Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

De russiske samene

I 1996 publiserte Nordisk samisk institutt et lite kjent doktorgradsarbeide fra 1938 av en lite kjent etnograf N.N Volkov (1904-1953) om de russiske samene. Materialet som fremstilles er bredt og gir et innblikk i de russiske samenes kultur, språk og historie.

Kilde: The Russian sami : historical-ethnographic essays

Les også Knud Leems Beskrivelse over Finmarkens Lapper
Les også Speculum Boreale – Nordspeilet
Les også Lapponica – Samelands Historie
Les også Om Lappenes forhold
Les også Gåebrehki soptsesh : Røros-samiske tekster

Les andre saker i Samenes Historie “her”:

Vist 1663 ganger. Følges av 5 personer.

Kommentarer

Jeg har inntrykket at det eksisterer svært lite stedsnavnsmateriale fra de samiske språkene på Kola-halvøya. Her er en liste navn fra kildin-samenes område gjengitt fra boka.

1. Chudz javr (Stadnoe lake)
2. Ak javr (Babushkino lake)
3. Kontses javr (Spornoe lake)
4. Sivn javr (Forelnoe lake)
5. Luvn javr (Kruchkovoe lake)
6. Fadeev’s javr (Fadeevo lake)
7. Un javr
8. Korg javr (Kamenistoe lake)
9. Ovdlumbal (Gagach’e pleso)
10. Paldos Lumbal (Tropinnoe pleso)
11. Chorr javr (Vershina Gory lake)
12. Leip javr (Khlebnoe lake)
13. Elch javr (on high land)
14. Chevches javr (Osennee lake)

Slik jeg kan lese fra skrivemåten så er “navnestilen” betydelig forskjellig fra det jeg kjenner fra samiske stedsnavn lenger vest og syd.

Her er en liste over ord på reinsdyr på kildin-samisk. Jeg har forsøkt på kyrrilisk lydoversettelse til det latinske alfabetet via Google.

NAMES OF MALE REINDEER

1. аресьвос/aresvos newborn
2. подцымкосквыссе/podtsymkoskvysse two months old (low quality fur)
3. аресьпепырк/arespepyrk three months old (sometimes in autumn)
4. арысьлыхпаль/aryslyhpal four months old
5. сарьвесьапэйк/sarvesapeyk two years old (“urak”)

6. иаыбрдсь/iaybrds two years old (gelded), four years old (“urak”)
7. шалмахтые/iaybrdsshalmahtye four years old
8. сарьвес/sarves four years old (not gelded)
9. пырзямшалмахтке/pyrzyamshalmahtke five years old (stag)
10. иерьке/ierke six years old (first year as a stag)
11. пырерьк/pyrerk (stag)
12. пэрэсерьке/pereserke old stag

NAMES OF FEMALE REINDEER

1. няналасвыссе/nyanalasvysse newborn
2. нянал ас чепрык/nyanal al chepryk three months old
3. няналасс лыхпаль/nyanalass lyhpal one year old
4. вынья/vynya/vynl two years old
5. выньл вач/vynl ? ? three years old
6. контос вач/Contos ? four-five years old
7. шалмат вач/shalmat ? four years old
8. ну рвач/?
young female reindeer
9. матреалта/matrealta old female reindeer

Navn på noen fiskeslag:

Laks – Lus
Torsk -Torek
Flyndefisker – Kampel
Kveite – Paltos
Sik? – Shap
Gjedde -Nukesh
Abbor – Vyesk
Brunørret – Kuvych
Harr – Suevel
Lake – Vushn
Mort – Pel’t’
Karpefisker – Raut
Lagesild – Repos

Teksten referer til samene som jegere av havpattedyr. Ifølge samene så var havpattedyrfangst en aktivitet som hadde vært i bruk lenge, Seljakten så ut til å ha avtatt på grunn av storbåt fangst utenifra.

“In the spring, the Sami of the Jokanga. Sosnovsk. Lumbovsk. Kamensk, and Semiostrovsk settlements hunted sea mammals Churning at the ice-hummock. The hunting began in the second half of February. By that time, the “промышленники” (hunters, fishermen, poachers, etc.) were coming to the mouth of the White sea. Theycamped 5-6 people in a tent. Their equipment consisted of rifles, skis, boat-hooks, bags with cartridges, knifes with whetstones, hunting straps, and rope, 15-20 m, to tie up the hunted animals. The groups with the
boats shot the animals with rifles. At the rising tide, the “промышленники” (hunters, fishermen,
poachers, etc.) hunted seal with rifles or boat hooks on the ice, 1-2 kmfrom the coast. They sometimes hunted with dogs. According to Sami words, one group (5-6 people) could kill 200 animals a day. The catch
was shared among everyone in a group. Sometimes it was sold to Russian traders right away. One Greenland seal cost 5 rubles. The hunting season ended in late March. During this season different kindsof seals were hunted. The income of “промышленники” (hunters, fishermen. poachers, etc.) was 300-400 rubles. By 1930-31. according to Jokanga Sami’s words, the ice-hummock hunting was over. They said that the large boat hunting had destroyed a lot of animals. Therefore, the seals became afraid to approach the coast. But the Sami also noticed a positive moment. Earlier, the seals had been eating up the salmon. Now the number of Salmon increased.The Jokanga and the Lumbovsk Sami said that the sea-mammal hunting was an ancient activity."

