Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Samenes genetikk i Finnmark

I en eldre stor genetisk undersøkelse av blodgruppene til samene i Finnmark fra 1974 av Leif Kornstad ved Folkehelseinsituttet kom det fram at det var markante geografiske forskjeller i genetikken mellom de forskjellige samiske områdene. Befolkningene som ble analysert ble gruppert inn i 1) Polmak-Sirma 2) Karasjok-Grensen 3) Kautokeino-Masi 4) Kyst-distrikter (Nesseby, Tana, Lebesby). Dette studiet bekrefet den svært høye forekomsten av blodgruppe A2 generelt hos Samene også observert i samiske populasjoner i Norge, Sverige og Russland. Forekomsten av A2 var derimot noe lavere i Kautokeino og Karasjok samtidig so m det var høyere enn hos skolte-samene i Sevettijärvi. Bloodgruppe B var betydelig høyere hos Kautokeino Samene enn i de tre andre gruppene.

Forfatteren mente det var vanskelig å gi noen forklaring på variasjonene om det kunne skyldes innblanding fra omkringliggende befolkninger eller om det kom av genetisk drift i isolasjon, men fant sistnevnte ikke usannsynlig. De fant heller ingen overbevisende støtte ut fra genetikken eller fysiske trekk på at samene skulle ha asiatisk opphav.

Autosomalt DNA arves for et individ fra alle oppadgående slektslinjer og representerer derfor hele menneskets arvemasse bortsett fra Y-kromosomet, X-kromosomet og mitokondria som følger egne arvemønstre.

Kilde: Distributions of Blood Groups of Norwegian Lapps

Les også Samiske gener påvist hos nord-finner
Les også Samene av delvis øst-asiatisk opprinnelse?
Les også Samene har røtter i Øst-Europa
Les også Samene har røtter i Vest-Europa
Les også Samer har røtter i Syd-Europa II
Les også Samer har røtter i Syd-Europa
Les også Nylig genetisk forbindelse mellom Samene og Volga-Ural
Les også Samene – en genetisk unik urbefolkning
Les også Samene genotypiske og fenotypiske europeere
Les også Samene en gammel europeisk befolkning
Les også Samer er europeere ifølge genstudium.

Les andre saker i Samenes Historie her

Vist 4556 ganger. Følges av 6 personer.

Kommentarer

Jeg har jo hele tiden prøvd å fremholde at den samiske befolkningen neppe kan anses som genetisk homogen. Variasjoner i utseende peker – etter min mening – mot at samefolket har røtter både blant paleoeuropeere, finner og (i begrenset grad) folk lenger østfra (syrjenere og samojeder). Jeg mener også at det her ikke dreier seg om total blodsblanding. Om man vil eller ikke, er det forskjell i utseendet mellom fjordsamer i Troms og Finnmark, og reindriftssamer i Kautokeino. Ikke for alle, riktignok. Men de fleste som er oppvokst i Finnmark, vil kunne bekrefte at det generelt sett er en slik forskjell. Kultur og språk er likevel ens. Alle, uavhengig av genetisk opphav, definerer seg selv som samer. For det å være same dreier seg ikke om DNA. Etnisitet er en syntese av både språk, kultur og genetikk. Språk veier tyngst. Dernest kultur. Genetikk blir uinteressant, dersom de to første kriteriene er oppfylte.

Jeg har tidligere her på sonen luftet disse teoriene mine, om at sjøsamene er de som genetisk sett står Ishavskystens opprinnelige befolkning (paleoeuropeerne) nærmest. Og at andre samer, for eksempel reindriftssamene i Kautokeino, i hovedsak besitter arvemateriale som kom inn langt senere, blant annet via den protosamiske oppvandringen fra områdene rundt Ladoga for snaue 2500 år siden, kombinert med innvandrende finner i nyere tid (de siste 3-400 år).

Jan går ikke med på dette. Han mener at det ut fra genetiske kartlegginger ikke finnes grunnlag for å diversifisere på den måten jeg gjør. Jeg hører hva han sier, men føler meg likevel ikke overbevist. Når folk på Nordkalotten varierer betydelig fra hverandre utseendemessig – avhengig av hvor de kommer fra – mener jeg at det må være genetisk betinget.

En annen sak er hvordan forskjeller i utseende nedarves. Skjer det kun autosomalt? (I så fall kan mine teorier trolig kastes på båten.) Eller er også slike synlige tegn på forskjeller mellom mennesker noe som også nedarves via haplogrupper på Y- og X-kromosomet, – eller via mitokondrie-DNA? Dette vet jeg dessverre ikke nok om. Jan kan muligens utdype det.

