Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Samiske bjørnegraver i Nord-Norge

Bjørnen har stått i en særstilling blant dyrene i det sirkumpolare området. Bjømekult er kjent hos de fleste folkegruppene i de nordlige deler av Europa. Asia og Amerika. Forskere har registrert bjørneritualer i forskjellige varianter, men tross store geografiske avstander finnes det også flere likhetstrekk mellom dem. Studier av bjørnekulten viser at det dreier seg om vidt forgrenede og kompliserte ritualer. Bjørnekulten er kjent i Europa (samer og finner), i nord og nordøstlige Asia (voguler, ostjaker, jenisejer, jakuter, jukagirer, tjuktjer, korjaker, tunguser, kamtschadaler. giljaker og aino), og i Nord Amerika (de nordlige algonkinerne. kwakiutl. tlinkit. nutka og plateauindianerne i vest). Det finnes også bjørnekult hos maidu i California. Derimot finnes den ikke hos eskimoene eller samojeder.

De eldste bjørnegravene går tilbake til begynnelsen av samisk jernalder. Det største konsentrasjonen av bjørnegraver er funnet på øya Spittá/Spildra i Návuona /Kvænangen:

Pa øya Spildra i Kvænangen kommune har man funnet den til nå største konsentrasjonen av bjørnegraver. I alt seks stykker er registrert på øya [Top.ark. Rapport: A.Schanche 1994]. Det er usikkert om menneskene har fell bjømen på fastlandet eller på selve øya. Ut fra det man vet om bjørnens svømmegenskaper ville det ikke være utenkelig at bjømen kunne ha hatt tilhold på Spildra i perioder og blitt felt der ute. Bjørnebeinene ligger fortsatt ute i landskapet, men er i stor grad omrotet gjennom tid. Fire av bjørnegraveneligger i Skagevågen som ligger på vestsiden av øya. Terrenget her er sterkt kupert, med bratte bergrygger ned mot sjøen og trange små kløfter mellom dem. Gravene ligger i et bratt og knauset, lyngbevokst terreng ned mot en trang liten vik med nillesteinstrand mellom to bergdrag.

Rester av den samiske bjørnekulten er blitt nedskrevet i joiketekster:

De buoliai vuoluok guohtssá divras muouájnes.
val ij galle vealjja adijuoh beabbmuonis.

Vuoluok biirri. gu dan badavt jarggåla,
de dat vuujdna gu vuoras dattja bahta.

Ádda san dalvie jarbba tjada
ja njálggie le ájve nahkáratjah.

Gáktsiet albmast san ij balatjah.
vala guoktiest vieljast satna ballaja.

Vuoluok, vuoluok, biirritj, datna leh
ak(ta) stuorra gangatj miehtsien.

Duv muodda gijgga ajve hearvvasit
jah dan leh hirvvihtum ajve tjabbdasit.

Gallie-suorbmasav dan akta balien guuddi aj
ja nahkatjav dan bardnaj arbbien viddih aj.

Viesuoh buurist dalle miihtsij ganågis.
val ielie buddiht muv ieluov. tjabbamus!

Gu man duv buoltajn heahhkat: ajtsatjav.
de man duv hearvva vuolieuv juoigatjav.

(1886, Enare)

Kilde Bjørnegraver i Nord-Norge : spor etter den samiske bjørnekulten

Les andre saker i Samenes Historie her

Vist 1305 ganger. Følges av 1 person.

Kommentarer

Det ser ut som de eldste samiske bjørnegravene går tilbake til tidlig samisk jernalder. Det kan da tenkes at den samiske bjørnekulturen iallefall slik den her manifisteres kan ha kommet med den uralske delen av samisk etnisitet alternativt at skikken er eldre men at det ikke er gjort eldre funn som kan bekrefte at det er en eldre tradisjon.

Annonse

Nye bilder