Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Ny NRK serie om den nære samiske historien

En ny dokumentarserie “den stille kampen” over seks episoder som omhandler samenes situasjon i Norden og Russland i nyere tid vil bli første gang vist på NRK2 Torsdag 31. Oktober 2013. Temaene som dokumentarserien behandler er identitet og skam, fornorskning, samisk kulturoppblomstring, tradisjonell samisk næring vs. moderne tid, kampen for å bevare det samiske språket, landrettigheter og samisk politikk.

Kilde :Ny NRK serie on samenes historie
Kilde: Se den ‘Den stille kampen’ online her

Les også Blikk inn i samenes historie i NRK serien ‘Norske røter’

Les andre saker i Samenes Historie her

Vist 6663 ganger. Følges av 11 personer.

Kommentarer

Viser kommentar 211 til 240 — vis alle 265 kommentarer

Vanskelig å si.. Men ut fra fjellformasjonene bak kan det være fra Rákti (Nesseby kommune sør for Varangerfjorden). Men sånn umiddelbart er det umulig å si noe sikkert.

For øvrig et stusselig bilde. Vi ser det som nok opprinnelig var et – etter samiske forhold den gang – nøysomt men velsituert hjem. Men noe har skjedd. Gammetaket har forsvunnet, og er blitt lappet igjen med ránut (vevde vadmelstepper). Kanskje er bildet fra brannhøsten 1944? Poserer kvinnen i så fall foran restene av sitt eget hjem, etter at tyskerne har forsøkt å tilintetgjøre det? Jeg tror det kan være tilfelle. For ingen same ville noen sinne la seg avbilde rakrygget foran noe så stusselig som denne gammen, om det ikke var i ett eller annet seiersøyemed. Så jeg antar at bildet er tatt like etter at Finnmark ble fritt høsten 1944.

Men hvor? Det finnes garantert nålevende mennesker som vil kjenne igjen både stedet bildet ble tatt, og kvinnen som er avbildet.

Emissær Jakob Børretzen tok mange av disse bildene… Han skriver i “Samenes venn” (tatt fra NRK Sapmi)

“Børretzen forteller at han besøkte en jordgamme, trolig ved Porsangerfjorden. Her møter han først en kvinne som sitter og lager senetråder.

«Mannen er syk. To småjenter tyr så nær inn til mor som de kan når vi kommer inn. De er ikke vant med fremmedfolk. Den minste av dem har betendte øine som er full av materie.

Gammens vegger og tak er tapetserte med gamle aviser og blad forat den skal være lunere. Og efter omstendighetene er det både rent og vennlig der inne.»

Møtet med familien i gammen gjør trolig sterkt inntrykk på Børretzen.

«Idet jeg tar avskjed fra dem, stikker jeg en pengeseddel i hånden på konen – jeg hadde fått den med fra en samevenn.

Øinene blir store og våte. Tårene begynner å rinne nedefter kinnene, og samtidig med at hun takker, trykker hun det ene barnet inn til seg og sier at nu skal det bli brød med margarin igjen, for Gud har sendt denne mannen med hjelp til dem…» "

…Så om dette er i Vest-Finnmark og om Børretzens skildring er fra dette bildet kan være, slik jeg forstår holder Samemisjonen på med å identifsere personer, og etterhvert når bildene blir spredd rundt vil jo noen gjenkjenne personer eller område. Men her er det alle muligheter hvor det kan være.

Her er noen bilder tatt av Wessel i 1897 i Vestre Jakobselv av Nils Majas gamme . Landskapet ligner litt.

Jan-Erik Gaup;
Jeg må nok gi deg rett i at man kommer nok ikke utenom PC og Internett. Men problemet er at jeg ikke kan se for meg at det i et lite lokalsamfunn blir et levende språk med “særegne ord og uttrykk” uten at menneskene i lokalsamfunnet blir engasjert på en eller annen måte. Men som sagt, jeg er neppe den rette til å gi råd om dette. Innlegget mitt var først og fremst for å gjøre oppmerksom på bekymringen fra Sjøsamisk kompetansesenter. Forøvrig skal du ha takk for orienteringen om de nettstedene som du kjenner til og bruker.

bildet fra Samemisjonen (Finnemisjonen) er fra 1930 tallet.

