Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Et par ord til de stammeløse

Synes ikke en selv at det er forgalt at miste sine foreldre, eller besteforeldre, eller oldeforeldre og noget længere ut i rækken ut i rækken tip- eller tip-tipoldeforeldre; ti længer kommer en ikke, før man støter på finner eller i alle tilfælder taper slegten på fars eller mors side. En kan ikke søke sin stamme der den ikke findes. En kan ikke bli en anden nation end man er født. Der findes ingen naturlov som omdanner en mongol til en german eller omdanner en indianer til en europeer.

Den dag kommer, at nutidens foreldreløse barns barn vil få tak i sine forfedre. Er du ikke enig med mig, at det kommer ikke ann på nationen, men evner og anlegg. Det kommer ikke ann på folkegrupper. Hele verden respekterer den, som noget uanset en saadan smaating som folkegruppe. Kundskaperne vokser og dermed vokser utjevning av klasse og nationsforskjel.

Den dag kommer at dine etterkommere, den rotløse eller stammeløse gren, vil søke etter roten og stammen og tro bare ikke, de kommer til at sige: vore fædre var kloke hoder, som forsøkte at rive sig løs fra stammen og vilde pode sig i en anden stamme som dog var ikke bedre, og ikke lykkes anta en andens natur, selv om farven er ens. Æres den som æres bør. De forfedreløses forfedre går igjen i navn og onthropologi. De ligger i gravene ukjente av sine ættlinger. De må føle sig sår over sine barn og barnebarns barn, som går og peker ut andres graver som sine forfedres.

Men jeg vil sige til deg, du av barn av forlatte far og mor, bær over med vor tids dumhet. Du kan være trygg den dagen kommer, at de søker dig op. De vil ha rede på roten og stammen og grenene. De vil i fremtiden ikke skamme sig ved dig. Det gjelder bare at de nu når et høiere kulturtrin.

Henrik Kvandahl, Báhccavuotna/Ballangen, Troms, 1925

Les andre saker i Samenes Historie her

Vist 3390 ganger. Følges av 10 personer.

Kommentarer

Viser kun siste 30 kommentarer — vis alle 79 kommentarer

Det er nettopp det jeg har, spesielt de som gikk ut fra fengselet i Trondheim. Jeg ser ingen støtte for følgende påstand av Seppola:

“Han skriver i brevet at han har lærere i finsk, ja til og med i kvensk, skriver han, men problemet for ham var at noen av fangene (slett ikke alle) snakket lappisk. Et språk som fengslet ikke hadde erfaringer med.”

Jeg har gått igjennom relevant kapittel 14 i Kautokeino-dokumentene ved Magnar Mikkelsen 1997

Jeg ser ut fra all utgående korrenspondanse fra Trondheim at man i stor grad bruker begrepet finner om samene og lappisk om det samiske språket (finsk forekommer også om språket, i et tilfelle står det “lapper” i parantes). Jeg kan bare se at “kvensk” ble brukt i et tilfelle i sammenheng med en observasjon at noen fanger leste finske (samiske) og tildels kvenske (finske) bøker.

Så ut fra dette så var nok problemet først og fremst at fengselet ikke hadde samisk språkkompetanse, men det ble vurdert å bruke andre samer som var i fengselet som kunne norsk som tolker. Men etter en tid så lærte de samiske fangene seg noe norsk. Problemet var jo her at fangene ikke kunne norsk, andre samiske fanger som kunne norsk bydde jo ikke på noe problem.

Bjørnar S skrev:

“Men om der er sant at du virkelig har lest den så bør du huske disse brev. Og om du ikke har lest det, men har tilgang til boka, er det bare å slå opp via registeret, så finner du raskt fram til riktig sidetall og slipper å lese hele boka.”

Jeg har som sagt gjennomgått det jeg tror må være det omtalte brevet. Det stemmer ikke med den Bjørnar S. skriver nedenfor. Så jeg må be om eksakt referanse på det som blir påstått nedenfor.

Bjørnar S skrev:

“Men om der er sant at du virkelig har lest den så bør du huske disse brev. Og om du ikke har lest det, men har tilgang til boka, er det bare å slå opp via registeret, så finner du raskt fram til riktig sidetall og slipper å lese hele boka.”

Siden Jan Hansen nå har funnet fram til korrespondansen omkring Kautokeinofangene, så ser han sikkert at der er snakk om TO SPRÅK, nemlig finsk språk og lappisk språk. Det skulle således ikke være behov for å gå nærmere inn på den diskusjonen.

Lappisk og finsk språk er ikke det samme. Folk var ikke dumme den gang heller, de forstod forskjellen på de to språkene. Det er beklagelig at våre dagers mennesker er så selvgode at de tror seg å forstå alt bedre en tidligere tiders mennesker. Man må imidlertid ikke glemme at den tids mennesker hadde mange kunnskaper, om enn på et annet plan. Men formiddling av kunnskap foregikk på en annen måte den gang enn i dag.

Når jeg leser gjennom den debatten som pågår her på tråden, slår det meg at en del av dere projiserer forhold i samtiden over på tidligere tider. Dette ser vi bla av diskusjonene ovenfor omkring hvorvidt Aslak Hætta kan ha hatt finsk som et slags andre språk på skolen, med samisk som første språk. For man MÅ ABSOLUTT ha snakket hovedsakelig samisk i Kautokeino for 180 år siden, for der snakker man hovedsakelig samisk i dag. Og så skulle Aslak Hætta liksom ha valgt å skrive på finsk fordi Læstadius gjorde det samme, som en eller annen (var det Vuoi-Vuoi ?) her på tråden foreslo. Det tror jeg ingenting på. Det er fult mulig å tenke seg at Kautokeino har vært tospråklig finsk/samisk allerede for 180 år siden, og at det siden den gang er gått tilbake med språkkunnskapene i finsk.

En av forutsetningene for å kunne tolke historiske hendelser og tekster, er at man klarer å gå ut av samtidens ramme og sette seg inn i den kontekst som var da hendingene skjedde. For vi vet nemlig en god del om skoleverket i Norge på den tid hendelsene Kautokeino fant sted i 1852. I 1853 fikk Stortinget til behandling en rapport om skoleverket. Den viste at hver 5 elev lærte å lese. Dvs at 1 av 5 elever kom så langt i løpet av skoletiden at de klarte å stave seg i gjennom en tekst. Den gjennomsnittlige undervisningstida pr år var 20,5 dager.

