registrert kven/samisk for familiefaren mens husfruen var registrert som kven. Hvis en ser videre på flere gårder i området vil en ofte se et tilsvarende bilde av blandede familier.

Folketellingen i 1875

Her ser vi fortsatt at Isak Isaksen er uproblematisk er registrert som norsk kven, mens husfrua Magrethe Aslaksdatter er registrert som “blandet finn kven”. Dette betyr derimot ikke at hun skulle være noe annet enn en same. Det har blitt avdekket gjennom forskning fra nordre Nordland at nye kategorier som ble introdusert og gamle som ble fjernet fra folketellingen i 1875 medførte en omfattende feilregistrering av den sjøsamiske befolkningen som betegnet seg som “finn” og ikke “lapp”. Disse kunne istedet bli satt i kategorier som “blandet” eller “kven” i betydningen at de var finnlendere. Det kan være tilfelle her siden hun i folketellingen fra 1865 var i kategorien “lap”. Betegnelsen “blandet” synes å være godt brukt i de andre husholdningene omkring. I folketellingen for 1900 synes finsk blandet å gjelde også for sønnen Nils Isaksen bosatt på Vækker.

Kilde: Historie og folk fra en gammel kvenbygd: Väkkära. Børselvs ‘forstad’
Kilde: Isak Isaksen og famile – Vægteren – FT 1865
Kilde: Isak Isaksen og famile – Vægteren – FT 1875
Kilde: Nils Isaksen og familie – Vægteren – FT 1900

Les også Manndalen ikke så kvensk likevel?
Les også Båtsfjord samiskspråklig bygd i 1861

Les andre saker i Samenes Historie her

Vist 1642 ganger. Følges av 8 personer.

Kommentarer

Nei “Jan Hansen” mener nok at alt som var av levende kryp var samer, og hvis det ikke var det, så var det det likevel. At Väkkära kommer frem i lyset blir visst ikke godtatt av alle, og “Jan Hansen” som går under falsk navn på Origo, samifiserer alt han kommer over virker det som. Når en løgn blir sagt mange nok ganger…

Men så er det jo slik at mye vil ha mer….

Pål V. hvordan for du nyansering til å bli samifisering?

Ja du får det jaggu sagt “Jan Hansen”. Det var jo det jeg mente, “nyansering”. Så kan folk tolke det som de selv vil. Den “samefrie” kvenbygda, ikke så kvensk likevel osv. Det går som en samiskrød tråd igjen og igjen.

Så benekter Pål V at folketellingen i 1865 viser en blandet finsk-samisk husholdning på gården Vækker som heller ikke virket uvanlig på omliggende gårder? En blanding som også ble registrert på gården i folktetellingen i 1875 og 1900.

Ja ETTER 1865. Alltid dras denne 1865-tellinga fram. Prøv å se på det tidligere. Kvener og finlendere startet nybyggingen allerede på 1600-tallet, ja om ikke før, og de fleste var vel “på plass” rundt 1865 skulle jeg tro. I Väkkäre antas det at de kom rundt tidlig 1800. De første som kom var Isach Erichsen og hans familie, de ble i 1865 registert som kvener.

Sitat fra Thomas Hylland Eriksens bok, Små steder-STORE SPØRSMÅL: Interessen for innfødt historie er voksende i antropologien, som mer og mer har oppdaget hvilket maktpotensial som ligger i historieskrivning – for, som det heter i George Orwell 1984: Den som kontrollerer fortiden, kontrollerer nåtiden.

Så Pål V. benekter at det var en finsk-samisk blandingsbefolkning i og omkring Vækker ved folketellingen i 1865? Hvorfor tar folketellingen feil i f.eks 1865?

Pål V skrev:

“Ja ETTER 1865.”

Isach Erichsen var opprinnelig fra Oksfjord i Lebesby. Hustru Inger Johannesdatter var fra Børselv i Porsanger. Ved barnas fødsel er bopel oppgitt til Børselv. Han må ha kommet til Vækker etter 1830.

For ca. ett år siden snakket jeg med en i Lakselv som hadde en mor fra Vækker. Oldemora til denne mannen var flyttsame og de kom over fjellet til Vækker og giftet seg med en der og hun “ble igjen der” som han sa. Jeg er en “sånn halvsame” sa han.

