Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Samene har røtter i Vest-Europa

Ifølge en forskningsartikkel av genetikeren Siiri Rootsi ved Universitetet i Tartu fra 2004 så innvandret den ene av de to største mannslinjene (I) hos samene nordover og østover fra Vest-Europa etter istidens slutt. Høy korrelasjon i spredning mellom denne mannsgruppen og de to største og eldste samiske kvinnegruppene viser at de sannsynlig vandret samtidig til de nåværende samiske områdene.

Y-kromosomer arves kun fra far til sønn og kan derfor si noe om mannenes vandringer i forhistorien. Genetiske analyser viser at menn og kvinner har hatt forskjellige forhistoriske vandringer.

Kilde: Phylogeography of Y-Chromosome Haplogroup I Reveals Distinct Domains of Prehistoric Gene Flow in Europe

Les også Samer har røtter i Syd-Europa II
Les også Samer har røtter i Syd-Europa"

Les andre saker i Samenes Historie her

Vist 2708 ganger. Følges av 10 personer.

Kommentarer

Professor Rolf Seljelid Har en interessant innlegg i dagens Itromsø. Innlegget er for langt til å gjenngies i sin helhet men konklusjonen er at samene kommer sør øst fra i tillegg konkluderer han med at både samer og nordmenn er urfolk her oppe. Jeg gjengir siste avsnitt:
" Hvis noen har lyst til å knekke nakken på de egentlige vitenskaplige fakta innen moderne populasjons-genetikk, så vil jeg anbefale at de begynner med Kristiab Tambet et ai., Am.J.Hum. Gen 74:661-682,2004. Ellers kan man søke internett på navnene LL Cavalli-Sforza og Svante Paabo, sentrale personligheter innen feltet.
Til sist: Begrepet folk eller folkegrupper er mye mer kompleks enn noen genmarkører. Kultur, språk, historie må med. Det finnes ikke renrasede folk" sitat slutt. Så Jan H. er du i ferd med å “knekke nakken”?

Hvis du faktisk hadde lest noen av innleggene i denne sonen så hadde du funnet ut at Tambets arbeide allerede er publisert i et innlegg. Jeg har ikke referert eksplisitt til Cavelli-Sforza men har et innlegg av Niskanen som bruker hans populasjonsgenetiske data fra hans verdensomspennende genetiske analyser fra 1994.

Jeg er ellers enig at etnisitet er mer enn genmarkører og det har vel nå ivertfall jeg alltid sett på som en selfølge. Etnisitet er først og fremst en sosial konstruksjon. Jeg har forøvrig en del ganger påpekt at f.eks den genetiske alderen på de kvinnelige genetiske markørene er mye eldre enn det vi kjenner som samisk etnisitet. Men også samene har eldre genetiske røtter og de må ha kommet fra noen sted. Det som er spesielt interessant med samiske genmønstre er at de kun er blitt påvist i samiske befolkninger og i de umiddelbare kontaktområder. Det vitner om en lang og egen genetisk historie til de som ble til dagens samer.

Jeg for ellers minne om at denne professoren er patolog, ikke populasjonsgenetiker.

En kommentar til artikkelen overfor. Det kommer ikke fram i ovenstående artikkel men i en annen artikkel jeg kjenner til så kommer det frem at skolte-samene har den høyeste observerte frekvensen av hg I1* (tidligere I1a) som er observert i noen europeisk befolkning. Skoltesamene har også den høyest observerte frekvensen av mitokondria gruppe V i Europa og har den høyeste frekvensen hos samene.

Hg I er en gammel europeisk mannslinjegruppe.

Jeg finner ikke artikkelen eller innlegget av Rolf Seljelid, kan du sende en lenke?

Det går greit å kjøpe papirutgaven som kom ut i dag. Abonnerer du ikke på web utgaven så har du et problem. Jan H :
Det er det en fordel i forhold til din seriøse image, å ikke ta den arrogante linja i din første kommentar bli stående
“_ *For ellers minner jeg på at denne professoren…”.*_
Dette er en kapasitets betraktning omkring temaet. Det du kommer med har hittil vært rimelige ukritiske referat, uten at noen vet hvem du er eller hva du står for.

Har Trond M. noen gang lest Tambets 2004 som ble nevnt? Det vil være en fordel før han kommer med flere uttalelser.

Jan H. ikke gjør dine umodne utsagn mer umoden.

Les nå Tambets først Trond M så kan vi snakke om “umodenhet” etterpå.

Genetiske analyser viser at menn og kvinner har hatt forskjellige forhistoriske vandringer.

Her må det åpenbart være ei feiltolking av forsøksresultata. Formerte gruppene seg kanskje ved kloning?

