Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Samene – den først kjente etniske gruppe i Finnmark

Ifølge en NOU utredning fra 1994 av forsker ved Nordisk Samisk Institutt Steinar Pedersen så er samene den først kjente etniske gruppen i Finnmark.

Utrag av flere punkter:

  • Det geografiske området som i dag kalles Finnmark, kommer av det gammelnorske ordet Finnmork. Det betyr samenes land.
  • Funnmateriale fra om lag Kristi fødsel og utover, kan likevel med stor grad av sikkerhet sies å være av samisk opprinnelse NOU 1978 18A:129. Samene blir dermed den etniske gruppa som først får sin historie knytta til det området som i dag går under betegnelsen Finnmark.
  • Det man kan slå fast er at det arkeologiske materialet slik det nå framtrer, peker i retning av at samene, og samisk kultur, har oppstått i denne regionen som … et stabilisert blandingsprodukt av alle steinalderens folkegrupper og innvandringer …
  • Funnene fra tida rundt Kristi fødsel, innleder den tidsperioden som i arkeologisk sammenheng blir kalt for samisk jernalder. Den varer til bortimot år 1600. Gjenstandsmaterialet fra begynnelsen av samisk jernalder viser en betydelig grad av kontinuitet fra yngre steinalder. Det gjelder både gravskikker, keramikk, samt fiske- og fangstredskaper. Denne kontinuiteten gjør det også rimelig å anta at samisk kultur i Finnmark har røtter som er atskillig eldre enn to tusen år.
  • Totalt sett er det nemlig få stedsnavn i Finnmark som skriver seg fra urnordisk eller norrøn tid. Den største øya i Finmark har f. eks. innbyrdes uavhengige samiske og norske navn, Sállánsuolu – Sørøya. Sállánsuolu er for øvrig også det samiske navnet på den store Skogerøya i Sør-Varanger
  • Fjordnavnene på -anger i Finnmark er tidligere delvis blitt tatt til inntekt for fast norsk bosetning allerede da norsk språk hadde sin urnordiske form. Ut fra andre kjente kilder er dette knapt riktig. Historikeren A.W. Brøgger har etter all sannsynlighet rett når han sier at disse navnene stammer fra sjøferder og intet annet. [Brøgger 1931: 48].
  • Om man ser på andre kildetyper enn stedsnavn, finner man relativt lite arkeologisk materiale av klart norrønt opphav fra før 12-1400-tallet. De få, og delvis vanskelig identifiserbare grav- og skattefunnene av nordisk type fra Finnmark før 1300-tallet, for eksempel gravfunnet fra Ekkerøy Ihkkot, gir knapt holdepunkter for å tale om fast norsk bosetning. De vitner derimot om norsk sjøferdsel, eller om enkeltstående norske kolonister som har slått seg ned her [Brøgger 1931: 47-51]. Muligens var det kun tale om norske handelsstasjoner i sommersesongen [Niemi 1983: 64].
  • En magistergradsavhandling i arkeologi, med siktemål å studere sammenhengen mellom etnisitet og gravskikker i Finmark og Nord-Troms [Davvi-Romsa], i tida 800-1200, konkluderer likeledes med at det er sannsynliggjort at i denne perioden … er Finnmark og den nordlige delen av Troms et tilnærma rent samisk område. [Reymert 1980: 130].
  • Den bosetningshistoriske slutning det er mulig å trekke av Ottars beretning, er at nord for ham lå det et tilnærma ensidig samiske område, men som likevel ikke var ukjent for håløygene, gjennom sesongmessige ekspedisjoner dit.

Kilde: NOU 1994: 21

Les andre saker i Samenes Historie her

Vist 2291 ganger. Følges av 11 personer.

Kommentarer

Hallo Jan H, har komsa kulturen igjen blitt samisk. Steinar Pedersen er vel et “tvilsomt” alibi til denne den innledningen din. Her har du vært litt for ivrig, synes jeg. Det er helt naturlig at samer har satt navn på øyer å steder rundt om på sitt språk, som andre gjorde på sitt språk. det finnes mange navn i Finnmark som har russisk utspring. Disse navnene er ikke kommet fra ingen ting, Povl Simonsen har skrevet mye om det.

Kan jeg be (igjen) Trond M å være konkret å begrunne hva som er uriktig eller tvilsomt i artikkelen som det vises til ovenfor? Hvis du denne gangen faktisk skulle ha et poeng og evner å begrunne det skikkelig så er du velkommen til å dele det med andre lesere.

