Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Forum: Nyheter om Samisk Historie

Her publiseres nye og gamle nyheter om samisk historie og forhistorie

Solens sønn og månens datter

NRK dramaserien basert på et nordnorsk sagn i fire deler “Solens sønn og månens datter” som ble vist på NRK i 1993 er nå tilgjengelig fritt på nett. ifølge NRK’s seriebeskrivelse: “I året 1742 ble en ung kvinne halshugget på Ryøya utenfor Tromsø. En filmdramatisering i 4 deler, laget etter et nordnorsk sagn om Birte fra Aursfjord og hennes kjærlighet til den unge samegutten Niilas.”

Kilde Solens sønn og månens datter

Les også Stumfilmen “Laila” (1929) på nett

Les andre saker i Samenes Historie her

Om tilsynelatende norske stedsnavn i Finnmark

Thor Frette (1918-1987) ved Universitetet i Oslo skrev i boken “Essays in honour of Knut Bergsland” fra 1984 en artikkel kalt “On some ‘apparently Norwegian’ place names in Finnmark”. Her argumenterer han språkfaglig at stedsnavnene Altsula, Beritsjorda, Berlevåg, Bognelv, Kipparfjord, Kjæs, Kokelv, Sopnes og Tamsøy er av samisk opprinnelse. Det argumenteres også for at Jarfjorden er en rent oversettelseslån fra det samiske navnet.

Kilde On some ‘apparently Norwegian’ place names in Finnmark

Les andre saker i Samenes Historie her

Samenes egenbetegnelse kan knyttes til utgruppenavnet "finn" og dermed også Finnmark/Finland

Ifølge Sogneprest Fredrik Rode 1800-1883 som hadde tjeneste i Alta-Talvik kan samenes egenbetegnelse knyttes til utgruppebetegnelsen «finn», og dermed også de to stedsnavn Finnmark og Finland. Ifølge Rode kan begrepet «finn» være en norsk oversettelse av samenes egenbetegnelse «Sameladz»; «beboere af sumpige egne» (sump-boere), da det gamle urnordiske ordet «fen» betyr «myr». Hvilket man også kan lese i J.Fritzners ordbok over det norske gamle språk; «fen, n. (G. Pl. fenja) blød Myr, som erufremkommelig for Folk og Fæ» (J.Fritzners ordbok over det norske gamle språk). Knud Leem 1696-1774 som også en lengre periode var sogneprest i Alta-Talvik, samt også misjonær i Porsanger skriver også om samenes egenbetegnelse “Enhver Find , jeg har spurgt om hans Folkeslags Navn i sit eget Sprog, har svart mig, at det var: Sabmeladzh; i plur. Same. Paa Lappisk eller paa Finskt heder Samas. Deres Tungemaal kalde de Same-gieel og deres Land Same-ednam.” (Knud Leem, Beskrivelse over Finmarkens Lapper, 1767)

Utklipp fra Fredrik Rodes bok «Optegnelser fra Finmarken:

»Qvænerne kalde sig selv Suomolainen der skal betyde: Beboere af sumpige Egne; Finnerne Sameladz, som synes nærliggende med hiint Navn. Dersom nu Navnet Finner efter Suhm bør udledes af det gamle nordiske Ord Fen, som betyder: et Morads, da er det en ligefrem Norsk Oversættelse af det Navn, de selv tillagde sig, og som ligesaavel af Nordmændene er bleven anvendt paa de til Finmarken indflyttede Sameladzjak som af de Svenske paa de til Finland ankomne Suomolainen.»

(Fredrik Rode, Optegnelser fra Finmarken, samlede i Aarene 1826-1834 : og senere udgivne som et Bidrag til Finmarkens Statistik, 1842)

"Børselv" opprinnelig et samisk navn?