Lilienskiold forteller dette omkring 1700:

F i n n e r n e derimod som landets indfødde nation, der udaff alders aff Biarmer oc Lapper udrunden, oc aff hvilche deris tall end daglig forøgis, haffver hafft it langt længere tilhold i landet; Aff saadane finder mand nu meere 3de slags, hvilcke, som de u d j sæder, spraag oc ustadige vilckor meget fra hin anden differerer, saa underskillis de oc u d j naffnet, effter stædernis leilighed, huor de tilholder, saasom først beregnis da de Øs t e n h a f s k e -F i n n e r som fra de Rydske-Grændzer hidkomne, svarende under Ryske-Ræt oc Religion, altskiønt at een deel skat till hans Kongl: Mayt aff Danmarch oc Norge afflegger, som resten oc Ryssen tilsvaris. Det andet slags er F i e l d F i n n e n som Lapper under Sverrigis skat oc Jurisdiction der u d j græntzebyerne tilholder at skatten tillige hans Mayt skall tilsvaris. Endelig hans Mayts egne undersottere aff S i ø – F i n n e r , som til deels boer u d j Jordhytter ved deris ansatte byer, som andre udj Tield paa fieldene, oc det for mossens beqvæmmelighed till de tamme Reens-dyrs føde, som de vogter, som at Jagten dis bedre kand efftersøges.

http://lenvik-museum.no/meny5/Finnmarka/Lilienskiolds_Speculum_Boreale_bd2_hefte2_%2028012009.pdf

Den undersøkelsen jeg vedlagte sier at forekomsten av blodgruppe O i Karasjok og spesielt Kautokeino er høyere i disse distriktene enn i andre distrikter i Finnmark, men man kunne ikke utelukke hverken innblanding eller naturlige lokale variasjoner som forklaring på dette. Variasjonene er heller ikke så store. I det store og hele så fremstår blodgruppe distribusjonene som meget typisk samiske også i Karasjok og Kautokeino.

I en annen artikkel jeg kjenner til som tar for seg undersøkelser på fylkesbasis forklarte den økte forekomsten av denne blodgruppen O i Finnmark i forhold til andre landsdeler hadde sin årsak i en betydelig finsk befolkning i Finnmark. Denne skal jeg komme tilbake til.

Autosomalt DNA som denne undersøkelsen bygger på står for det aller meste av vår arvemasse. De autosome kromosomene består av 22 par. Y-krosomsomet er et forholdsvis lite kromosom. Det samme er X-kromosomet men endel større. Mitokondria er ikke endel av det menneskelige kromosom men en seperat organisme som ble symbiotisk med våre meget tidlige forfedre som først tok i bruk oksygen.

En forklaringsmodell for hvorfor det finske ikke åpenbarer seg i særlig grad i disse undersøkelsene kan være at den finske innvandringen til fylket gikk over mange ledd med blandingsekteskap. En kan tenke seg at “en ren finne” som slo seg ned i Torneå by for mange hundre år siden fant seg en lokal samisk dame der. Avkommet ville da allerede ha mistet halvparten av det finske – genetisk sett. Hvis avkommet dro nordover og slo seg ned i Pello og fant seg lokal samisk dame der så ville dermed deres avkom igjen kun vise seg som kvart finsk i en genetisk undersøkelse. Hvis denne personen igjen slo seg ned i Enektio og gjorde tilsvarende der så ville avkommet fremstå som kun 12.5% finsk selv om det finske språket skulle være veldig mye ved like. Gjentas denne prosessen noen flere ganger til så vil det finske nærmest ha blitt utradert i løpet av noen få generasjoner genetisk sett selv om de kulturelt sett oppfatter seg som finske.

Uansett så er dette et dette et studium som er blitt gjort med gammel genteknologi sett i forhold til dagens standarder så det blir adskillig mer grovkornet og derfor vanskelig å se understrukturer i dataene.

Jan Erik skrev:

“Jan går ikke med på dette. Han mener at det ut fra genetiske kartlegginger ikke finnes grunnlag for å diversifisere på den måten jeg gjør. "

Har lenge tenkt på den forskjellen i ansikter rundt omkring…bla ser det ut til mange har et slags mongolsk asiatisk trekk. Ofte kan disse spore slekta tilbake til områder i Lappland (finland).