Dersom skolen i Kautokeino på 1830-tallet var på samme nivå som gjennomsnittet, må vi forutsette at 3 av de 16 domfelte i Kautokeino kunne lese. Vi har identifisert to av dem, – nemlig brødrene Lars og Aslak Hætta. Dersom skoleverket i Kautokeino i 1840-årene, i likhet med resten av landsbygda, lå under gjennomsnittet, må vi gå ut fra at de to brødrene var de eneste som kunne lese. Når vi vet dette, og vet at den gjennomsnittlige undervisningstida var 20,5 dager pr år, faller det helt urimelig å tenke seg at Aslak Hætta skulle hatt opplæring i samisk som første språk og finsk som andre språk midt på 1800-tallet. Likeledes faller det ulogisk å tenke seg at Aslak har hatt opplæring i finsk mens Lars har hatt opplæring i samisk. Boka man fikk opplæring i, var som hovedregel familiebibelen, så den var nok den samme både for Aslak og Lars.

Det brev på finsk som Aslak Hætta har skrevet, vitner om en person som riktignok kan lese, men som ikke er videre bevandret i skrivekunsten. Ikke å undre seg over. Han hadde vært i en skole, som til vanlig var organisert i et telt, med gjennomsnittlig 20,5 dager pr år i 3-4-5 av sine gutteår. Kanskje flere av selv disse 20 dagene da læreren var til stede i Kautokeino, hadde falt bort på grunn av at Aslak hadde andre gjøremål i reindrifta akkurat de dagene. Når man så her på tråden skriver at han skrev et dårlig finsk, så er det fordi man projiserer dagens forutsetninger over på det som var den gang. Og det skal man ikke gjøre når man leter i historien. Man må prøve å sette seg tilbake til deres ståsted. Aslak Hætta var sikkert en respektert mann i sin samtid. Han kunne faktisk lese i en bok, – og det var det ikke mange i hans samtid som kunne.

Misjonærene, som også fungerte som lærere, hadde som hovedutfordring å lære i alle fall noen av barna i en bygd å lese, slik at disse kunne lese de ”spennende fortellingene” om Jesus og disiplene, for seg selv, sine søsken, sine naboer og foreldre. Og man tok da utgangspunkt i morsmålet, da hadde man i det minste et lite håp om å lykkes. Det fantes bibler både på samisk, norsk og finsk. Folk avgjorde selv hvilken man ville ha. Ideen med å tvinge barna til å lese et annet språk enn sitt eget, den hjerteløse fornorskning, kom inn i bildet på det senere tidspunkt. Man kan reise mye kritikk mot misjonærene, kirkens pionerer her oppe, men de var idealister, ofte fanatiske sådanne, som var opptatt av å spre sin kirkes budskap. De var ikke opptatt av fornorskning. Det forhold at Aslak Hætta fikk sin beskjedne lese- og skriveopplæringa på finsk, må tolkes i retning av at finsk var et mer brukt språk i Kautokeino for 180 år siden enn det er i dag. Det blir helt feil å fortsette i den stil som her blir gjort, – å overføre forhold fra samtida tilbake til 1830-tallet.

En annen sak er at fangene fra Kautokeino fikk mer kontakt med skriving og lesing i de årene de var i fengslet, hvor de blant annet oversatte bibelen til samisk, etter oppdrag fra Universitet i Kristiania, og med håp om amnesti som belønning.

Jeg ønsker å berømme Bjørnar. Han bibringer vår felles historie mye av verdi. For noen uker siden ga han meg følgende urfordring:

“Hvordan får du det til at Aslak Hættas brev har grammatikalske feil. Jeg klarer ikke å se slike. Jeg finner det helt naturlig at Aslak Hættas språk ikke er i samsvar med dagens yleiskieli, for yleikieli var ikke laget den gang Aslak Hætta levde. Men ellers er hans språkføring, så langt jeg kan se, helt korrekt i forhold til den levende grammatikken man snakket etter på den tiden og delvis har snakket etter helt fram til våre dager. Du får komme med eksempler på hva du mener er feil grammatikk så kan vi ta det punkt for punkt.”

Det har jeg gjort. Jegt gjengir først brevet. Deretter kommenterer jeg det.

Her er brevet:

”Minæ’ Aslak Jakopsen Hetta og Rasmus Rasmysen Spein met kirjodamme senVasdauxen deilet, det Mailman Taudit, Migsi det baneta Stæmninkin meilet Oskon etsijan ymbærit. Nin guin see olis deidæn Asijane, sennen guin Bisba on meidæn dutkinut, jos see sittet löydæ’ værin meidæn Oskome nin ottakkan see sittet meidæn ja andakkon deidæn Gæ’ttene nin goin vanhasa Destamendisæ degi Kaihos joka andoi Biladugselet sen Konstin ettæ’ hyvæ’ on ettæ ÿksi Ihminen guole ettæ ei kaiki Ihmiset guole sitte ottagat det ja Ristin naulikat meidæn nin guin meidæn Vabahtajalemegin olittæ’ dehnet, ja met bidæme gærsiman vaivan meidæn Oskome dæ’hten ja vielæ gualemangin nin guin meidæn Vabahtajamegin, ja gaiki endiset bÿhat Ihmiset joiten Verda an enin vuodadettu Mailman Ebæunskoisten dæ’hten ja net væræ ÿmmærtævæiset Kirjan oppineiten dæhten ja niden værain Datistaiten jotka vanhan Adamin Vihala valehtelevat duada ja dædæ Valetta ja juri værin vannovat dÿha vihan dæhten ja sillæ laila bellavat Babit ja Kirjanapbinnet dappaman Kristidÿide ja nidæ jatka onvat Oskon gautta dullet Vanhurs’kaxi dehtÿksi.”

I første setning bruker han norsk ”og” i stedet for finsk/samisk ”ja”. Hvorfor han gjør det, skjønner jeg ikke.

Litt senere kommer formuleringen ” sennen guin Bisba on meidæn dutkinut/ =etter at biskopen har avhørt oss”. ”Meidän” betyr ”vår”, og ikke ”oss”. I vanlig finsk må man si enten ”meidä” eller ”meidät”, avhengig av hvilken nyanse man vil ha fram. Men kan hende er ”meidän” også kurant som substandard? Jeg vet ikke. Og hvis ”sennen kuin” er gangbart – jeg har googlet uttrykket, uten treff – må det vel være dialekt, vil jeg tro? Selv tror jeg nok at jeg heller ville ha uttrykt hele denne passasjen slik: ”..kuin piispa onjo meidät/meidä tutkinut”. (Valget mellom meidä og meidät avgjøres av hva man ønsker å si. Sier man meidä, antyder man noe som ikke er avsluttet. Det kan dreie seg om at avhøret av en selv ikke er avsluttet, eller at det gjenstår avhør av andre personer. Meidät derimot, kan ikke misforstås. Det betyr at man selv er blitt ferdig avhørt.)
I neste setning sier Hætta: ”Jos see sittet löydæ’ værin meidæn Oskome nin ottakkan see sittet meidæn ja andakkon deidæn Gæ’ttene./ =Hvis han så finner at vår tro er feil, så gi at han pågriper oss, og overlater oss i Deres hender”. Igjen sier han ”meidän” for ”oss”. Her mener jeg at det kun kan hete ”meidät”. Det heter for øvrig heller ikke ”ottakkan” med a, men ”ottakoon” med o. ”Andakkon” (yleiskieli: antakoon”) bøyer han imidlertid riktig, – med o.