Syns dessuten det er noe unødvendig å skrive “samefri” bygd, det er vel ingen som har hevdet det, selv om man mener den er framstilt noe feil på vekta?

Derfor i anførselstegn og spørsmålstegnet helt på slutten av tittelen.

Takk Thomas B. Da var vel kanskje Isak Isaksen sønnen til Isach Erichsen og folketellingen i 1865 angir hans etnisitet som norsk og kvensk.

“Jan Hansen” skriver: Derfor i anførselstegn og spørsmålstegnet helt på slutten av tittelen

I en feit overskrift er det lett å overse slikt, beklager så mye, forstår jo at det var bevisst gjennomtenkt setning fra din side.

Så Pål V. går da altså god for at det var et behov for noe nyansering av det som kom frem i denne artikkelen.

Det gjør han slett ikke.

Så Pål V mener opplysningene fra FT1865 om at Isak Isaksen var gift med en same og fra Thomas B er feil?

Det var da svært til halvpåstander fra visse i dag, du berger deg med spørsmålstegnet. Men nei, jeg sier ikke at det er feil. Det vet jeg dessverre for lite om.

Eg kjenner ikke denne bygda, men har et synspunkt. Selv om det var et betydelig innslag av samisk i bygda på 1800-tallet, virker det jo som majoriteten har vært kvensk. I så tilfelle er er det naturlig at tilflyttere, evt andre ble forkvenet over tid. Samisk språk kunne overleve, fordi det var brukt overalt på den tiden, men som hovedtilhørighet kan de aller fleste etterhvert ha betegnet seg som kvener. Da kan folk også ha brukt kofter i bygda på 1800-tallet, men det har like fult vært en kvensk bygd på 1900-tallet.

Eg tenker også at det er det omvendte som har skjedd i Manndalen, som du også har et innlegg om. En viss andel kvener blir samifisert i løpet av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Kvensk språk besto til en viss grad, men hovedtilhørighet ble etter hvert samisk som hos majoriteten.

Isach Erichsen, kven, født i Finland, kom via Oksfjorden med båt til Vækker. Han var den første som bosatte seg i Vækker. Hans far, kvenen Erich Erichsen bosatte seg i Oksfjorden. Kvenen Erich Erichsen har også etterslekt blant annet i jordbruksbygda Bekkarfjord i Lebesby kommune. Artikkelen forteller at de kom fra nær Russland. Noen sier Arkhangelsk. At de hadde kvensk som språk er hevet over tvil.

Representanter for det samiske som med en etnosentrisk og respektløs holdning går frem på den måten “Jan Hansen” gjør det, er en skam for det samiske. Når man vet at kvenene er nektet ytringsfrihet ved å bli fratatt det viktigste verktøyet et menneske har, nemlig språket, og at samene har vært utsatt for det samme, men med en helt annen oppfølging de siste 30-40 år, er det svært storsnutet og lite ydmykt å angripe en artikkel som vil vise den kvenske identiteten blant folket i Vækker slik “Jan Hansen” har gjort her på denne nettside, kalt ”Samenes historie”. Hans overskrift foreller om en mann (eller kvinne?) blottet for anerkjennelse og forståelse for det kvenske.

Det er slike holdninger fra det samiske som er med på å opprettholde en ubalanse og konflikt mellom folk nordpå. “Jan Hansen” med flere, fremstiller det som at kvener egentlig er samer. Det er ikke bare få kvener som har fått kommentarer som : ”Er dere egentlig så mye kvener? Dere er nok egentlig samer.” Dette vitner om en holdning blant noen samer som ikke godtar at kvenene har en kvensk identitet. Noen ganger får man en følelse av at slike samer ser på kvenene som et forstyrrende element i deres egen samiskhet. Nærmest noe urent som må angripes og forsøkes omgjort til samisk.

Det er kjent at viktige samepolitikere og andre som jobber med det samiske har sterke kvenske røtter. Jeg tror ikke jeg bør gå innpå navn. Det er også kjent at mange reindriftsfamilier har kvenske røtter. Ingen stiller spørsmålstegn med deres samiskhet. Men når det gjelder kvenene i Vækker eller andre kvenske steder så kan ikke “Jan Hansen” dy seg. Tenk å starte en egen tråd for å stille spørsmålstegn med det kvenske i Vækker.

