Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Samisk fangstsamfunn og norsk høvdingeøkonomi

Hvordan levde den samiske befolkningen langs kysten av Nord-Atlanteren i middelalderen? Hvordan var forholdet mellom den samiske befolkningen og den norske befolkningen langs kysten i nord? Kan det trekkes linjer fra middelalderen til de seinere tiders samiske samfunn, bosetning og tilpasningsformer i området? I denne boka drøfter forfatteren disse spørsmålene i lys av nytt materiale fra Astafjord prestegjeld i den sørlige delen av Troms fylke.

Undersøkelsen gir videre grunnlag for nye hypoteser når det gjelder bakgrunnen for det bildet en får på 1500- og 1600-tallet: På dette tidspunktet fremstod kystsamer (mearrasamit, ahpesamit) og innlandssamer som to grupper, med kalrt forskjellgie vektlegging når det gjaldt ressurs-utnyttingen, og tilpasningen til landskapsformene. Dermed demonstrerer boka også hvordan samisk bosetning og bruk i disee regionene må studeres i et øst-vest perspektiv, hvor sammenhengen i den samiske bruken av terrenget på begge sider av Kjøleen betones.

Boka gir også et langtidsperspektiv til kontinuerlig samisk bruk av regionen, selv om denne bruken har foregått innenfor vekslende økologiske og økonomisiek tilpasningsformer, og selv om den samiske befolkningen er blitt presset inn i ulike “nasjonalitets-betegnelser” gjennom nasjonalstatens seinere grensedragning. (Kilde bokomslag).

Lars Ivar Hansen er professor i historie ved UiT.

Kilde Samisk fangstsamfunn og norsk høvdingeøkonomi

Les andre samer i Samenes Historie her

Vist 1181 ganger. Følges av 9 personer.

Kommentarer

Vi høyrer ikkje eit kvekk om svartedauden (Den store mannedauden 1349) og korleis stoda var blant den samiske populasjonen. 2/3 av den norske folkesetnaden døydde ut, og folketalet tok seg ikkje opp til gammalt nivå før på slutten av 1600-talet. Kanskje dei få som levde her, tok på skubben og rømde lande?Vi har enno ikkje funne alle øydemarksgardane som vart fråflytta i denne epoken.

Ver merksam på at eg skriv ikkje for oversjå det som kjem fram av samisk historie, men eg vil løfte fram vår eigen soge der ho ikkje kjem fram tilstrekkeleg. Eg vart svært forbausa då eg i ein samtale med Ø. Vorren fekk dette svaret: Min oppgave er ikkje å finne fram norrøne minnesmerke. Det kan du og Hans Kristian Eriksen gjere. Min oppgave er å finne fram til samiske minnesmerke. Dei minnesmerka han viste til, ligg tett atmed barndomsheimen min. Kjersti Schanche grov ut ein av desse haugane, og der fant ho steinaldermannen. Ei anna opplysning som kan vere av interesse for oss alle, er alle dei fortidsminna som finst frå Komagver og utover til Domen: Her finn vi blant anna mange såkalla bogastelle.Då må vi ikkje gløyme at Vardø Hus festning jakta og mykje i dette området lenge før Tamreindrifte vart legalisert (1612). Eg er ikkje i tvil om at alle desse bogastelle er brukt lokalt, av militæret på Vardø og lokale jegarar. Om jaktanlegga på Steinfjellet og Raudfjellet i Komagdalen heiter det at dei har vore i bruk so seint som på 1600-talet. Det stemmer jo heilt med mine teoriar.

Oddvar Støme.

Bogasteller og fangstanlegg forøvrig, ble vel brukt nettopp før Tamreindrifta kom igang ?

Jeg er blitt fortalt at når Sametinget betaler arkeologer for å gjøre undersøkelser, så får de en klar beskjed om at de kun skal se etter samiske fornminner – intet annet. Dersom det skal letes etter andre typer fornminner, så må fylkestingene eller staten betale for slike undersøkelser. Dersom dette er tilfelle, så forteller dette hvor etnifisert/politisert arkeologien er blitt som fag.

