Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Ny NRK serie om den nære samiske historien

En ny dokumentarserie “den stille kampen” over seks episoder som omhandler samenes situasjon i Norden og Russland i nyere tid vil bli første gang vist på NRK2 Torsdag 31. Oktober 2013. Temaene som dokumentarserien behandler er identitet og skam, fornorskning, samisk kulturoppblomstring, tradisjonell samisk næring vs. moderne tid, kampen for å bevare det samiske språket, landrettigheter og samisk politikk.

Kilde :Ny NRK serie on samenes historie
Kilde: Se den ‘Den stille kampen’ online her

Les også Blikk inn i samenes historie i NRK serien ‘Norske røter’

Les andre saker i Samenes Historie her

Vist 6663 ganger. Følges av 11 personer.

Kommentarer

Viser kommentar 151 til 180 — vis alle 265 kommentarer

Ole,
Takk for en interessant og lærerik diskusjon så langt :) Jeg har respekt for at du har et mer postivt syn på fornorskningsprosessen enn meg. Det var ganske sikkert en del praktiske forhold som spilte inn, og internatene i seg selv var nødvendige. Når det gjelder forskriftene om fornorskning, Wexelsens fra 1898 som du nevner, var nok disse mer enn praktiske vink i lærernes gjerninger, men rene direktiver.

Jeg må også understreke at jeg ikke på noen måte er motstander av at barna lærte norsk den gang. Norsk er et språk jeg selv har stor glede av, det er på ingen måte et negativt språk. Det jeg imidlertid har fremholdt som problematisk, er følgene som politikken fikk for selvfølelsen når barn ble satt i et fremmed kulturelt miljø uten at det var fokus på kulturell tilrettelegging. Du må huske på hvilken tidsånd vi her snakker om. Det var ikke akkurat noe positivt fokus på flerkulturellhet på slutten av 1800-tallet, men resultatbevisstheten var stor i forhold til å få barna over til norsk. Blant annet fikk lærerne lønn etter resultatoppnåelsen i forhold til dette målet.

Kanskje var det ikke praktisk mulig å løse opplæringen på noen annen måte, slik jeg forstår at du mener? Eller kanskje kunne man gjort det på en bedre måte? Sannheten ligger sannsynligvis et sted i mellom, og består av mange momenter, såvel praktiske som sosial-darwinistiske. Det som uansett står seg, er at det ble gjort skade på barnas selvfølelse og syn på egen kultur. Det siste dokumenteres etter mitt syn best gjennom holdninger vi ennå finner igjen.

Bladde litt i Ingjerd Tjelles bok “Bortsendt og internert” (2000) som er en samling intervjuer av finnmarkinger som har vært på internat. Anbefaler den. Den gir fortellinger fra hele skalaen, både gode og dårlige opplevelser. Noen kan ikke skjønne hva folk klager på i forhold til internattida, mens andre forteller om tilstander som skjærer i hjertet, iallefall på en som har vokst opp under helt andre kår. Jeg opplever boka som nyansert og balansert.

I begynnelsen har hun et lite kapittel om hvorfor internatene kom i stand. Hun har en rangering over de mest dominerende forklaringene, der de geopolitiske hensynene til å sikre norsk suverenitet rangerer høyest. Blant annet trekker hun frem plasseringen av de to første internatene, Strand og Fossheim i Sør-Varanger, som strategiske i forhold til grensa mot Finland/Russland. Hun gjør også et poeng av at disse var bygd prangende, med en øst-norsk nasjonalromantisk stil. Dernest rangererer hun fornorskningen som begrunnelse, og trekker frem at internatene i indre strøk ble bygd etter Strand og Fossheim. I siste rekke kom internatene ute ved kysten hvor det norske språket stod sterkere. Ser at hun bruker blant annet Lydolf Lind Meløy (tidl. skoledirektør) og Einar Niemi som kilder.

Vi har her vært inne på friplassene til samiske elever ved Tromsø seminarium. To av de som gikk her var Isak Saba og Anders Larsen. Begge var kjent for sin motstand mot fornorskningspolitikken. Førstnevnte var den første samen som ble valgt inn på Stortinget, mens Anders Larsen var lærer, journalist og forfatter. Han skrev blant annet den første samiske romanen “Bæivve-Alggo” (“daggry”) som skildrer fornorskningens konsekvenser for samenes selvbilde.

