Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Ny NRK serie om den nære samiske historien

En ny dokumentarserie “den stille kampen” over seks episoder som omhandler samenes situasjon i Norden og Russland i nyere tid vil bli første gang vist på NRK2 Torsdag 31. Oktober 2013. Temaene som dokumentarserien behandler er identitet og skam, fornorskning, samisk kulturoppblomstring, tradisjonell samisk næring vs. moderne tid, kampen for å bevare det samiske språket, landrettigheter og samisk politikk.

Kilde :Ny NRK serie on samenes historie
Kilde: Se den ‘Den stille kampen’ online her

Les også Blikk inn i samenes historie i NRK serien ‘Norske røter’

Les andre saker i Samenes Historie her

Vist 6663 ganger. Følges av 11 personer.

Kommentarer

Viser kun siste 30 kommentarer — vis alle 265 kommentarer

Gruvedrift i Finnmark eller ikke.
Siden gruvedrift også var omhandlet i “Den stille kampen”, vil jeg publisere resultatet av avstemningen i Kautokeino kommunestyre i dag, 16.12.2013. Det ble nei til konsekvensutredning . Resultatet ble 11 mot, 10 for.
Jeg kjenner ikke til hvordan Artic Gold har tenkt å drive gruvedriften videre i Bidjovagge gruver, men jeg antar at driften skal fortsette som underjordsdrift. Underjordsdrift er den driftsformen som berører terrenget rundt minst. Mange tenker på store åpne dagbrudd når de hører gruvedrift, slike man ser etter gruvedriften i Bjørnevatn. Jeg synes ikke det er samfunnsøkonomisk rett at én næring skal kunne legge ned veto mot at en annen næring skal etableres. Her er det sikkert delte meninger. Vi har også en sak i Repparfjord. Den kan vi komme tilbake til.

Ole B Lile:

Slik jeg forstår det kan ingen legge ned veto mot at annen næring kan etableres, men reindriften kan vel komme med innsigelser. Det er kommunene selv som avgjør om det skal etableres næring slik som bergverksdrift (kommuneloven), og det er jo forsåvidt greit. Resultatet 11/10 i Kautokeino kommunestyre mot konsekvensutredning er vel ganske så “jamnt” .

Gaup: Du har forøvrig rett i at debatten ofte blir usaklig, og selv om man legger frem kilder på kilder, så blir disse avfeid, eller etter et par dager “glemt”, slik at man må hente frem de samme kildene på nytt. Spør man selv etter kildehenvisninger har man bare i å “infinne” seg i å lete etter det selv. Nå den siste debatten om hvorvidt russerne hadde skatteadgang til Malangen, og i hvilken tidsperiode. Det ble brånektet på at slikt hadde skjedd, for det passer jo ikke inn i den sentrale norrønne teorien som står sterkt. At så russiske aktstykker nevner skatteleggig og tilogmed kommer frem til et årstall for når denne skatteleggingen har sluttet , det er vel ikke å vente at blir tolket som fri fantasi fra den russiske tsaren. Javel, men når jeg da fremlegger et dokument, skrevet av den danske Riksråden Claus Urne i 1599 som redegjør for at både russisk og svensk skattelegging foregikk i diverse fjorder rundt Tromsø området, samt Lyngen og Malangen, så velger man å overse dette, eller komme med en ny forespørsel om at jeg enda ikke har redegjort for dette ? Eller så har jeg ikke forstått noe, eller noe slikt. Tro den den som vil?

Man har også vanskeligheter for å forstå at Indre-Finnmark (da henholdsvis Avjovarri, Kautokeino og Tana) var under Svensk juridiksjon før grensettingen i 1751. Man tolker det slik at det var et felles-skatteland for Danmark og Sverige, at danskene hadde totalt suverenitet i disse områdene, men danskene hadde ikke det. For hva er vel begrepet “juridiksjon” uten dansk rett og kirker etablert i disse områdene ? Retten og kirkene var jo svenske, og adminsitrert av svenskene, og prøve å bortforklare dette blir vel litt som når Vigrid prøvde å forklare at jødene var sendt til Auschwitz på ferieleir, det kan jo hende noen går på det, men oppegående mennesker vet jo hva som er rett. At man ikke leser Schnitlers grenseeksaminisasjonsprotokoller, når man er så opptatt av de gamle grensene, er forsåvidt for meg en gåte.

