Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Ny NRK serie om den nære samiske historien

En ny dokumentarserie “den stille kampen” over seks episoder som omhandler samenes situasjon i Norden og Russland i nyere tid vil bli første gang vist på NRK2 Torsdag 31. Oktober 2013. Temaene som dokumentarserien behandler er identitet og skam, fornorskning, samisk kulturoppblomstring, tradisjonell samisk næring vs. moderne tid, kampen for å bevare det samiske språket, landrettigheter og samisk politikk.

Kilde :Ny NRK serie on samenes historie
Kilde: Se den ‘Den stille kampen’ online her

Les også Blikk inn i samenes historie i NRK serien ‘Norske røter’

Les andre saker i Samenes Historie her

Vist 6663 ganger. Følges av 11 personer.

Kommentarer

Viser kommentar 181 til 210 — vis alle 265 kommentarer

Johan Ailo; Ja, jeg må si at jeg ble overrasket over utspillet. Det er jo gjort mye forskning på dette, og uten at jeg har studert det så inngående har jeg forstått at tospråglighet i dag ikke skal være noe problem. Men jeg tror nok at det krever mer av de elevene som har et morsmål forskjellig fra det som undervises på skolen. Dessuten krever det også at både skolen og foreldrene tar dette alvorlig. Jeg tipper at i hjem der barna sliter med dette, er det ikke mye lesing slik at barna ikke blir tilvendt norsk skriftlig gjennom gode forbilder. Jeg mener ikke dermed at foreldrene skal lese norsk litteratur. Det viser seg jo at mange 2. generasjons innvandrere lærer både muntlig og skriftlig norsk helt utmerket.

Helt enig med Johan Ailo. Denne Bøhler må befinne seg på et lavt refleksjonsnivå. Å tvinge fremmedspråklige innvandrere til å snakke med barna sine på et ufullkomment og fattig norsk, er det samme som å pålegge dem å bedrive omsorgssvikt. Barnets kognitive utvikling vil bli hemmet, fordi foreldrene ikke klarer å videreformidle det de måtte ha av kunnskap og verdier. Det kan de kun gjøre om de får lov til å anvende hele sitt kommunikasjonsregister, – nemlig morsmålet.

Og på dette området har jeg alltid vært på kollisjonskurs med mitt eget parti, – FrP, som også har pleid å mene det samme som Bøhler.

Selvfølgelig skal innvandrerbarna lære norsk. Men det kan kun skje i samvær med andre barn som har norsk som morsmål. Og i praksis snakker vi da om barnehager. Hjemme må de i anstendighetens navn få lov til å bruke det språket som gjør det mulig for dem å kommunisere med sine foreldre.

Det er nettopp dette jeg mener med at man må ta lærdom av fornorskningsprosessen. Ikke for å dvele ved fortiden, men for å respektere viktigheten av morsmål og egen kultur. Integrering er en vanskelig utfordring for et hvert samfunn, men historien har vist oss at en presset assimilering er en snarvei som fører store menneskelige kostnader med seg.

Det 3. programmet i serien “Den stille kampen” hadde tittelen “Urfolk i en ny tid”. En del av programmet handlet om Antes familie i Finland som hadde rein i Enare-området men som også drev med turister.

Denne artikkelen i Nordlys handler også om “urfolk i en ny tid”. Den handler om Frode Utsi i Rakkonjarga reinbeitedistrikt 7 som merker reinen med datachips, noe som forenkler reindriften i betydelig grad.

Jeg har lenge lurt på hvorfor man ikke for lenge siden har gått over til dette hjelpemiddelet. I artikkelen fremgår det at det er motstand mot en slik modernisering fra mange i reindriften. Frode Utsi anklages for å ødelegge kulturen!
Nå har ikke jeg noe greie på reindrift, men kan jo spørre noen som vet bedre.

Et sentralt poeng er at kontantstøtten gjør at innvandrermødre som ikke kan norsk, gis ved denne støtten, anledning til å holde barna hjemme lengere slik at de ikke begynner å snakke norsk så tidlig som de burde. Dette ville de han måttet dersom de hadde sendt barna sine i barnehage. Dessuten ville disse innvandrerkvinnene også da selv i større grad hatt anledning til å lære seg norsk mens baarna er i barnehage.