Thomas Bech;
Ett av bildene viser en snowbil (het den ikke snowmobil?). Hadde man slike biler på 1930-tallet? Jeg husker dem brukt på strekningen Kautokeino-Alta på 1950-tallet.

det var nok på 1950 tallet det bildet var tatt.

Jeg har noen gamle kassettopptak jeg gjorde med farfar (Vilddu-Máhte) i 1982, der han forteller et par spennende historier fra gamle dager.

Den ene er om faren hans, Vildu (min oldefar), som fanget inn og solgte 12 ulvevalper til sirkus, etter å ha skutt foreldreparet et sted i området Stalugaissa. Farfar sier i opptaket at han selv kan ha vært 4-5 år den gangen, men det er sikkert litt slingringsmonn her. Men siden han var født i 1907, må vel dette ha funnet sted på forsommeren i perioden 1911-14, en eller annen gang.

Den andre historien er kanskje lettere å tidfeste. Han sier han var 32 eller 33 år. – altså må det ha skjedd i et av årene rett før krigen. Da bidro han på særdeles dristig vis til å avsløre et nettverk som bedrev organisert reintyveri i stort omfang med basis i Persfjord, et par mil vest for Vardø.

Jeg skal se på mulighetene for å få digitalisert disse opptakene, og eventuelt få lagt dem ut her. Forutsatt at man skjønner samisk, er det spennende beretninger.

Men jeg vil anta at begge hendelsene må ha vært såpass spektakulære i samtiden, at de avstedkom avisoppslag? Kjenner noen av dere – kanskje Jan eller Thomas – til om det finnes noen grei måte å søke digitalt i avisarkiver fra den tiden?

Jan-Erik:
VG har arkiv fra 1945 tilgjengelig. Aftenposten har et kjempearkiv liggende.

Begge er betaltjenester… ligger vel på 50-lappen for et døgns tilgang, men det er det vel verdt.. man kan finne mye interessant der..

Av og til må man være litt kreativ i søkingen da materialet er scannet og teksten dratt ut med OCR.., og spesielt for de eldste utgavene kan det være litt morsomt. For eksempel er ofte k og s forvekslet, så søker man på kvensk, så får man treff som “Sterk kvensk tropp til OL” :)

Jan-Erik: Aftenposten 14. august 1930, side 2, omtaler “Storstilede rentyverier” i Persfjord og oppklaring av det….
(Sjekk meldinger på Facebook… tillot meg å sende deg et bilde…)

mvh
Anders

Anders!

Dette er jo fantastisk! Men jeg har ikke fått noen melding på FB ennå…?

Uansett vil jeg tro det er samme sak. I lydbåndopptaket sa farfar at han var 32 eller 33 år. Men han kan ha blingset, og ment 22 eller 23. I så fall stemmer 1930 bra. 14. august passer også. Farfar sier i opptaket at opprullingen han forestod, skjedde slutten av juli.

Jan-Erik.
På Facebook må du trykke på meldinger, og så “Annet”. Der vil du se den.
(Siden vi ikke er venner på Facebook, så får du ikke varsel om mld fra meg, og den blir mindre synlig….)

Jeg har intensjoner om på ett eller annet tidspunkt å få lagt ut farfars førstehåndsberetning om denne dramatikken her på forumet. Men inntil videre kan jeg gi et kort resyme.

Marroš-Ánde (den gamle reindriftsnestoren Anders Smuk) var på det rene med at et miljø i Persfjord bedrev organisert tjuvslakting i stor stil. Det forsvant hundrevis av dyr. Denne virksomheten måtte det bli satt en stopper for.

Han forespurte farfar, om han kunne tenke seg å være en slags “detektiv” for å få rullet opp dette nettverket. Farfar svarte ja. Han tok med seg drengen sin Henrik Tapio, og bega seg østover over Varangervidda til områdene rundt Persfjord.