Thomas Bech;
Reindriftsnæringen er den dominerende næringsveien i Kautokeino. Mange av de som sitter i kommunestyret er reindriftsutøvere. Var det noen reindriftsutøvere i kommunestyret som stemte for gruvedrift, mon tro? Når reultatet av avstemningen ble som det ble, regner jeg med at det var Reindriftsnæringen som vant gjennom. Etter hva jeg kan forstå, vil det ikke bli mange (om noen i det hele tatt) nye arbeidsplasser innen Reindriftsnæringen. En del nye arbeidsplasser kan det selvsagt bli innen andre næringer enn gruvedrift og reindrift, men jeg tviler på om mulighetene er store. Derfor synes jeg at avstemningsresultatet viser lite samfunnsansvar, og det samme vitner Reindriftsnæringens holdninger om. Det virker som man er fornøyd med at ungdommen må reise ut for å få seg arbeid.

Jeg er fullt klar over at Reindriftsnæringen ikke har en formell vetorett.

Nå er man redd for at Staten kommer til å overprøve vedtaket i Kautokeino kommunestyre. Det regner jeg med kommer til å skje. Etter den diskusjonen man hadde for litt siden i Stortinget om reintall og overbeiting i Finnmark, viser at sentrale myndigheter ikke lenger er så velvillig innstilt overfor tamreindriften i Finnmark.

Nå var det faktisk ikke sånn at det bare var reindriftsutøvere som stemte mot konsekvensutredning. Flere av motstanderne er faktisk fastboende, blant annet Anton Dal, Ellen Inga Hætta, Marit Inger Bongo m.fl.. I tillegg vet jeg at iallefall en reineier stemte for (Mikkel Isak Eira).

I tillegg er det vel slik at også reineiere har lov til å forsvare sine interesser i et demokrati. Det må man akseptere, selv om man er uenig i selve beslutningen. Du kan forresten snu på saken: at reindrifta får gehør for sine synspunkter i en av de få kommunene som forstår reindriftas behov, forteller kanskje at næringen har møtt en tålegrense hva gjelder arealpress. Kanskje er det nettopp samfunnsansvar kommunen har tatt (avhengig av hvilket ståsted du tar)?

Forøvrig: beklager at jeg hiver meg inn i en politisk diskusjon… Kommer ikke med flere replikker :)

Gruvedrift
Mineralnæringen er skuffet over vedtaket i Kautokeino kommunestyre.

Barlindhaug mener at gruvedrift bør etableres på kysten av Finnmark heller enn i innlandet. Jeg ser to problemer med forslaget: 1. Gruvedrift kan bare drives der det er drivbare mineralforekomster. 2. Erfaringene fra Repparfjord viser at det heller ikke er problemfritt å få starte gruvedrift ved kysten.

Ole B Lile: Hva mener du om den ufine tonen på tråden “Den evige debatten” ?

Thomas Bech;
Jeg håper det ikke er meg du sikter til :)
Når det gjelder debattene under Samisk historie mener jeg at jeg kommentert en del sånt flere ganger tisdligere. Tenkte du på noe spesielt som har gått i det siste?
Tilføyelse: Unnskyld! Jeg leste litt fort. “Den evige debatten” har jeg skrudd av for en god stund siden. Den ble for drøy å følge.

Bare en kort kommentar til denne gruvedriftssaken i Kautokeino:

Jeg leste med interesse dagens Ávvir på nett. Der sier kommunestyrerepresentant Mikkel Isak Eira (Farmen-Mikkel) at han ville “ha ønsket å se konsekvensene”. Og det var jo nettopp det det dreide seg om. Man skulle ikke si ja eller nei til gruvedrift i Bieddjovággi. Man skulle kun ta stilling til om man ønsket å få gjennomlyst hvilke konsekvenser, positive som negative, gjenoppstarting av virksomheten der ville få.

Uten å kjenne lokalpolitikken i Kautokeino, mistenker jeg ordføreren for å ha vist slett politisk håndverk i forkant av kommunestyremøtet. Et 14-15-resultat er det verst tenkelige man kunne få. For i kraft av sin størrelse vil mindretallet med rette kunne si at de ikke representerer noen tapergruppe. De vil da heller ikke føle lojalitet til vedtaket, og kan velge å motarbeide det etter eget forgodtbefinnende på andre arenaer.

