 Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren. Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Vesterålsliv, Nordlys, Fremoverpuls, Mitt Finnmark og Namdaling (lørdag 21. mai 2011) og 6 andre… Samiske bjørnegraver i Nord-Norge Bjørnen har stått i en særstilling blant dyrene i det sirkumpolare området. Bjømekult er kjent hos de fleste folkegruppene i de nordlige deler av Europa. Asia og Amerika. Forskere har registrert bjørneritualer i forskjellige varianter, men tross store geografiske avstander finnes det også flere likhetstrekk mellom dem. Studier av bjørnekulten viser at det dreier seg om vidt forgrenede og kompliserte ritualer. Bjørnekulten er kjent i Europa (samer og finner), i nord og nordøstlige Asia (voguler, ostjaker, jenisejer, jakuter, jukagirer, tjuktjer, korjaker, tunguser, kamtschadaler. giljaker og aino), og i Nord Amerika (de nordlige algonkinerne. kwakiutl. tlinkit. nutka og plateauindianerne i vest). Det finnes også bjørnekult hos maidu i California. Derimot finnes den ikke hos eskimoene eller samojeder.
De eldste bjørnegravene går tilbake til begynnelsen av samisk jernalder. Det største konsentrasjonen av bjørnegraver er funnet på øya Spittá/Spildra i Návuona /Kvænangen: Pa øya Spildra i Kvænangen kommune har man funnet den til nå største konsentrasjonen av bjørnegraver. I alt seks stykker er registrert på øya [Top.ark. Rapport: A.Schanche 1994]. Det er usikkert om menneskene har fell bjømen på fastlandet eller på selve øya. Ut fra det man vet om bjørnens svømmegenskaper ville det ikke være utenkelig at bjømen kunne ha hatt tilhold på Spildra i perioder og blitt felt der ute. Bjørnebeinene ligger fortsatt ute i landskapet, men er i stor grad omrotet gjennom tid. Fire av bjørnegraveneligger i Skagevågen som ligger på vestsiden av øya. Terrenget her er sterkt kupert, med bratte bergrygger ned mot sjøen og trange små kløfter mellom dem. Gravene ligger i et bratt og knauset, lyngbevokst terreng ned mot en trang liten vik med nillesteinstrand mellom to bergdrag. Rester av den samiske bjørnekulten er blitt nedskrevet i joiketekster: De buoliai vuoluok guohtssá divras muouájnes. Vuoluok biirri. gu dan badavt jarggåla, Ádda san dalvie jarbba tjada Gáktsiet albmast san ij balatjah. Vuoluok, vuoluok, biirritj, datna leh Duv muodda gijgga ajve hearvvasit Gallie-suorbmasav dan akta balien guuddi aj Viesuoh buurist dalle miihtsij ganågis. Gu man duv buoltajn heahhkat: ajtsatjav. (1886, Enare) Kilde Bjørnegraver i Nord-Norge : spor etter den samiske bjørnekulten Les andre saker i Samenes Historie her
Vist 646 ganger. Følges av 3 personer. 
| ||||||
Kommentarer
Det ser ut som de eldste samiske bjørnegravene går tilbake til tidlig samisk jernalder. Det kan da tenkes at den samiske bjørnekulturen iallefall slik den her manifisteres kan ha kommet med den uralske delen av samisk etnisitet alternativt at skikken er eldre men at det ikke er gjort eldre funn som kan bekrefte at det er en eldre tradisjon.