Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Det samiske språkets alder og opphav

I en forskningsartikkel fra 2006 av Professor Ante Aiko ved Universitetet i Oulu drøftes det samiske språkets forhistorie i lys av låneord fra germansk og andre språk for å komme nærmere svaret om språkets alder og geografisk opphav. Ifølge Aikio så eksterer det mye språkhistorisk forskning som støtter at proto-samisk eller ursamisk må ha oppstått i de sydlige deler av Finland og Karelen i en mellomposisjon mellom tidlige finske, tidlige germanske, tidlige baltiske og ureuropeiske språk.

Introdution

Systematic research on Scandinavian loanwords in Saami began well over a century ago (e.g. Thomsen 1869; Qvigstad 1893; Wiklund 1896). However, the

concept of earlier Germanic borrowings in Saami is newer. In the 1960s it was
still commonly maintained that few, if any, independent Indo-European loanwords
had been directly adopted into Pre-Saami (e.g. Sköld 1961 passim). Of
course, ever since the loanword studies by Thomsen (1869, 1890) it had been
known that a few older Indo-European loan items, such as North Saami ruovdi
‘iron’ (< Germanic) and luossa ‘salmon’ (< Baltic), were present in Saami. But
as such words were shared with Finnic whose lexicon showed a significantly
stronger Indo-European impact, it was maintained that these words had been
mediated to Saami by Finnic. Thus, there seemed to be little evidence of direct
contacts between Pre-Saami and the early Germanic and Baltic tribes.
During recent decades it has become clear that this classical picture had
been influenced by the ways in which etymological research was conducted.
With the exception of studies of Scandinavian loanwords which have a long and
fruitful research history, there has been a tradition of treating Saami etymology
as a sort of extension of the etymological study of Finnish vocabulary; until
recent times few researchers had taken the etymologisation of Saami words as
an aim in itself. Recently this tradition has been changing, though. For instance,
the thorough studies of Germanic loanwords conducted by Jorma Koivulehto
have revealed that there is much more to the contact history of Saami and Germanic
than was previously thought.
The purposes of this paper are to examine the strata of old Germanic borrowings
in Saami and to discuss the prehistory and formation of the Saami language
branch in the light of what is known of its contacts with Germanic as well
as other language groups. The next section summarises the present knowledge
of the stratification of Germanic borrowings in Saami. In the third section 27
Saami words are etymologised as early Germanic loans. The concluding section
discusses the main lines of Saami ethnic history on the basis of the results of the
present study as well as other recent linguistic research.

Kilde: On Germanic-Saami contacts and Saami prehistory

Les også Samisk ble snakket i store deler av Finland ifølge avhandling
Les også De ukjente språkene i samisk
Les også Lundefugl og bag samiske ord?
Les også Trøndersk og østnorsk påvirket av sørsamisk
Les også Samisk i en islandsk runeskrift
Les også Samisk påvirkning på urnordisk språk
Les også Sjøsamiske stedsnavn i Lofoten.
Les også Den språklige historien i Nord-Russland
Les også Sørsamisk et svært gammelt språk
Les også Eksisterte det et felles samisk-finsk urspråk?

Les andre saker i Samenes Historie her

Vist 2690 ganger. Følges av 4 personer.

Kommentarer

Du må ha litt av en jobb skrive dette av Jan H. Så treffer du nesten ingen som gidder å lese dette. Synd for det er av interesse.

Det er faktisk gange mange som leser dette og andre for siden innlegget ble lagt inn for en time siden så har det vært allerede 20 unike lesere innom. I lengre perspektiv så blir antall lesere ganske stort ut fra erfaring fra tidligere innlegg. Det kommer også inn mye trafikk utenfra origo som f.eks facebook, google, andre blogger og direkte trafikk. Det er for tiden minst 200 unike besøkende per dag fra hele landet. Jeg vil publisere statistikk 13 mars 2011.

Til Trond Mathisen:

Aikio er selvsagt ikke kiosklitteratur. Men blant folk som er interessert i uralsk språkhistorie er publikasjonene godt kjent. Det er ikke slik at vi som bidrar her på forumet griper ting ut av løse lufta. Selv baserer jeg mye av det jeg skriver på nettopp Aikios forskning.

Jan E-G Hva mener du? Er det noe som jeg ikke har fått med meg?

Til Trond:

Ja, det tror jeg faktisk.

I mitt nærområde – der jeg også er lokalpolitiker for FrP – er det enkelte som mener jeg opptrer arrogant. Men det er et feil bilde. Det skal sies at jeg ikke legger fingrene i mellom, når sosialister/sosialdemokrater uttaler seg om saksfelt de åpenbart ikke har satt seg inn i. Da latterliggjør jeg dem etter beste evne. Jeg tar ikke fanger, men “skyter ned for fote”.