Jeg vet litt om slikt etter 5 år som fylkesleder i Hedmark FrP. Hver gang jeg så at det trengte seg på følsomme politiske problemstillinger som delte folk i steile fraksjoner, søkte jeg i forkant å utforme kompromissforslag som alle – eller i hvert fall de fleste – ville kunne stille seg bak. Når sakene da kom til votering, ble de som regel enstemmig vedtatt, og vi slapp dannelser av mindretallsfraksjoner som bare ville skape uendelige mengder med trøbbel på lengre sikt.

Etter min mening burde ordføreren i Kautokeino på forhånd ha sondert tilstrekkelig blant partiene/representantene til at han forstod hva avstemningsresultatet ville bli. Og etter å ha skjønt dette, burde han ha trukket saken fra behandling, alternativt fremmet forslag om utsettelse straks den kom opp.

Men som presisert, kjenner jeg jo ikke noe til kommunepolitikken i Kautokeino. Så det kan selvsagt hende at man allerede før har gjort denne “hjemmeleksa” forgjeves, og at det nå ikke var noen vei utenom å fatte et endelig vedtak, – koste hva det koste ville. Men et 15-14-resultat i en såpass viktig sak er uansett ikke positivt.

Staten kommer ikke til å overprøve 10/9-vedtaket i Kautokeino kommunestyret om nei til gruvedrift.

Unnskyld! Jeg skrev at vedtaket ble 14-15. Men så stort er tross alt ikke Kautokeino kommunestyre. Det korrekte er altså 10-9. Beklager!

NRK skrev først 11-10, men hadde rettet det til 10-9 sist jeg så etter.

Gruvedrift, ikke en samisk næring?
Jeg kikket innom Sametinget sine websider og kom over en liste med næringer . Der sto ikke gruvedrift. Derimot sto det: "Sametinget arbeider for:
– et sterkt og allsidig næringsliv
– et næringsliv som bygger på og tar hensyn til samisk kultur, natur og miljø
– et næringsliv som danner grunnlag for livskraftige lokalsamfunn der mennesker ønsker å bo

I Norge har vi lange tradisjoner for gruvedrift, også i samiske områder . Jeg kan nevne Sulitjelma, Ballangen, Senja, Birtavarre, Kåfjord, Porsa, Bidjovagge, Repparfjord og Bjørnevatn. Der er også gruvedrift på ikke-metalliske forekomster, som Skaland grafitt og Tana kvartsitt. Det har vært uttak av skifer og naturstein flere steder, og slik drift forgår fremdeles.

Historisk var det samer som som jobbet både ved Kåfjord kobberverk og ved nikkelverket på Senja. Mange av disse emigrerte til Michigan der man trengte erfarne gruvearbeidere for å ta ut kobbermalm på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.

Ole.

Det du skriver om lange tradisjoner med gruvedrift i samiske områder er jo helt riktig. Derfor er jeg også betenkt over vedtaket i Kautokeino kommunestyre. For når en folkevalgt forsamling sier nei til å motta kunnskap om hvilke positive og negative konsekvenser oppstart av ny virksomhet vil få, så begår man også integritetsmessig selvmord. Man sier rett ut at man ikke vil være i stand til å forvalte kunnskapen som måtte komme. I så fall har man vel i realiteten også avskaffet sin egen eksistensberettigelse som beslutningsorgan, – mener nå jeg.

Men det blir feil å gjøre dette til en “samesak”. For samme beslutningsvegring finer vi overalt i Norge, ikke bare blant samer. Vi har jo nylig sett det i forhold til konsekvensutredning av oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen. Og vi ser det nærmest daglig i Sør-Norge, der ønsker om å utrede vindmølleparker kveles allerede på politisk fosterstadie.

Så det at kommunestyret i Kautokeino sa nei til konsekvensutredning av ny gruvedrift i Biedjovággi, er ikke uttrykk for en særsamisk motstand mot utvikling. Vedtaket er et ektefødt barn av NORSK mentalitet! Og denne defensive mentaliteten preger sinnene til kommunepolitikerne i Kautokeino på samme måte som hos folkevalgte i alle andre norske myndighetsorganer. Problemet er landsomfattende. Det har ikke noe spesielt med samer å gjøre.