Så har vi ordfølget ”..andoi Biladugselet sen Konstin ettæ’ hyvæ’ on ettæ ÿksi Ihminen guole ettæ ei kaiki Ihmiset guole/ = ..ga Pilatus et tips om at det er bra at ett menneske dør, slik at ikke alle mennesker dør”. Greit nok. Men i stedet for ”hyvä/godt” burde han ha sagt ”parempi/bedre”. Skal man være korrekt, kan det heller ikke hete ”ei” her. Man må si ”eivät”. (Men som substandard kan sikkert også ”ei” passere.) Selv ville jeg her ha skrevet ”..etteivät kaikki ihmiset kuole”.

Den opprinnelige teksten finner vi for øvrig et par steder i Det Nye Testamentet. I Johannesevangeliet 11.50 står det: ”..ettekä ajattele, että teille on parempi, että yksi ihminen kuolee kansan edestä, kuin että koko kansa hukkuu.” (På norsk, i min oversettelse: Synes dere ikke det vil være bedre for dere at ett menneske dør foran folket, enn at hele folket går til grunne?) Det er trolig disse bibelordene Hætta har i bakhodet, når han skriver sitt harmdirrende brev.

Og enda verre blir det, – om enn ikke nødvendigvis på det språklige nivå. For hele setningen går slik: ”Andakkon deidæn Gæ’ttene nin goin vanhasa Destamendisæ degi Kaihos joka andoi Biladugselet sen Konstin ettæ’ hyvæ’ on ettæ ÿksi Ihminen guole ettæ ei kaiki Ihmiset guole/ = La ham overgi oss i Deres hender, slik som Kaifas i Det Gamle Testamentet gjorde, da han tipset Pilatus om at det er bra at ett menneske dør, slik at ikke alle mennesker dør”. Men prosessen mot Jesus er jo omtalt i Det NYE testamentet!! Hætta mente seg å forvalte den sanne tro i en slik grad at han hadde rett til å drepe vantro. Likevel hadde han altså ikke bibelkunnskaper nok til å plassere Jesus i riktig testamente! En så elementær kunnskapssvikt hos selverklært oppriktige kristne blir for meg et vitnesbyrd om at arkitektene bak Kautokeino-opprøret må ha vært drevet av personlighetsforstyrrelser, og ikke av berettiget harme, slik blant annet filmen til Nils Gaup prøver å skjønnmale disse hendelsene.

Tilbake til brevet:

I neste setning kommer ordene ”olittæ’ dehnet”. Jeg skjønner ikke helt ordvalget her. Men jeg velger å forstå det som ”ble gjort/utført”. Men uttrykksmåten virker likevel fremmed. Jeg ville selv ha skrevet ”tehtiin” eller ”tekivät”.
Og lenger ned: ”..gaiki endiset bÿhat Ihmiset joiten Verda an enin vuodadettu”/ = alle hellige mennesker forut som fikk sitt blod utgytt”. Man må skrive ”on”, og ikke ”an”. (Her kan det selvfølgelig være at Hættas opprinnelige håndskrift er riktig, men at man under transkripsjonen til maskinskrift har misforstått o’en som en a.)
Deretter kommer uttrykket ”ja net væræ ÿmmærtævæiset/ =og de misforstår”. Her ville jeg selv ha sagt ”väärin”, og ikke ”väärä”. Men sistnevnte er sikkert også greit. (Ingen stor sak.)
Siden hen blir Hættas språk av høy kvalitet. Han skriver følgende: ”..niden værain Datistaiten jotka vanhan Adamin Vihala valehtelevat duada ja dædæ Valetta ja juri værin vannovat dÿha vihan dæhten ja sillæ laila bellavat Babit ja Kirjanapbinnet dappaman Kristidÿide ja nidæ jatka onvat Oskon gautta dullet Vanhurs’kaxi dehtÿksi”

Dette er bra finsk. Skrivemåten er vanskelig å forstå med utgangspunkt i yleiskieli. Men etter nøye gjennomlesning – der jeg etter hvert avdekker det muntlige – finner jeg ingen språklige feil å påpeke.

Etter nå å ha gått Hættas brev nærmere etter i sømmene, finner jeg at han uttrykker seg såpass godt på finsk, at det er naturlig å tenke at dette språket faktisk kan ha vært hans morsmål. Jeg beklager derfor tidligere uttalelser jeg har kommet med, der jeg plasserte ham i en samisk språksfære.

Jan Erik:Hvordan var samisken sammenliknet med finsken til Hætta?

Jeg registrerer at i sitt siste lange innlegg så kunne ikke Bjørnar gi noe referanse til i hvilke brev følgende påstand fra ham selv fremkommer:

“Han skriver i brevet at han har lærere i finsk, ja til og med i kvensk, skriver han, men problemet for ham var at noen av fangene (slett ikke alle) snakket lappisk. Et språk som fengslet ikke hadde erfaringer med.”

Jeg har lest side opp og ned uten å finne noe hold for denne påstanden i Kap 14 i Magnar Mikkelsens dokumentsamling om i tiden i fengslet. Jeg har nå flere ganger bedt om å få en referanse til hvor dette skal ha fremkommet uten å ha fått det.

Spørsmålet blir jo da eksisterer denne referansen?

Til Jan:

Med mindre noen kan bibringe meg samiske skrifter forfattet av Aslak Hætta, kan jeg ikke uttale meg om det. En annen av Kautokeino-opprørerets frontfigurerer – Anders Persen Bær – har imidlertid skrevet et brev hjem. Dette er fra 1858, og gjengitt i en bok jeg besitter. Håndskriften er mer perfekt enn noe skolebarn idag vil klare, og den samiske språkførselen så elegant, at jeg nesten får tårer i øynene, når jeg nå 150 år etter leser det han skriver. Så han hadde i hvert fall samisk som morsmål!

Men jeg tror faktisk Bjørnar har rett, når han antyder at Kautokeino midt på 1800-tallet kan ha vært en bygd befolket av både samisk- og finskspråklige. Og at hele befolkningen faktisk behersket begge språk. Og da er det heller ikke utenkelig at Aslak Hætta hadde finsk som sitt primære morsmål.

Skulle så være tilfelle, vil det jo bare underbygge det jeg alltid har hevdet, – nemlig at kautokeinosamene er langt lysere i håret enn vi andre samer, og samtidig ser mer “finske” ut i ansiktet.