Jeg vurderer også å prøve en DNA test, slik at jeg finner ut hvor f.eks mannslinjen min stammer fra . Hvilken test anbefales, og vil jeg da klare å følge f.eks mannslinjen min, eller morslinjen min og fastslå hvor forfedrene mine vandret ?

Jan Erik Gaup: du snakker om sjøsamer og ishavskystens første befolkning. Tenker du her på komsa kulturen ? En spennende tanke at samer i Norge i dag stammer fra samojeder. Selv ser jeg likhetstrekk på mange sameslekter i dag og samojedene. Nå har nok mange av sjøsamene (sjøfinnene) på kysten i slekt med både fjellsamer og finner (tidlige finske nybyggere).

Når man snakker om kvæner kan man jo ikke fastslå at de som ble sett på som kvener i bl.a Finnmark (finske nybyggere eller birkarlere) er de samme det snakkes om i sagatidens kvæner. Disse kvænene kan jo naturlig ha blitt assimilisert i andre finsk-ugriske folkegrupper. Vi vet jo om blant annet Karelere og Bjarmere.

Thomas: Hvis du kun tenker å teste fars og morslinje hos deg selv så er det familytreedna.com som er spesialisten på det. De har omfattende og dybtgående Y-kromosom og mitokondria tester.

Hvis du er fornøyd med noe mindre informasjon om Y-kromosomer og mitokondria til hvilke haplogrupper eller underhaplogrupper de tilhører så er www.23andme.com å anbefale. De tester Y-kromosomer, mitokondira, X-kromosomer og 22 autosomale kromosomer totalt ca 1 million enkeltgener. De har også en medisinsk pakke inkludert.

Til Thomas:

Samisk DNA er overveiende “gammeleuropeisk”. Nærmere bestemt med utgangspunkt i stammer som for mer enn 15.000 år siden bebodde det nåværende Marokko og Spania. I kjølvannet av isen som trakk seg tilbake etter siste istid, vandret folk herfra nordover. I årtusenenes løp nådde de til slutt Finnmark og Kola-kysten. Vi finner flere spor etter dem idag. Helleristningene fra Komsakulturen er ett av dem. Men det paleoeuropeiske substratet i dagens samiske språk er likevel det beste vitnesbyrdet om kontinuiteten mellom Ishavskystens første beboere, og dem som i dag definerer seg som samer. Jeg har behandlet dette temaet ganske fyldig tidligere her på sonen, så jeg ser ingen grunn til å gjenta resonnementene.

Samene stammer altså IKKE fra samojedene. Ikke at det hadde vært noe galt i det, – men arvestoffsanalyser viser at kun 5% av samisk DNA kommer østfra. Og det har kommet inn i nyere tid, – mange tusen år etter at forfedrene til dem vi idag kaller samer, satte bo på Ishavskysten.

For øvrig er det bare tull at samene har et “asiatisk” utseende. (Det er en arketyp som ble klekket ut i kjølvannet av politiske trusler for 150 år siden.) Om man skal søke opphavet til samenes ansiktstrekk, bør man rette oppmerksomheten mot de menneskene som idag bebor Nord-Afrika og Baskerland. For disse er samenes forfedre. Og herfra kommer utseendet.

Når det gjelder “kvenene”: Jeg har skrevet et par hundre sider om dette temaet tidligere her på Origo. Man får lese det jeg har fremholdt. Jeg tar gjerne imot kommentarer og motforestillinger.

Hvis du leser lenkene i åpningsinnlegget “les også …” så vil du se at det ikke er særlig støtte for denne påstanden. Det sagt så kan man ikke utelukke at det har skjedd kulturell utveksling den ene eller andre veien alternativt kulturelle impulser fra en felles kilde.

Thomas B.

“En spennende tanke at samer i Norge i dag stammer fra samojeder. Selv ser jeg likhetstrekk på mange sameslekter i dag og samojedene.”

PS til mitt siste innlegg her: Det jeg har skrevet om kvenene – men også om “kvenene” – gjenfinnes på Origo-sonen Kvenfolket, – hovedsakelig på trådene “Myten om kvenenes rike”, “Kvensk skriftspråk vedtatt”, “Det kvenske i Manndalen” og flere andre, som jeg i farten ikke husker titlene på. Her på “Samenes historie” har jeg imidlertid ikke tatt for meg dette i særlig grad.

Ved å ta en test på family tree dna vil jeg da f.eks kunne følge fars eller mors linjen hvor forfedre vandret ? er det pålitelig ?