Les mer om Anders Larsen her.
Les mer om Isak Saba her

Her er også en interessant artikkel om Finnmark lærerlags rolle og utvikling i spørsmålet om fornorskning. Den skildrer at det var forskjellige syn på fornorskningen på begynnelsen av 1900-tallet, der noen få opposisjonelle talte mot politikken, men at holdningene i lærerlaget gradvis endret seg etter andre verdenskrig.

Den nevner blant annet at det var sterke diskusjoner om lærerne burde bruke samisk og kvensk som hjelpespråk, slik som instruksene åpnet for.

Her er en skildring fra det først krinsmøtet i Vest-Finnmark som ble holdt i 1904:

“Den eine innleiaren, lærar Mardal3, sa bl.a.: «Læreren maa helst ikke kunde kvænsk eller lappisk for ikke at fristes til at lade undervisningen foregaa paa disse sprog.» Den andre innleiaren, lærar Bartnes4, meinte derimot at det var bra om lærarane kunne barna sitt morsmål, ikkje minst «for at kunde samtale med foreldrene om fornorskningens nytte og lære deres tenkesæt at kjende». «Formanden, kirkesanger Johansen5, Kvalsund, erklærede sig i det væsentlige enig med indlederen, Mardal, Det var godt, at en lærer kunde kvænsk og lappisk, men han burde ikke benytte det.» Blant deltakarane var det bare ein einaste lærar, Anders Larsen6 frå Kvalsund, som stilte spørreteikn ved målsettinga for fornorskingspolitikken.”

http://skuvla.info/skolehist/lorg1-n.htm

Johan Ailo;
Takk, det samme! (Vedr. diskusjonen om skoleinternatene).
Litt mer om fornorskningen:
Jeg tror man må erkjenne at hovedansvaret for at barn skulle lære samisk, både før og nå, ligger på foreldrene. Jeg innser likevel at i lys av dagens kunnskap om tospråklighet, kunne og burde skolemyndighetene ha gjort mer for at det morsmålet ikke skulle forsvinne. Fortsatt med dagens kunnskaper som grunnlag, kan man si at det hadde kostet lite av merarbeid og tid å ta med i opplæringsprogrammet både lesing og skriving av morsmålet. Det hadde jo ikke vært så vanskelig, siden lesing og skriving av norsk likevel måtte læres.

Apropos foreldrenes ansvar;
Helt enig i det du sier om hjemmearenaen, Ole. For at språk skal læres, må språket snakkes. Det hjelper ikke med allverdens ordninger, dersom du ikke har arenaer hvor språket faktisk brukes. Derfor var også internatene så utrolig effektive, fordi de skapte nettopp slike arenaer. Vi kan være enige eller uenige i det normative rundt internatene, men i ettertid vet vi hvor effektive de var for å oppfylle myndighetenes uttalte politiske mål. Dette har selvfølgelig positive sider, men også adskillige negative sider.

Etterhvert adopterte også mange samer og kvener denne politikken; de ville ikke at barna skulle ha det like tøft som dem selv hadde hatt det, og unngikk å lære dem samisk. Enkelte skjulte til og med for barna at de var samer, fordi det var knyttet skam til det. Hvorfor det ble slik er et komplekst bilde, men man må være åpen for sosiokulturelle forklaringsvariabler for å skjønne det. Forskerne begynte for alvor å interessere seg for dette feltet på 70-tallet, og i dag sitter man på adskillig mer kunnskap om viktigheten av morsmål og kulturell trygghet i opplæringa.

Jeg legger ut dette fra en annen tråd skrevet av Oddvar Støme. opplysningene er så absolutt relevant for den diskusjonen som pågår her

“Eg les meg gjennom boka til Stein P. Aasheim der han har professor Niemi med seg på skitur over vidda. Han refererer bl.a. til ein samtale mellom ei 80 år gammal samekona og professoren: Var det forbudt å snakke samisk på skolen? Nei, nei, svarer hun overrasket. Alle snakket samisk, kan du forstå. Også mange av lærerne. Men vi måtte lese norsk, salvsagt. Bare kristendomsundervisningen var på samisk.
Så kan ein jamføre dette med utsegnene til Per Fugelli! Men her fekk vi og plassert Lungstuva som er ei høgde midt på Fiskarhalvøya. Så er den saka avklara. Det står vidare at ein ikkje må forveksla denne med den norske Lungstua i Nordtroms!

oddvar støme"

Hellesvik: Hvis “Lyngstuva” skulle ha vært ved Giehkirnjárga så har man fortsatt et stort forklaringsproblem. Hvorfor skattla russerne sjøsamer helt ned til Málatvuotna på 1500-tallet?