Jeg kan ikke se at det skulle være noe genetisk forskjell genetisk mellom den samiske befolkningen i Kautokeino sammenliknet med andre samiske befolkninger når det kommer til analyser fra klassiske autosomale (alle oppadgående slektsledd) studier og i forhold til studier av samisk mitokondria (kvinnelinjer).

Finnene er nærmest samene genetisk men distansen er stor. Samene er ikke finnenes nærmeste genetiske slektninger, det er estonere og svensker.

Jan Erik skrev:

Skulle så være tilfelle, vil det jo bare underbygge det jeg alltid har hevdet, – nemlig at kautokeinosamene er langt lysere i håret enn vi andre samer, og samtidig ser mer “finske” ut i ansiktet.

Jeg har søkt litt på riksarkivet. Jeg fant ikke brev på samisk av Aslak Jacobsen Hætta, men jeg fant et brev på samisk av hans bror Lars Jacobsen Hætta som burde være den beste tilnærmingen i mangel av et samisk brev fra førstnevnte.

Her er hans brev på samisk Brev til Biskop Hvoslef i mars 1870 på samisk
Her er et bilde av Lars Jacobsen Hætta
Her er et brev på norsk

Hei Jan Erik Gaup.

Jeg vil sende deg senere i dag en kommentar til det språklige i Aslaks Hættas brev. Jeg har dessverre ikke den håndskrevne versjonen med meg, så jeg må støtte meg til den avskrift du la ut. O mellomtiden vil jeg kommentere noen andre sider i dine kommentarer.
Jeg kan nok være enig at personene i Kautokeinoopprøret i virker å ha vært fanatisk religiøse. Om man da skal kalle denne fanatismen som noen ganger følger ”de som har sett lyset” for en personlighetsforstyrrelse, har jeg ingen sterke meninger om. Jeg hørte for mange år siden en kommentar som var omtrent slik: Det er ingen som lever i et slikt mørke som de som har sett lyset. Jeg har erfart at det er mye sannhet i den setninga.

Nå er det vel rundt 40 år siden jeg leste bøkene om Kautokeino-hendingene ( Den av Andreas Markusson: Hyrdene som for vill og den av Idar Kristiansen: Korstog mot Kautokeino), Nellejet Zorgdrager kom mye senere, så den leste jeg da den kom på slutten av 1990-tallet. Så vidt jeg husker var det slik at Aslak først ble dømt for ordensforstyrrelse. Han hadde nemlig han stormet opp på prekestolen i Skjærvøy kirke, skjøvet presten til side midt under søndagsprekenen, for så selv å overta ”ordet”, herunder skjelte han ut og ærekrenket presten, som etter hans syn hadde en feil tro, og med hele Skjervøy menighet som måpende tilhørere og tilskuere til seansen. For denne ordensforstyrrelsen ble han dømt til bøter og saksomkostninger som langt på vei ville ha ruinert ham. Da så boten skulle inndrives, kom det til tumulter, som endte med død og ødeleggelsefor handelsmannen og presten, samt halshugging for ham selv. Slik at jeg vil heller si at det var forargelse og fortvilelse over utsiktene til å måtte betale en stor pengesum, og ikke personlighetsforstyrrelse, som var det utslagsgivende når han, sammen med sine venner og slektninger, gikk til aksjon. Jeg husker ikke om det var Idar Kristiansen eller Andreas Markusson som hadde disse detaljene om bråket i Skjærvøy kirke, størrelsen på bot og saksomkostninger, mv. Jeg har heller ikke tid til å dra til biblioteket i Tromsø for å sjekke det ut, og heller ikke til hensikt å sjekke dette nærmere nå, men etter hva jeg forstår er det flere her på tråden rikelig med tid til å sjekke det ut, så det blir neppe noe problem om det skulle være av betydning for saka.

Jeg er således fult ut enig med deg i utsagnet ”blant annet filmen til Nils Gaup prøver å skjønnmale disse hendelsene.” Av Hættas brev framgår nemlig at forståelsen av mekanismene og maktforholdene i samfunnet er svært begrenset. Han mener at biskopen er overordnet påtalemakta og at påtalemakta ikke har adgang til å dømme ham uten å ha konferert med biskopen først. Og han mener også at biskopen har fullmakt til å frikjenne ham, men at ”all verdens fogder” hindrer ham i å få kontakt med biskopen. Med dette som bakgrunn blir det vanskelig for meg å plassere Hettas tanker i kategorien ”politisk/samfunnskritisk”, men heller i kategorien ”religiøs fanatisme”.

Det jeg har skrevet i en avisartikkel den gang filmen kom ut er selvfølgelig ikke grepet ut av løse luften, slik mye av det andre du finner på disse sidene er. For eksempel utsagnet om at kvenbevegelse utnytter dette brevet til Aslak Hætta for å gjøre Kautokeino-opprøret til et kvensk opprør er et eksempel på slike løse kommentarer. Det er selvfølgelig ikke tilfelle, og en slik replikk er navlebeskuende for den som framsetter den, og gir beskjed om at vedkommende har et annet motiv for sin historieskriving en søking etter viten.

Dette med at kvenene ble gjort ansvarlig for Kautokeino-hendelsen er vel dokumentert. Vi finner det allerede hos Friis i boka En sommer i Finnmarken, russisk Lapland og Nordkarelen (1871) side 48 hvor det står at Aslak Hætta ikke var ”nogen Lap", men næsten ganske ren Finne”. I boka Laila av Friis opptrer arketypen Aslak Kvæn, ( med Aslak Hætta som modell), – en hard og ubarmhjertig type både mot mennesker og dyr. Alt som er skrevet om Kautokeinohendelsene i mer en 100 år legger all skyld på kvenene. Selv Adolf Sten: I skyggen av Rastegaisa så sent som i 1960, s. 98, legger skylden for hendelsene på kvenene. (Sitater og sidehenvisningene ovenfor har jeg lånt av Einar Niemis bidrag i boka Den komplexe kontinuiteten. Umeå universitet år 2000).

Og så opplever vi altså at man på denne Origo-tråden om samisk historie får framsatt påstander om at undertegnede og kvenbevegelsen har funnet på dette med finsk/kvensk etnisitet hos Aslak Hætta. Man skal lete lenge for å finne maken til sammensausing av politikk og historieskrivning. En så useriøs historieskriving kan umulig tjene samenes sak, – tvert i mot, – dette skader de virkelige bærere av samisk kulturs bestrebelser på å opprettholde denne viktige kulturen.

