Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Samisk fagterminologi har vitenskaplig presisjon

Ifølge professor i samisk språk Nils Jernsletten så har samisk språk høy presisjon i fagterminologien som følge av en årtusenlang og mange generasjoners kulturtradisjon som jeger og fangstfolk med dyp forståelse av dyrenes og menneskenes tilpassning til naturmiljøet som idag omfattes av fagområdet økologi.

I denne artikkelen går forfatteren først innom fiskersamenes fagterminologier på laks, deretter den delvis glemte sjøsamiske ordforådet relatert til selfangst og til slutt reindriftssamenes ordforåd tilknyttet snø som blir visst størst oppmerksomhet. Fagterminologien kan være aktuell i snøforskningen.

Kilde: Tradisjonell samisk fagterminologi

Les andre saker i Samenes Historie her

Vist 1320 ganger. Følges av 7 personer.

Kommentarer

Og hvor mener så Nils Jernsletten at alle de andre menneskene har fått sin terminologi? Gjennom tusner av år med datateknologi? Eller ved å spørre en same?
I mine ører høres det rett så tullete ut når noen uttaler slikt. Vi har vel lært av utviklingen, alle mennesker på jorden. Eller skal man gå ut fra at alle “ikke samer” i årtusenenes løp, ikke har klart å formidle til sine etterkommere at det fantes noe som hette fisk, snø, sand, vinter, sommer osv osv osv????
Jaggu bra vi har saman, hvis ikke hadde vi gått rundt på jorda som en flokk minusvarianter.

Nazismen fikk stor oppslutning på grunn av stadige gjentakelser av løgner blandet med noen fakta. Ensidig fokusering på utvalgte fakta og ensidig hyllest til disse, er en farlig sti å gi seg ut på. Opplyste folk idag gjennomskuer denne taktikken.

Jeg har problemer med å forstå hvorfor noen fagartikler om samisk vokalbular knyttet til blant annet reindrift og selfangst, skal få Magne Jenssen til å føle seg som en “minusvariant”.

edgar: Dette er en kort artikkel om samisk fagterminologi på laks, sel og spesielt snø. Hvis du mener noe ikke er riktig i denne artikkelen eller trenger nyansering så må du gjerne gjøre leseren oppmerksom på det ved å gi din kommentar.

Magne hvor kompleks eller detaljert en fagterminologi er i forskjellige språk og innen forskjellige emner så kommer det vel etter behov. Samer har hatt rik terminologi på snø, laks og sel fordi det var behov for det. I dag er det mange samer som ikke har behov for slik omfattende terminologi så mye er nok ute av vokabularet for mange samers del i dag.

Jeg har lest de aktuelle artiklene i boken Jan har lagt ut, og syns stoffet var interessant. Grovt anslått vil jeg si at jeg kjenner omlag halvparten av ordene fra før. Resten er ukjente for meg. Desto viktigere at det som nå er gått i glemmeboka – eller aldri innlært for min generasjon – tas vare på! Hvorfor i Himmelens Navn er dette galt, Magne og Edgar???

Min siste kommentar var selvfølgelig slett ikke myntet på kun “samisk fagterminologi har vitenskapelig presisjon”. Det ville jo vært latterlig. Men som jeg hele tiden fremholder så er det “alle bekker små gjør en stor å- (elv-deatnu)”. Jeg oppfatter dette “historiekjøret” som et ledd i hele det styre vi har med rettighetsspørsmål, sameting, Finnmarkseiendom, skilting, urbefolkning, ILO, etc.etc. Det er nok derfor man får caramba.

edgar: Såvidt jeg kan se så er alle innleggene lagt på denne sonen av denne typen men fordelt på flere forskjellige fagfelt mens noen av innleggene går direkte til de historiske kildene. De angår alle samenes historie som jo er temaet til denne sonen. Det burde derfor ikke være et problem eller være provoserende at et sone som handler om samenes historie kun har innlegg som vedrører samenes historie.

Det fallt ut noe av mitt siste innlegg. Det skulle stå: Men som jeg hele tiden fremholder så er det virkningen “alle bekker små gjør en stor å – elv-deatnu.”
Og nettopp dette her oppfattes av mange lesere å ha sammenheng med historien. Dette forstår du nok meget godt, men det er lov late som om det er uforståelig og i den sammenheng forlange videre dokumentasjoner.

Som internt forum for spesielt interesserte for samisk anskuelse og rettighetsspørsmål er jo historien veldig nyttig.

Det skjønner jeg godt Gaup, det kommer av at du ikke er istand til å lese innlegg.
J H. Prøver du nu å fortelle meg at det kun var snø der samene bodde og ikke der de øvrige nordmennene, svenskene tyskerene osv osv bodde? Ikke lakselver, laks ute i havet eller for den del noe som helst annet i naturen? Prøver du å fortelle meg at det kun var samene som levde i pakt med naturen? Alle mennesker fra Adam gikk i knebukser forholdt seg vel til samme natur og de samme krefter, samme mattilgang osv.. Det er vel kun de siste 100 år at store og større andeler av menneskeheten IKKE forholder seg til naturen, men innbiller seg at biffen vokser opp fra en plante i jorda.

Magne J Jeg konstaterer bare at samisk har et rikt vokabular for laks, sel og spesielt snø som det kom frem i artikkelen ovenfor. Hvorfor norsk språk ikke har den samme detaljrikdommen på akkurat disse områdene kan ikke jeg svare for. Det for du søke andre steder, men det er vel ikke urimmelig å tro at årsaken er knyttet opp til behov.