Nei Ulf. Det som blir idag primært brukt i de genetiske analysene av fortidige folkevandringer tilhører de ikke-rekombinerbare deler av menneskets genetikk og i denne sammenhengen er det mennenes Y-kromosomer og kvinnenes mitokondria. Sistnevnte er egentlig ikke endel av det menneskelige genom men en organisme som begynte å leve i symbiose med tidlige livsformer som mennesker også er etterkommere av.

Mennenes Y-kromosomer arves kun fra far til sønn og endringer i Y-kromosomet skjer kun som følge av mutasjoner. Mitokondria arves både til kvinner og menn men det er kun kvinner som kan arve det videre til sitt avkom. Heller ikke mitokondria endres på andre måter enn gjennom mutasjoner.

Mutasjonene skjer tilfeldig i Y-kromosomet og i mitokondria men de skjer såpass sjeldent på et spesifikt punkt i det menneskelige genom at det er mulig å lage et mennskelig slektstree fra alle befolkninger i verden hele veien tilbake til Afrika.

Så Y-kromsomer og mitokondria er alle selvstendige slektslinjer som ikke kan blande seg meg hverandre. Disse er ikke sammenliknbart med autosomalt DNA som er de genene vi normalt forbinder med slektskap. Vi deler f.eks 1/2 autosomalt DNA med far og mor i snitt. 1/4 med søsken osv.

Jeg er klar over det du gjør greie for, men uttrykksmåten i setninga jeg referte til er misvisende. En har undersøkt Y-kromosom og mitokondrier og fulgt mutasjonene der over tid og i ulike geografiske områder. Det betyr ikke at menn og kvinner har hatt ulike forhistoriske vandringer.

Ulf så hvordan forklarer du da at f.eks aleuttene i Alaska hovedsaklig har indiansk mitokondria og hovedsaklig europeiske y-kromosomer? Tilsvarende “fenomen” ser en også i mestisbefolkningene i Latin og Sør-Amerika. Det er i store andeler indiansk mitokondria som representerer kvinner mens de indianske mennene representert med y-kromsomene så og si er blitt utryddet og erstattet med hovedsaklig europeiske Y-kromosomer.

Man kan si noe “tilsvarende” men som ikke har involvert utrydning av andre europeiske mannsgrupper om den samiske Y-kromosomegruppen kjent som N1c1 eller N3a i tidligere litteratur. Denne er spredt utover store deler av nordlige Euroasia. I øst er de sammen med hovedsaklig asiatiske mitokondriagrupper mens de i nord-øst Europa hovedsaklig er med europeiske mitokondriagrupper. Her har det tydligvis skjedd vandringer av menn som i liten grad har involvert tilsvarende vandring av kvinner.

Da må ei gruppe menn uten kvinner ha utrydda alle menn de har vært i kontakt med og overtatt kvinnene deres. Kvinnegruppene som satt igjen må da være utrydda eller overtatt av andre mannsgrupper. Her må det sterke historiske bevis til for å sannsynliggjøre at det ikke var familiegrupper som vandra.

Ulf: du for lese deg opp på temaet. Jeg anbefaler i første omgang Genographic Projects Atlas of Human Journey hvor det kommer klart frem at manns og kvinnelinjer dvs y-kromosomer og mitokondria har hatt forskjellige migrasjonsruter.

Jan H kan du lese min kommentar og referat helt først i denne tuben. Du har selvfølgelig rett, like rett som de som forfekter at samene kom østfra. Her som i de fleste problemstillinger du belyser finnes ikke et fasit svar. Selv kapasiteter på område har ikke det, etter det jeg har lest i det siste. Jeg ref til LL Cavalli-Sforza og Svante Paablo. Begge kaller folkevandringene et genetisk puslespill. LL Cavalli – Sforza kommer i tillegg med påstander om at enkelte folkegrupper sin særegenhet kommer i hovedsak av gruppens isolasjon over tid, innavl og liten genetisk “input” helt opp til vår tid. Her nevner han inuitter og det han kaller folk langs ishavskysten. Spennende lesning sette i lys av hva Jan H strever med å forklare uten å “knekke nakken”.

Det hjelper lite at migrasjonsrutene for mitokondrier og Y-kromosom er tegna inn som de er i karta. Det må også være sosiale mekanismer som sannsynliggjør resultata. Hvis opplysningene dine om aleuttene og mestisene er riktige, må det ha vært ei masseutrydding av mannlige stammemedlemmer i disse kulturene ved kontakt med andre kulturer. Uansett så har det vært kvinner som har født og tatt seg av oppveksten av guttebarn i de første leveåra. Det virker søkt å vise til sosiale mekanismer eller spesifikke guttesjukdommer for å forklare et massivt nødvendig frafall av gutter. Ei gruppe med bare kvinner og barn er er det lite sannsynlig å finne, når en vet at menn tradisjonelt i så å si alle kulturer har hatt som oppgave å være jeger og skaffe familiegruppene mat. Det virker usannsynlig at det ikke er familiegrupper som har migrert. Er det ikke skjedd, så må gruppene du referer til (opphavet til samene?) ha et uhyre stort genetisk mangfold.