Jeg kommer snart tilbake her, med analyser av kildinsamisk i mulig interaksjon med russisk. Det er mye å ta tak i. Neste uke er jeg på jobbreiser fra mandag til fredag, og får ikke tid til å poste noe. Men deretter er jeg tilbake. Da skal jeg ta for meg dette stoffet!

De kildinsamiske betegnelsene på rein – som Jan her har lagt ut – er i grunnen ganske eiendommelige. Slik jeg leser dem, fremstår de i enkelte tilfeller som en blanding av samisk og russisk. Flertallet av ordene er imidlertid uforståelige, ut fra de kunnskaper jeg har i både nordsamisk, finsk og russisk. Jeg vil her ta for meg alle sammen:

Først det som angår hannrein:

1. аресьвос/aresvos (newborn): Førsteleddet ”ares” klarer jeg ikke å kjenne igjen i verken nordsamisk eller russisk. Sisteleddet ”vos” er også uklart. Den eneste ledetråden jeg kan komme på, er det finske ordet for kalv: ”vasikka”. Skulle det være en kopling her, kan det dreie seg om et protofinsk-ugrisk ord som ikke lenger brukes på våre trakter.

2. подцымкосквыссе/podtsymkoskvysse (two months old) (low quality fur): Sisteleddet “vysse” er nok den kildinsamiske varianten av nordsamisk “miessi/reinkalv”. Førsteleddet derimot, høres umiskjennelig russisk ut, selv om jeg ikke helt klarer å se hva det skulle bety.

3. аресьпепырк/arespepyrk (three months old, sometimes in autumn): Førsteleddet “ares” forekommer også under 1. For øvrig ingen link til noe ord i nordsamisk.

4. арысьлыхпаль/aryslyhpal four months old: Samme konklusjon som ovenfor.

5. сарьвесьапэйк/sarvesapeyk (two years old) (“urak”): Førsteleddet er det samme som nordsamisk “sarvis/reinokse”. Sisteleddet kan ikke linkes til noe. Jeg er usikker på hvor Jan har hentet ordet i parentes, – ”urak” fra? Uansett likner det umiskjennelig på vårt nordsamiske ”varik”, som betyr ung hannrein fra halvtannetårsalderen av.

6. иаыбрдсь/iaybrds two years old (gelded), four years old (“urak”): Uforståelig. For øvrig heter gjeldokse på nordsamisk “spáilit”.

7. . шалмахтые/iaybrdsshalmahtye four years old: Også uforståelig.

8. сарьвес/sarves four years old (not gelded): Identisk med nordsamisk “sarvis/reinokse”.

9. пырзямшалмахтке/pyrzyamshalmahtke five years old (stag): Uforståelig.

10. иерьке/ierke six years old (first year as a stag): Uforståelig.

11. пырерьк/pyrerk (stag): I utgangspunktet uforståelig. Men her kan vi likevel spekulere i om ordet kan være av samme rot som finsk ”poro/rein”.

12. . пэрэсерьке/pereserke old stag: Samme som ovenfor.

Dernest hunnrein:

1. няналасвыссе/nyanalasvysse (newborn): Endelig et ordentlig treff! Dette er samme ord som nordsamisk ”njiŋŋelaš-miessi/reinkalv av hunkjønn”.

2. няналас чепрык/nyanalas chepryk three months old: Treff her også! På nordsamisk sier man “njiŋŋelaš-čierbmak”, som er betegnelsen på en reinkalv av hunkjønn, når den utpå høsten begynner å bli stor.

3. няналасс лыхпаль/njanalass lyhpal (one year old): Delvis treff her også. “Njanalass” er samme ord som nordsamisk “njiŋŋelaš”, som betyr ”av hunkjønn”. ”Lyhpal”, derimot, er uforståelig.

4. вынья/vynya/vynl (two years old): Treff igjen! Ordet er det samme som nordsamisk “vuonjal”, og betegner også her en halvannet til to år gammel hunnrein.

5. выньл вач/vynl vach (three years old): Samme som over. “Vach” er imidlertid uklart.

6. контос вач/kontos vach (four-five years old): Uklart.

7. шалмат вач/shalmat vach (four years old): Også uklart.

8. Нур вач/ nur vach (young female reindeer): Hvis oversettelsen fra kildinsamisk er riktig, må vi forstå det slik at ”vach” der betyr hunnrein. Og da er ”nur” samme ord som nordsamisk ”nuorra/ung”.