Norsk har også et ganske brukbart vokabular forbundet med i hvert fall sel og laks. Men dette er ikke alment kjent, siden selfangst og laksefiske ikke lenger er levevei for så mange i et moderne samfunn.

Jeg tror heller ikke at alle de samiske begrepene som nevnes i boka er kjente av samer flest, – i hvert fall ikke den yngre garde. Selv kjenner jeg som nevnt omlag halvparten av disse ordene. Men det er fordi jeg har erfaringsbakgrunn fra både reindrift, selfangst og næringsfiske etter laks.

Takk for det Jan Erik. Det er med andre ord ikke noe grunn til å føle seg som en “minusvariant” fordi samisk språk er rikt på vokabular for laks og sel. Norsk språk er også godt utstyrt men akkurat som i det samiske språket så er det nok endel som ikke er så godt kjent lenger med mindre hvis man har selv har vært involvert tidligere.

Helt korrekt! Og hva ordet “minusvariant” i det hele tatt har å gjøre i denne tråden, skjønner jeg nå heller ikke. Som du selv sier, så går ord etter hvert i glemmeboken, hvis almenheten av forskjellige grunner ikke lenger har bruk for dem. Men på samme måte som i samisk, er selvsagt også de gamle norske begrepene tilknyttet primærnæringene dokumentert og tatt vare på for fremtiden i skriftlige opptegnelser.

Har dere parralellført ordrikdommen ettersom dere kan si slikt så bastant? Det skulle være fabelaktig dersom dere to skulle kjenne til alle de norske ordene for hverken den ene eller den andre meningen. Det har ofte vert snakk om at norsk er ett fattig språk, men dersom man kjenner til alle avartene av hvert enkelt ord så kommer man fort frem til at det er usannt. Dersom man kunne ha kjent til alle ordene som ikke lenger er i bruk men som var det for 50 år siden, så hadde man fått ett innblikk i hva da ett årtusen vil ha å si i ordforrådet. Derfor. Jeg tror ikke at hverken dere eller andre er kapabel til å vurdere ett eneste språk, skal jeg si min ærlige mening.

Njuikut/njuiket/njuikehit/njuikestit/njuikkodit/njuikkuhit/njuikulit er en del av variantene i samiske uttrykk for å hoppe. De finnes visst flere varianter. Det har kanskje vært en måte å beskrive reinens og dyrs bevegelser på. Men kanskje hoppet samene mye selv – ikke vet jeg. :-)

Neida, Edgar, samene hoppet nok ikke noe mer enn andre på Nordkalotten. :-) Og de variantene du beskriver, er vanlige avledningsmønstre, som i prinsippet kan brukes for alle verb, for å beskrive forskjellige nyanseforskjeller. Njuikehit og njuikkohit skiller seg imidlertid litt ut. De betyr “å få noen til å hoppe”, henholdsvis én gang og flere ganger.

Hvem i all verden har påstått at norsk er “et fattig språk”? Ingen her på forumet, i hvert fall. Herre Jemini for en kranglefant denne Magne Jenssen er…

Når det gjelder det rike nord-norske ordforrådet som levende brukt språk, i nord-norsk kystkultur(marine begreper, eller begreper knyttet til tilværelsen ved kysten) så er en mengde av disse begrepene i ferd med å forsvinne, eller har allerdede forsunnet, ut av dagligtalen. Begrepene er i ferd med å bli “sanskrit” for folk flest;altså døde begreper.(Det er bare å lese
“Vett og uvett” så skjønner man hvor jeg vil.)

Dette har med samfunnsutviklingen å gjøre. Befolkningen er blitt urbanisert og globalisert i sin språkbruk gjennom sin nye tilværelse og gjennom media. Jeg kjenner til en mengde begreper som ble brukt i min barndom og ungdom,og som yngre folk flest langs kysten, ikke forstår lenger.

Folk har alltid laget seg det ordforrådet de har hatt behov for til å beskrive tilstrekkelig presist og deltaljert sin egen tids tilværelse. Ord som det ikke lenger har vært behov for å benytte, er blitt glemt og nye begrepet er blitt laget og tatt i bruk når dette har vært nødvendig. Nye fagområdet har alltid utviklet nye faguttrykk. Slik er det også i dag. Mere mystisk er det ikke.

Selvsagt gjelder den delen av min betraktning som er generell, også det samiske språket.

Til Magne, Edgar, Jarl, og dere andre som liker dette så dårlig

Hvorfor ikke lage dere etr eget forum for reine norske ord og uttrykk, dialekter? det er gjort altfor lite innen det temaet også. Men det er ikke dennne sonens ansvar.

Fri oss fra minusvariasjoner og la denne sonen være et trivelig sted for de som er oppriktig interessert i å utveksle erfaringer og lære mer om samisk historie og språk.

Visvas og kverulering fra møteplagere er en uskikk, dårlig folkeskikk – uansett forum, uansett språk.

Hva galt har jeg sagt om samiske ord og uttrykk/dialekter. Heller ikke har jeg omtalt norske. Hva slags “dette” er det jeg tillegges å like dårlig mon tro? Jeg synes tvert om at samisk språk er et veldig spennende. Så pass at jeg har gått på flere kurs, og snakker litt samisk når jeg får sjansen. Tror fjelloghav har misforstått noe her. :-)

Annonse

Nye bilder