Du får spørre faghistorikeren Niemi om dtte.

Hvorfor viser russiske aktstykker i tillegg at russerne var trengt bort fra deler av Varangerfjorden?

Også du får henvende deg til faghistorikeren Einar Niemi.

Oddvar Støme skriver på Origo sonen " Den evige debatten" blant annet:

“På side 74 i boka til Aasheim finn vi samtalen mellom professoren og den gamle samekona som eg har gjengjeve tidlegare. På side 250 finn vi eit sjeldant kart som ikkje har vore skrive om tidlegare. Her er Lyngstuva plassert midt på Fiskarhalvøya (Rybatchi) rett i søraust av Vardø. Gamle menn og finnar som svara kong Håkon den 5. på kongebrevet av 1313 fortalte at finmork låg mellom Lyngstuva og Kvitsjøen, og ikkje mellom Lyngstua i Nordtroms og Fiskarhalvøya slik dei samiske historikarane har tolka dette. Dette er viktig, for dermed så vert skattegrensane noko heilt anna enn det S. Pedersen og desse karane hevdar.”

Den stille kampen
Siste episode handlet om rendrift.
Denne lenken handler også om reindrift, og kunne vært klipt sammen med NRK-serien.

http://www.nordlys.no/nyheter/article6852667.ece

Ole B: Det var nå ikke bare om reindrift, jeg så også inslag fra kysten.

Ja, jeg så etterpå at min kommentar ble litt feil på dette punktet. Grunnen til innlegget med min anbefaling var de kritiske kommentarene til motoriseringen av reindriften pluss det innblikket videoen i Nordlys ga i “gamlemåten” å gjøre det på.

Man kan alltid lære av gamlemåten, og må alltid lytte til de eldre. Mye går tapt når ting skal skje så kjapt i dag. Men synes at Mikkel Isak hadde gode refleksjoner omkring forholdet mellom den moderne reindrifta og den som faren hans drev. I dag har du så mange flere krav du må forholde deg til, når du ikke har vidda og flokken din like mye for deg selv som før. Du har datofrister, høyere kostnader, naturinngrep, masse offentlige reguleringer, og generelt har vi jo alle blitt vant til høyere komfort. Mikkel Isak sa det treffende om at dagens reindriftsutøvere må være både økonom, jurist og kunne reindrift for å overleve. Arbeidet var nok tøffere i gamledager, men stressnivået er høyere og bekymringene flere i dagens reindrift.

Dette siste programmet om “Den stille kampen” . Ut i programmet fra 21:50 til 22:05 så er det to gamle fiskere (trolig utenfor Stjernøya) som prater samisk. Tror NRK har hentet frem dette klippet fra 1970 tallet. Noen med ekspertise som kan fortelle hva de prater om, og hvilken dialekt de prater ??? Johan Ailo eller Jan-Erik Gaup ?

..spols så frem til 21:50 – Den stille kampen

Det høres for meg ut som en litt sær variant av ordinær innlandssamisk. Det de sier hører vi jo kun to korte brokker av. Den første sier noe sånt som at “Og så dro de på reinjakt.” Den andre er vanskeligere å tyde. Men det kan høres ut som at han tilføyer “Ja, og de fikk fem dyr!” Men jeg er ikke helt sikker.

gaup: Så er det ikke mye som skiller denne dialekten pratet av sjøsamer med innlandet ? Men det kan god hende, for jeg har hørt at de som enda prater samisk av sjøsamer i vest-finnmark (i disse områder rundt Hammerfest og Alta) , skal ha en litt “sær” uttalelse som du bekrefter.

Klippet som kommer inn er et gammelt klipp fra NRK sine arkiver, trolig fra 70-80 tallet (litt usikker) som handlet om fraflytting fra Pollen på Stjernøya (slik det hørtes ut fra kommentatoren), og Pollen ligger i Rognsunder, rett ved Sørøysund. Litt lenger ut rundt 22:30 er det igjen det gamle klippet, trolig nå fra Stjernøya og et hus hvor det sitter noen unger i et vindu. Og de har en kassettspiller som de spiller musikk av ut av vinduet.