Det var da svært til utblåsninger fra Pål V her kun fordi en ønsker å nyansere og ikke revolusjonere historiefremstillingen som presenteres i denne artikkelen. Det er slikt sett ikke noe “angrep” eller i nærheten av et slik utrykk på det som presenteres i artikkelen. Det ønskes kun en noe mer balansert fremstilling, intet mer eller intet mindre.

NYANSERING RESPEKTLØST?

Jeg ser Pål V kaller denne nyanseringen etnosentrisk og respektløst, her burde kanskje Pål V og enkelte kvenmiljøer ta en selvransakelse i forhold til hva de selv driver på med. Du Pål V har jo selv prestert å skrive disse menneskene blir i dag ofte omtalt som sjøsamer etter at de engang ble omtalt sjøfinner. Finlendere ved sjøen. Men de var kvener.

OMDEFINISJON AV SJØSAMENS HISTORIE IKKE NOE NYTT

Denne uttalesen fra Pål V. som forsøker å omdefinere sjøfinnene (sjøsamene) til kvener er ikke noe nytt fra enkelte kvenmiljøer og har svært lite hold i historieforskningen og i skildringer fra historiske kilder fra 1500-tallet og fremover. Men det er ikke første gang sjøsamenes historie har blitt forsøkt “omdefinert” til å være noen andres historie.

I hele perioden fra de første kildene på 1500-tallet og fremover til nåtid så har det vært lite tvil i kildene selv om hvilke etnisitet “sjøfinnene” tilhørte, de var sjøsamer. Men i raseforskningens tidsalder så ble ble fremsatt at sjøfinnene umulig kun ha vært sjøsamer på grunn av de positive karakteristikkene og ferdighetene sammenliknet med de dåværende lutfattige og utarmede “sjøfinnene”. Denne tvilsomme tolknnigen fikk selvfølgelig ikke festet seg noe særlig, men dukket opp igjen i forbindelse med utgivelsen av boka Er samene Finnmarks urbefolkning? hvor “sjøfinnene” ble tolket å være opprinnelige “nordiske mennesker” som ble påvirket de siste generasjoner til å bli samer. Dette har heldigvis heller ikke festet seg noe særlig bortsett fra i enkelte nordiske ekstremistmiljøer.

KVENSK OMDEFINERING AV SJØFINNEBEGREPET

Og nå til sist så har vi enkelte kvenmiljøer som forsøker å omdefinere “sjøfinnene” til egentlig å ha vært “kvener” for å kunne opprette historisk kontinuitet i de historiske kildene tilbake til middelalderen frem til nåtid istedenfor fra 1700-tallet og frem til nåtid. Dette skjer forøvrig ikke kun i Norge. I Sverige ser man at enkelte kvenmiljøer forsøker å omdefinere “lappene” (samene) i de historiske kildene før 1850 til egentlig å ha vært kvener. Her kan en altså få inntrykket av at enkelte i kvenmiljøene har som mål å skvise ut samene fra de historiske kildene ved å omdefinere begrepene til kvensk.

HISTORISKE KILDER:

Her er et knippe historiske beretninger, noen av dem er førstehåndskilder altså øyevitneskildringer:

1767 Knud Leem Beskrivelse over Finnmarkens Lapper 1767. Prest og misjonær i Finnmark 1725-1738.

“Enhbver Find, jeg har spurt om hans foleslags navn i sit eget sprog, har swart mig, at det var: Sabmeladzh; in plur, Same, paa lappisk eller paa finsk;: heder Samas, Deres tungemaal tallde de Same-gieel og deres land Same-ednam.”

“thi Lapperne eller de af os saa kallede finner, ere et langt andet folk, en de norske, og deres tungemaal, savel de saa kaldede Søe-Finners, som boer ved Søe-kanten i hytter, som Field-Lappernes, der boer i telter paa fieldene, hvilke alle ere just et og samme slags folk”

Andre kirkelige kilder som Isac Olsen og Thomas von Westen kobler finnebegrepet eksplisitt til samiske ord for hellige fjell og ord i samisk religion fra slutten av 1600-tallet og i første halvdel av 1700-tallet.