Thomas. Ja det kan du. Påliteligheten er ganske bra fordi Y-kromosomer eller mitokondria forblir kun endres som følge av mutasjoner. Det er derfor mulig å bestemme hvor på “slektstreet” du befinner deg i dag og følge vandringsmønsteret helt tilbake til Afrika. De eldste mutasjonene er nærmest å finne i hele menneskeheten, mens andre er kun å finne hos de som vandret ut av Afrika, mens de som er enda yngre er bare å finne i Asia, Amerika eller Europa. De aller yngste mutasjonene har svært begrenset spredning, noen er så nye at de kun finnes i enkelte slekter.

Øverst på denne tråden kan man lese:

“Les også Samiske gener påvist hos nord-finner
Les også Samene av delvis øst-asiatisk opprinnelse?
Les også Samene har røtter i Øst-Europa
Les også Samene har røtter i Vest-Europa
Les også Samer har røtter i Syd-Europa II
Les også Samer har røtter i Syd-Europa
Les også Nylig genetisk forbindelse mellom Samene og Volga-Ural
Les også Samene – en genetisk unik urbefolkning
Les også Samene genotypiske og fenotypiske europeere
Les også Samene en gammel europeisk befolkning
Les også Samer er europeere ifølge genstudium.”

De samiske gener kommer fra veldig mange steder, om man skal tro på denne oversikten. Om dette stemmer så er samer en eneste stor genetisk mix.

Og det gjør det nok, for samer har blandet blod med andre folkegrupper de har vært i kontakt med, opp igjennom historien. I tillegg har de samiske etnisiteter jevn og trutt fått tilført nytt genetisk tilsig fra personer som har flyttet inn i samiske områder og etterkommerne er blitt assimilert.

Det å blande seg med omkringliggende befolkningsgrupper innebærer også at genetiske ulikheter som fantes der i utgangspunktet fort blir utjevnet hvis det foregår over lengre tid. Disse ulikhetene er fortsatt fremtredende hos dagens moderne samer.

Det kan bety at de som gikk utenfra inn i samiske slekter over århundrene helt eller tildels kan ha vært av samisk slekt selv.

Hellesvik skrev:

“Og det gjør det nok, for samer har blandet blod med andre folkegrupper de har vært i kontakt med, opp igjennom historien. I tillegg har de samiske etnisiteter jevn og trutt fått tilført nytt genetisk tilsig fra personer som har flyttet inn i samiske områder og etterkommerne er blitt assimilert.”

Jan H skriver “Det kan bety at de som gikk utenfra inn i samiske slekter over århundrene helt eller tildels kan ha vært av samisk slekt selv.”

Javel. Anonymusen mener at genene fra de forskjellige deler av Europa (nesten hele Europa) og deler av Asia egentlig kommer fra samiske slekter? Konklusjon: En gang i tiden krydde det av samer….

Det er din egen konklusjon, ikke min. Men hvordan tror Hellesvik at samenes særegne DNA mønstre kunne ha oppstått hvis de samtidig blandet seg i stor skala med andre genetisk ulike befolkningsgrupper som burde gjørde gjøre dem mer like og ikke mer forskjellig i fra andre befolkingsgrupper?

Jarl Hellesvik skrev:

“Javel. Anonymusen mener at genene fra de forskjellige deler av Europa (nesten hele Europa) og deler av Asia egentlig kommer fra samiske slekter? Konklusjon: En gang i tiden krydde det av samer….”

Jeg tror ingenting. Jeg bare viser til oppstillingen som JanH har gjort, for det heter:

“Samiske gener påvist hos nord-finner, Samene av delvis øst-asiatisk opprinnelse?, Samene har røtter i Øst-Europa, Samene har røtter i Vest-Europa, Samer har røtter i Syd-Europa II, Samer har røtter i Syd-Europa
Nylig genetisk forbindelse mellom Samene og Volga-Ural, Samene genotypiske og fenotypiske europeere
Samene en gammel europeisk befolkning,Samer er europeere ifølge genstudium.”

Dersom dette stemmer, så får jeg det ikke til å rime at samenes gener er unike. I tilfelle det er noe unikt så må det i tilfelle være at genmixen er unik.

Jarl Hellesvik skrev “Jeg tror ingenting.” men likefult kommer han til konklusjonen

“mener at genene fra de forskjellige deler av Europa (nesten hele Europa) og deler av Asia egentlig kommer fra samiske slekter? Konklusjon: En gang i tiden krydde det av samer…”

Nå må Hellesvik fortelle nøyaktig hvordan han kom til denne “troen” for vitenskaplig belegg for denne konklusjonen tror jeg nok han ikke finner i noen av forskningsartiklene jeg refererte til ovenfor.