Etter å ha lest alle innlegg må jeg lure: Er vi alle samer?
Selv med doktorgrads bakgrunn tror jeg dette puslespillet ikke kan gi noe sikkert svar.

Edgar B: Da samiske gruvearbeidere kom til Michigan,USA, oppga de som som sin etniske identitet “Finn”. Det var jo det de ble kalt i Norge. I USA ble dette oppfattet som Finnlender. Det var først da noen etterkommere begynte å granske slekta si at de oppdaget at de var samer. Det gjorde dem ingenting, for de var jo Amerikanere likevel. Noen oppga at de var “Finn” og mente “från Finland”. Noen av disse var likevel samer – fra Finland. Atter andre hadde vært kven mens de var i Norge fordi de var kvensktalende jordbrukere. Noen av disse var også samer som noen generasjoner hadde gått over til kvensk språk og jordbruk. Det er ikke enkelt.

Lile, Ja jeg vet godt at samer har vært representert både som utvandrere til Amerika og polarferder. Min bestefar var også derover i tømmerskogene. Men han var ikke “Finn”. Skjønt hvem vet? Som du sier det er vel ikke enkelt. Det finnes kanskje en del såkalte vandrehistorier også.

Noe helt annet: Gikk på radioskole i Bodø 1965. Hadde en veldig trivelig lærer i morse der.

Jeg er enig med Ulf i at migrasjonsbølger bestående av utelukkende menn eller kvinner neppe har funnet sted i særlig grad. Likevel finner vi altså at populasjoner kan ha arvemessige manns- og kvinnelinjer som peker henimot vidt forskjellige geografiske opphav. Ulf later til å betvile denne erkjennelsen, ut fra en forutsetning om at det da må ha foregått prosesser som at ”ei gruppe menn uten kvinner har utrydda alle menn de har vært i kontakt med og overtatt kvinnene deres”, og at ”kvinnegrupper som satt igjen må ha blitt utrydda eller overtatt av andre mannsgrupper”.

Men det er jeg ikke så sikker på. Etter mitt syn kan slike sprik mellom mannlig og kvinnelig DNA ha oppstått på langt fredeligere vis. Jeg skal prøve å illustrere hva jeg mener:

På slutten av 1980-.tallet bodde jeg en periode i byen Maniitsoq/(Sukkertoppen) på Vest-Grønland. Jeg skaffet meg en stor venneflate. Den nærmeste var familien Olsen, som hadde sitt ”rurale” opphav i bygda Kangaamiut, – 70-80 km nordover fra kommunesenteret Maniitsoq. Ved en anledning spurte jeg dem hvor de hadde etternavnet sitt fra. Jo, det var fra nordmannen Anders Olsen – han var visstnok fra Harstad – som i 1755 fikk handelsbrev fra kongen i København, og grunnla kolonien Kangaamiut. Om jeg ikke husker beretningen feil, giftet han seg grønlandsk, og fikk mange barn. Barna ble selvsagt ”inuiter/kalaallit”, fordi de jo vokste opp på Grønland. Dette til tross for at faren deres kom fra Harstad. ”Olsenikkut” er i dag en stor slekt, – som etnisk, språklig og kulturelt er 100% grønlendere. (Om dere vil, finner dere mange av dem som venner av meg på Facebook.)

Og slik er det med hele Vest-Grønland. Svært mange av dem som bor der har nordeuropeiske slektsnavn, til vitne om de menn utenfra som for få hundre år siden ankom landet, giftet seg med inuitiske kvinner, og ga opphav til store deler av den befolkningen som nå bebor Grønland. Det dreier seg om etternavn som Rosing, Chemnitz, Møller, Lyberth, Platou, Heilmann og en rekke andre. I tillegg til dette også alle –sen-navnene (slik som ”Olsenikkut”), – der i hvert fall en overveiende del har sitt opphav i Norge eller Danmark.

Hva har så dette med spriket i kvinnelig og mannlig DNA å gjøre? Etter mitt syn finnes forklaringen i den mentale forskjellen mellom mann og kvinne. Når en kvinne velger seg en mann, søker hun trygghet og forsørgerevne. En mann gjør ikke det, for han føler at han er sterk nok i seg selv.

