Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Sørsamiske ord og stedsnavn funnet i dialekter i Nordmøre

Det ifølge lokalhistoriewiki.no som viser til en rekke kilder. Det kommer fram at en rekke ord i dialekten som synes å ha et samisk opphav, en regneremse på finsk (samisk), finnfadervår og stedsnavn både med utgruppenavnet nordmenn har hatt til samene, navn med både norsk og samisk innhold og rent lydlånte samiske stedsnavn. Ifølge artikkelen så viser både arkeologi og historiske kilder til lang samisk tilstedeværelse i området.

Kilde Samisk historie på Nordmøre og i Sør-Fosen

Les også Samer kan ha blitt fortrengt i Østerdalen i norrønn tid.
Les også Samekvinnen Snøfrid Svåsedatter
Les også Samer på Dovrefjell i vikingtiden
Les også Samer i Østerdalen
Les også Samisk bosetning funnet i Valdres
Les også Bodde det samer i Hallingdal?

Les andre saker i Samenes Historie her

Vist 1827 ganger. Følges av 2 personer.

Kommentarer

“Ord i dialekten på Nordmøre som har samiske røter inkluderer gaffe (‘person som gjer dumheiter og sosiale tabbar’ (Tustna), sørsam. gaffa, goffe (‘dumming’) og gåffoeh (‘dum’)); ko’ks (‘flatbotna småbåt’ (Tustna), sørsam. guksie (‘ause, trekopp’)); møydde (Valsøyfjorden) / moidde (Aure) / moidd (Tustna) (‘fjordtorsk’, jfr. lules. muojdde (‘sverm, skokk, stim’)); søtjo (‘mygg’, jfr. sørsam. sætnjoe (‘kløe’) og tjoere (‘insekt’)). Ordet hivens (‘bra, fint, godt’ (Tustna)) kjem frå sørsamisk hijven. "

Hentet fra artikkelen.

“Golma som stadnamn har truleg opprinneleg vist til området ved Golmvågen/Golmsundet, som er karakterisert ved tre (sørsamisk golme) forgreiningar — jamfør alle andre namn på Golm- og Gålm- som finst registrert i Noreg.”

Dette stemmer faktisk. Det er bare å søke på kartverkets sider på golm og det vil komme en rekke treff fra bl.a det sørsamiske området på tilsvarende tilfeller.

Norgeskart

Interessant er det at samenes egenbetegnelse ble første gang registrert i en skriftlige kilde vætndalsaga omkring før 1000 e.kr omkring hendelser i Romsdal.

Les Finnene kalte seg Semsveinar

Det skjer spennende stedsnavnforskning på øya Tustna i Nord-Møre hvor man finner sørsamisk i lokale tilsynelatende norske stedsnavn.

Golmvågen har tre (golme) armer
Arabolt = overgangen mellom trygg lei og steinet farvatn (aaregen baalte)
Kuliberga = flate fisk (guelie)-berg (bïerje)
Talgsjøen = uværssjøen (eldre betydn. av Daelkie)
Jørenvågen = våg omkranset av mer eller mindre loddrette stup (jyørra)
Ersvika, eldre skrivemåte Erridsvig = vik der det er sol om morgenen og skygge på seinettermiddagen (aereds-)
Fin(n)fjøra ligger tvers over fjorden fra Finnvika i Straumsnes
Melkvika er navnet på flere viker i området der forma er (eller var for noen få hundre år siden) særpreget med en tydelig krok (måelhkie)
Sålåsundet, eldre Soløyasundi (1342) = øysundet, etter sørsamisk sååle, eldre soloy-
Hundberget = et lite (onne) berg
Baggan = landskap fullt av runde, svulmende former (bagkah)
Gullstein = område med steinete berg og mye føykvind (gåaltoe)
Imarn = fjell med form som skinnål/seglnål (aejmie)
Nautan = område med mange langsmale former som minner om skaft (navte, nåvte)
Nauthatten = område med søkk/hole i bakken (haevtie)

Om øynavnet Tustna. I Tysfjord finnes Dussnagiehtje (ytterste del av halvøy) og i Kveænangen har vi Dusnjárgga. Det skal være være noen topografiske likheter mellom disse stedene.

Annonse

Nye bilder