Man kan si at Idar Kristiansen bok fra 1970 representerer et brudd med den tradisjonelle oppfatninga av at kvenene er de skyldige i hendelsene. Men fra Idar Kristiansens bok og til Nils Gaups film er det et stort sprang. For i filmen blir hendingene framstilt som et samisk politisk hendelse med postivt fortegn, etter at man i 100 år har beskrevet hendelsen som en negativ hendelse forårsaket av kvenene. Stikk den ! Man skal høre mye før ørene faller av !! Derfor skrev jeg i artikkelen fra den gang, som er utlagt her på tråden, at man skal være oppmerksom på at dette er en film og ikke historieskrivning.

Jeg la ut ganske nylig her på denne tråden ut både et bilde av Aslak Jacobsens Hætta’s bror Lars Jacobsen Hætta i samisk mannskofte og et brev skrevet på samisk av hans bror Lars Jacobsen Hætta. Det kommer også frem tidlig å tråden fra Thomas B. at Lars Jacobsen Hætta var sentral i en bibeloversettelse til samisk sammen med professor Friis. Det setter alvorlige spørsmålstegn på denne “konklusjonen” du fremsetter om at han egentlig var finsk.

Bjørnar Seppola:

“Og så opplever vi altså at man på denne Origo-tråden om samisk historie får framsatt påstander om at undertegnede og kvenbevegelsen har funnet på dette med finsk/kvensk etnisitet hos Aslak Hætta”

Hvorfor ikke inkludere hele sitatet?

“En Del af disse Familienavne ere oprindelig Stedsnavne, saaledes er f.Ex. Hætta Navnet paa et Sted i finsk Lapmarken, omtrent 10 Mile fra Koutokæino. En finsk Familie flyttede for et Par Generationer siden herfra over til Koutokæino og giftede sig ind iblandt Fjeldlapperne. Den – af samme Slægt – bekjendte Aslak Hætta, der blev halshugget for Mord under de religiøse Vækkelser i Koutokæino i 1852 var derfor ikke nogen Lap, men næsten ganske ren Finne.”

Etternavn er ikke alltid en god etnisk identikator. Leserne bør merke seg at han skrev “giftede sig ind iblandt Fjeldlapperne” som nok strider med Friis egen konklusjon om at han var “ren Finne”. Vi vet vel heller ikke hvor “finske” de finske nybyggerne på Hetta gård var tidligere knapt 10 mil fra Kautokeino.

Seppola skrev:

“Dette med at kvenene ble gjort ansvarlig for Kautokeino-hendelsen er vel dokumentert. Vi finner det allerede hos Friis i boka En sommer i Finnmarken, russisk Lapland og Nordkarelen (1871) side 48 hvor det står at Aslak Hætta ikke var ”nogen Lap”, men næsten ganske ren Finne”. "

Til Jan Hansen.

Jeg finner grunn til å bemerke: Det er ikke jeg som påpekt at Aslak Hætta var finsk. Det er gjort av Jens A Friis, Adolf Steen, Hans Lindkjølen, Einar Niemi, og mange, mange andre. De har alle gjort det under fult navn, og ved å bruke vitenskaplige metoder. Er det ikke da litt merkelig, og litt forakt for forskning, at sameaktivisten, Jan Hansen, som ikke en gang våger å stå fram med fullt navn, avfeier alle disse vitenskapsmenn, ved å vise til at han, pseudonymet Jan Hansen, alias NN, alias Den røde pimpernell, i år 2011, har klart å finne et bilde av Aslaks bror, Lars Hætta, iført en samisk mannskofte. Og dette skal liksom være et “ugjendrivelig bevis” på at alle disse dyktige vitenskapsmenn over en periode på 100 år har tatt feil. Er du seriøs nå, eller er dette et utslag av sjåvinisme??

Jeg ser i Friis eget skriv som jeg nettopp siterte fra at han var inkonsistent. Først sier han at de giftet seg inn med fjellsamene i Kautokeino for flere generasjoner siden for i neste øyeblikk erklære ham som “ren finne”. Slikt høres ikke helt bra ut. Det ser ut som han også har finske aner javisst ikke noe problem, men ut fra at broren behersket samisk og spradet rundt i kofte setter et stort spørsmålstegn ved å konkludere at han var “ren finsk” som Friis hevdet. Det virker som etternavnet for noen er viktigere enn faktisk følt etnisitet av mannen selv.

Bjørnar Seppola skrev:

“Det er gjort av Jens A Friis, Adolf Steen, Hans Lindkjølen, Einar Niemi, og mange, mange andre. De har alle gjort det under fult navn, og ved å bruke vitenskaplige metoder.”

Er man sameaktivist fordi man har interesse for samenes historie til den grad at man ønsker å lage en blogg om det? Jeg ønsker primært å formidle originalt vitenskaplig arbeide på dette punktet til leserne og gjerne diskutere det med de som vil det. Diskusjon innebærer at man åpner for alternative innfallsvinklinger. Det setter jeg og sikkert mange lesere pris på såfremt det kan begrunnes saklig.

Seppola skrev:

" Er det ikke da litt merkelig, og litt forakt for forskning, at sameaktivisten, Jan Hansen,"

Hei Jan Erik Gaup.

Jeg må si jeg er meget imponert over at du behersker finsk så godt som du gjør. Og det hovedsakelig etter selvstudier. Det viser at det ikke er umulig å lære seg et språk, det være seg finsk eller samisk, bare viljen er til stede.

Jeg gir min tilslutning til at ortografien i Hættas brev er slett, og lite konsekvent, men det var det nok mange på den tiden som hadde. Man må ta i betraktning at de hadde noen få uker skolegang. Og han hadde ikke tilgang til ordbøker og Internet som man har i dagens fengsler. Men han har dog fått adgang til papir og penn i den tids fengsel, så det har ikke vært helt elendig.

Og så er det å legge merke til at han tar utgangspunkt i talespråket, men prøver å pynte på med å blande inn former fra skriftspråket. Han bruker et norsk ord noe som viser at han kan litt norsk, og han bruker flere finske ord og former fra den finske bibelen, som viser at han har lest i den, eks ”teidän asianne”, mens man på dialekt sier: teijän asiaa, og så bruker har et norsk ord, nemlig ”og” han bruker flere ”norske” bokstaver, eks ”d” i stedet for ”t”. Han skriver ”det” i stedet for ”tet” (dere), men denne ”d” er i samsvar med muntlig uttale av ordet. Han bruker også ”g” der det skal være ”k”. Dette også i samsvar med muntlig uttale. Han skriver flere ganger enkel bokstav der det skal være dobbel, men jeg klarer likevel å lese det han skriver. Jeg tror også at den som har skrevet av har mistolket Hættas håndskrift ved å skrive ”a” der Hætta har skrevet ”o”, eks linje 6 hvor det med maskin er skrevet ”an”, men det skal være ”on”, slik du selv påpeker.