Da de første dansk-norske handelsmennene kom til Grønland, bar de med seg en god del nyttige kvalifikasjoner og teknologi som inuitene ikke var kjent med. Dette ga status. Og kvinner tiltrekkes – som nevnt – av slikt. Det er i slike sammenhenger vanlig at menn fra den ”dominerende” kulturen tar til ekte kvinner fra den ”underlegne”, og avler barn med disse. (Det motsatte er IKKE vanlig, nemlig at kvinner fra den ”overlegne” kultur gifter seg med menn fra den ”underlegne”. Slikt strider mot kvinnens natur, og forekommer kun i vår tids samfunn, med utdanningsmessig og økonomisk likhet.)

Når da de nordiske ektemennene bar med seg et ressursgrunnlag som inuitiske familiefedre ikke hadde, var det naturlig at barnefamiliene også ble større i disse blandete ekteskapene enn i de rent inuitiske, – samtidig som flere av barna overlevde. Så sakte men sikkert fikk man en genetisk seleksjon, der inuitenes mannlige Y-kromosom ble fortrengt av en europeisk variant, samtidig som inuit-kvinnenes mtDNA overlevde nesten uforandret. Det skal ikke så veldig mange generasjonene til, før inngifte med ”fremmede” menn har eliminert stammens opprinnelige Y-kromosom fullstendig. Denne prosessen har selvsagt ikke hatt karakter av ondskapsfull utrydding, slik Ulf foreslår. Den har skjedd i det stille, drevet av den ynde trygghetssøkende kvinner unektelig utstråler i møte med oss ”sterke” menn. (Vi er ikke vonde å be da, gutter..? )

Har dette noen relevans til samenes genetiske historie? Ja, jeg tror kanskje det, selv om jeg må presisere at dette blir spekulasjoner fra min side.

Det tør være akseptert nå at Ishavskysten var bebodd av paleoeuropeiske stammer den gang protosamene oppvandret fra områdene rundt Ladogasjøen for om lag 3000 år siden. Det bør også kunne aksepteres at roten til det vi i dag definerer som samisk etnisitet, er en kulturell syntese av møtet mellom disse folkegruppene. Videre kan det ikke bortforklares at roten til dagens samiske språk var et kreolspråk som oppstod i møtet mellom protosamer og paleoeuropeere.

Jan har postet en del innlegg om samisk genealogi. Dette er ikke mitt spesialfelt, så tilgi meg hvis jeg har misforstått! Men slik jeg skjønner det, kan man følge en mtDNA-linje (kvinnelig) fra Nord-Afrika gjennom Iberia – langs norskekysten – opp til Finnmark, der den gjenfinnes i stort monn blant dagens samer. Samtidig har dagens samer to eller flere arvelinjer i sine Y-kromosomer (mannslinje), som later til å ha kommet opp langs en oppvandringsvei øst for Bottenviken. Hvordan kan dette forenes?

Jeg mistenker at protosamene – som jo kom østfra – kan ha blitt oppfattet som en ”overlegen” etnisitet den gang de trengte fram til Ishavskysten, og satte bo blant folkene som allerede bodde der. ( På samme måte som Anders Olsen fra Harstad ble, den gang han kom til Grønland i 1755.) Gjennom generasjoner – jeg vill faktisk tro at tre slektsledd er nok – har de aller fleste paleoeuropeiske kvinnene valgt seg menn som gjør at stammens opprinnelige Y-kromosomer er borte, samtidig som de ubevisst har sørget for å føre sitt eget mtDNA videre.

I lys av en slik erkjennelse, avslutter jeg nå disse utredningene..:-)

Jan-Erik er her inne på en mulig forklaring til hvorfor mannslinjene og kvinnelinjene ved Y-kromosomer og mitokondria viser forskjellige vandringsmønster. Jeg kan forklare det kort og tørt slikt:

  • I små befolkninger så er effekten som kalles genetisk drift sterk. Det vil si at en forholdsvis liten gruppe menn kan få en uforholdsmessig stor andel etterkommere over tid uten noe som helst myrderier. Denne effekten kan bli så stor at andre mannslinjer dør ut fordi de ikke klarer å reprodusere seg. Det kan selfølgelig være en sosial prosess bak dette men det kan også være ren slump som nøytrale simuleringer viser.
  • Det er faktisk i sin alminnelighet en betydelig utsillingsprosess gjennom hver generasjon over tid. Såvidt jeg husker fra en genetisk undersøkelse på Island hvor man har meget gode geneologiske (slektsdata) tilgjengelig så fant man ut at 86.2% av dagens islandske mannslinjer hadde røtter til kun 26% av mannslinjene som eksisterte i perioden 1848-1892. Effekten skal ha vært enda mer markant for kvinnene. Dette skjedde selv om den islanske befolkningen har vært i konstant ekspansjon. Les mer her
  • Det eksisterer også en effekt i noen kretser kalt “daughtered-out” dvs at menn kun for døtre som kan forklare noe av det ovenfor hvorfor mannslinjer dør ut over tid.
  • Det er også slik som Jan-Erik skriver ovenfor at lav status hos den opprinnelige mannsgruppen kan ha innvirkning på deres formeringsevne når de kommer i kontakt med nye mer “høyt utviklede” grupper.