Jarl Hellesvik skrev:

“Jeg tror ingenting.”

Det er logiske slutninger jeg gjør og ikke tro, ut fra det som blir servert av opplysninger. Dersom Jan Hansen sin oppstilling av hvor samene nedstammer fra medfører riktighet, så er det innlysende at det er vanskelig å overbevise meg om at samenes gener er så unike. Eneste foklaringen må i så tilfelle være at det har krydd av samer rundt omkring i verden.

Jarl Hellesvik skriver: “Det er logiske slutninger jeg gjør og ikke tro, ut fra det som blir servert av opplysninger.”

Nei, Hellesvik. Den LOGISKE slutningen er at samenes FORGJENGERE kom fra flere deler av Europa. At genene er “unike”, betyr bare at de er LITE utblandet med andre folk de siste tusenårene. Andre folks gener er mao MER utblandet enn samenes! :)

Man vil som oftest holde seg til “sine egne” …

Jan Hansen: sjekk her http://www.familytreedna.com/products.aspx … der vil jeg finne Y-DNA 37, Y-DNA 67 og Y-DNA-111 . Y-Dna 37 er da “recommended” og det står “37-marker matches are highly likely to be related within the past 8 generations.*” .. Hva er disse markørene i 8 generasjoner ?

Jarl Hellesvik: Kanskje du må slå på stortromma å ta deg en DNA test på websiden jeg viste til i mitt forrige innlegg :)

Per- Kristian Isaksen skriver: "Nei, Hellesvik. Den LOGISKE slutningen er at samenes FORGJENGERE kom fra flere deler av Europa. At genene er “unike”, betyr bare at de er LITE utblandet med andre folk de siste tusenårene. Andre folks gener er mao MER utblandet enn samenes! :) "

Ingen får meg til å tro på at det har vært slik at den samiske befolkningen har vært isolert for seg sjø,l på Norddkalotten, uten å ha “blandet blod” i de siste tusenårene.

Jan Hansen sine utallige fortellinger på “Samnes historie” gir for øvrig et helt annet inntrykk enn samisk isolasjon. De utallige fortellinger vedkommende har lagt ut, gir jo det inntrykket at det nærmest har vært et organisk forhold mellom den norrøne – og senere den norske – befolkningen og de samiske befolkningsgruppene.

Handler ikke om tro men om fakta. Samenes genetikk er slik den er. Hvis det var utstrakt samkvem “under fell” mellom samer og andre så ville ikke samene skille seg ut genetisk, alle ulikheter burde vært utvasket og fremstå som like lite forskjellig som nordmenn og tyskere.

Hellesvik skrev:

“Ingen får meg til å tro på at det har vært slik at den samiske befolkningen har vært isolert for seg sjø,l på Norddkalotten, uten å ha “blandet blod” i de siste tusenårene.”

Thomas. De 37 markørerne som testes er såkalte Y-STR markører. Disse markørene består av små sammenhengende DNA-sekvenser innenfor et lite område på Y-kromosomet for hver markør. Det er høyere sannsynlighet for å oppdage en mutasjon i en sekvens av etterfølgende DNA enn kun på et enkelt DNA.

Det sagt så varierer mutasjonshastigheten på forskjellige deler av Y-kromosomet. Noen steder er det normalt med mutasjoner, andre steder skjer det nesten ikke mutasjoner mens andre steder muterer mye oftere enn andre steder. Disse Y-STR lokaliseringene er på forskjellige steder i Y-kromosomet. Derfor er mutasjonsfrekvensen høy på noen markører, mens det er lav på andre.

Denne pakken av raske og trege Y-STR markører har så sin egen mutasjonsklokker som er estimert ut fra statestikk. Dette brukes deretter i en matematisk formel som beregner mest sannsynlig tid for felles forfader som en funksjon av mutasjonsklokken og den genetiske distansen mellom deg og en annen person som også har testet.

Så hvis du har testet 37 markører og har en identisk match med en annen person så er det høyst sannsynlig innenfor 8 generasjoner i din direkte farslinje. Hvis din match også har etternavnet Bech som gjerne også følger farslinjen så er det ganske sikkert at dere har en felles forfader innenfor 8 generasjoner. Men det kan være like interessant om det dukker opp helt andre etternavn ;)

ja dette skal jeg ta meg i å gjøre. Nå er nå Bech fra morssiden da, men men ..