Per Kristian,
Det er slik at da reinen var husdyr så kunne man jakte så mye man ville på villrein Ingen motsetninger altså. Det betyr at jakt, fangst og tamreindrift gikk side om side. Det er som Støme sier at da drifta med store halvville flokker startet, så måtte jakta stoppe. Dermed fikk det norske kystsamfunnet med sitt kombinasjons bruk.store problemer.

Til JarlH Jeg har en slik opplevelse og jeg kan delvis dokumentere den. Men det er i tråd med det jeg skriver på tråden om Kvenland. Umerkelige dreininger av virkeligheten til den nye virkeligheten/begrepet framstår som ny sannhet. Støme sier jo det same etter å snakket med prof Ørnulf Vorren.

Såvidt jeg husker så kommer det aller meste av tamreindriftsterminologien fra samiske jakt- og fangstterminologier av villrein.

Per K skrev:

“Bogasteller og fangstanlegg forøvrig, ble vel brukt nettopp før Tamreindrifta kom igang ?”

Det kalles avgrensning. Jeg ville vel ikke i bli overrasket om hvis Sametinget skulle finansiere utgravninger av norrønne funn her nordpå og konklusjonene i denne forskningen ikke var i samsvar med Oddvar og Jarl’s forventninger så ville dette også være et “problem”.

Jarl H skrev:

“Jeg er blitt fortalt at når Sametinget betaler arkeologer for å gjøre undersøkelser, så får de en klar beskjed om at de kun skal se etter samiske fornminner – intet annet. Dersom det skal letes etter andre typer fornminner, så må fylkestingene eller staten betale for slike undersøkelser. Dersom dette er tilfelle, så forteller dette hvor etnifisert/politisert arkeologien er blitt som fag.”

Min egne erfaring er som Jarl H sier. På min eiendom ble det under pøying funnet et brukket sølvsmykke. Smykket var av karelsk opprinnelse, datert til 1050 – 1150. Det var en viss interesse for en nærmere bestemmelse av funnstedet. Etter litt om og men, kunne jeg etterhvert fortelle fylkesarkeologen hvor eksakt smykket var funnet. Han var interessertog sa at hvis dette var fra en samisk gravplass, (en sensasjon, var hans uttrykk) så var det ingen problemer med å få Sametinget til å finansiere en utgraving. Jeg sa at jeg tvilte på at det var en samisk gravplass bl.a. fordi omgivelsene ikke tydet på det.. Dermed var det null interesse for en utgraving fra ham.

Senere kom det en arkeolog på besøk (jeg går ut fra for å kontrollere mine opplysninger). Vi hadde da i mellomtiden brukt metalldetektor og funnet 7 mulige punkter. Hun så vel det samme som meg, kastet bare et blikk på stedet, gikk sin vei og det var det. Så jeg er enig med Jarl H., geologer med bestemte agendaer bør man være meget forsiktige med å stole på. Men akkurat det er vel ikke noen noen nyhet, antar jeg.

Det er nettopp desse tinga som Hilmar Hansen viser til som så ofte har vist seg i jakta på samiske funn og funnstader . Ein skal for alt i verda vise til samisk ‘tilstedeværelse’. For mange år sidan stod Magga fram med denne utsegna: Det er nettopp det at ein ikkje finn spor etter samisk tilstedeværelse som beviser at her har vore samisk tilstedeværelse. Så er ein jo heilgardert. Per Kristian nemner noko om bogastelle og fangstanlegg. Det eg nemnde var at Vardø Hus festning har eksistert lenge før ein gjekk over til å tileigne seg villreinstammane, og lenge før ein tok i bruk moderne våpen. Bogastelle kunne ein bruke til kva som var til hands, om det var spyd, boge eller børser. Nettopp i området til Vardø Hus festning finn ein svært mange bogastelle. Desse vart sjølvsagt brukt av dei lokale jegarane og soldatane på festninga Det er vel derfor vi finn så mykje av slike fangstanlegg i området. Og gløym ikkje at Ørnulf Vorren aldri kunne eller ville stadfeste desse anlegge som samiske fangstanlegg!.På Mortensnes under eit kurs i arkeologi fann deltakarane spora etter eit langhus (stolpehus) av typisk norrønt opphav. Kva skal vi gjere med dette, spurde dei? Det skal vi ikkje nemne, sa kursleiaren! Korleis kunne det elles ha seg at så kompetente forskarar som Quigstad og Nansen ikkje kunne finne spor etter samisk namnsetjing på kysten av Finmark. Det stod ikkje på viljen. Dei ville så gjerne kome den hine parten i møtes! J. Hansen vart jo hysterisk då eg kom med dei urnordiske og norrøne namna og namnetolkingane her. Til dømes Loppa. I hildringstimes ser ein klårt korleis hildringa løfter øyer og skjer opp i lufta, og eg har fått dette klårgjort for 50 år sidan; Loppa er ei øy som heng oppe i lufta (lokta). Hos oss i Komagdalen har vi berre eitt samisk namn: suollovarre. Hos oss heiter dette terrenget Solvaran, fordet at morgonsola skin på området.