Navnet Porsanger, slik som det nevnes i artikkelen med referanse til sluttbenevnelsen -anger, som en del av et geografiske område, referert også til sydvaranger, kan stamme fra tyskerne under krigen. De tyske troppene i Lakselv satte stor pris på den viltvoksende planten Pors som luktet veldig godt, med en spesiell lukt eller begrepet “anger” som er det tyske ordet for lukt. Derfor kan PorsAnger være synonymt med lukten av planten pors.

Muligens kunne også tyske sjøfolk benevnt planten pors med den gode “anger”(lukt) på sine sjøferder langs Finnmark-kysten på sommeren/høsten. Porsplanten lukter meget sterkt spesielt på høsten og har en frisk og herlig duft.

Jeg tror ikke Per-Vidar at dette navnet kan ha kommet fra tyskerne under siste krig. Jeg ser jo på Friis etnografiske kart fra 1861 at “Porsangerfjord” er innskrevet på kartet. Og Knud Leem som virket i Porsanger på første halvdel av 1700-tallet bruker også ordet Porsanger. Tidligst kjent er skriftlig kilde fra 1528.

Men tidligere ferdsel av tyskere er jo mulig. Jeg vet at på tidlig 1600-tallet så var det en tysk konvoy som gikk langs kysten fra Hamburg til Arkangelsk. Men spørsmålet er jo da hvordan forklare andre -anger fjordnavn som f.eks Kvænangen, Ballangen og Mallangen?

Fra slutten av 1700 tallet kjenner vi også til reineiere i Karasjok/Porsanger med slektsnavnet Porsanger. Folketellingen i Kistrand 1801 har også en egen gruppe for “Porsangers Fieldfinner” Det tyder på at navnet Porsanger har vært i bruk allerede på 1700 tallet.

Jeg fikk bare fortalt at Porsanger kunne stamme fra planten pors, som det finnes i enorme mengder i Lakselv og på karasjokfjellet innenfor Lakselv som begge ligger i Porsanger Kommune. Planten pors har nok mest sannsynlig vært representert i området siden eldgamle dager.

Muligens er ikke -anger benevnelsen synonymt med ordet lukt, men kanskje det betyr fjord? Jan et spørsmål, har benevnelsen -anger i noen bestemt betydning i samisk språk?

Jeg leser på Porsanger Kommunes hjemmeside “Første del av kommune navnet kommer fra planten Pors eller det samiske ordet, borsi, som betyr strøm. Den andre delen, angr, betyr fjord.”

Dette kan understøttes ved at det er et sted i Kvalsund som på samisk heter Borsi og på norsk kalt Porsa. Det er et eget navnverk omkring “Borsi” på det stedet. Jeg tviler sterkt på at det er Finnmarkspors der like nord for Saraby. Det finnes ellers rikelig med stedsnavn som begynner på Borse- på samisk.

I Porsanger rett syd for Lakselv så er det også en gruppe vann som kalles Porsvannan, de samiske navnet er Borsejávritt.

Heisan!
Niemis bakgrunn/ståsted kjenner jeg til, men kan du supplere med opplysninger om Steinar Pedersen?

Når folk flyttet var det normalt at de benevnte nye plasser med nærliggende topografi, til steder de kom fra eller steder som hadde gått på folkemunn over generasjoner.
Kjenner du til om det finns stedsnavn i Finnmark som åpenlyst har beslektet stedsnavn i Nord-Russland/Uralfjellene, Karelen eller Kaukasus?

Her er Wikipedia om Steinar Pedersen. Han er dr. philos i historie.

Jeg kjenner ikke til beslektede stedsnavn mellom samisk og andre steder, ivertfall ikke noe mer enn det kan finne av norske stedsnavn som er åpenlyst beslektet med germanske og indo-europeiske stedsnavn andre steder.

Men du kan kanskje finne noe “tilsvarende” i innlegget Den språklige historien i Nord-Russland og i Samisk ble snakket i store deler av Finland ifølge avhandling.

Takker!
S Pedersen fra Finnmark?
Samisk tilknytning?

Ordet “angr” er velkjent og udiskutabelt. Dette var en norrøn betegnelse for “fjord”. Den finnes over hele landet. Sydlige eksempler er Stavanger, Hardanger, Orkanger, Levanger m. fl. I hvert fall i sør må ordet ha gått ut av vanlig bruk på 8-900-tallet. Dette fordi det ikke finnes på Island. Hvorvidt det har vært i bruk også senere nordpå, er uvisst. Jeg spurte en gang språkprofessor Finn Erik Vinje om dette, men han kunne ikke svare.