Da har jeg på det nærmeste sett at vi ikke har store ulikheter i oppfattningen om genmixen som gjennspeiler seg i befolkningsgrupper her oppe. Neste sak er jo om man kan kalle alle her opp som har en stamtavle rimelig tilbake i tid som “de opprinnelige”. Ikke noe så primitivt som “urfolk”. At det finnes en langt større gruppe av " de opprinnelige" enn det som gjennspeiles i den politiske og etniske debatten. Interessant tema. De har kommet lengere på Grønland i den diskusjonen en vi.

Samisk DNA i form av mitkondria og klassiske autosomale markører viser jo at samenes forfedre (de gjenværende gruppene) har gått igjennom en kraftlig grunnleggereffekt og påfølgende isolasjon.

Jeg vet ikke om du har fått det med deg men Cavelli-Sforza hadde også en interessant illustrasjon av det han kalte “genetic replacement”. Hvis det var en viss prosentandel genetisk input fra en folkegruppe til en annen så ville den mottagende folkegruppen bli genetisk identisk med den andre over tid. Dette eksempelet gjelder autosomalt DNA. Denne prossesen kunne ta opp til flere tusen år hvis raten per generasjon var 1% men kunne være fullført i løpet av 500 år med en mye høyere input rate.

Hvis det var slik at samene delte område med nordmenn, svensker, finlendere og russere i all den tid de har vært her så burde en forvente at en såpass fåtallig jeger- og fangstbefolkning rimelig fort ville være mer eller mindre identisk med de øvrige befolkningene. Men slik er det altså ikke. Det er ikke realistisk å tro at ulike befolkninger som bor i samme området og samhandler vidt med hverandre er genetisk vanntette over tid.

Så hva er da forklaringen? Det er vanskelig å komme utenom at samene og samenes forfedre må ha bodd isolert i sine nåværende områder over lang tid. En ser også de samme genetiske mønstrene i mitkondria og klassiske genetiske autosomale markører i de samiske befolkningene fra det sørsamiske til det østsamiske området som viser at samene har felles røtter.

Trond M skrev:

“LL Cavalli – Sforza kommer i tillegg med påstander om at enkelte folkegrupper sin særegenhet kommer i hovedsak av gruppens isolasjon over tid, innavl og liten genetisk “input” helt opp til vår tid. Her nevner han inuitter og det han kaller folk langs ishavskysten. Spennende lesning sette i lys av hva Jan H strever med å forklare uten å “knekke nakken”.”

Jeg ble litt glad da jeg så at JanH skrev at samene var en såpass liten folkegruppe! Det har som regel skinnet igjennom at samene var størst og først i alt…
Når det gjelder først og isolert levesett; Det kan absolutt vært andre folkeslag her ganske samtidig med samene uten at de blandet seg nevneverdig. Nå har jo samer levd side om side med kvener, karelere og nordmenn i hundrevis av år, men selv i dag ser man ikke så ofte at samer gifter seg med eksempelvis nordmenn.. Jeg har inntrykk av at samer alltid har vært nøye på hvem de har “blandet” seg med.

Mongolene
Historien om mongolene som i løpet av få år erobret Kina og hele Østeuropa er noe som jeg ikke lærte mye om på skolen. Det hele startet i begynnelsen av 1200-tallet da mongolene erobret Kina. I 1241 sto et kjent slag i nedre Legnica (Liegnitz), nedre Schlesien i Polen der hele hæren bestående av polske og germanske styrker ble utslettet.
Y-Haplogruppen R1a er utbredt blant mongolene. Ut fra forskjellige kilder jeg har funnet, er forholdene i dag som følger: I Polen og Ungarn er også R1a dominerende (55-60%), men de dominerende haplotypene er slavisk – med utgangspunkt i Ukraina. Den mongolske påvirkningen vises ikke lenger på utseendet av folk i Polen og Ungarn, men man finner den i genene.
Denne historien er vel det nærmeste man kommer et eksempel på utskifting av Y-gener på grunn av massiv utslettelse av den opprinnelige mannlige befolkning.