1743-45 Schnitlers eksaminasjonsprotokoller.

“Av finnerne, ere nu adskillig slag, som dog ikke differerer i tungemål, drakt og skikker, men alene i næringsmåten. Således … " etter dette avsnitt om sjøfinner, private norske fjellfinner, fellesfjellfinner.

I disse protokollene omtales finner, sjøfinner og fjellfinner som informanter i forbindelse med samisk stedsnavn spesielt. Det eksisterer også en liten samisk-finsk-norsk ordliste i en av vedleggene.

1692 Specelum Boreale Lillienskiold 1698:

“Dette er da hvad Nordmændenis ankomst sig betræffer. Finnerne derimod som landets indfødde nation, der udaff alders aff Biarmer oc Lapper udrunden, oc aff hvilche deris tall end daglig forøgis, haffver hafft it langt længere tilhold i de landet; Aff saadane finder mand nu meere 3 slags, hvilcke, som de udj sæder, spraag oc ustadige vilckor meget fra hin anden differerer, saa und erskillis de oc udj naffnet, effter stædernis leilighed, huor de tilholder, saasom først beregnis da de Østenhafske – Finner som fra de Rydske-Grændzer hidkomne, svarende under Ryske-Ræt oc Religion, altskiønt at een deelt skat till hans Kongl: May aff Danmarch oc Norge afflegger, som resten oc Ryssen tilsvaris. Det andet slags er Field Finnen som Lapper under Sverrigis skat oc Jurisdiction der udj græntzebyerne tilholder at skatten tillige hans May skall tilsvaris. Endelig hans May egne underttssottere aff Siø-Finner, som til deels boer udj Jordhytter ved deris ansatte byer, som andre udj Tield paa fieldene, oc det for mossens beq væmmelighed till de tamme Reensdyrs føde, som de vogter, som at Jagten dis bedre kand efftersøges. Oc lad vere at disse siøfinner siunis noget meere civiliserit ved Normendenis nærmere omgiengelse, icke dismindre er dog samptlige Finner it folck der fast aff naturen er tilvendt meere ont at supportere aff frost, hunger oc dislige ubeqvemmeligheder, end som ved andre nationers tildragelighed kunde ventis.”

1634 Norriges beskrivelse Peder Claussøn Friis (1500-tallet):

“Strax norden for Nummedalen oc Jemteland boe Finnerne inderst i Fiordene, oc paa det store Field Kiølen indtil Lands-enden; de Finner, som boe ved Fiordene, kaldis Siøfinner, men de, som vancke paa det store Field, kaldis Lappefinner eller Fieldfinner”

“Siøefinnerne kand meste Parten tale Norsk maal, dog icke ret vel … Oc haffue de oc deris eget Maal, som de bruge indbyrdis oc med Lappen huilcket Norske Mænd icke kand forstaae”

1597 “Berettalse om Lule og Tårne lappmarker og dithørende lappbyers ulike skattskyldhet til Sverige, Norge og Russland” 1597.

” … och fordriffuidt våre lapper som the norske kaller finner"

I denne finner vi også skattelister som sammenliknet med sjøfinnemantallet fra 1601 viser å være i overenstemmelse. Det man i Sverige kalte lapper var det samme som finner i Norge. Svenskene kalte dem sjølapper og nordmennene sjøfinner

69 svensk side: skattepliktige sjølapper i Varanger 1597
67 dansk-norsk side: skattepliktige sjøfinner i Varanger 1601

Det er en rekke svenske kilder fra 1600-tallet som oppgir lappenes egenbetegnelse eksplisitt som sabme og flere viser til at lappene kalles finner i Norge.

1300-tallet Islandske Vatnsloesaga (viser til hendelser før 1000-tallet).

Her kalte to finner seg selv for semsveinar. Førsteleddet sem- samenes egenbetegnelse.

Jeg har her ikke tatt med kilder fra 1800 og 1900-tallet. Der er kildematerialet enda mer omfattende i koblingen mellom sjøfinner og sjøsamisk.