Ifølge den samiske linguistikeren prof. Ante Aikio kan Børselv i Porsanger, Finnmark som renner ned fra Børselvfjellet opprinnelig komme fra nordsamisk “borsi” som ifølge Aikio skal bety “foaming rapids in a canyon”.Aikio skriver at det opprinnelige samiske navnet til elva trolig var *borsejohka , som deretter har blitt lånt inn i norsk og derfor feilaktig tolket som “Børselv (gevær-elva)”. Borsejohka skal ifølge Aikio passe mer til de topografiske beskrivelsene av elva, enn dagens samiske navn “Bis’sojohka”. Det nordsamiske ordet “borsi” skal ifølge Aikio gjenfinnes i en hel god del elvenavn i hele det nordsamiske språkområdet.

Kilde: Aikio, On Germanic-Saami contacts and Saami prehistory

Bilder fra norgeshistorien: Sjøsame ved Porsanger

NRK er i prosessen med å digitalisere og publisere sitt arkiv. I den forbindelse så har en historieserie fra 1979 i seks deler blitt publisert hvor den siste angår sjøsamer. Ifølge NRK’s egen omtale: “Hverdagslivet i det gamle norske bondesamfunnet i årene 1800-1850. Denne episoden gir et bilde av samenes livsvilkår rundt midten av 1800-tallet (6:6). Ved Per Simmonæs”.

Sjøsame ved Porsanger – NRK

Les også Mystisk samisk funn i båtgrav i Uppsala
Les også Samisk bosetning kun 10 mil fra Uppsala i 1771
Les også Kystsamene i Västerbotten
Les også Samiske båter og båtbygging
Les også Nordlandsbåten er også samisk
Les også Sigurd Slembe på Hinnøya
Les også Om sjøsamen Ommund Hvalvaagen fra Løddingen
Les også Samene primært en marin kultur i 1597
Les også Samene og Lofotfiske i eldre tid
Les også Sjøsamer angrep høvdingsete
Les også Sjøsamiske stedsnavn i Lofoten
Les også Samisk påvirkning på urnordisk språk
Les også Samisk i en islandsk runeskrift
Les også Trøndersk og østnorsk påvirket av sørsamisk
Les også Lundefugl og bag samiske ord?

Les andre saker i Samenes historie her

Dagbøker fra Christian IVs tokt til Finnmark og Kola i 1599

I løpet av tre vår- og sommermåneder i 1599 ledet den dansk-norske kongen Christian IV en ekspedisjon nordover langs kysten av sitt norske rike. Under toktet ble det ført dagbok av to av kongens medarbeidere og disse utgjør sentrale deler av boka. Formålet var å rense “Hans Kongelige Majestets Strømme” for sjørøvere, fribyttere og andre som seilte øst- og nordom Vardø uten å betale toll. Kongen ville hevde den dansk-norske suverenitet i dette konfliktfylte grenseområdet. Den 19 år gamle Christian IV hadde formelt overtatt styret av Danmark-Norge i 1596. Hans første store utenrikspolitiske sakskompleks ble herredømmet over kystterritoriet. Den unge monarken måtte forholde seg til en aggressiv og ekspansiv nordområdepolitikk fra den svenske kongen og den russiske tsaren. De europeiske landenes livlige og økende trafikk med handel, fiske, polarekspedisjoner og etter hvert hvalfangst i nord, representerte alvorlige utfordringer for en statsleder som så på havområdet mellom Norge og Grønland som sitt territorialfarvann. Dette er bakteppet for den gigantiske kystvaktoperasjonen som blir framstilt gjennom samtidsdokumenter og historiske perspektiver i boka. Marinetoktet i 1599 ga gjenklang over hele Europa og markerer Danmark/Norge blant de ledende sjøfartstater i datidens Europa (Sammendrag hentet fra UiT.

Her er et utrag av observasjonene av samer (finner, finnlapper, lapper) på denne reisen.