Jan-Erik, du skrev:
“Jeg mistenker at protosamene – som jo kom østfra – kan ha blitt oppfattet som en ”overlegen” etnisitet den gang de trengte fram til Ishavskysten, og satte bo blant folkene som allerede bodde der. … Gjennom generasjoner – jeg vill faktisk tro at tre slektsledd er nok – har de aller fleste paleoeuropeiske kvinnene valgt seg menn som gjør at stammens opprinnelige Y-kromosomer er borte, samtidig som de ubevisst har sørget for å føre sitt eget mtDNA videre.”
Dette resonnementet ditt gir jo som resultat at den opprinnelige Y-haplogruppen fra Iberia, nemlig I1* og I1a, ville blitt helt borte, men så er jo ikke tilfelle. Norske samer, inklusive østsamer, har jo den høyeste prosentdelen av denne atlanterhavs-haplogruppen.

Til Ole:

Det kan du sikkert ha rett i. Jeg har ikke detaljkunnskaper nok om dette til å motsi deg.

Hovedpoenget med innlegget mitt var imidlertid kun å vise at det ikke behøver å ligge noen voldelig utryddelse til grunn for at man innen en og samme populasjon har kvinne- og mannslinjer med forskjellig geografisk opphav.

Ole B. Jeg skrev jo også i innlegget ovenfor “Høy korrelasjon i spredning mellom denne mannsgruppen og de to største og eldste samiske kvinnegruppene viser at de sannsynlig vandret samtidig til de nåværende samiske områdene.” som viser at disse gruppene må ha beveget seg sammen nordover til de samiske områdene. Den andre opprinnelig østlige gruppen har kommet til det som ble den samiske befolkningen på et senere tidspunkt.

Jan-Erik Gaup har ei god forklaring hvordan Y-kromosom kan byttes ut mens mtDNA holder seg uendra, under noen forutsetninger. Det foklarer ikke hvorfor Y-kromosom tilsynelatende finner andre vandringsveier enn mtDNA. Alt finnes i de samme leveområdene. Det må også være et jevnlig tilsig av nye “Olsener” til befolkningsgruppene. Hvis det er svært mange innafor et område som heter noe på Olsen, så tyder det på innavl og/eller at sønner og sønnesønner osv. til den første Olsen produserte avkom med andre inuiter. De har jo samme etternavn, hvis da ikke navneskikkene er andeledes enn i Europa. Da skal en ikke ha så veldig mange generasjoner uten nye Olsener før det ikke finnes igjen europeiske autosomale kromosom i befolkningsgruppa. Hele befolkninga er så å si helt genotypiske inuitter. De mannlige individene har bare et Y-kromosom som har få gener, nærmest som et minne om en fjern forfar.

Det er nettopp slik endel aleutter nå nærmest fremstår i utseende og genetisk som europeere til tross for at de har indiansk mitokondria. Et jevnt tilsig over flere generasjoner med menn til en liten befolkninggruppe bringer med seg en jevn strøm med autosomalt DNA som til slutt helt erstatter det opprinnelige autosomale DNA’et men som beholder den opprinnelige mitokondrian samtidig som y-kromosomene erstattes.

Men hos samene som har blitt testet over de siste 50 årene så har det ikke vært slik. En finner 1) særegent haplogruppe og mutasjonsmønster i samisk mitokondria som en ikke finner i noen andre befolkninger samtidig med at man 2) ser et særegent mønster i klassisk autosomalt DNA en ikke finner andre steder og at man 3) har to store Y-kromosomgrupper som en også finner i nabobefolkningene.

Hvis man mener at Y-kromsomgruppene hos samene egentlig er kommet fra innvandring av menn fra nabobefolkningene til den samiske genpoolen så må en forklare hvorfor samene da ikke ligger nærmere nabobefolkningene i deres autosomale DNA. Mulige forklaringer kan være:

  • Mennene som har innvandret har vandret gjennom tidligere samiske områder hvor de har blitt autosomalt mer og mer “samiske” for hver generasjon inntil de kom til dagens samiske kjerneområder mens y-kromosomene har forblitt inntakte. Dermed for man en ny Y-kromosom til den samiske genpoolen men ingen autosomalt DNA fordi det har vært en “genetisk buffer” mellom dagens samiske befolkning og tidligere samiske befolkninger som er gått opp i nabobefolkningene etterhvert som disse har ekspandert.
  • Den paleo-europeiske befolkningen har opprinnelig avviket mye mer fra andre europeiske befolkninger så til tross for lengre tid med genetisk innblanding så har denne ikke vært så stor at den har greid å glatte ut helt det opprinnelige større avviket mellom den samiske og de øvrige befolkningenene. I et slikt scenario så beholdes y-kromosomene og endel autosomalt DNA kommer inn i den samiske genpoolen men ikke nok til å glatte ut forskjellene.
  • En siste forklaring kan være at de største Y-kromosomgruppene hos samene hele tiden har vært samisk og ikke resultatet av nyere innvandring. Et slikt scenario medfører lite nye y-kromosomer og lite ny autosomalt DNA som gjør den samiske befolkningen mer lik nabobefolkningene. En kan faktisk finne støtte for dette ved å studere forskjellene i Y-kromosom haplogruppemønster med nabobefolkningene og med samene.