Farfar klekket ut en plan. Han ville lokke tjuvslakterne i en felle. Så han fikk drevet en flokk på rundt 1500 rein til området øverst i Persfjorddalen. Og der la han og Henrik seg i skjul med kikkerter. Etter en dag eller to skjedde det. Skuddsalvene gjomet ut over vidda. Farfar beskriver hvordan vomskutte og skadde rein løp til alle kanter. Men tilbake lå 28 døde dyr.

Fire menn kom til, og slaktet dyrene. De gjorde ikke engang forsøk på å skjule vommene. I kveldningen kom de opp med hestekjerrer, og hentet slaktene. Farfar og Henrik fulgte etter følget i skjul. Skrottene ble ført til en skjå godt unna gårdene i Persfjord. Men farfar visste at hestene vel måtte høre hjemme et sted. Så han fulgte hjemreisene i kikkerten, og fant derigjennom ut hvilke gårder i Persfjord som var de sentrale i denne virksomheten.

Farfar sier i lydbåndopptaket at han på dette tidspunkt var svært i villrede om hvordan han nå skulle håndtere situasjonen. Han så for seg at han kunne bli drept, om persfjordværingene forstod at han hadde avslørt dem. Men etter litt grubling bestemte han seg. Han gikk ned til gården der en av tjuvslakterfamiliene bodde, og spurte om de kunne gi ham båtskyss til Vardø. Og det gjorde de, mot kr 65, – i betaling. På land i Vardø gikk han rett opp på politikammeret, og anmeldte tjuvslakterbanden i Persfjord.

Jeg er faktisk litt stolt av min farfar. :-)

Knallbra, Anders! Jeg har nå sendt deg venneforspørsel på FB.

Jeg mener at Støme tidligere har skrevet om noen partisanere som tyvslaktet noen reinsdyr også ble de anmeldt. Det skulle visstnok være dokumentert i Hans Kr. bok om Partiserne, og skulle visstnok ha skjedd i 1943 i Berlevåg og nettopp Persfjord . Tiltalte en Partisan skulle visstnok ha skutt 40 rein som partisanføde. (Til dette mente Støme at reindriftssamene anmeldte alt til tyskerne og ikke hadde mye å være stolt av under krigen, eller noe slikt, men det er en annen sak)

Nå kjenner jeg ikke til den korrekte validiteten ti denne historien, men det skiller bare 10 år fra dette reintyveriet i Persfjorden til når partisarne skulle angivelig ha slaktet 40 reinsdyr, så det er jo interessant i seg selv. Da måtte jo muligens det være samme reindrifftssamer som holdt til i Persfjorden på 1930 tallet som på 1940 tallet.

Den grundigste og mest etterrettelige framstillingen av partisanvirksomheten er antakelig Alf R. Jacobsens “Rød august”. Jeg kan ikke huske at det nevnes noe om reintyverier i denne boken.

I kveld kommer siste episode av serien “Den stille kampen”. Den heter “Makt og avmakt”. I den forbindelse har jeg en kronikk på NRK “Ytring” se: Ytring

Jarl.

Jeg syns at kronikken din på NRKs debattforum Ytring var helt grei.

Du kan med fordel jobbe litt mer med både språk og disposisjon før du poster. Innlegget ditt bar litt for mye preg av å være et “klipp-og-lim”-produkt av ting du tidligere har skrevet.

Når det så kommer til kronikkens budskap, har jeg ingen særlige kommentarer. Dine innvendinger mot både Sametinget og samisk urfolksstatus er jeg jo langt på vei enig i, – om enn ikke på alle områder.

Det som imidlertid byr meg imot, er at du i denne kronikken presenterer deg selv som same. Jeg skjønner at det debatteknisk er et sjakktrekk. For søringer uten kunnskap om nordnorske forhold, vil da finne innlegget ditt mer interessant enn om det kom fra folk med mer forutsigbare synsmåter.

Men du er ikke same, Jarl, uansett hvor mye du fremhever at samisk ble snakket i ditt eget barndomshjem. Du poster kronikken din under falsk flagg. For om man skal føle hjemstavn i samisk etnisitet, må det være et minstekrav at man i hvert fall tilkjennegir et grunnleggende positivt syn på både samisk språk og kultur, uten dermed nødvendigvis å være enig i alt samepolitikerne står for.