I boka Nordlands kulturelle mangfold av Bjørg Evjen og Lars Ivar Hansen er samers deltakelse i gruvedrift bredt omtalt. Da gruveindustrien startet i Sulitjelma, deltok den sjøsamiske gruppen på på lik linje med den ikke-samiske befolkningen. Gruppen reindriftssamer deltok ikke i de industribedriftene som ble undersøkt. I Tysfjord hadde ungdom et nærmere forhod til svenske industribedrifter og jobbet i Porjus og Kiruna. På samme måte som i Sulitjelma deltok sjøsamene også i Bjørkåsen og Melkedalen gruver i Ballangen. Der heter det også at “det var samene som skulle bli de første geologer”. Samer deltok også i sementfabrikken på Kjøpsnes og i anleggsarbeid.
Som bosatte i industrisamfunn mistet samene snart sin samiske identitet. Språket forsvant, men generasjonene etter var fullt klar over sin samiske opprinnelse. Samene deltok i fagforeningsarbeid. Dette gjorde at de på en måte “ble fristilt sin etnisistet” innen arbeiderbevegelsen. Dessuten var det vanlig med ekteskap på tvers av etnisitet i industrisamfunnene.

Sett på denne bakgrunn er det påfallende at ikke Sametinget nevner gruvedrift som en næring der samer kan delta. Man kan kanskje ikke starte sin egen gruvedrift, men som ansatt i et gruvefirma kan jo samisk ungdom finne et levebrød. Men jeg kan ikke la være å tenke at det kanskje sees som mer høyverdig å være ansatt som dreng i tamreindrift enn i et industriselskap.

Jan-Erik;
Til nå har jeg vært positivt innstilt til Sametinget – og for så vidt – også til Finnmarkseiendommen. For å begrunne den voksende skepsis til Finnmarkseiendommen først, er det fordi Kommisjonen hittil har nektet å anerkjenne Bygdeallmenninger som “private” deler av Finnmarksallmenningen. I virkeligheten har jo den del av Statens umatrikulerte grunn som innbyggerne i bygder har brukt, vært bygdeallmenninger – slik jeg kjenner både bruken av utmarka og begrepet Bygdeallmenniner. Den første som brukte begrepet Finnmarksallmenningen var tidligere sorenskriver Tønnesen, og han anbefalte lokale bygdeallmenninger med lokal selvbestemmelsesrett. Styret kunne f.eks. utpekes av Kommunen.
Når det gjelder Sametinget er det mulig at det en gang kan bli et organ som taler alle samers sak, men jeg er ikke optimistisk når jeg leser hva de har fore “på tinget”. Det er to ord som dukker opp når jeg leser om saker som Sametinget uttaler seg om, “anti modernisering” og “bakstrebersk”. Beklager at jeg må uttale meg så sterkt.

Jan-Erik; Hva betyr Biedjovággi?
Når man skriver u på samisk, skal det vel uttales o. Tilsvarende, når man skriver o skal det vel uttales å. Hvordan skal man skrive “Bidjovagge” på samisk?
Fra Norgeskart.no: Bidjovagge Gruber. Biedjovággi (uttales Biedjåvæggi?)
Fra “Nordlands kulturelle mangfold”: Biedjuvaggi – med u og uten tøddel over a’en. (Uttales Biedjovaggi?)

Ole.

Jeg tror alle samisktalende rent umiddelbart vil forstå stedsnavnet Biedjovággi som “Hidalen”, – altså dalsøkket der det fins eller fantes et hi. Når jeg slår det opp i ordboka mi, ser jeg at det skal skrives med u og ikke med o. I så fall burde det hete Biedjuvággi. Men jeg konstaterer at både Ávvir og andre autoritative kilder skriver Biedjovággi. Så da vet jeg ikke riktig…

PS.

Jeg har nettopp postet spørsmålsstillingen om skrivemåten Biedjovággi/Biedjuvággi på FB-sonen Ártegis Ságat. Dette er antakelig verdens mest kompetente internettforum når det kommer til samisk språk. I den grad noen vet beskjed, så er det miljøet der. Kommer det relevante svar tilbake, skal jeg viderebringe dem hit på sonen. :-)

Ja!! Og så tok det altså ikke mer enn to minutter før professor Pekka Sammallahti svarte på spørmålet mitt! Han skriver:

“Goallossániin láve vuosttaš oassi oatnut, omd. goahti > goahtesadji, biellu > bielloheargi.”

Forklart på norsk: "I sammensatte ord svekkes/forkortes gjerne sluttvokalen i den første delen. Som for eksempel i “goahti/gamme”, der det blir til “goahtesadji/gammeplass”, og i “biellu/bjelle”, som endrer vokal (fra u til o) i “bielloheargi/kjørerein”."