Sitat fra deg:
Litt senere kommer formuleringen ” sennen guin Bisba on meidæn dutkinut/ =etter at biskopen har avhørt oss”. ”Meidän” betyr ”vår”, og ikke ”oss”. I vanlig finsk må man si enten ”meidä” eller ”meidät”, avhengig av hvilken nyanse man vil ha fram. Men kan hende er ”meidän” også kurant som substandard? Jeg vet ikke.

Min kommentar:
Her er det kommet inn en ”s” for mye, formodentlig under avskrift på maskin. Det skal være ”ennen kuin” slik at betydningen blir : før biskopen har avhørt oss. Aslak spør altså hvorfor de anlegger rettsak (Stæmninkin) (meilet = til oss) før biskopen har forhørt dem. Han sier også: Nin guin see olis deidæn Asijane. ( som om det skulle være deres sak) . Aslak mener det er biskopen og ingen andre som skal forhøre dem.
Videre er å bemerke at det ikke var uvanlig i eldre finsk at man brukte formen ”meidän” i betydningen ”oss”in objektsform, der vi i dag bruker ”meidät, slik du helt korrekt nevner, eller at man ofte i dag sier ”meitä” på dette objekt, slik du også nevner. Vi ser også at Aslak bruker denne formen konsekvent, for han gjentar formen ”meidän” på nyt i linje 3 og så igjen på linje 6 i frasen ”ja ” Ristin naulikat meidän”, alle gangene som objekt. Likeså bruker ham ordet ”meilet” på linje 2 (endingen –let), som er en gammel bøyningsform av allativ , der vi i dag bruker ”meille”(endingen –lle), ( til oss ). Denne gamle allativformen var i bruk blant de gamle i Nord-Norge enda på 1960-tallet. Vi ser at Hætta bruker samme bøyningsform med ”let” som ending, når han uttrykker ( til Pilatus) og skriver ”Biladugselet”, og på linje 1 skriver han deilet (til dere) som også er samme bøyningsform. Disse eksemplene alene viser at han har en innebygd grammatikalsk sikkerhet som han umulig kunne ha klart å oppnå på noen få år på skolen. En sak er at allativendelsen er riktig og konsekvent hver gang den brukes, men mer vesentlig er at han bommer faktisk ikke på objektskasus i finsk en eneste gang, og et er en stor prestasjon som ikke mange utenom morsmålsbrukere klarer.

Sitat fra deg:
_I neste setning sier Hætta: ”Jos see sittet löydæ’ værin meidæn Oskome nin ottakkan see sittet meidæn ja andakkon deidæn Gæ’ttene./ =Hvis han så finner at vår tro er feil, så gi at han pågriper oss, og overlater oss i Deres hender”. Igjen sier han ”meidän” for ”oss”. Her mener jeg at det kun kan hete ”meidät”. Det heter for øvrig heller ikke ”ottakkan” med a, men ”ottakoon” med o. ”Andakkon” (yleiskieli: antakoon”) bøyer han imidlertid riktig, _– med o.

Min kommentar:
Her er jeg enig med deg i at det trolig skal være ”ottakoon” og ”antakoon” og at det dreier seg om stavefeil fra Hættas side, eller feil avskrift/feil lesing av Hættas håndskrift ved overføring til maskinskrevet tekst. Derimot kan, som forklart ovenfor, ”meidän” forekomme som objekt i eldre tekster. Her kan jeg innskyte at vi også i dag i moderne finsk bruker genetivsobjekt på andre ord, men ikke på personlige pronomen, eks Hän osti auton = Han kjøpte en bil. Men på de personlige pronomen ”me” og ”te” brukes i dag alltid akkusativobjekt ”meidät” og ”teidät”. Derfor er det du skriver korrekt i forhold til dagens finsk, men på Aslak Hættas tid var det altså ikke uvanlig med genetivsobjekt på de personlige pronomen. Og så har du vel fått med deg at Hætta omtaler Biskopen med pronomenet ”se”, han skriver ”see”. Dette var ikke uvanlig på Hættas tid. Men i dag heter det alltid ”hän” om en person og ”se” om et dyr eller en gjenstand. Og du har vel også fått med deg at Hætta mener at biskopen skal forhøre dem, og dersom han (biskopen) finner at deres tro er feil, la så da biskopen pågripe oss og overlate (oss) i deres hender ( deidæn Gæ’ttene . Altså at biskopen kan så overlate oss i deres hender ( i fogdenes hender). For uttrykket ”mailman tautit” som han bruker på på overgangen linje 1 til 2, er en feil avskrift av ”mailman faudit”, = verdens fogder. Hætta omtaler således øvrigheta som reiser sak mot ham litt foraktelig for ”verdens fogder”. Den første setninga i teksten blir således å oversette: Jeg Aslak Jakobsen Hetta og Rasmus Rasmussen Spein, vi skriver dette svar til dere, dere verdens fogder ….

Sitat fra deg:
_Så har vi ordfølget ”..andoi Biladugselet sen Konstin ettæ’ hyvæ’ on ettæ ÿksi Ihminen guole ettæ ei kaiki Ihmiset guole/ = ..ga Pilatus et tips om at det er bra at ett menneske dør, slik at ikke alle mennesker dør”. Greit nok. Men i stedet for ”hyvä/godt” burde han ha sagt ”parempi/bedre”. Skal man være korrekt, kan det heller ikke hete ”ei” her. Man må si ”eivät”. (Men som substandard kan sikkert også ”ei” passere.) Selv ville jeg her ha skrevet ”..etteivät kaikki ihmiset kuole”.
_
Min kommentar:
Her må vi se uttrykket : ”hyvæ on” som en enhet. Uttrykket betyr, ”det er i orden”, ”det er OK”, ”det er greit nok” slik at oversettinga blir: han gav Pilatus det tips ( råd) at det er i orden at et menneske dør, slik at ikke alle mennesker dør…… Det er korrekt som du skriver at det vil være mer korrekt å bruke ”eivät” på 3. person flertall nektende form, men i talespråk bruker man ofte bare ”ei”, også i dag. Likeså ville vi i dag ha brukt parempi om bedre.

Sitat fra deg:
_Og enda verre blir det, – om enn ikke nødvendigvis på det språklige nivå. For hele setningen går slik: ”Andakkon deidæn Gæ’ttene nin goin vanhasa Destamendisæ degi Kaihos joka andoi Biladugselet sen Konstin ettæ’ hyvæ’ on ettæ ÿksi Ihminen guole ettæ ei kaiki Ihmiset guole/ = La ham overgi oss i Deres hender, slik som Kaifas i Det Gamle Testamentet gjorde, da han tipset Pilatus om at det er bra at ett menneske dør, slik at ikke alle mennesker dør”.
_
Min kommentar:
Her er hele setninga: ”..jos see sittet löydæ’ værin meidæn Oskome nin ottakkan see sittet meidæn ja andakkon deidæn Gæ’ttene nin goin vanhasa Destamendisæ degi Kaihos joka andoi Biladugselet sen Konstin ettæ’ hyvæ’ on ettæ ÿksi Ihminen guole ettæ ei kaiki Ihmiset guole..” Dette må oversettes: .. dersom han (biskopen) finner vår tro å være feil, så kan han (biskopen) ta oss og overlate oss i hendene på dere. Resten har jeg kommentert ovenfor.