Det er der jeg selv står. Jeg føler en grunnleggende forankring i min samiske etnisitet. Jeg elsker språket vårt, og jeg føler dyp nærhet til kulturen vår. Men samtidig er jeg ikke noe glad i Sametinget.

Med deg, Jarl, er det annerledes. Du tilkjennegir et grunnleggende negativt syn på samisk etnisitet i alminnelighet. Det synes ikke så tydelig her på Samenes Historie. Men på Østbloggen, derimot – der samofobiske vrangforestillinger er bærebjelken i ordskiftene – trår du til gjennom hele tiden å gi “Bra!” til de verste rasistene. Og da blir du også selv uvegerlig oppfattet som en lavpannet rasist.

Jarl. Du er en svindler, når du fremstiller deg selv som samisk kronikør. Du burde ha undertegnet som det du egentlig er, nemlig “etnokonvertitt”. Og for meg er det helt greit. Det betyr ingenting for meg at du kaster vrak på den samiske delen av din kulturarv. For det finnes titusener av andre som bærer den videre!

Jeg har ikke presentert meg som same. Det er det redaksjonen i NRK som har gjort. Jeg har for øvrig aldri presentert meg som same, og jeg har heller aldri lagt skjul på at jeg kommer fra et hjem hvor samisk var et av hjemmespråkene. Hvorfor skulle jeg legge skjul på det?

Kan du gi et eneste eksempel på at jeg har gitt “bra” til noe som gjør meg til en lavpannet rasist eller noe jeg selv har skrevet som tilsier det samme? At du kjenner igjen mine argumenter på “ytring” er vel ikke underlig. Men det var ikke for deg Gaup jeg skrev. Det var for personer som er ukjente med disse problemstillingene, meningene og opplysningene.

Jeg kan ikke forstå det annerledes enn at du forsøker å dra min integritet i tvil fordi jeg har sagt meg uenig i en del av dine påstander om historien til Nordkalotten og samene. At dette skulle tyde på at jeg er grunnleggende negativt syn på samisk etnisitet i alminnelighet kan jeg ikke forstå.

Gajup skriver"For om man skal føle hjemstavn i samisk etnisitet, må det være et minstekrav at man i hvert fall tilkjennegir et grunnleggende positivt syn på både samisk språk og kultur"

Jeg føler slettes ikek at jeg, hver gang jeg uttrykker min uenighet angående visse sider til den samepolitikken som føres og forfektes, må starte med elle slutte med å si at “jeg er positiv til samisk språk og kultur.” Gjør du Gaup det hver gang du kritiserer den samepolitikken som føres?

Og jeg er slettes ikke negativ til samisk språk. Hvorfor skulle jeg være det? Og jeg er positiv til til det meste av samisk kultur (hva det nå måtte være om man går formuleringen nærmere etter i sømmene), men slettes ikke til alt. Det samme gjelder for øvrig også når det gjelder det diffuse begrepet norsk kultur.

Gaup skriver: “Jeg føler en grunnleggende forankring i min samiske etnisitet. Jeg elsker språket vårt, og jeg føler dyp nærhet til kulturen vår.” Bra det.

Jeg konstaterer at jeg ikke skiller meg ut ifra den øvrige befolkningen i Norge når det gjelder språk, levesett og livsanskulese, seder og skikker. Hva skal jeg da idetifisere meg med? Identifisere kommer fra ordet identisk som betyr “er lik”.

Gaup nærmest anklager meg for at jeg forteller at jeg vokste opp i et hjem hvor samisk var ett av hjemmespråkene. Hadde jeg hodt kjeft om dette så hadde jeg garantert fra visse hold, blitt beskylt for å skjemmes over min bakgrunn.

At journalister ikke klarer å skille på ætt/avstamming og etnisitet rår jeg ikke med. Å karakterisere en persom som same fordi vedkommende er av samisk avstamming i en eller annen grad, faller på sin egen dumhet.

Og for å ta et annet eksempel: Å hevde at et barnebarn av en som i sin tid innvandret fra for eksempel Somalia er somalisk er selvsagt også meningsløst, dersom vedkommende ikke skiller seg utifra den øvrige befolkningen når det gjelder språk, levesett og livsanskulese seder og skikker. Hverken hudfarge eller gener bestemmer hvilken etnisitet et menneske tilhører.