Den setninga du alltid bruker i mot meg har jeg beklaget og forsøkt å si at tanken bak den var at det like gjerne kunne være kvener , den kom ut feil, enkelt og greit. Lite gjennomtenkt fra min side.

Jeg vil som sagt være forsiktig med å kalle det kvensk omdefinering, da jeg ofte leser at det stilles spørsmål ved begrepet. “Jan Hansen” er flittig å svare, men selv stiller han ikke spørsmål, de kommer i så fall kun ut som påstander!

Til Pål Vegard spesielt:

Jeg syns det nå blir unødvendig mye gjørmebryting på denne tråden. Når det gjelder den første finske innvandringen til Børselv-området, så er denne godt beskrevet blant annet hos Paulaharju. Pionéren var Kippainen Sammel, som midt på 1700-tallet brøt opp fra Enontekiö, og etterhvert ryddet seg gård i Børselv. (Han var for øvrig FINSK, ikke “kvensk”.) Etter Kippainen Sammel har vi jo også Kippari-festivalen, som i nåtid feires av den unge blomstergenerasjonen som har forrådt sin finske identitet til fordel for en myteomspunnet “kvenstatus”. (Dem om det…)

Finsk innvandring til Veáhkir/Väkkärä kom senere, i kjølvannet av Sammels nybrottsarbeid. Forut for dette var stedet en samisk sommerboplass.

Jeg har ikke forstått det slik at Jan prøver å detronisere den finske kulturen i Väkkärä? Han gjør da ikke noe annet enn å grave fram bygdas opprinnelige historie fra historiens glemsel! Hva er galt med det?

Selv har jeg både samiske og finske røtter. Jeg klarer ærlig talt ikke å se hvorfor dette debattinnlegget skal behøve å provosere noen.

På folketelling 1801 er Isak Erichsen med sine foreldre Erich Erichsen og Elen Michelsdatter i “Oxefiorden” . Jeg har ikke funnet dåpen til Isak, så det er godt mulig han kom dit med sine foreldre og er født i Finland som nevnt her.

-1803 konfirmerer Isak Erichsen seg med oppgitt bosted Oxefjorden.

-1851 gifter Isak Erichsen seg i Kistrand kirke (Oppgitt bopel Oxfjorden i Kjøllefjord) med Inger Johannesdatter fra Børselv Hun er datteren til: Johannes Juntesen fra Kittilä Finland og Kirsten Samuelsdatter, Karasjok(?)
sistnevntes foreldre er Samuel Samuelson Kippainen fra Peltovuoma Enontekis og Margrete (Marit) Mattsdatter (Mathisdatter) ,Karasjok (Dette paret flyttet fra Karasjok til Børselv og er på kvenforumet nevnt som de første innbyggerne i Børselv slik som også JE Gaup nevner her)

- Ved dåpene av Isach Erichsen sine barn er bopel oppgitt til Børselv og ved hans dødsfall i Jan. 1851 er fortsatt bopel oppgitt som Børselv.
Er man her sikker på at det ikke var hans sønn Isach Isachsen som var den “første i Vækker?”

Isach Erichsen datter Elen Isaksdatter er min ane. Hun er født i Børselv og senere gift med Joseph Larsen fra Kjæs i Porsanger.
Her telt opp i Kjæselv:
Folketelling 1865

Kommentar til sjøfinn begrepet (nok en gang):

-Min tipp-olde Elen Ragnhild Olsdatter var barnebarn av de sistnevnte Joseph Larsen og Elen Isaksdatter. Slekta hennes er definert som sjøfinner, fjellfinner, lapper og så klart hennes mormor Elen Isaksdr som kven. Elen Ragnhild var fra Stordalen i Lebesby. Dette er en meget godt bortgjemt plass i Laksefjorden. Jeg har hørt hun var liten og hjulbeint og brukte kofte daglig. Det ble sagt at hun kunne ikke gå utfor huset uten samelua si. Av det jeg har hørt er hun same. Hun giftet seg i Ifjord med Anders. De snakket samisk. Det var ikke vanlig å snakke finsk i Ifjord har jeg hørt av slektninger .. “Det var noe det helst ble gjort i Porsanger” ble det sagt.