Motsatt hvis jeg står overfor mennesker som vet hva de snakker om. Da sitter jeg rolig som en novise, og suger til meg all kunnskapen de kan bibringe meg. For er det noe jeg virkelig ønsker her i livet, – så er det å stadig lære mer. (Kort sagt: Jeg forakter dumskap, men høyakter kunnskap!)

Slik også med deg, Trond. Du har beundringsverdige kunnskaper om sjøfart og båtteknologi. Jeg finleser alt du skriver om dette, og stiller deg også av og til spørsmål, for å få oppklart ting jeg lurer på. Jeg ser rett og slett opp til deg, innenfor dette fagfeltet.

Når det da kommer til spørsmål om samisk historie, er du ikke lenger like troverdig. Ja, Aikios forskning omkring samisk språkhistorie er ABC for alle som genuint interesserer seg for temaet. I likhet med mange andre publikasjoner, for øvrig. Du bør sette deg mer inn i saksmaterien, før du uttaler deg.

La meg være like direkte. Jeg har lest en del fra det Aikio har skrevet, inklusivt den Jan H har referert til her. Kromosomer og annet arvematerialet interesserer meg ikke. Det jeg er interessert i er historiske bosetninger langs Troms og Finnmark kysten. Levekår,sosioøkonomiske kår,handel og påvirkning. Det være seg samisk eller kvensk/finsk. Det er direkte tullskap å komme med påstander omkring uvitenhet utifra ditt ståsted, Jeg takker for ditt kompliment men har du en dårlig dag, holde for deg selv.

Trond M du fikk med deg at Aikio er språkforsker og ikke genetiker? Såvidt jeg kan huske så har han kun nevnt genetikk i en liten setning på noen ord i alt det han har skrevet så langt.

Aikio beskjeftiger seg utelukkende med språk.Tronds kommentar her underbygger vel det jeg fremholdt i mitt forrige innlegg, – nemlig at man bør “sette seg inn i saksmaterien før man uttaler seg”.

Aikio er språkforsker. Så er det fastslått. Jeg har som hobby å finne ut en del om bosetningsmønster, levemåte, samkvem. Vi er en gruppe på fire hobby folkeminnegranskere som driver på. Vi har kommet så lang at vi, i løpet av våren, har fått innpass i det Katoske bibliotek i Asissi, Italia som vi vil besøke for å få svar på en del spørsmål.
Sikkert ikke viktig for proffe forskere men viktig for oss.

Hvis det er riktig at dere har fått tilgang til gamle bibliotek så er det interessant. Det dukker jo stadig opp gamle dokument som kan belyse samenes historie i Norge og Sverige har jeg fått vite. Manuskriptet til Om Lappenes Forhold av sjøsamen Ole Thomassen ble jo funnet nedstøvet og bortgjemt så sent som i 1994. Tro om det eksisterer dokumenter om de første katolske forsøkene på misjoneringen hos samene i Vatikanstatens arkiver? Ikke godt å vite før noen faktisk forsøker det.

Utrolig hvilken dører prester åpner, resten av oss åpner døren til Baktus.

Bare en liten tilføyelse. Prof. Aikio har skrevet utrolig mye. Mest om språk men også om bosettningsmønster og innvandring.

Trond M: Og det skriver han ut fra språkhistoriske dateringer.

Det står forøvrig litt om språkhistorie i Samenes Historie (2004) at samisk har enn jevn distibusjon av urnordiske låneord, men disse lånene har uregelmessigheter som viser at disse ble lånt til samiske dialekter som allerede var differensiert. Det vil si at samisk språk var i sine nåværende eller kjente utbredelsesområder da lånene fra urnordisk kom inn i språket. Mener kilden var professor i samisk språk Sammalahti, Universitetet i Oulu.

Denne kilden tar seg ikke for seg det palao-europeiske substratet direkte men det er mindre utbrodering i en fotnote som tar for seg substrat. Her er det en spesielt interessant kommentar om at substratet i det samiske språkets vokabular tilknyttet jakt og fiske er flere ganger større enn de tilsvarende ordene arvet fra uralsk. Dette betyr ifølge kilden at den kulturelle påvirkningen på samisk har vært massiv selv om det ikke er språklig og etnisk kontinuitet.

“The observed archaeological ‘continuity’ in Lapland is not necessarily a totally irrelevant phenomenon
in respect to linguistic history, though. While a direct equation of continuity of [material]
culture with the genetic descent of language is a category mistake, it can be proposed that
there is a level in language which better correlates with archaeological continuity, namely substrate.
As noted above, the Palaeo-European substrate lexicon in the Saami languages contains
hundreds of lexical items, and the sheer extent of this stratum suggests that also the cultural impact
of these lost ethnic groups has been massive. For instance, there is many times more substrate
vocabulary in Saami connected with hunting and fishing than there are inherited Uralic
words in the same semantic field. Thus, one in fact expects to find evidence of cultural continuity
in Lapland regardless of the absence of linguistic and ethnic continuity.”

Annonse

Nye bilder