Til Ulf:

Jeg er enig i resonnementet ditt hva angår autosomalt DNA. Men jeg snakker om nedarvingen av mtDNA og haplogrupper på Y-kromosomet. På Grønland har det alltid vært ganske vanlig at europeiske menn tok seg inuitisk kone. Men det skjedde langt sjeldnere at europeiske kvinner fant seg en inuitisk mann.

Og for hver gang en danske eller nordmann fikk et guttebarn med en grønlandsk kvinne, oppstod det en genetisk kombinasjon bestående av europeisk DNA på Y-kromosomet og inuitisk mtDNA. På Vest-Grønland finnes det idag ikke “renrasede” inuiter. Alle som én har de europeisk blod i årene, i større eller mindre grad. Og det europeiske blodet har så godt som alltid kommet inn via en mann. Slik kan det altså skje at en hel befolkning har haplogrupper fra Europa på Y-kromosomet, og opprinnelig asiatiske i sitt mitokondrie-DNA.

Jeg bruker bare Grønland som et eksempel, – for å vise at kromosom Y-DNA og mtDNA kan ha vidt forskjellig opphav geografisk, uten at det har behøver å skyldes massedrap eller annen styggedom i vår forhistorie.

Når det gjelder navneskikkene på Grønland, så er de de samme som våre. Man arver farens etternavn. Alle som heter Olsen innenfor Maniitsoq kommune, er derfor etterkommere av Anders Olsen fra Harstad, som utvandret til Grønland midt på 1700-tallet.

Det er altså mulig at så å si alle autosomale kromosomer er av “villtype” (som jeg går ut fra at de tydeligvis genetisk skolerte her forstår), mens y-kromosomet er nærmest er bare markør. Det motsatte kan også skje, at alle autosomale kromosomer er av europeisk type (for Grønland). Det av henger av gifteskikkene og tilgang på innflyttere. Det vi ikke har vært inne på er tilpassinga til miljøet. Miljøet og fangstmetodene på Grønlang og i samiske områder må uten tvil vært krevende og ført til tilpassinger. Det kan føre til at villtype x innflytter har ført til endra levevis og ikke så stor seleksjon ut fra miljøet.Kan det være tilfelle på Grønland, eller har Nordmenn/Dansker også hatt såpass stor tilpasing til leveviset på Grønland at seleksjonen har vært liten. Det motsatte kan kanskje ha vært tilfelle i samiske områder. Dette blir noe spekulativt, men miljøet må ha hatt virkning på befolkningssammensettinga.

Grønlendernes autosomale DNA er nok i overveiende grad av inuitisk opprinnelse. Det er heller ikke slik at inuitene er fysisk bedre tilpasset sitt tradisjonelle levevis enn andre. Den kjente polaroppdageren Knud Rasmussen, for eksempel, var sønn av et dansk prestepar som kom til Ilulissat. Han vokste opp i et grønlandsk miljø, snakket språket som en innfødt, og var en dyktig kajakkpadler og hundekjører, – helt på likefot med de etniske inuitene. At fangerkulturen etterhvert svant hen til fordel for fiskeri, skyldtes samfunnsutviklingen, – ikke genetikk. Pengeøkonomien ble gradvis viktigere, fordi den ga tilgang til europeisk-produserte goder. Og fisk var det mest salgbare inuitene kunne fremskaffe, selv om det fremdeles var en viss etterpørsel etter selskinn. Selkjøtt, derimot, var det ingen interesse for blant danske kjøpmenn. Så da ble det til at de fleste begynte å fiske i stedet for å fange sel fra kajakk. Det var dette som ga tilgang til penger.

Ulf: Det er vesentlige forskjeller mellom autosomalt DNA og Y-kromosomer/mitokondria. Y-kromosomene og mitokondria arves strengt i rette linjer uten å endres som følge av rekombinasjon. Autosomalt DNA arves tilfeldig nedover til oss fra alle våre forfedre som følge av prosessen kalt rekombinasjon og forstås ellers som det vi tradisjonelt forstår som genetisk slektskap.