-Hennes ektemann var Anders Andersen (Ántte-Ándaras-Ándde) fra Oldereidet i Porsanger.Min tipp-olde (Også definert som sjøfinn i kirkebøker) Faren var av Boine slekta og fra Kolvik i Porsanger. Mora var flyttsame fra Karasjok (mrk De flyttet med rein til Oldereidet og senere Ifjord. faren Anders Johnsen Guttorm og hustru Berit) Boine (Eller Poini) på Oldereidet kalte seg for Nourttanat selvom faren til Anders Andersen står som Anders Andersen Boine (Nuortta-Ànde-Àndaras) i Karasjokslekter. Det ble sagt de kom fra øst. Alt som smakte samisk skulle bort.
Onkelen til Anders; Peder Andersen på Oldereidet var småbruker, fisker, salmedikter og lagrettemann. Han skaffet seg tidlig tospråklige bøker for å lære seg både samisk og norsk. Han var av dem som mente at skulle de bli akseptert og være med i styringen av samfunnet, måtte de kunne lese og skrive norsk. Han var dessuten en overbevisst Høyre-mann, mens kona, Josephina, stemte på Arbeiderpartiet og Nygaardsvold, fordi hun mente han så ut som en klok mann. (Fortalt av Peder A. Persen i Reidar Nielsens bok “Folk uten fortid”, 1986).

(Var forresten på slektstreff i Karasjok forrige sommer ang. Anders sin morsside)

En annen onkel; Sivert Andersen (Nuortta-Ánttá-Siivár) i Oldereidet skriver i I «Nuorttanaste» nr. 2 som et svar til N. Pavelsen et stykke om å få vårt morsmål tilbake til barnas skoler:

_"Dette gledet meg stort. Det var som jeg fikk nye krefter på mine gamle dager. Jeg hadde rett og slett mistet motet og hadde sluttet å skrive om morsmålet etter at skoledirektøren og jeg nesten havnet i retten.

N. Pavelsen skriver: «Fornorskningsarbeidet er nok i og for seg bra, og de som arbeider for dette har helt sikkert bare tenkt på å nytten for samene, og all ære til dem for det; men de har glemt den skade som det har medført..» Dette er ikke helt riktig. Ære bør overhodet ikke tilfalle dem som gjør skade. Så har jeg et spørsmål. Vil de to sameforeningene i Øst- og Vest-Finnmark støtte det gode forslaget som er lagt fram om å sende 3 menn til kongen? Hvis de gjør det, så foreslår jeg «SM» redaktøren, A. Larsen, som den tredje. Jeg kjenner ingen som elsker morsmålet mer enn han. Lindi fra Karasjok skal også ifølge det jeg vet være en bra mann for oppdraget.

Når det er så vanskelig for oss samer å på tak i penger til de tre mennene, har jeg tenkt at det får holde med de to mennene og få Saba, som alt er der i nærheten av kongen, til å være den tredje, da klarer vi oss med mindre penger.

Til slutt bør både jeg og andre samer takke N. Pavelsen for det at han har kommet med dette gode forslaget. Og jeg er pliktig å be om hjelp fra alle samer, dette er nært den siste veien og middelet vi har til å gjøre store gjerninger, slik at våre etterkommere reddes ut av det mørke som fornorskninga alt i mange år har trykket dem ned i.

Oldereidet 4de februar 1909.
Sivert Andersen."_

Oppsummering:

-Sistnevnte også i kirkebøker definert som sjøfinner. Jeg finner det ikke logisk at “sjøfinner” er "kvene"r selv om jeg flere ganger i slektsforskning sett personer definert som “sjøfinner” har kvensk slekt. Der gjerne far er nevnt som “lappisk” og mor “kven”, men det er ikke nok til å gjøre om sjøfinner til kvener.

- Mange kvener kom dessuten ikke bare fra Torneå områdene, men fra tjukkeste lappland i Finland. Gjerne områder bebodd av samer, eks Enontekis kirkesogn i Finland. Mange av de som blir definert som kvener i Norge finner om de leter at de også er av samisk slekt. Også vil jeg tro folk i Porsanger som definerer seg som kvener, likegjerne kunne definert seg som samer. Man har gjerne flere identiteter å velge mellom. Ikkenoe galt å definere seg som kven, bare så det er sagt.