Jeg har påpekt tidligere at Nansen i sin bok “Nord for takeheimen” viser til at det finnes samiske navn på kysten. Det ser jo selv en amatør som meg.

Men Quigstad sier at “alt” av samiske navn på kysten er samifiserte eller oversatte fra norsk. Men du kan jo gå på biblioteket og se på gamle kart. Der er det lett å se at det bare finnes norske navn.
Så slipper du å slå opp i den samiske ordlista for å lete etter ord som ligner på det norske navnet som er kjent for alle brukere i området.

men de gamle kartene har jo ikke navn på hver bukt, vik, elv, osv…. De er vel ikke så detaljert. Jaja, men det er jo uansett spennende å høre hva lokalbefolkningen kalte det for på sitt eget språk.

Godt sagt, Thomas, det er alltid artig å høre hva lokalbefolkningen kalte det på sitt språk. Med lokalbefolkningen sikter du vel også til brukerne av “bukter, odder og mindre elver, fjellformasjoner osv”.
Da en av de sist etablerte nasjonalparkene “Sjunkhatten” ble analysert kulturhistorisk, ble det lett med lys og lykte etter samiske navn. Parken er på ca 430 km2 så her finnes noen tusen navn. Det ble funnet 1 – ETT – navn. Hverken mer eller mindre.
I løpet av 2-3 år har imidlertid det store flertall av gårder i området fått samiske navn. Det er til og med eksempler på at gårder har fått sitt norske navn omskrevet hvis Sametinget navnekonsulenter ikke har maktet å oversette det norske navnet

Ifølge et offentlig dokument nedenfor så er det ifølge Fylkesmannen i Nordland orddelen “sjunk-” i “sjunkhatten” av samisk opprinnelse, er det det ene navnet som ifølge deg ble funnet?

VERNEPLAN FOR SJUNKHATTEN NASJONALPARK I BODØ, FAUSKE OG SØRFOLD KOMMUNER I NORDLAND FYLKE

Hilmar skrev:

“Da en av de sist etablerte nasjonalparkene “Sjunkhatten” ble analysert kulturhistorisk, ble det lett med lys og lykte etter samiske navn. Parken er på ca 430 km2 så her finnes noen tusen navn. Det ble funnet 1 – ETT – navn. Hverken mer eller mindre.”

Neida, Jan Hansen, jeg refererer ikke til “Sjunk”. Uansett, ikke visste jeg at Fylkesmannen i Nordland skulle ha fattet noe vedtak!! om at “sjunk” skulle være et ord med samiske røtter. Så jeg vil tro at denne tolkningen som du her bringer fram, i utgangspunktet må ha flere spørsmåltegn etter seg.
Det jeg henviser til er et samisk navn på den aller innerste delen av et større vatn – Heggmovatnet – i Bodø kommune. Det ble klarlagt i kulturanalysedelen i forbindelse med forarbeidene til Sjunkhatten Nasjonalpark.

På norsk kalles denne delen for Heggvassbotnen. Så vidt jeg kan se er det samiske navnet en ren samifisering eller oversettelse av det opprinnelige norske navnet. Hvor lang historie dette “samiske” navnet har er jo ikke så godt å si, men etter andre kilder vil jeg tro at 200 år er maks.

Annonse

Nye bilder