Det hadde vært interessant å sett flere DNA analyser fra kystdistrikt i Vest-finnmark :)

Jan Hansen. Vet du om det er mulig å foreta DNA analyser av gammelt hår ? La oss si 40-50 år gammelt avklipt hår.

Jeg har lest at de genetiske materialet holder seg aller best i hår og at man har tatt genanalyser av flere tusen år gammelt hår fra inuittiske levninger.

Jo, men disse DNA analysene man bestiller på bla. http://www.familytreedna.com/ , gjøres ved at man tar et slags “stikk” i munnhulen, og deretter sender inn.

Til Hellesvik:

Jeg er ingen ekspert på dette, men jeg har inntrykk av at mulighetene for å hente ut DNA fra gammelt materiale blir stadig bedre. Så vidt jeg har fått med meg, har man jo faktisk lyktes i å rekonstruere over 60% av neanderthalernes arvemateriale. Hvilke teknikker som ligger til grunn, vet jeg ikke. Men uansett er det jo imponerende, tatt i betraktning at neanderthallevninger må antas å ha vært gjentand for en massiv nedbrytning siden arten døde ut for noen titusener av år siden.

Det du nevner om inuitlveninger er for øvrig ikke helt riktig. Hårrestene som ble funnet var rundt 6000 år gamle. De tilhørte en representant for den såkalte Saqqaq-kulturen, som i følge gjeldende arkeologi anses å være den første kjente befolkningen på Grønland. Disse forsvant senere, og ble erstattet av en ny innvandringsbølge, kalt Dorset-kulturen. Dorset holdt stand lenge, men ble fra 1100-1200-tallet e.Kr. fortrengt av INUITENE. Inuitene hadde sitt seneste opphav i Alaska. Men plutselig skjedde det noe. Denne etnisiteten hadde tydeligvis suksess med ett eller annet, og erobret i løpet av en firehundreårsperiode hele Nord-Canada, før de satte over Danmarksstredet, og startet koloniseringen av Grønland fra Thule og nedover både vest- og østkysten. De som søkte lykken på Øst-Grønland, måtte til slutt gi tapt en gang på 1800-tallet. Men på vestkysten gikk det bedre. De feide nedover. Og med sin overlegne kajakkultur fanget de sel, og skaffet føde til en stadig økende inuitbefolkning. I tidlig middelalder padlet de så inn Godthåbsfjorden. Men der bodde det allerede folk! De støtte på den norrøne bosetningen, som hadde kommet dit fra Island noen hundre år tidligere. De norrøne ga etterhvert tapt, og forlot Grønland. Fra da av ble Grønland inuitisk. Det er altså ikke mer enn 700 år siden denne øya fikk sin nåværende befolkning.

Saqqaq-levningene er således ikke inuitiske. De tilhørte et folk som bodde der mange tusen år før forfedrene til dagens “kalaallit” kom. Men de er interessante. For DNA-analyser av hårdotten Hellesvik nevner, viser at denne mannen var i slekt med fortsatt eksisterende stammer i Sibir, blant annet ngasan-folket, – hvis jeg ikke husker feil. Nå er det selvsagt ingen “bombe” at Grønland i all hovedsak har blitt befolket fra Asia. (Det er jo bare å se på utseendet til dem som idag bebor øya.) Men hvis man er over middels interessert i slike ting, blir det likevel interessant. For gjennom å kunne knytte genetiske bånd mellom individer som levde på Grønland for 6000 år siden, og mennesker som nå i 2011 bebor Øst-Sibir, legges det til rette for at stadig flere biter finner sin plass i puslespillet om menneskehetens oppståen, vandring og utvikling. Og for meg er i hvert fall dette interessant.

Jeg leste om noe av det samme som det du skriver om i en lengre artikkel, i et nummer av “Illustrert vitenskap” for en stund siden. Der ble det blant annet sagt at hårhylstre bevarer DNA molekylet ekstra godt.

Det burde være mulig men en slik analyse kan være dyrere å utføre enn normal DNA testing som er tilgjengelig nå. Du må nesten høre med selskapene som tilbyr dette hva som lar seg gjøre.

Thomas B skrev:

“Jan Hansen. Vet du om det er mulig å foreta DNA analyser av gammelt hår ? La oss si 40-50 år gammelt avklipt hår.”

Så det finnes ingen som gjør dette som en del av forskningsprosjekter i dag ? altså gratis.

Ikke såvidt jeg kjenner til.

Annonse

Nye bilder