Sitat fra deg:
_I neste setning kommer ordene ”olittæ’ dehnet”. Jeg skjønner ikke helt ordvalget her. Men jeg velger å forstå det som ”ble gjort/utført”. Men uttrykksmåten virker likevel fremmed. Jeg ville selv ha skrevet ”tehtiin” eller ”tekivät”.
_
Min kommentar:
Her er hele setningen: ” ottagat det ja Ristin naulikat nin guin meidæn Vabahtajalemegin olittæ’ dehnet”vil med dagens finske ortografi på aktuell dialekt bli å skrive: ”ottakat tet ja Ristiin naulikat niin kuin meidän Vapatajallemmekin olitta tehneet” oversatt ”så kan dere bare ta oss og spikre oss til korset slik som også til vår frelser dere har gjort”Uttrykket ”olittæ dehnet”, er feil stavet, det skal staves : olitta tehneet og betyr ”dere har gjort”. Han beskylder altså de samme som nå reiser sak mot ham for å ha korsfestet vår frelser. Det er kanskje ordet vapahtajallegin som skaper problemer, det må analyseres slik: vapahtaja = befrier, frelser (her betyr det Jesus), leddet –lle- betyr til, leddet –mme- (-me-) betyr vår, og leddet –kin (-gin) betyr også. Her kan det være viktig å være oppmerksom på at det er vanlig i nordfinsk/meän kieli/kvensk å uttale –mme- som –me- altså med en ”m”.
Et interessant trekk her er at han bruker en meget avansert form, nemlig høflig bydeform, i ordene ottakat (vær så god å ta oss) og naulikat (vær så god å spikre oss), en bøyningsform som viser en god språkbruker. I dag skriver man denne formen slik: ottakaatte , naulikaatte. I forbindelse med at man ber til bords sier man noen ganger: syökäätte (vær så god å spis) og viekäätte (bare ta med dere). Jeg husker en finsk vise fra 1970-tallet: Viekäätte maat ja viekäätte veet, viekäätte ruskat ja kevät ( Bare ta land og vann, høstfargene og våren .. ) Du finner den på YouTube under navnet: Mikko Alatalo: Leuhkat eväät. Det at man i dag bruker endelsen -kaatte i bydeform og at Hætta brukte : kat som ending, har med dialekt å gjøre. Ristiin (illativ) = til korset. Altsa de skal nagles til korset.

Du skrev at du forstod resten, så derfor går jeg ikke videre. Men om det er noe mer som du lurer på, må du bare spørre.

Skulle anta at man på bakrunn av denne tekst må kunne berømme 1850-tallets finsktalere i Kautokeino for godt og variert språk med sikker grammatikk, selv om skriveferdigheter og ortografi hang litt etter.

Bjørnar Seppola

For meg ser det nå ut som om Bjørnar Seppola vant denne diskusjonen.

Hellesvik kan da kanskje ta en oppsummering på hvilket grunnlag :)

1. Seppolas siste analyse av det språklige i brevene som ingen har motsagt til nå.

2. Seppolas opplysning om at de ble sett på og omtalt som kvener fram til 1970.

Jeg minner her om at Seppola skrev: “Jeg finner grunn til å bemerke: Det er ikke jeg som påpekt at Aslak Hætta var finsk. Det er gjort av Jens A Friis, Adolf Steen, Hans Lindkjølen, Einar Niemi, og mange, mange andre. De har alle gjort det under fult navn, og ved å bruke vitenskaplige metoder. Er det ikke da litt merkelig, og litt forakt for forskning, at sameaktivisten, Jan Hansen, som ikke en gang våger å stå fram med fullt navn, avfeier alle disse vitenskapsmenn, ved å vise til at han, pseudonymet Jan Hansen, alias NN, alias Den røde pimpernell, i år 2011, har klart å finne et bilde av Aslaks bror, Lars Hætta, iført en samisk mannskofte. Og dette skal liksom være et “ugjendrivelig bevis” på at alle disse dyktige vitenskapsmenn over en periode på 100 år har tatt feil. Er du seriøs nå, eller er dette et utslag av sjåvinisme??”

(Jeg synes at denne bemerkningen fra Seppolsa er drepende.)

Jeg kan ikke se at noen har påvist feil i de vitenskapelige analysene til de nevnte personer.

Det står for øvrig enhver fritt å prøve å overbevise meg om at Seppolas betraktninger ikke holder vann.

Kautokeino på 1800 tallet tror jeg det var vanskelig å skille de av kvensk slekt og de av samisk slekt. Mange livnærte seg som fjellfinner og en av disse var Johannes Jacobsen Hætta (som jeg forøvrig også har sett et bilde av) en annen bror av Lars og Aslak. På folketellingen 1875 vil man finne Johannes etnisitet som en forelder “blandet” og en forelder “kven” selv om hans søsken åpenbarer seg som “lappiske” og mest sannsynlig de har omtalt hverandre med samiske navn. De gjenlevende søskene og Johannes vil man finne på senere folketellinger som “lappiske” på samme folketelling. På dette grunnlag kan vi fastslå at både Lars, Johannes, Aslak, Mathis, Inger og Ellen har snakket både finsk og samisk. Det virker også sannsynlig at disse var en del av den samiske kulturen og det vil være vanskelig å plassere disse i en kvensk kultur uavhengig hva slektstavla deres viser så Jarl Hellesvik sin 2. oppsummering at de var sett på som kvener fram til 1970 blir jeg høyst uenig i da folketellingene gir motstridende opplysninger.

Må også legge til at det ikke er en hemmelighet at mennesker i Kautokeino er av kvensk slekt selv om mennesker der ikke omtaler seg som kvener. Det kan være at man rett og slett er uviten om sin slektsbakgrunn eller ikke føler noen særlig tilhørighet til kvener ei heller forstår det finske eller kvenske språk. Noen har jeg hørt si derfra, senest for noen uker siden at de er “litt kven” , men dette er nok ikke noe innbitte sameaktivister vil fortelle.

Følg vedlagt link for slekta til Aslak Jacobsen Hætta. Slektssiden er sakset fra Adolfs Steens “Kautokeinoslekter” OBS, flere grove feil i denne boka. (Tross dette har jeg hatt mange hyggelige stunder med boka)

Må også legge til at det finnes visstnok noen Hætta i Kautokeino som går under “de uekte Hætta” så sku ikke hunden på hårene.