Jan Erik Gaup:
Hei og takk for sist. Noen ganger er det du kaller “gjørmebryting” nødvendig, men å bryte med en kar som “Jan Hansen” viser seg ikke bare vanskelig, men unødvendig, skjønner jeg.

Ellers lurer jeg på om du anser det som blodsforskjell på finlendere og kvener som kom til Nord-Norge, eller hvor går grensa mellom dem? Jeg som trodde “kvener” var et begrep på de finske nybyggerne som kom fra Tornedalstraktene? Ikke det at det betyr så mye for meg personlig hva folk velger å kalle det, syns bare det er interresant.

Thomas Bech:
Hvordan vet man at det var samer som kom fra Enontekis? Er det gjort slektsforsking på disse områdene, og i så fall hvor langt tilbake? Er det språket de snakket/kunne det kommer an på?

Ellers vil jeg understreke at jeg aldri har forsøkt – selv om en setning kom noe feil ut tidligere – å definere sjøfinner som bare kvener. Jeg tror “sjøfinner”-begrepet inkluderer samisk- og finsktalende mennesker som bodde langs kysten. Det jeg har forsøkt å få frem, ettersom noen mener sjøfinner bare er samer, er at kvenene oftest slo seg ned i kystliggende strøk, av den enkle grunn av at der var det mat. Det var også derfor de i det hele tatt kom.

det trenger jo ikke virke urimelig at mange som kalte seg kvener som kom til Finnmark var av samisk slekt?

- Jeg mener sjøfinner er synonymt med samer, selv om ikke alle som ble sett på som “sjøfinn” ikke trengte å være renraset av dette folkeslag.
- Mange slekter i Indre Finnmark sameslekter vil jo også finne sine forfredre som kvener på samme måte.

Hei igjen, Pål Vegard, og takk for sist til deg også! :-)

Nei, dette med “kvener” kontra finner har vi jo diskutert tidligere. Emnet må anses å være rimelig godt belyst. Jeg vet ikke om jeg egentlig ønsker å ta opp igjen dette temaet. Det vil i så fall bare bli gjentagelser av innlegg jeg tidligere har postet.

Men for å oppsummere, da:

Kvenene er et myteomspunnet folk, omtalt i sagakilder helt tilbake til år 890. Ingen i dag vet hvem de var, eller hvilken etnisitet de innehadde. De forsvinner ut av historien i senmiddelalderen.

Fra 1700-tallet og utover får vi så flere bølger av finsketnisk innvandring til Finnmark og Nord-Troms. Alle de som da kom omtalte seg selv som “suomalaisia”. Omsatt til norsk: “Finner”. Men da fikk myndighetene et problem. For finnebegrepet var jo allerede opptatt av samene! Nykommerne måtte kalles noe annet. Man endte opp med å hente tilbake den gamle betegnelsen “kvener”, fra fordums sagakilder.

Så i utgangspunktet var “kven” en utgruppebetegnelse som norske myndigheter søkte å påklistre de finsketniske innvandrerne, for å kunne skille dem fra samene definisjonsmessig. Vestpå ble det etterhvert til at mange av innvandrerne også selv godtok “kven” som egenbetegnelse.

Men ikke i Øst-Finnmark. Der vil man ha seg frabedt dette “tullenavnet”! Man er finskættede, – og stolte av det! Min farmor var den siste i vår slekt som innehadde morsmålsnivå i finsk, – altså at hun kunne finsk så godt, både muntlig og skriftlig, at ingen i Finland noen sinne ville ta henne for noe annet enn en landsmann. (Dette til tross for at hun faktisk var tredjegenerasjonsinnvandrer fra Finland.) Det ville ha vært helt utenkelig for meg å spørre henne om hun følte seg som “kven”. Man fornærmer ikke sin egen bestemor!

