Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Samiske stedsnavn i Norge.

Samiske stedsnavn er viktige kilder for samisk historie og kultur. I denne tråden er ordet fritt for diskusjon om samiske stedsnavn og om samiske stedsnavn lånt til andre språk som f.eks norsk eller finsk eller omvendt. Hva betyr navnene, hva er den kulturelle konteksten, hvor kommer de fra, hvor gamle er de?

Les også Sjøsamiske stedsnavn i Lofoten.
Les også Urnordisk kom senere
Les også Samisk som nordisk kilde
Les også Samisk fagterminologi har vitenskaplig presisjon
Les også Det samiske språkets alder og opphav
Les også Instrukser om fornorskning av stedsnavn på kart
Les også Eksisterte det et felles samisk-finsk urspråk?
Les også Sørsamisk et svært gammelt språk
Les også Samer på Røst
Les også Samiske gårder på Øksnes
Les også Samisk bosetning kun 10 mil fra Uppsala i 1771
Les også Den språklige historien i Nord-Russland
Les også Samisk påvirkning på urnordisk språk
Les også Trøndersk og østnorsk påvirket av sørsamisk
Les også Lundefugl og bag samiske ord?
Les også De ukjente språkene i samisk
Les også Samisk ble snakket i store deler av Finland ifølge avhandling

Les andre saker i Samenes Historie her

Vist 2287 ganger. Følges av 5 personer.

Kommentarer

Ifølge Norsk Stadnamnleksikon (1997) så synes iallefall sisteleddet i det samiske navnet for Magerøya som er Máhkarávju lånt til samisk fra urnordisk tid.

Men det er kanskje ikke så mange som vet det men det finnes flere samiske stedsnavn med etterlettet -ávju i samiske stedsnavn over store deler av det samiske språkområdet og da ikke i betydningen øy men i forhold til fjellformasjoner. Magerøya har mye fjell. Førsteleddet máhkar- fins i stedsnavn i Karasjok, inne i Kåfjorden og ved Utsjok. Men her er ikke betydningen klar for meg.

Norsk Stadnamnleksikon 1997 sier i tillegg at den norske tolkningen er usikker.

Ifølge Norsk Stadnamnleksikon (1997) så er det samiske navnet på Loppa øy Láhppi lånt til samisk fra gammelnorsk. Ordet skal likevel være vanskelig å forklare. Det som imidertid er mindre kjent at flere samiske språk og dialekter har et liknende ord som beskriver toponymer (landskap) og dette synes ikke å ha blitt drøftet:

Vi finner disse navnene innenfor det lulesamiske språkområdet:

Låptå = Plattå/terrasse/fjellslette
Låapme = et skyddat ställe under en klyfta eller topp, som skjuter ut eller i en fäll, ouvilken man viker upp en kant till skydd mot kylan eller dyl.

Her er også noe tilsvarende fra det nord-samiske området (Stockfleth 1852 og Álgu-databasen)

Læppe = det flate i innerste handen
Luobbo = en flat stein
Lopo = det flate i handen

Láhpi – " (fot, rake) skulder "
Lappe – "broad, flat termination of sth, when it is at an angle to the other part of the thing (of the sole of the foot) "

I sydsamisk ordbok finner vi også:

Lapte/Låpte = loft, avsats i fjellside

Jeg kjenner ikke til at en eneste båe eller grunne har et samisk navn.

Det er nok fordi navnene på båene eller grunnene aldri ble nedtegnet på samisk. Qvigstad (1938) fanget opp iallefall at “Lapper fra Lyngen driver hver sommer fiske i Finnmark, og på strekningen fra Sørøy til og med Magerøy har de en mengde navn på grunner og båer, hvorav de færreste er anført med navn på sjøkartene. Disse navn er i almindelig oversatte fra norsk og består av to ledd. Første ledd er alminnelig navn på sted på land, og annet ledd er et fellesnavn: boaddo, båe [oftest]; coagan, grunne; sjeldent cielge, rygg; madde, fiskegrunne; skal’je, skalle, fiskegrunne.”

Slik var det også i Varanger. Det vet jeg fra førstehåndskilder, fordi min tante var gift sjøsamisk i Byluft i Nesseby kommune.

Ingøy (Iccat) og Lille Ekkerøy (Izzot) er ifølge Aikio 2004 trolig av samisk eller ureuropeisk opphav i betydningen “ytterste øya”. En samisk forklaring åpnes det for i begge øynavnene i Norsk Stadnamnleksikon 1997. Les mer i De ukjente språkene i samisk

Gjesvær fra samisk? Gjesvær kalles Kæisværra på samisk, men når jeg leser Qvigstads innsamlede materiale så ser jeg i indeksen at et annet samisk navn ligger nært opptil det samiske navnet for Geisvær eller Kæisværra. Det er Kæisa eller på norsk kjent som Kjæs i Porsanger. Ifølge en webkilde så forklares opprinnelsen til navnet Kjæs slik “Navnet Kjæs kan ha oppstått den gang da Kjæs sommerboplassen- Geassesadji på samisk.” Det kan det indikere at Gjesvær opprinnelig var navnet på en samisk sommerboplass.

Det virker på meg som at Kjæs kommer fra det samiske ordet for sommer. Litt syd for dagens Kjæs ligger Sommernes. Den eldste kjente samiskspråklige opptegnelsen på dette stedet Giesniarg fra 1783 og den eldste norskspråklige fra Kies fra 1686. Så det kan virke som Gies har blitt Kies. Men jeg forstår da ikke helt hvordan dagens samiske form Keaisa har blitt til. Jeg kan så langt ikke finne noen ord for sommer eller andre ord som har formen Keais- som også brukes på den samiske formen på Gjesvær. Kanskje det har noe med gjenlån av stedsnavnet fra norsk på ord som ble lånt til norsk fra samisk.

Apropos sommerboplass. Det var en sjøsamisk gammebosetning i Gjesvær ifølge Friis etnografiske kart fra 1861..

Kåfjords beste(?) fiskeplass heter “Suohkas” ,
I Lyngen fins også “Klakkan”. Andre plasser har endelse -båen.

Kan Jan Hansen fortelle oss om et eneste samisk stedsnavn som kommer fra et norsk eller norrønt låneord?

Jarl Hellesvik må gjerne selv komme med eksempler på slike samiske stedsnavn.

Jeg leser på Porsanger Kommunes hjemmeside “Første del av kommune navnet kommer fra planten Pors eller det samiske ordet, borsi, som betyr strøm. Den andre delen, angr, betyr fjord."

Dette kan understøttes ved at det er et sted i Kvalsund som på samisk heter Borsi og på norsk kalt Porsa. Det er et eget navnverk omkring “Borsi” på det stedet. Jeg tviler sterkt på at det er Finnmarkspors der like nord for Saraby. Det finnes ellers rikelig med stedsnavn som begynner på Borse- på samisk.

I Porsanger rett syd for Lakselv så er det også en gruppe vann som kalles Porsvannan, de samiske navnet er Borsejávritt.

Annonse

Nye bilder