Jeg ser et ord som likner nord-samisk anger i betydningen nidkjær, ivrig. men greier ikke å koble dette til noe i stedsnavnet.

Per Vidar skrev:

“Muligens er ikke -anger benevnelsen synonymt med ordet lukt, men kanskje det betyr fjord? Jan et spørsmål, har benevnelsen -anger i noen bestemt betydning i samisk språk?”

Jan Hansen:
1:
Båtbyggertradisjon i Nord-Norge, så langt tilbake som vi kjenner, var kultursamarbeid mellom samer og “nordmenn”.
Disse båtdesignene/båttypene var forskjellig fra det en finner i Russland.
Har du noen forklaring, eller henvisning?
2:
Samer og DNA + Syd-Europa/Nord-Afrika:
Valoner-tilflyttingen til samiske områder i Sverige og tildels Finnland.
Mutasjon Valoner-Samer.
Noen forskning og sammentreff?

1. Intet å bidra for øyeblikket.
2. Haplogruppefrekvensen og mutasjonsmønstre i samisk mitokondria og autosomalt DNA er vanskelig å forklare med noen vallonsk innvandring og innblanding.

Jan Hansen:
Kjenner du denne linken. Hvis ikke, prøv den, og håper den er til hjelp.
http://www.tacitus.nu/historisk-atlas/skandinavien/istiden.htm

Infoen stemmer utrolig godt med “moderne målinger”, på hvor mye landskapet ekspanderer etter at istrykket forsvant, relativt til tid.
Dessuten: Hvor lite brakkvann eller sterke havstrømmer virker får isen problem til å danne varig isbarrikader.

P.g.a. havnivåets lave høyde (Doggerbank 15-20m på det dypeste idag) forstår en befolkningen på Jæren,
men dette viser da, som jeg alltid har påstått, at befolkningen i nord måtte komme fra øst/sør-øst!
Samtidig er det litt forvirrende med et av de eldste oldfunn er på Træna!

Kjenner til Nordlandsbåten og Slembes historie.
Slembes kontaktflate mot samene var et must for han om han ville overleve.
Nordlandsbåten må jeg ha mer info om før jeg slipper den som et samarbeidsprosjekt mellom samene og “norsene”.

Fikk du rettelsen;
(Doggerbank på det grunneste pr idag = 15-20m).
Tillegg:
Forbindelse mellom Baskerne i Nord-Spania/Syd-Frankrike og Kaukasus/Kasakstan.

Det er sikkert forbindelser men det er langt tilbake i tid hvis du tenker genetikk.

Denne NOU, som du refererer til her og som du bruker som bevis for din påstand, er i fagkretser, benevnt som noen av det mest kjente bestillingsverk som har fremkommet omkring dette emne. Mange er meget kritisk til at noe slikt får benevnelsen NOU. Har du seriøs sjekka denne NOU i fagmiljøet eller er det , som vanlig, en ukritisk gjenngivelse.

Men da kan sikkert Trond M. være konkret på hvilke grunnlag 1) denne NOU’en skulle være et “bestillingverk”. Jeg vil gjerne at Trond M skal redegjøre med begrunnelse hvilke punkter i artikkelen som spesifikt er direkte uriktig eller feil i forhold til kjent kunnskap 2) på hvilken grunnlag dette er en “ukrtisk gjengivelse” fra min side.

Dette blir forhåpentligvis ikke enda en runde med totalt grunnløse insinuasjoner fra Trond M. med suspekt eller totalt manglende lesning og påstander om støtte fra egne hemmelige kilder der også helt uten noen begrunnelser.

Kan ikke du Jan H være litt ballansert i dine tuber. Kan ikke du finne fram på egenhånd den kritikken som denne NOU fikk da den kom. Du finner den sikkert. Kritikken kom fra rimelig autorativ hold. Kopierer du denne kritikken så vil du forstå hvor lite reflektert et slikt referat som du gjengir her og hvor seriøst det oppfattes.

Den kritikken har jeg aldri hørt om eller sett noen antydninger til såvidt jeg kan huske. Hvis denne kritikken eksisterer og den er fra “autorativt” hold så for må Trond M gjerne selv gjøre anstrengelser for å finne den frem.igjen og presentere den er på denne tråden.