Det sagt så betyr det ikke at autosomalt DNA ikke inneholder vesentlig informasjon som i Y-kromosomer og mitokondria. Problemet er at arvemønstret er tilfeldig så det er ikke mulig å spore det bakover til noen spesifik ane. Men autosomalt DNA inneholder også såkalt haplotyper som i Y-kromosomer/Mitokondria og kan være gammelt innenfor mindre segmenter i områder av det autosomale genomet hvor rekombinasjon skjer sjeldent.

I tidsskriftet Spor fra Vitenskapsmuséet i Trondheim nr. 2 2001 kan man lese om “Den Store Flodbølgen” som tsunamien etter Storegga-raset kalles. Dette raset for 7200 år siden var et undersjøisk ras der eggakanten i en lengde på flere titalls kilometer raste ut.
Høyden på tsunamien som skylte inn over de nærmeste kystområdene i Møre og Trondelag var 10-15 meter. Bølgen må også ha forårsaket store ødeleggelser i kystområder rundt Nordsjøen. Nordsjølandet var et lavtliggende, flatt og fruktbart område som lå over havet da istiden var over for 12000 år siden. Etter hvert som innlandsisen over Skandinavia smeltet vekk, sank Nordsjølandet i havet. Jeg vet ikke om noe av dette landet stakk opp over havet for 7200 år siden, men hvis det fremdeles var befolket, må flodbølgen ha tatt utrolig mange liv av både mennesker og dyr.

Grunnen til at jeg skriver om dette her, er at jeg leste i en finsk publikasjon på nettet at det var en stor innvandring av mennesker til Fennoskadia for ca. 7300 år siden, med referanse til arkeologen Christian Carpelan. Sitat: “Vad som orsakade en så stor omflyttning är oklart. En naturkatastrof?” Forfatteren Jouni Tervalampi mener at denne innvandringen bragte det samiske språket til Fennoskandia sammen med mtDNA V. Det siste står i motsetning til hva DNA-forskere har funnet. De mener mtDNA V vandret ut av Iberia sammen med YDNA I1 og bodde i Nordsjølandet før de padlet over Norskerenna og befolket kysten av Norge. Publikasjonen av Jouni Tervalampi diskuterer også innvandring fra Midtøsten i Jeger-steinaldertiden i Fennoskandia.

Uansett, dette sammenfallet i tid av Storegga-raset og en mulig stor innvandring til Fennoskandia er påfallende.

Det er vesentlige forskjeller mellom autosomalt DNA og Y-kromosomer/mitokondria. Y-kromosomene og mitokondria arves strengt i rette linjer uten å endres som følge av rekombinasjon.

Kommentaren min gikk ikke på genetiske markører, men på fenotypisk utseende av inuitter. Det blir det hevda at de kan ha reint europeisk utseende med mange europeiske genvarianter, men det motsatte må også kunne være tilfelle. Alt avhenger av tallet på europeere som gifta seg på Grønland.

Ulf Joda, jeg har sett en graf på proporsjoner av inuitisk og europeisk autosomalt DNA hos både øst-grønlendere og vest-grønlendere. De individuelle avvikene er store som antyder nylig sammenblanding. Noen fremstår nesten som helst europeiske mens andre fremstår nesten som helt som inuiter mens andre varierer mer eller mindre mellom disse.

Ole B: Interessant teori. Jeg vil tro på den tiden så var det meste av steinalderbefolkningen ved kysten iallefall på sommeren. Vet man når på året Storegga raset skal ha skjedd?

Når jeg sjekker annen litteratur, ser jeg at opplysningen i tidsskriftet Spor ikke stemmer. Geoportalen gir en alder på Storegga-raset på 8200 år før vår tid. Da Hydro og Shell bygget ut gassfeltet Ormen Lange, ble det gjort omfattende forskning på dette raset. Ormen Lange ligger midt inne i raset. Så etter dette ser det ikke ut til at en mulig stor innvandring til Fennoskandia ca. 1000 år etter Storegga-raset kan knyttes til den naturkatastrofen.

Ole B. Jeg reagerer på at det skrives i denne artikkelen du referer til at det samiske språket kom inn med haplogruppe V for 7300 år siden. Dette stemmer ikke med de språkhistoriske dateringene for spredningen av det samiske språkets uralske superstrat i jernalderen. Men det kan selvfølgelig være annerledes for det paleo-europeiske substratet.

Det er denne fella endel har gått i når det gjelder historiske dateringer. Det er kun språkhistoriske dateringer som kan si noe om et språks historie, ikke gener eller arkeologiske kulturer. Man kan ikke bruke den ene til å datere den andre. Hvis de språkhistoriske dateringene stemmer overens med spredning av genetikk eller arkeologiske kulturer så er det bra men hvis ikke så er det like bra.

Annonse

Nye bilder