Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Samenes egenbetegnelse dokumentert i bruk av sjøsamer til langt ut på 1950 tallet (“Mii sabmelazzat!": (Vi [er] Samer!)

Antropologen Robert Paine gjode undersøkelser i Kokelv i Kvalsund i begynnelsen av 1950 åra. Han ville egentlig skrive om reindriftssamer, men fikk ikke innpass der i første omgang, men giftet seg senere med en flyttsamekvinne. Folk i Kokelv kunne ikke skjønne at han ville lære seg samisk – han som kunne verdensspråket engelsk! I 1957 kom hans “Coast Lapp society” ut, og i 1965 etter en ny “runde” kom “Coast Lapp society 2”, der han tok for seg etterkrigsendringene i samfunnet.Senere i 1994 tok Paine frem sine gamle notateter og ga ut artikkelen "Night Village and the Coming of Men of the Word: The supernatural as a Source of Meaning among Coastal Saami” hvor han tok for seg om overtro blant sjøsamene og også om de sjøsamiske noaidene. At Paine kalte artikkelen for “Night Village” kom av at når man om sommeren kom til Kokelv om dagen, så fant man ikke folk våkne, men kom man om natta så var folk i fullt arbeid. Til og med kyrne snudde døgnet og ble melka om natta.

Robert Paine oppdaget at lokalsamfunnet var begynt å fornorskes, og at folk pratet bedre og bedre norsk. De var begynt å se på seg selv som nordmenn, selv om de uansett ikke ville referere til seg selv som “Dáčča”:

“Mountain Sami and Coastal Sami often use the terms Sami and Dáčča, with the respective meanings described above. The Mountain Sami of Karasjok would refer to the people of Revsbotn as Dáčča and not as Sami. Just as the Coastal Sami themselves were able to see the clear differences between their way of living and that of the Mountain Sami of Karasjok, the Mountain Sami no longer considered the Coastal Sami to be “proper Sami”. Paine recounts instances where he overheard Mountain Sami speaking Sami in Revsbotn and referring to the Sami villagers as Dáčča, as if they were Norwegians. The Revsbotn villagers, however, would never refer to themselves, when speaking Sami, as Dáčča, but would, when speaking Norwegian, refer to themselves as “we Norwegians”. According to the Mountain Sami, it was not their economy that made the Coastal Sami Dáčča, but the fact that they had adopted the “habits of speech and dress, … household etiquette and other less obvious cultural idiosyncrasies” of Dáčča people (Paine, 1957: 19).”

Tross dette betegnet sjøsamene seg selv som Samer (sabmelazzat), men da bare under gudstjenesten, under guds øyne:

“Thus in the case of the village, when the ordained Lutheran (Norwegian) pastor comes from a nearby coastal town to give the congregation the sacraments of communion, he has to wait for some hours (he chooses the local merchant’s house, the most “Norwegian” home in the village) until called by the congregation. Finnaly summoned, he is asked, before administering the sacraments and thereby bestowing legitimacy on the congregation, “Are you one of the God’s children? ….Do you believe that we who are God’s children can forgive sins?” (Paine 1988:174).
In short, through their congregation villagers give themselves a sense of autonomy and an inherent identity, making their betwixt-and-between condition tolerable. Indeed, whenever the congregation is gathered that condition is suppressed: then (and for many, perhaps only then) the villagers speak in tounges and cry triumphantly, “Mii sabmelazzat! (We [are] Saami!)"

(kilde:Night Village and the Coming of Men of the Word: The supernatural as a Source of Meaning among Coastal Saami”, Robert Paine, 1994) (obs: krever registrering)

Bilder av sjøsamer fra Revsbotn, Kokelv:

Anders Andersen Marit (Máret-Ánde)1812-1890
Gunhild Andersdatter (Máret-Ánde-Gunnel)
Kirsten Andersdatter (Máret-Ánde-Risten)
Marit Henriksdatter

Vist 1577 ganger. Følges av 4 personer.

Kommentarer

Har en PDF fil av artikkelen ved interesse.

Jeg syns Thomas’ beskrivelse har mye for seg. Jeg skal ikke påstå at fornorskningen var hårdhendt, om vi ser den i lys av datidens tenkning. Vi skal huske på at sosialdarwinismen den gang nøt stor autoritet. Samer ble sett på som rasemessige undermålere. Gitt denne offentlige erkjennelsen, valgte man så den den mest humane måten å løse “problemet” på. Samene skulle omskoleres til nordmenn! (Taterne derimot, møtte en langt mer brutal skjebne i etterkrigstidens Norge. Mange av dem ble tvangssteriliserte, og fratatt barna sine.)

Sjøsamene var de første som bukket under. De godtok fornorskningen. Foreldre forbød sine barn å snakke morsmålet. Deres etterkommere er de verste “samehaterne”. Forholdet til egne røtter skaper sågar splid innad i familier. Noen ønsker å ta tilbake arven. Andre avviser den hatefullt, og melder seg inn i EDL og annet.

I Indre Finnmark er det ikke slik. Der er vi trygge på vår etnisitet. Og vi skal bruke vår bærekraft til også å løfte sjøsamene opp fra den nedrige sumpen de har havnet i. For der skal de ikke være!

Folketelling 1865:

Anders Andersen 54 år bopel: Kokelv, Revsbotn, Kvalsund “fin Taler noksaagodt Norsk”

Gunhild Andersdatter 15 år bopel: Kokelv, Revsbotn, Kvalsund “fin Forstaar ikke norsk”

Kirsten Andersdatter 18 år bopel: Lien, Repparfjord, Kvalsund “fin Forstaar ikke norsk”

Marit Henriksdatter 10 år bopel: Kokelv, Revsbotn, Kvalsund “fin Forstaar ikke norsk”

Registrerte samiske egenbetegnelser på alle kjente samiske språk finnes her

Annonse

Nye bilder