Lile; Jeg leste Nordlysartikkelen du la ut og ble oppriktig glad! Dette er noe annet enn den filibustertaktikken som blant annet Johan Ailo bedriver når han prøver å unnskylde lendigheten til store deler av reindrifta i Vest-Finnmark. Da gjelder det å legge skylda for elendigheten på alle andre enn reindriftsutøverne sjøl.

Hæ, Hellesvik? Hva snakker du om?

Jeg vet ikke detaljert om hvordan de driver reindrifta i Rakkonjarga, men har inntrykk av at de tenker nytt på mange felt. Jan-Erik vet sikkert mer, siden han kommer fra nabodistriktet, Corgas (?). Jeg tror imidlertid Utsi tegner et noe svart/hvitt-bilde. GPS, mikrochips og annet er på full vei inn i reindrifta, slik som man alltid har vært åpen for ny teknologi (snøscooter, firehjulinger osv). Enkelte er nok likevel mer konservativ enn andre, sånn er det vel over alt, og det er sikkert de som er negativ som roper høyest. I tillegg er ny teknologi ofte dyr, og ikke alle har råd til å teste ut alt som kommer.

Når det er sagt, kommer man ikke unna hovedutfordringa: antall utøvere. I Kautokeino finnes det også enkelte distrikt med få ungdom og få utøvere, og dermed relativt mange rein per reineier, slik som i Rakkonjarga. Det sier seg selv at økonomien da blir romsligere, og det er lettere å forvalte flokken når det er få ungdom som skal etablere seg med nye flokker. Hvordan det påvirket kulturen, når det blir mindre og mindre rom for rekruttering, er jeg imidlertid veldig usikker på. I dag snakkes det jo kun om reduksjon, kostnadene går opp og beiteområdene blir stadig mindre. Den skal være tøff som går inn i næringa i dag (og tøff er jo reineiere kjent for å være) Men dersom det bare skal være en håndfull mennesker igjen i næringa, har vi da en kulturell bærekraftig næring? Men kanskje har Utsi rett i at det er et umulig regnestykke..

Frode Utsi kjenner jeg godt. Vi er barndomskamerater. Distrikt 7 er også å anse som et fyrtårn blant siidaene i Finnmark. Alt de gjør er riktig og fremtidsrettet. Men forutsetningene ligger også til rette for det, i det at beiteområdene de råder over, (i hovedsak) er avklarte og forutsigbare.

I Vest-Finnmark er det annerledes. Etter mitt syn – men det kan selvfølgelig hende at jeg tar feil – var innføringen av fellesbeiter for noen tiår siden en tragedie for hele næringen. Resultatet ble tilnærmet lovløse tilstander, i den forstand at kyniske opportunister fikk fritt leide til å posisjonere seg gjennom å bygge opp reintallet, uten å behøve å ta hensyn til om de moralsk eller etter alders hevd egentlig hadde beiterett til sine stadig økende hjorder. Og der står saken. Ingen tør nå redusere reintallet sitt, av frykt for at det på sikt vil føre til at de blir presset ut av næringen. Resultatet blir overbeiting, – med lave slaktevekter, høy kalvedødelighet og generelt dårligere lønnsomhet til følge.

Men i mine øyne skyldes ikke dette at samisk reindrift i seg selv skulle være lite bærekraftig. Det er rett og slett en følge av norske myndigheters totalt feilslåtte næringspolitikk.

Sevsagt må reindriftsutøvere ut av reindrifta pga effektivisering og teknologisering, på samme måte som innen fiske og jordbruk. Derfra har det forsvunnet titusener de siste årtiene.. Hvor mange har forsvunnet fra reindrifta i samme periode?

Jarl.

Det er ingen selvfølge at reindriftsutøvere “må” ut av næringen. Det blir til syvende og sist et verdivalg om man legger til rette for at mange kan drive med rein som binæring i det små, eller om kun noen få skal ha enerett til å holde på med det i stor skala. For meg er det slett ikke opplagt at det siste må bli løsningen, særlig i lys av at reindriften anses å være en viktig samisk kulturbærer.