Nazistene praktiserte denne typen tankegang, når de søkte i slektstavlene for å finne ut om en person var jøde. 1/16 jødisk avstamming holdt. Da var du pr definisjon jøde, uansett hvordan du ellers var i ditt levesett.

.

Jeg er født i 1947 og vokste opp i et småbruker og fiskerimiljø i Loppa kommune i Finnmark. Fjorden ble avfolket på 1960 tallet. I min ungdom var jeg stort sett hjemmefra pga skole og studier.

Jeg har jobbet som fisker i alt fra robåt til tråler, som havnearbeider i Gøteborg, som industriarbeider på samlebandet på Volvo. (Sammen med 3000 ansatte, 90% av dem innvandrerede «fremmedarbeidere» fra hele Europa), som kjemiingeniør med forskningsoppgaver på Universitetet i Oslo, som bygningsarbeider, som plate- og sveisearbeider i verkstedindustri og gruveindustri og som lærer på videregående skole. Storparten av mitt voksne liv, etter at jeg fylte 20 år, har jeg bodd i Gøteborg, Oslo og Hammerfest. Det er det som har formet meg. Det rår jeg ikke med.

Og så får nå Jan-Erik Gaup bare fortsette å trekke min integritet i tvil fordi at han misliker at jeg motsier han på visse områder når det gjelder hans oppfatninger om Nordkalottens historie og samenes historie. Heller ikke det rår jeg med.

Neida, Jarl.

Jeg mener slett ikke å trekke din integritet i tvil. For øvrig syns jeg jo at kronikken din var helt grei. Du formulerer synspunkter som absolutt bør fram. For det er dessverre slik at det innen enkelte samiske miljøer også fremmes rettighetspolitiske krav som er hinsides enhver anstendighet. De som kommer med dem, har imidlertid svært liten støtte blant den jevne same. Men beklageligvis får de store medieoppslag. Og gitt en slik virkelighet, er det sunt for demokratiet at stemmer som din kommer fram. Det mener jeg virkelig!

Det jeg reagerte på, var at du i presentasjonen av kronikken fremstod som same. For etter å ha ordskiftet med deg til og fra i snart 5 år nå, syntes jeg dette ble å seile under falsk flagg. For alle som følger dine skriverier, oppfatter deg først og fremst som den mest taleføre og reflekterte representanten for EDL. At du da skulle påberope deg å være en slags samisk budbærer, opplevde jeg som svært provoserende. Ja, faktisk som toppmål på frekkhet, for å si det slik.

Men hvis det da i realiteten var NRK som klistret på deg denne “ombudsrollen”, og ikke du selv, så trekker jeg klørne tilbake. Dette er imidlertid noe du bør lære av. Skal du legge ut mer på riksmedia, må du ha såpass til dialog med det aktuelle mediet at presentasjonen blir noe du kan stå inne for.

Jarl. Du skriver også:

“Jeg kan ikke forstå det annerledes enn at du forsøker å dra min integritet i tvil fordi jeg har sagt meg uenig i en del av dine påstander om historien til Nordkalotten og samene.”

Noen ganger handler det ikke om å være enig eller “uenig”, Jarl. Det dreier seg rett og slett om hvorvidt man ønsker å forholde seg til anerkjent vitenskap, eller ikke.

Noe av det mest groteske i denne genren er den stadig tilbakevendende påstanden – blant annet fra deg – om at samisk språk ikke har opprinnelige ord for marine forhold. Jeg har imøtegått dette sanseløse tullpratet ved utallige anledninger, og vist til omfangsrike ordlister som dokumenterer det motsatte. Jeg har også gjengitt Aikios forskning, som helt klart viser at store deler av dette vokabularet kom inn i samisk fra Ishavskystens opprinnelige paleoeuropeiske befolkning i århundrene omkring Kristi fødsel.