9. матреалта/matrealta (old female reindeer): Dette ordet er interessant! Jeg vil tro at sisteleddet ”alta” er det samme som nordsamisk ”aldu”. Men hos oss betyr det ganske enkelt simle, og er en betegnelse på all hunnrein som evner å føde kalv, uavhengig av alder. Men på kildinsamisk må dette ordet ha fått en mer innskrenket betydning, – eller det kan være foreldet – siden ingen av de andre betegnelsene på hunnrein har det med i ordoppbygningen. Førsteleddet ”matr” stusset jeg først litt på. Jeg tenkte at det kanskje kunne være en forvanskning av russisk ”matj/mor”? Men så gikk det opp for meg!: Det er samme ord som nordsamisk ”maddar-”, som betegner rot/opphav/stamfar etc. (Eksempelvis heter stamfar på nordsamisk ”maddaráddjá”.) Så det kildinsamiske ordet ”matrealta” ville på nordsamisk ha hett ”maddar-aldu”, og betydd noe sånt som ”gamla/gamlemor i reinflokken”.

Er ikke språk spennende, folkens? Jeg syns i hvert fall det! 

Dette med stedsnavn og fiskebetegnelser skal jeg komme tilbake til i et eget innlegg.

Jan-Erik: Meget bra gjennomgåelse. Dette ble trolig nedtegnet på 1930-tallet. Såvidt jeg har forstått så kom det reindriftsutøvere fra Komi-folket og Nenetserne til de samiske områdene på Kolia fra 1870-tallet. Kan de ordene du oppfatter som uforståelig være ord fra reindriftsvokabularet derfra eller alternativt lokalt “paleo-europeisk” vokabular tatt opp i kildin-samisk?

Veldig bra spørsmål, Jan! Jeg innbiller meg at mange av de ordene jeg ikke klarer å rotfeste, må være innlån fra komi eller samojedisk. (Jeg tror ikke på et paleoeuropeisk substrat her.)

Etter at jeg hadde postet utredningen om de kildinsamiske betegnelsene på rein, satt jeg igjen med en irriterende"kløe" mellom skulderbladene. Det gjaldt ordet “vach/hunnrein”. Jeg følte at jeg på en eller annen måte kjente dette ordet, men kunne ikke for mitt bare liv huske hvordan.

Plutselig idag kom jeg på at min barndoms “Samisk-norsk lesebok” hadde et kapittel om de forskjellige betegnelsene på rein! Og denne boka hadde jeg jo fremdeles, – ett eller annet sted! Etter litt leting fant jeg den.

Og ganske riktig. På side 154 kan vi lese følgende:

”En ung hunnrein som har eller har hatt kalv, omtalt som datter til den og den simla, kalles važa, særlig når en slik ung hunnrein ennå følger sin mor.”

Mysteriet som har gnagd meg siden igår er dermed løst! Det kildinsamiske ordet “vach” later til å bety simle i generell forstand, mens den nordsamiske motsvarigheten “važa” betegner en “mammadalt-simle”.

Jan-Erik på side 68 i kilden ovenfor så beskrives forskjellige “stammemerker” i det kildin-samiske området kalt tamgi er dette noe du kjenner til fra nord-samiske områder? Dette er ikke øremerker som blir beskrevet i en annen del av boka men skal være slektskaps eller klansymboler.

Nei, – jeg kan ikke se at jeg kjenner noen motsvarighet til “tamgi” i våre områder. Ikke dermed sagt at det ikke finnes. I Vest-Finnmark (Kautokeino, Masi etc.) driver de visstnok med mye rart, som vi fra Øst-Finnmark ikke lenger er fortrolige med.

Som en kuriositet kan nevnes at jeg for en del år siden – den gang som medlem av FrPs landsstyre, og samtidig selverklært og utagerende same – ble spurt om jeg kunne ta noen telefoner til folk jeg kjente, og lodde mulighetene for at vi kunne stille FrP-lister til sametingsvalget. Som anmodet, så gjort. Men hva angikk Kautokeino, så ville det bli “steinhøgging”, skjønte jeg raskt. Der var det ikke snakk om partier. Det handlet kun om klans-/slektstilhørighet. Politisk ståsted hadde null betydning. Vi klarte da heller ikke å få reist liste i denne valgkretsen.

Jeg syns at Vuoi-vuoi skal ta ordet nå. Anonymiteten til tross, forstår jeg det slik at han er same fra Vest-Finnmark. Hva tror du, Vuoi? Har det kildinsamiske “tamgi” en motsvarighet i den samiske kulturen vestpå?

Ser ikke ut som det ble noe svar på om “tamgi” var å finne utenfor det kildin-samiske området. Kanskje det var et lokalt særtrekk eller et arkaisk særtrekk som er borte fra de andre samiske områdene.

Annonse

Nye bilder