Det det handler om er antall rein i forhold til beitegrunnlaget, – ikke hvorvidt det bærekraftige totalantallet eies av få eller mange utøvere.

Håper at du har rett, men jeg har ingen tro på dine vyer. Det er nok ingen av de store reineierne som frivillig vil gå med på å redusere sine flokker slik at de minste kan få øket sine, eller slik at det kan bli flere små.

Eier av flere slakteri for reinsdyr, Åge Pedersen, forteller i dagens Nordlys at han har sett at de som har reduset reintallet sitt til et nivå som beitegrunnlaget tåler, har fåt fordoblet sin kjøttproduksjon. Dette særlig pga overlevelsesgraden til reinkalvene.

Flere godbiter på nettet
Samemisjonen sitter på en kulturskatt, bilder som deres forkynnere har tatt både i det sørsamiske og nordsamiske områdene.

Jarl.

Han heter Thor Åge Pedersen, og er for øvrig også en barndomskamerat av meg. (Det var faren hans som het Åge.)

Men det du refererer fra Nordlys, stemmer nok. En fetter av meg er slakteformann ved Thor Åges anlegg på Tanabru. I en årrekke var særlig dyrene de mottok fra Vest-Finnmark av dårlig kvalitet. De pleide å omtale dem som “lampeskjermer”. (Man mente å illustrere at de var så magre, at om man stakk en lyspære inn i brysthulen på et ferdig slakt, ville lyset synes på utsiden som gjennom en lampeskjerm.) Men slike skrotter kan ikke stykkes opp og selges til forbrukerne som “reinkjøtt”. Det ville være helt ødeleggende for merkevaren man søker å bygge opp et marked for. For det er med reinkjøtt som med alt annet kjøtt, at den særegne (og etterspurte) smaken sitter i fettet. Et reinslakt uten fett vil således ikke smake noe som helst. “Lampeskjermene” må da bare males opp, og inngå som fyllmasse i vanlig kjøttdeig. For reineieren som har levert dyret, blir det særs dårlig butikk. Han får nesten ingenting for det kjøttet han har produsert, – i forhold til hva han kunne ha sittet igjen med, om skrottene hadde vært av prima kvalitet.

Så ja, – det er mye å tjene på å tilpasse reintallet til beitegrunnlaget, både i form av langt bedre pris på skrottene man leverer, og – slik Jarl er inne på – færre kalver som bukker under på grunn av svekket almentilstand. Ren netto, begge deler!

NRK Finnmark forteller nå at NRL sammen med staten, nå går inn for å hive ut av næringa de reineierne som har et annet arbeide å leve av, i tillegg til at de eier en del rein. Altså den motsatte utviklinga av det som Gaup drømmer om.

Denne artikkelen i Aftenposten er også relevant for samisktalende forhold.

Jarl.

Jeg syns at du jevnt over har en akseptabelt ryddig debattstil. Og det bør du ikke gi slipp på, som for eksempel gjennom å påstå at jeg “drømmer” om en spesiell utvikling innen reindriften. Jeg har kun sagt at “det slett ikke er opplagt at storskaladrift må bli løsningen, særlig i lys av at reindriften anses å være en viktig samisk kulturbærer”. Og det mener jeg. Politisk skråsikkerhet kan være svært farlig, særlig innen næringsutvikling. (Jeg har tidligere nevnt innføringen av fellesbeiter som et tragisk eksempel.) Slik vil det også være i forhold til fremtidens eierstruktur innen den samiske reindriften. Politikerne må vite å tøyle reguleringstrangen. Hvis ikke, kan det gå svært galt.

I virkelighetens verden er det jo heller ikke slik at “NRL sammen med staten kan hive ut av næringa de reineierne som har et annet arbeide å leve av”. Hvis de som da rammes, for en gangs skyld setter hardt mot hardt, kan myndighetene gå på et knusende nederlag. Borgerne i etterkrigstidens Norge har dessverre hatt en tendens til å godta omtrent hva som helst av urimelige myndighetsvedtak. Men slik er det ikke lenger. Vi ser nå en stadig sterkere tendens til at man ikke lenger finner seg i formynderiet. Terskelen er ikke lenger så høy for å bringe overgrepene inn for både Høyesterett og EMK.