Men personlig har jeg resignert. For drøye seks uker siden sendte Bjørnar Seppola meg en Facebook-melding, der han inviterte meg til å bli medlem i Kvenlandsforbundet. Etter litt betenkningstid svarte jeg ja. Hvorfor, når jeg så til de grader avviser organisasjonens historieforståelse? Vel… Man må prøve å være litt pragmatisk. KF er den eneste av disse norsk-finske sammenslutningene som setter finsk språkbevarelse i Nord-Norge i høysetet. Så om de er “på bærtur” historisk, gjør de i hvert fall en god jobb der det teller, – nemlig i forhold til å bevare finsk språk og kultur i Finnmark og Nord-Troms. Jeg har fylt 50, og ser ikke lenger alt svart-hvitt. Kan hende er jeg blitt en praktiker?::: :-)

Ja, nei, vi lar den diskusjonen ligge Jan-Erik. Man kommer gjerne ingen vei på dette plan. Syns det er tøft at du er medlem i Kvenlandsforbundet, ja at du i det hele tatt ser noe verdi i arbeidet trass dine meninger om historien. Bare det står det respekt av.

Jeg vil bare bemerke at de fleste kvener er vel så stolt av å være finskættede :) Respekt for sin bestemor er en ting, men jeg ville nok spurt min bestemor, som hadde finsk som morsmål, om hun anså seg som “kven”, dersom hun var i livet. Dessverre døde hun så altfor tidlig. Hadde hun levd 12 år lengre ville jeg trolig snakket flytende finsk selv den dag i dag. Grunnen til at jeg ville spurt, er at hun ville forstå spørsmålet godt. Hva hun ville svare er en annen sak, kanskje ville hun valgt å kalle seg finsk?

Hva forfedrene mine ble kalt, og av hvem, er dog ikke en diskusjon jeg anser som så viktig. Jeg har etthvert skjønt at det viktigste – selv om jeg personlig har godtatt begrepet – er at man vet at man har aner fra de finske jaktmarker, og at man må ivareta språk og finne frem de kulturelle verdiene, selv om mye er vannet ut av det også.

Det er overhodet ikke urimelig. Det viser seg jo at mange etterkommere av utvandrede finlendere fra de nordligste deler av Sverige og Finland finner gjennom egen slektforskning at disse var ivertfall delvis av samisk slekt fra disse områdene. En betydelig del av disse etterkommerne er idag medlemer i den amerikansk-samiske organisasjonen Árran.

Thomas B skrev:

“det trenger jo ikke virke urimelig at mange som kalte seg kvener som kom til Finnmark var av samisk slekt?”

jeg stiller fortsatt samme spørsmål; Var Isach Erichsen 1787-1851 min forfader den opprinnelige urbefolkning i Vækker?

Kanskje man her må gå igjennom skifteregisteret for denne perioden for å finne ut om det var et skifte på gården Vækker.

Skiftet fortalte Isach Erichsen i Syrbukt i Børselv.

Surbukt er vel ikke Vækker selv om det er ganske nært?

Du har overhodet ikke hold for å de tidligste skriftlige kildene frem til nyere tid at sjøfinnene skulle være noe annet enn sjøsamer ikke engang påstanden om at det “like gjerne kunne være kvener”. Det er bare å lese gjennom det større innlegget ovenfor hvor det kommer veldig klart fram at de man benevner som sjøfinner er sjøsamer selv fra de svenske kildene fra 1500-tallet.

Pål Vegard skrev:

“Den setninga du alltid bruker i mot meg har jeg beklaget og forsøkt å si at tanken bak den var at det like gjerne kunne være kvener , den kom ut feil, enkelt og greit. Lite gjennomtenkt fra min side.”

Jeg mener fremdeles at begrepet “Sjøsame” misbrukes nå i moderne tid. Det er liksom gitt at “sjøfinner” fra diverse historiebøker kun var samer, og det virker bare ulogisk for meg. Å ta denne debatten med Jan Hansen er likevel helt absurd, har jeg forstått.

Det står ikke bare i de historiebøkene at det var tilfellet men også fra førstehåndskilder som selv kunne samisk.

Ifølge presten Stockflets utgivelse av samisk ABC i 1837 så betød “mærra-gadde-samidi” det samme som “sjøfinni”. “bajge-Samidi” ble oversatt av ham til “fjellfinn” og “dædno-gaddi-samidi” til “elvefinner”. Stockfleth gjorde også prestegjerninger i Lyngen.

Det har vært artig, interessant og lærerikt å følge denne “tråden” ! Men , det tar mye tid . :(

Annonse

Nye bilder