Trond M. antydninger om “balanse” underbygges som vanlig ikke med noe som helst. Slikt er vanskelig å forsvare seg mot da det ikke fremvises noe grunnlag for dette, men det var vel også hensikten.

Jeg har et lite innlegg i “såpeboksen” om det du skriver her. Du driver faktisk med en form for “informasjons sensur” som er beklagelig. Eller informasjons imperialisme med et fremmedord. Jeg trekker en sammenlikning med det du skriver her med de som fikk skrive etterkrigshistorien. En hver form for mot argumentasjon ble møtt med kravet om dokumentasjon som de selv satt på og om var sensurert. Eller de var noen imbersile idioter som hadde andre oppfatninger som til en hver tid ble dokumentert av den som framla “fakta”.

Jan Hansen.

1:Finns det noen samlet oversikt over “Sasmisk Mytologi”?
2:Finns det noen samlet oversikt over “Samiske Folkeeventyr”?
3:Finns det noen samlet oversikt over “Samiske gamle Sagn/Sagaer”?

Helst temaer som er eldre enn 1500-2000 år.

Jeg forstår da på Trond M at han ikke evner å fremlegge noe begrunnet argument for at noe av det som kommer fram artikkelen ovenfor skulle være feil eller uriktig bortsett fra antydninger om at det er et “bestillingsverk”.

Det er ikke noe nytt fra Trond M. dessverre. Jeg har vel nevnt det et utall ganger nå, jeg setter pris på alternative synspunkter på det jeg formidler men det forutsetter at det kan begrunnes med noe mer seriøst enn kun at det er ett “bestillingsverk”.

Trond M. har (som alftor mange ganger før) ikke argumentert med begrunnelse på noe tidspunkt at et eneste konkret punkt i aritkkelen skulle være uriktig, feil eller trenger oppdatering. Det er istedet bare “bestillingsverk”. Så enkelt er det for Trond M. og noe mer kommer det tydligvis aldri fra den kanten for da er Trond M ferdig.

*Torstein:" Såvidt jeg vet så er det vanskelig å datere noe av det du nevner til eldre enn 1500-2000 år.

Problemet er Jan H. Jeg er opplest på dette emne og dens komplekse virkelighet. Jeg har ingen intensjoner i å ødelegge dette det du driver med. Problemet er at det du holder på med er så til de grader lite reflektert. Du slenger ut en masse påstander som de fleste vet er feil. For å argumentere deg “ihjel” at du har rett, med all den dokumentasjon som du klarer å finne på nett. Problemet er at du for litt siden sa det motsatte i en annen argumentasjon. er din misjon og menig å fortelle om samenes historie, greit, men bruk nå litt tid å se på at det
finnes andre som har andre meninger om emne, eller blir dette en “tegneserie” uten interesse, støy i mine øyne.Man kan ha meninger om emne uten å ha professor ditt eller doktor datt som sannhetsvitne om sine meninger. Det er mange som meg leser og har rimelige begrunnede meninger som du i din hverdag ikke oppfatter eller oppfatter som “kjettersk” . Ille spør du meg. Det vitner igjen om mangel på kunnskap og interlektuell enkelhet. Ikke minst dine svar på kritikk.

Trond M. påstår han opplest i emnene men like fullt så begrunnes ingenting som helst. Enkelt slik. Han gidder knapt å lese artiklene har jeg også erfart. Men ubegrunnende antydningene fortsetter like fullt. Man ber om konkretisering men for det aldri. Bare mere antydninger eller ingen konkret svar. Slik har det vært fra første stund Trond M. begynte å kommentere her på sonen og sånn er det fortsatt.

Det er ingen problemer med andre synspunkter men det bør begrunnes med mer enn at f.eks artikkelen det henvises til her er et “bestillingsverk” uten engang å ha rørt ved materien som det vises til i artikkelen. Det er intet urimelig å be om konkretisering av svært vage antydninger hvor det ikke vises til noe konkret til stoffet.

Jeg for legge til her i lys av det som ble fremsatt ovenfor at jeg har hatt en tid på publiseringslisten en mindre artikkel fra 1991 av historiker Stig Bjørshol som tar for seg norrønn bosetning i vikingtid og tidligere i Finnmark. Bjørshol’s spesialisering er innenfor norrønn historie. Denne kilden kommer til samme konklusjon som artikkelen ovenfor. Det er få spredte funn fra norrønne i Finnmark som er vanskelig å tolke som permanent bosetning. Det som er funnet har mer karakter av tilfeldig ferdsel i området.

Annonse

Nye bilder