Men overfor folk som dere nytter det ikke med fagbasert argumentasjon. Hver gang jeg har redegjort for dette, blir det stille om emnet i to uker. Deretter kommer det på nytt: “Samisk har ikke egne ord for marine forhold.” Og sånn går nu dagan… Selvfølgelig finnes det grenser for hvor lenge jeg gidder å snakke til veggen. Derfor er jeg heller ikke lenger til stede på Den evige debatten. Å debattere fagstoff der, har ingen hensikt.

Og denne meningsløse motstanden mot uomtvistelig dokumentert samisk prehistorie er du også en del av, Jarl. Jeg spør meg selv hvorfor?

Du forsvarer deg med følgende:

“At dette skulle tyde på at jeg er grunnleggende negativt syn på samisk etnisitet i alminnelighet kan jeg ikke forstå.”

Neivel. Men hva er da som rir deg, Jarl? Du gir din tilslutning til kvasivitenskapelige forestillinger om at samer var noe som dukket opp fra intet på Nordkalotten den gang Christian Kvart regjerte i landet. Men når det postes vitenskapelig funderte innlegg som viser en tilstedeværelse mye lenger tilbake i tid, så enten fornekter du den, eller du ignorerer den!

Hvis ikke dette er et tegn på at du har et negativt syn på samisk etnisitet, så vet jeg neimen ikke hva mer som skal til.

Noe relevant opptil vår diskusjon: Man må kunne være samisk uten å kunne samisk

Funket ikke, klipp og lim inn: http://www.sagat.no/sak&article=35949

Veldig veldig veldig god sagt Jan Erik. D er bare så dumt at de du sier ikke går inn hos den gjengen med kvasivitenskapelige forestillinger. Skjønner at du ikke gidder å diskutere med de. Men, setter pris på at du og andre av og til tar dere tid til å ta til Motmæle..:)

Ser ut som NRK’s arkiver blir tilgjengelig digitalt, kanskje også det programmet fra Stjernøya kan streames fra Nett-TV etter nyttår? Dette var jo gledelige nyheter, så det kan se ut som at NRK blir å satse på å legge ut alt de har produsert fra 1960 tallet .

Nå blir NRKs arkiv lagt ut på nett

Antar at NRK blir å vurdere hva de digitaliserer i og med at arkivet er så omfattende, så det er nok opp til publikum å sende inn forslag . Så anbefaler alle å sende inn et forslag på at de digitaliserer dette gamle dokumentarprogrammet.

Takk for gode ord, Plosj!

Nå må det sies at jeg ikke har noe prinsipielt imot “Den evige debatten”. Den ble jo tross alt startet for å diskutere rettighetspolitiske stridstemaer. Og skal man dømme etter antall innlegg gjennom årene, må det vel anses for å ha vært et vellykket initiativ.

Men som i enhver sammenheng ellers, må man vite å sette grenser for hva man skal bruke tid på. Selv om jeg selv også har en god del betenkeligheter ved både Sametinget og samisk urfolksstatus, så er ikke dette noe som fyller mitt sinn i en slik grad at jeg føler for å debattere det nærmest døgnet rundt. Det finnes tross alt viktigere utfordringer i samfunnet å forholde seg til, syns jeg.

Jeg er ikke så forferdelig opptatt av denne såkalte samepolitikken. Det er primært samisk historie og prehistorie som interesserer meg, sammen med språket og kulturen i alminnelighet. Så da holder jeg meg til fora hvor det går an å debattere slike ting på en sivilisert måte. Og slike arenaer finnes jo. Vi har Samenes Historie her, og også flere interessante FB-grupper.

Andre ser det annerledes. Jeg må av og til flire litt, når jeg ser hvordan godlynte Johan Ailo helt bevisst hisser opp debattantene på Østbloggen. (Det minner meg om da vi i min barndom stod og terget illsinte lemener med pinner.) Om det ikke akkurat har noen debattverdi, så er det i hvert fall underholdende.

Med Thomas Beck blir det annerledes. Han er blant de mest seriøse og etterrettelige av alle kildeanalytikere på hele Origo, og det er tydelig at han faktisk helt oppriktig ønsker å debattere til gjensidig kunnskapsoppbygning. Men han kaster perler for svin. Måten nettpøbelen der behandler ham på, er noe av det mest avskyelige jeg har sett.

Annonse

Nye bilder