Innenfor reindriften er beiteretten utøverens altoverskyggende rettsvern. Hvis NRL eller andre drømmer om å hive noen ut av næringen, må de i ytterste konsekvens få både Høyesterett og EMK med på at de aktuelle utøverne ikke kan anses å ha beiterett. Men det finnes vel knapt en eneste reindriftsutøver i Finnmark som ikke kan dokumentere vedvarende beitebruk i ett eller annet område svært langt tilbake i tid. (Man vil selvsagt kunne oppleve at mange vil bli vist bort fra områder de strengt tatt ikke har adgang til etter alders tids hevd. Men tap av all beiterett ser jeg ikke for meg at noen vil behøve å frykte.) Så NRL og Staten må gjerne – i all sin naivitet – forsøke å hive folk ut av reindriften basert på om de har andre inntekter ved siden av. I så fall gleder jeg meg til å bivåne hvordan de blir kvernet opp til politisk kjøttfarse, når skarpskodde og nådeløse advokater tar dem under kniven i rettsapparatet.

De trenger ikke å “hive dem ut”. Det er bare å slutte å subsidiere dem økonomisk. All økonomisk virksomhet som er avhengi av statlig subsidiering faller pladask til jorden, om staten drar inn sine subsidier.

Å bla, bla, bla, bla, bla…. Det begynner rett og slett å bli dritkjedelig å lese deg, Jarl.

Ja, la oss følge de sure og negative rådene dine. Bort med alle subsidier til reindriften!

Men i ekte EDL-ånd gjør vi da samtidig også kort prosess med alle de andre overføringene som nordlendinger flest, uansett etnisitet, har glede av! Gjør vi ikke?

Bønder på Varangerhalvøya nyter godt av svimlende produksjonstilskudd! Er det noen mening i at skattebetalerne i årtiere har måttet fø på norskættede melkeprodusenter i Kiberg?

Og hva med alle de norskættede innbyggerne i Kirkenes? AS Sydvaranger ble gjennom flere tiår subsidiert med over kr 300.000 pr ansatt årlig. (Få av dem var samer.)

Og kan vi nå snart få slutt på at Røkkes trålere skal være tvunget til å levere fangstene sine til dødsdømte norskættede fiskevær nordpå, i stedet for å foredle dem lønnsomt andre steder, til glede for alle norske skattebetalere?

Kan vi nå snart få en slutt på de nordnorske særfordelene med rask nedskrivning av studielån og høy barnetrygd? Det er da ingen mening i at slitere sørpå skal betale for slikt?

Ja, la oss for all del fjerne all støtte til reindriften, Hellesvik. (Prinsipielt er jeg ikke imot det.) Men da må vi i rettferdighetens navn også nulle ut alle andre overføringer i det norske samfunnet, – rubbel og bit!

Jeg har ikke sagt at man skal gjøre det. Jeg sier at man kan gjøre det (trekke inn subsidier.) Dessuten. Hva skal en jurist, lege eller lærer osv som har reinmerke og har noen rein i en siida gjøre, dersom den eller de som faktisk driver aktiv reindrift eller har reindrift som eneyrke, sier at “det står mellom deg og meg. Du får redusere dine reinsdyr til et absolutt minimum eller du får slutte. Jeg er ikke interessert i å ta vare på dine reinsdyr mere. Det får du gjøre sjøl.” Det er her NRL kommer inn. Dessuten: Staten har allerede truet med å la være å utbetale subsidier til den som ikke er villig til å redusere sine flokker i henhold til de krav som er stilt.

Og så er det typisk deg å bli sur nærmest med en gang når du blir motsagt eller når noen problematiserer det du sier. Hvorfor drar du EDL inn i dette? Jeg har da aldri dratt inn Frp i debatten noen gang med deg.

“Gaup skriver: “Og kan vi nå snart få slutt på at Røkkes trålere skal være tvunget til å levere fangstene sine til dødsdømte norskættede fiskevær nordpå, i stedet for å foredle dem lønnsomt andre steder, til glede for alle norske skattebetalere?”

