Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Samenes bidrag under krigen ble fortiet

Ifølge en mindre artikkel av NRK ble samenes bidrag under siste krig fortiet. Ondsinnede rykter gjorde at mange samer holdt stilt om egen innsats under krigen. Nå skal historiene deres frem i lyset. Mange samer kjempet mot tyskerne og hjalp nordmenn med å flykte over grensen til Sverige, men etter krigen bidro fornorskningsprosessen til at samenes innsats i stor grad ble fortiet og glemt.

Kilde – Samenes bidrag under krigen ble fortiet

Les andre saker i Samenes Historie her

Vist 708 ganger. Følges av 3 personer.

Kommentarer

På tide! 2. verdenskrig er et stort tema i den samiske historia. Avbrenninga og tvangsevakueringa av Nord-Troms og Finnmark er via påfallende liten oppmerksomhet både politisk og forskningsmessig, og ikke minst i forhold til konsekvensene for fornorskninga av sjøsamene.

Høsten 1944 hadde enorm innflytelse på samiske samfunn, familier, kulturarv – ikke minst rammet den sjøsamene.

Morsmålet hadde til høsten 1944 vært sikra og hver generasjon lærte samisk, også på kysten. Fram til da hadde kvinnene holdt seg “ved teltet” og holdt skansen i heimen og heimbygda. Samisk var dagligtale. Tvangsevakueringa medførte at de kom ut i verden og ble innlosjert i norske bygder fra Sør-Troms og sørover. Slik ble det tvangsevakueringa en effektivt ledd i fornorskninga, og et hamskifte språklig .

Brenninga medførte en så godt som total fysisk utsletting av bygninger, anlegg og gjenstander – kulturminnene og den delen av kulturarven. Da er det viktig å huske at de fleste samer bodde i hus, drev fiske og hadde fjøs, sjøhus og båter, og mye mer. Skoler og andre samfunns anlegg i samiske bygder var vel også samiske kulturminner.

Dramatisk. Mange historier. Store tap. Bidrag og belastning? Liten oppmerksomhet..

Samisk kulturminnevern og andre kulturvernmyndigheter har vel i liten grad forholdt seg til denne delen av den samiske historia

Annonse

Nye bilder