Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

- Reindrifta brøt nesten sammen

Funn av brev i en gammel kiste viste en ukjent historie i Gåebrien Sjite fra 1800 og 1900-tallet som ikke fremkommer i offentlige arkiver. “- Jeg fikk ikke fred da jeg forsto hva kisten inneholdt – spennende dokumenter fra en periode som kanskje var den vanskeligste og mest dramatiske for reindrifta i distriktet. Ja, kanskje i samisk historie rent generelt, sier han.”

Kilde – Reindrifta brøt nesten sammen – NRK Sapmi

Les også Et samisk samfunn går under på Gauldalsvidda
Les også Etnisk rensing på Gauldalsvidda 1890
Les også Da lensmannen skulle ta et endelig oppgjør med finnan
Les også En liten 3 års småjente slår de ihjel med øksehammeren
Les også Samer kan ha blitt fortrengt i Østerdalen i norrønn tid.

Les andre saker i Samenes Historie her

Vist 899 ganger. Følges av 4 personer.

Kommentarer

For etnoramantikere vil det være nærliggende å se denne saken som et angrep på samer. Men jeg tror vi gjør klokt i å heve blikket. For kiv om beiterett er ikke noe nytt i Sør-Norge. Dette har man kranglet om til alle tider, og man gjør det fortsatt. Norske bønder liker ikke at reinflokkene beiter ned de jordene som skal gi vinterfôr til dyrene deres. Og det forstår jeg godt! Samtidig kan jeg mye om rein. Det er ikke bare-bare å holde reinen tilbake, om den først har fått smaken på eng. Slike konflikter kan løses. Men det krever at man evner å kommunisere. Det var vel kanskje det som manglet i denne saken.

Les lenkene til saken så vil du se at dette er på et helt annet nivå enn “småkonfliktene” vi opplever i nord..

Jan-Erik Gaup; Om man skal “heve blikket” i disse sakene som gjelder historien til tamreindrift i Gauldalsfjellene, nord Østerdal og Rørosområdet, må man se så langt tilbake som etableringen av gårder oppover mot det som den gang var fjellområder. Det var etableringen av Røros Kobberverk på 1600-tallet som laget et marked for kjøtt- og melkeprodukter og som gjorde det attraktivt å etablere gårder i nærheten. Det finnes kilder som forteller om samisk fangst av villrein og om samer som leverte reinkjøtt til Røros etter at gruvedriften var startet. Videre finnes det kilder som forteller at bønder i området klaget over at samene drev jakt på villrein og elg i “deres” (dvs. bøndenes) utmarksområder. Da gårder var etablert, begynte man etter hvert også med seterdrift om sommeren. Setrene (seler, støler) ble bygget der det var tørt og grønt, og det var samenes gamle melkeplasser for tamreinen. Bøndene ønsket samene vekk av to grunner, de ville ha villreinen for seg selv og de ville ha fjellbeitene for seg selv. Dagens villreinstamme i Forollhogna er genetisk sett, tamrein.

I denne forbinnelse er det verdt å minne om den forskningen på DNA til både tamrein og villrein fra strekningen fra Norge til Stillehavskysten øst i Russland. Kort oppsummert tyder DNA-resultatene på at tamreindrift har oppstått i Fennoskandia og Russland uavhengig av hverandre. Tamreindrift er antagelig flere tusen år gammel, basert på arkeologiske spor av storstilet forvaltning av villrein gjennom tidene.

Annonse

Nye bilder