Hvor kunnskapsløs er det mulig å være samtidig som man går ut med høg sigarføring.???

Det er minst ti år siden Røkke ble fritatt fra leveringsplikten til landanlegg. Han har kun TILBUDSPLIKT til de anleggene han selv eier. En latterlighet. Og dette har selvsagt ført til at Røkke omentrent ikke leverer fisk til sine egne anlegg lengere og slettes ikke til andre landanlegg. Omentrent alt fryses på havet., levers til frysehotell og selges til Kina for bearbeiding.

Fiskerinæringa er for øvrig overhodet ikke subsidiert.

Gaup pleier å skryte av at han slår nådeløst ned på den som nakker tull i sin uvitenhet og blottlegger sin kunnnskapsløshet. Her fikk han smake sin egen medisin.

I dagens utgave av Finnmark Dagblad forteller for øvrig to unge kvinnelige reindriftsutøvere på 22 og 30 år i Kautokeino kommune at de ikke tør å drive på med på passe på sine reinsdyr pga drapstrusler, blant annet med skytevåpen og slagvåpen i hånd ,fra en kollega i næringa.

Den som så innslaget fra “Den stille kampen” så vel at jeg var med i programmet i går. De tok med lite at de som jeg sa når jeg ble intervjuet, men de fikk med seg essensen i min argumentasjon mot forsøkene på å gjøre utmarka i Finnmark om til et lappeteppe av private eiendommer.

I teksten i underskriftslistene i den underskriftsaksjonen i 2005 mot den planlagte privatiseringen av allmenningen i Finnmark, var det ikke ett eneste ord mot samiske rettighetskrav eller imot samer. Kun mot uttalte planer om å bruke finnmarksloven til å gjøre utmarka i Finnmark til et lappeteppe av private eiendommer.

Allikevel karakteriserte Sametinget underskriftsaksjonen som SAMEHETS.! (ORDET STO MED KRIGSTYPER OVER HELE FØRSTSIDEN I FINNMARK DAGBLAD)

Og så undres enkelte på hvorfor det er så stor mistillit mot Sametinget i Finnmark…….

Moderator: politiske diskusjoner har ingenting her å gjøre

Jeg leste for en stund siden om hvordan muntlige overleveringer av viktig historisk informasjon ble overført mellom generasjoner i samfunn som ikke hadde skriftspråk. Noen unge personer ble valgt ut som fremtidige historiefortellere. Det måtte være flere enn bare én person for det var viktig at minst én av historiefortellerne ble gammel. Så fortalte da en eldre historieforteller en lang muntlig historie mens både de utvalgte unge og resten av lokalsamfunnet hørte på. Deretter måtte én av de unge utvalgte gjengi hele historien mens alle hørte på. Hvis noe ble feil gjengitt, ble feilen straks rettet opp av de som hørte på. Når denne undervisningen hadde gjentatt seg mange ganger, satt fortellingene så fastspikret i de nye historiefortellerne sine hoder, at alle detaljer kunne gjengis ordrett til neste generasjon.

Jeg kom til å tenke på denne fremgangsmåten da jeg leste om bekymringen hos sjøsamisk kompetansesenter for at språkets rikdom forsvinner, spesielt særegne samiske ord og uttrykk som sjelden brukes. Hvis man inviterte til små folkemøter der man tok for seg fortellinger der slike ord og uttrykk ble brukt, kunne man med forsamlingens hjelp oppdage nye ord som var i ferd med å forsvinne, samtidig som mange ville lære av dette. Ved å gjøre dette systematisk et par ganger i året over noen år, tror jeg mye av språket kunne reddes.
Hva sier språkekspertene her i forumet?

Ok, Jarl.