Konklusjon: Biedjovággi er altså kun den uttalemessige varianten av Biedjuvággi, – som uansett betyr “Hidalen”.

Flott! Samenes historie er Norges historie.

Gruvedrift og Repparfjorden
Siden jeg tidligere har skrevet om gruvedrift i innlegg i denne spalten, legger jeg ut en lenke til en video som jeg synes var godt laget og som fortjener oppmerksomhet. Videoen forteller om motstanden mot å slippe avgang ut i Repperfjorden med argumenter hentet fra laksefiske og saltvannsfiske. Reindrift er også nevnt, men har ikke så stor plass som den vanligvis får. Videoen er et partsinnlegg, og jeg går ikke god for alt som sies, men den illustrerer godt de dilemmaer man står overfor når man skal ta stilling til for eller mot gruvedrift. Videoen er laget av Einasson Foto, Tromsø i samarbeid med Nord-Norsk Filmsenter og sportsfiskemagasinet Vak.

Jeg leste nylig at det var funnet enda mere kobber og at det kunne bli drift i 100 år, men da lurer jeg på om det virkelig er meningen at man skal dumpe dette på grunt vann rett ved Fægfjord 100 år fram i tid ? Det sier seg selv at man da tilslutt kan gå tørrskodd over til Klubben hvis det gjennomføres. Vel i såfall om det ikke bare er propaganda fra selskapet Nussir og at de faktisk har funnet de store forekomstene så er det hvertfall ingen unnskyldning (med tanke på økonomi) til at det kan vurderes andre løsninger enn sjødumping.

Jeg synes at Norge på mange måter minner om den visa “I bakvendt land der alt går ann” , I Alaska derimot ble nylig et prosjekt stoppet US moves against Alaska gold and copper mine to protect salmon fishery

Ole B Lile la ut en video, jeg tillater meg å legge denne ut fra Youtube

To-åring nektes plass i samisk barnehage
En to-åring med norsktalende foreldre kan ikke få plass i en samisk barnehage fordi man er redd for at han ødelegger innlæringen av samisk for de andre barna.
Begynner man ikke å bli litt for fanatiske nå? – spør jeg.

Ole B: Dette vet jeg ingenting om men tenker meg at hvis vi hadde 1 engelsktalende og 9 norsktalende og de 9 norsktalende også kunne engelsk så ville det lett bli slik at man snakket engelsk istedenfor norsk. Det er kanskje slikt man har tenkt her?

Betimelig spørsmål, men synes at “fanatisk” er å dra det vel langt. Husk at dette er en barnehage i et område hvor samisk er et minoritetsspråk. I slike områder skal det veldig lite til for at barna velger å bruke norsk seg i mellom. Synes faktisk det er ryddig og modig av barnehagen å ta konsekvensen av at de driver en barnehage der formålet er å skape et samisk språkmiljø. Hadde det ikke vært mer “fanatisk” dersom barnehagen gjorde opptaket på bakgrunn av etnisitet og ikke språk?

Gutten det er snakk om er bare to år og har ikke et fasttømret språk ennå. Hvordan skulle han påvirke en majoritet av samisktalende barn til ikke å snakke samisk? Jeg tror tvert i mot at dette ville ha gitt gutten en god opplæring i samisk talespråk, et godt grunnlag for å bli tospråklig. Forøvrig mener jeg at det er foreldrenes oppgave å lære sine barna språk, ett eller flere. Jeg kjenner en familie der kona er fra Thailand og mannen er norsk. De bor i Norge. De to barna deres som nå er skolebarn snakker to språk flytende fordi mora har vært veldig bevisst på dette, nemlig at de skulle bli tospråklige. Når de er på ferie i Thailand kan de snakke thai med sine slektninger. Forskningen har jo etter hvert kommet til at tospråklighet er en fordel for barns utvikling, ikke det motsatte som var oppfatningen før.

Jeg vet ikke hvordan dette fungerer i praksis, men vil anta at den samiske barnehagen baserer sine vurderinger på faglige kriterier og kjenner problemstillinga best. Gutten vil jo snakke når han blir eldre, og språkutviklinga vil selvfølgelig være påvirka av hjemmeapråket. Klart dette kan virke strengt, men man må også forstå at det er viktig å være konsekvent dersom man ønsker å opprettholde et samisk språkmiljø. Kudos til kona fra Thailand. Imponerende. Tror det er vanskelig for majoriteten å forstå verdien av å videreføre morsmålet, og innsatsen det krever.

Annonse

Nye bilder