Thomas.

Disse språkprøvene var jo særdeles korte. Han som snakket sist ble jo også avbrutt av kommentatoren etter omlag et sekund. Så det er ikke mye å bygge en dialektanalyse på. Men sånn rent umiddelbart virket det språklige lydbildet ganske så hjemmevant på meg.

Da spurte jeg Tor Mikkola om dette og de gamle klippene er fra en serie Johns Kalvemo fra Karasjok lagde om fraflyttingen fra Pollen på Stjernøya. Og begge to: Henrik Mortensen (død) , og Ole Olsen (i live) er fra Pollen på Stjernøya.

Gaup: Hva tror du de snakket om? Tjuvslakting eller kan det være at ordene hadde en annen betydning?

Husk å se episode 4 “kampen for språket” i kveld kl 19:45

Det skal være to dokumentarprogrammer fra begynnelsen av 80 tallet .. “Det glemte folk” … Men prisen for digitale kopier fra NRK’s arkiv er høy . For 10 minutter er det 400,- og for 90 minutter 1100,-.

Nei, tror ikke det dreier seg om reinjakt. Det er vanskelig å høre hva som blir sagt, men tror han sier “de manai balddisbivdui” = “da dro han på kveitefiske”. Det stemmer iallefall med bildene. Den andre svarer noe med “fem”. Forbehold om støy og kommentator.

Ja, jeg tenkte også først at det måtte være “Ja de manai bálddisbivdui”. For det ville i hvert fall ha hengt sammen med bildesekvensene. Men etter å ha lyttet til opptaket om og om igjen, klarte jeg ikke å få det til at han sa “bálddisbivdui”/på kveitefiske. I mitt øre var det ikke til å komme forbi at han sa “boazubivdui”/på tamreinjakt.

Men jeg er enig i at det er tvilsomt. For “boazubivdu” må vel nærmest betegnes som et uanstendig ord i samisk, – omtrent som “sauejakt” på norsk. Så om det skulle brukes, ville det kun være i situasjoner der man nådeløst og brutalt ønsket å blottlegge bestemte personer som drev med tjuvslakting av rein. Hva som var tilfelle i opptaket vi hørte, er imidlertid umulig å si, så lenge vi kun har disse korte og støyfulle sekundene å basere analysen på.

Jeg kunne meget gjerne ha tenkt meg å se begge disse dokumentarene fra 1980-tallet. At NRK nå skulle kreve kr 400,- pr. 10 minutter for å frigi slike opptak, syns jeg er hinsides enhver anstendighet! Dette må anses å være betalt i bøtter og spann tidligere, – både over skatteseddelen og via TV-lisensen! Og så lenge NRK i sin helhet føs av norske skattebetalere, bør de lære seg visdommen i ordtaket som sier at man “ikke biter den hånda som gir deg mat”. Nei, dette både bør og skal NRK stille til gratis rådighet for enhver borger som krever det!

Jeg hørte også sekvensen om og om igjen. Ble imidlertid overbevist om at det var noe om fiske, helst “balddisbivdui”. Tror ordene er veldig trukket sammen, men lydkvaliteten er dårlig.

Dette er en artikkel i Aftenposten som handler om å lære to språk samtidig, morsmål og storsamfunnets språk. Således er artikkelen relevant for diskusjonen her om skoleinternat og norskopplæring.

Trist. Assimilering er tydeligvis igjen i vinden, når myndigetene mislykkes med integreringspolitikken.

Forskning viser at tospråkliget er en styrke for barnas intelektuelle utvikling. Aftenpostens artikkel fra søndag forklarte de svake resultatene i Oslo med foreldrenes utdannelsesnivå og åpenhet for integrering. Barn med foreldre som har et lavt utdannelsesnivå får mindre hjelp til lekser, og blir dermed svakere i særlig fagterminologi. Undersøkelsen viser samtidig at barna klarer seg bra i dagligtale, men sliter mer når man kommer til fagtermer.

Bøhler virker dermed ikke veldig gjennomtenkt. Hvordan skal foreldre hjelpe sine barn, ved å kommunisere på et språk de selv er svake i? Jeg har mange eksempler på samer som vokste opp med at foreldrene snakket dårlig norsk med dem, og endte opp som usikre halvtspråklige. Det er en grunn til at det heter “morsmål”.

Annonse

Nye bilder