Jeg ble bare så innmari provosert av innlegget ditt. Poenget er at den norske blandingsøkonomien er gjennomsubsidiert opp og ned i mente, både i form av direkte tilskuddsordninger og gjennom særordninger for diverse næringer. Både samer og norskættede nyter godt av dette systemet. Dessverre misbrukes det til agitatoriske formål av pressgrupper, – ikke bare i Finnmark, men landet rundt. I Sørøst-Norge sliter for eksempel sauenæringen med store tap til rovdyr. Men rovdyrelskerne bare skjeller ut bøndene som klager, og ber dem holde kjeft, fordi de tross alt mottar produksjonsstøtte til virksomheten sin! (Som om denne støtten skulle være ment som betaling for å produsere levende ulvemat?!) Dette er noe av bakteppet for at jeg ble så provosert av innlegget ditt.

Men moderator Jan har minnet oss om at dette ikke er et forum for politiske diskusjoner. Det tar jeg til etterretning. For eget vedkommende avslutter jeg derfor debatten om subsidieordningene i reindriften.

Det du beskriver her, Ole, er faktisk en viktig del av pedagogikken ved steinerskolene. (Jeg vet det, fordi min eldste sønn har gått der.) For det er noe med verdien i det auditive. Det man har hørt sagt, huskes gjerne bedre enn ting man har lest.

Men å skulle arrangere folkemøter til sjøsamisk språkutveksling, kan nok bli en utfordring, slik verden nå en gang er blitt. Idag er PC-skjermen det Folkets Hus var på 1950-tallet. Kunnskaps- og meningsformidling foregår på sosiale media. (Du kan jo bare spørre deg selv: Hvor mange timer siste år har du tilbrakt på folkemøter, i forhold til hvor mange timer du har sittet foran PC-en?)

Men man skal ikke kimse av internett. Det foregår mye verdifull kunnskapsformidling der, også innen språk. Selv er jeg medlem av to slike språkfora, begge på Facebook:

Det ene er “Väylänvartiset Sanakirja”. Dette er et finskspråklig forum med tematisk rot i finsk og svensk Nordkalotten.

Det andre er “Ártegis sagat”. Dette er et samiskspråklig interessefellesskap som administreres av Pekka Sammallahti, professor i uralske språk ved Universitet i Oulo. Forumet er meget aktivt. Deltagerne poster til stadighet nye problemstillinger tilknyttet samisk språk før og nå. Og debatten går livlig, med professor Sammallahti som en slags “trygg bestefar” i sentrum av ordvekslingene.

FB-gruppen “Ártegis sagat” er sannsynligvis verdens beste debattforum for samiske språkspørsmål pr. idag. Alt menigmann poster, blir kommentert av professor Pekka Sammallahti. (Han utgjør, sammen med kollegene Aikio og Saarikivi, et vitenskapelig triumvirat som kan mer om finsk-ugriske og uralske språk enn noen andre på denne kloden.) Utfordringen for mange blir selvsagt at forumet er samiskspråklig. Skal man poste noe der, må det skje på samisk.

Om vi så vender tilbake til det Ole egentlig var inne på, nemlig etablering av sosiale kompetansesentra for gjensidig berikelse i sjøsamisk språk, så finnes det allerede noe det kan gå an å bygge videre på. Det er nettstedet Meron. Her har man allerede gjort et stykke feltarbeid, gjennom å legge ut en liste med sjøsamiske ord og uttrykk, innhentet i Porsanger, hovedsakelig. Og denne samlingen er svært verdifull, for ordtilfanget gjenfinnes i liten grad i den autoritative “Sámi-dáru sátnegirji” fra 2011. (I senere utgaver må det inn, slik at ordboka kommer til å gjenspeile hele det samiske språkområdet, og ikke bare ord tilknyttet forhold i Indre Finnmark.)

Det er mulig at Jan kan ha noen tanker omkring dette? Uten å vite hvem han egentlig er, har jeg forstått det slik at Jan er en person med et sterkt følt sjøsamisk rotfeste, som dessverre ble frarøvet den språklige kontinuiteten til sine forfedre i siste eller nestsiste generasjon før ham selv. Jeg innbiller meg at Jan, bedre enn noen, vil kunne lufte idéer om hvordan vi gjør sjøsamisk språk “sexy” blant dagens nettfikserte sjøsameættlinger.

Samemisjonen har publisert en del gamle bilder , mon tro hvor dette bildet er tatt?

Annonse

Nye bilder