Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Nordmenn felte trærne de tok bark av, Samer lot de stå- trærne levde videre i 300 år

Både nordmenn og samer som bodde i nordlandskommunen Saltdal for 400 år siden hugget innerbarken av furua.

Men mens andre nordmenn fjernet all bark eller hugde ned trærne tok samene bare endel av barken. Derfor kan de 400 år gamle trærne fortelle sin historie i dag.

Kilde – NRK Nordland

Vist 955 ganger. Følges av 7 personer.

Kommentarer

Skulle gjerne ha sett bevis framlagt på at det kun var samene som flekte av barken på den spesielle måten. Kunnskapen om nytteverdien kan jo ikke ha tilkommet bare samene. Min bestefar hadde rundt 1900 tallet mange sytingsrein,som forøvrig aldri fikk kalv,og tilslutt gikk hele besetningen tapt av udyr.
Bestefar drev også handel hvor bark var vanlig handelsvare. Som det sansynligvis har vært i flere hundre år før han igjen.
Bestefars logo fra ca 1910 :

Fant en annen artikkel som beskriver samisk høstbarking i Finnmark. I litteraturen kalles det for “Lapsaving”
http://finnmarkforlag.no/09_02.html

Fin artikel den beskriver mye mer en samisk høstbarking.Metoden var brukt allerede i norrøn tid ,muligens for å få godt virke til hus og båtbygging. Kvennene Alta brukte den også.

Etter det en kan lese ut av bygdeboka har gården der jeg kommer fra (23/1 Mo i Rana) vært i samme slekta så lenge kirkeboka går. Det er ca 400 år. Der er det fullt av trær med samme avbarking av furutrær på eiendommen som en framlegger som samisk barking her. Det er det reneste tøv at det var bare samene som barket trærne uten å felle dem.

Absolutt ikke utenkelig at det er spor etter samisk bosetting rundt hjemgården din, Hans. Helgeland har en rik samisk historie. Blant annet var Elsa Laula Renberg, en av 1900-tallets samiske foregangskvinner, derfra. Dette må du få sjekket ut nærmere!

Klart det var samisk bosetting rundt heimgården min også. Bare hundre meter fra der hovedbygningene alltid var plassert er det navn som “Lappskaten” eller “lapphella”. Men det er jo ikke noe bevis på at samene som hadde tilhold der hadde noe annen måte å flekke av barken på trærne enn de som bodde hundre meter unna.

Annonse

Nye bilder