Denne kven-samedebatten minner meg om noe John Gustavsen skrev fra hans tid som lærer i Havøysund : “I Måsøy stammer folk fra Louis Philippe”.

Ikke en særdeles sterk og balansert “analyse” av Hellesvik her. Jeg har jo tidligere nevnt de åpenbare svakhetene i Friis argumentasjon hvor han påstå Hætta var “ren finne” samtidig som han skrev at Hetta slekta allerede hadde giftet seg inn i sameslektene i Kautokeino i flere generasjoner. Dette er åpenbart at konklusjonen ikke kan stemme gitt hans egne utsagn siden de er motsigende.

Det er jo heller ingen tvil om at broren til Aslak Jakobsen Hætta, Lars J. Hætta skrev flytende samisk og selv gikk i samisk mannskofte ut fra brev han selv skrev og bilde tatt av ham av Sophus Tomholdt (se lenker i tidligere kommentar).

Thomas B. lenke ovenfor til slektsforskningsmateriale viser jo at brødrene Hættas mor hadde etternavnet Sara som meg bekjent er et veletablert reindriftsamisk etternavn.

Når det gjelder Einar Niemi og Adolf Steen så skrev Niemi følgende i en artikkel i en artikkelsamling angående samisk forskningsetikk:

“Så seint som i 1960 ble den samme koblingen gjort, av den kjente sameemissær og forsker Adolf Steen, der han sammenlignet karaktertrekkene til brødrene Aslak og Lars Hætta. Også Lars hadde vært med under opprøret, men han var en langt mildere person enn broren. Dette skyldtes ifølge Steen at Lars hadde fått mer av den samiske slektsdelen, mens Aslak hadde fått for mye av den kvenske. Det var «alt dette finske blod» som førte til at Aslak ble «selvbevisst og hensynsløs», og det var «denne brist i hans karakter som fikk ham til å lede det uhyggelige overfall og mordbrannen på Kautokeino kirkested 8. november 1852» (Steen 1960:98).”

Det virker på meg som at både Einar Niemi og Adolf Steen ikke betraktet brødrene Aslak og Lars Hætta som “rene finner” men begge av ivertfall delvis samisk slekt.

Lars Jacobsen Hætta skrev jo også et brev på norsk, vil dette brevet også få vidtgående implikasjoner for brødrene Hættas følte etnisitet?

“Den grusomme kven” var et sentralt tema i litteratur på 1800-tallet. Man finner han i Mügges “Afraja”, i Friis sin roman “Skildringer fra Finmarken” og i Laura Kielers “André fra Kautokeino”. Det spørs om ikke Steen er påvirket av disse bøkene når han ville ha det til at Hætta måtte være kven for å kunne begå drap.

Hvor var Aslak Hættas families vinterbeiter før grensene mot Finland ble stengt i 1851(?)? Det kan sikkert også forklare finskferdighetene.

Johan, nettopp. Jeg har forstått det slik at det er en grunn til at Kautokeino heter Kautokeino.

Kautokeino er en omskrivning av Guovdageaidnu. En populær tolkning av Guovdageaidnu er “Midt på veien”, som jo passer bra i forhold til flytteveiene før riksgrensene ble satt. Kautokeinosamene flyttet ganske langt inn i dagens Finland, noen helt til nærmere Kittilä-området har jeg hørt. Burde det derfor ikke være ganske naturlig at reindriftssamene på den tida kunne finsk og at det også oppstod giftemål mellom finner og samer?

Hætta slekten kan ikke ha begynt med reindrift før utpå 1800 tallet. Aslak Jacobsen Hætta drev selv ikke med rein. Og det gjorde heller ikke hans far Jacob Mathisen Hætta eller hans farfar Mathis Mathisen Hætta. Disse var fastboende i Kautokeino som drev ferskvannsfiske og gårdsdrift. Derimot flyttet hans morfar Aslak Aslaksen Sara med rein.

Størstedelen av hættaslekta begynte aldri med rein, og jeg ville heller ikke si at det noen gang har vært en reindriftsslekt. Det er bare noen grener som holder på med rein den dag i dag i Kautokeino. Hos reindriftssamer har det derimot tradisjonelt vært like naturlig for et par å velge næringsveien/siidaen til kona som til mannen, eller mora for den saks skyld. I motsetning til i norsk tradisjon hvor man bare kunne velge mannens levevei/gård, fordi bare han fikk odelen. Dersom kona kom fra en bedre siida, kunne paret imidlertid velge å flytte til dem. De kunne også velge andre siidaer der de fikk innpass.

Jeg har forstått det sånn at Jáhkos-Áslat/Aslak J. Hætta var reindriftssame, og det kunne han derfor ha vært uavhengig av om faren eller bestefaren var det. Det kan hende jeg tar feil.

Det står desverre ikke noe i kirkebøker om Aslak Jacobsen Hætta hadde rein. I hans ekteskap med Marith Persdatter Kurrak blir Aslak betegnet som “ungkarl”. Det gis heller ingen informasjon om hans beskjeftigelse med dåp av deres to barn Peder Aslaksen Hætta f. 1850 (død) og Mathis Aslaksen Hætta f.1853. Sønnen Mathis er vertfall i senere folketellinger å betegne som “flytlap” og drev med rein. Han var nok , skal vi tro folketellingene samisktalende så finsken har kanskje “dødd” ut i leddet tidligere.

Marith Persdatter Kurrak flytter senere til Karesuando der hennes foreldre kom fra (svensk side) . Foreldrene ble betegnet som fjellfinner, men snakket nok logisk nok også finsk. Kanskje er dette en av grunnene til at Aslak Jacobsen Hætta bruker finsk i motsetning til sin bror Lars som bruker samisk?

Av Aslak Jacobsen Hættas brødre var det bare Johannes som flyttet med rein. Lars var bibeloversetter, rydningsmann, fisker og jeger. Mathis var rydningsmann og fisker. Paradoksalt er det bare Johannes som har blitt registrert på folketellingen 1875 med sin kvenske bakgrunn som “blandet og kven”. De andre er registrert som lappiske.

I kirkeboka ved Aslak Jacobsen dødsfall i 1854 blir uansett også Aslak betegnet som “fjeldfin” “Henrettet for Mord og Mordbrand og Røveri”. Så det er lite som tyder på at Aslak var sett på som en kven (uavhengig av hans etniske bakgrunn). Jeg kan heller ikke se i Magnar Mikkelsen bok “Kautokeino dokumentene” at Aslak eller Lars blir betegnet som kvener, men jeg ser andre mennesker som gjør det. Jeg kan da nevne slektsnavn som Triumf og Losoa.

Annonse

Nye bilder