Dagbog Jonas Carius

“Den 17. maj. Det så bistert ud på alle kanter med tåge og sne, men mod middag klarede det op. Da kom nogle russer og vild-lapper om bord […] Det fik de, sammen med deres andel af mjød og vin, ligesom russerne. Deres klæder var af rensdyrskind med den lodne side ud af.
De havde ingen linklæder. Kjortelen så ud som en kort samarie som under livet
var bundet sammen med et bælte/snor. Også bukserne var lodne og lignede gamle
pigbroger (lærredsbukser som bruges til skibsbrug). Når de kravlede på hænder
og fødder lignede de til forveksling en rensdyr kalv. På grund af deres
påklædning kunne de derfor komme meget tæt på alle slags vilde dyr.”

(23 Mai) “Samme sted hvor skibet blev trukket mod land, var der
nemlig et fiskerleje med russer og finn-lapper. De lå i nogle jordhytter som
ligner hundehus. Mange stod ledige fordi alle fiskerne endnu var kommet ned fra
indlandet. Jeg var inde i en af disse hytter. Den var rummelig som et temmelig
stort hundehus.”

(24. Mai) “Denne ø, Kildin strækker sig fra syd mod vest og kan i omkreds være tre jyske mil, den er ikke beboet af nogen, undtaget den som kommer på visse tider for at fiske. Over alt er der høje bjerge og klipper, som dog let lader sig bestige. Den ser ud til at være frugtbar med græs og urter, for mange steder især i dalene, var jorden dækket med vissent græs. Da græsset ikke har været høstet, lå det som om man havde ville dække jorden med hø. Finn-Lapperne behøver ikke hø, fordi rensdyrene fodres med mos.”

[…]

“Finnerne i lejren havde sin kone og barn med og hver sit rensdyr med slæde. Dyrene var tamme som køer. De holdt sig sædvanligvis på klipperne for mosens skyld. Finnerne blev spurgt hvorfor de valgte at lade dyrene gå uden hyrde mod bjørn og ulv. De svarede som sandt var, at rensdyrene
let løber fra når de fornemmer nogen.

Rensdyrene er heller ikke større end små hjorte. Men de har ganske brede fødder, og når de, knæler de ved hvert trin som om benene skulle være brækket. Der findes dem der kan løbe 30 mil om dagen i sne.

De vilde rensdyr er meget større end de tamme og kraftigere i farven. De kan også forsvare sig meget bedre mod fjender, som ulve og bjørne. Eller er der ingen forskel på dem.

De tamme bruges til mælk, smør og ost. Et dyr kan malkes en pot mælk tre gange om dagen.

På havsiden af øen Kildin findes en urt, at finnerne og russerne kaldet orpin, som er meget god at bruge mod skørbug. Roden dufter som roser, og når man har den i øl, giver det en liflig smag. Der vokser også en anden urt i store mængder som de kaller bechla. Det er den som på latin benævnes
pyrula, og den bruger de til at læge sår med. Ellers findes en slags saxifraga som jeg ikke har set beskrevet af nogen. Pastinakrødder vokser i store mængder, men de smager noget sødere end dem man dyrker i haven.

Når de slagtes, tager finnerne med flid senerne ud og bruger dem til at bygge fiske både, for de bruger ikke søm. Når de stødes eller revner, sammensætter de dem og sætter klamper på som når man syr et stykke klæde på et andet. Senerne, eller trådene, skæres ind i træet, sådan at knapt
er synlige, især ikke på udvendig side.

Rensdyrsælderne er lavet på samme måde. De er lange, men sjældent mr end tre sjællandske alen og to og en halv kvarter brede. Formen er som en lille båd, men de er spidse foran og flade bagtil. I bunden går de sammen i en spids på en håndsbredde. Slæderne er sat sammen af små stykker,
bredde som en hånd. Dyret trækker med en sele som går mellem benene og styres med en tømmestreng.

Sivert Grubbe’s dagbok

(10 Mai) Vinden blev meget gunstig, og vi sejlede forbi øen Loppen og Lopekalven. Her begynder Finmarken, som høre under Varhus Len.

Loppesunden her beboes af Finner, der alle er fiskere. Man har intet andet her end nøgne sten og
fjelde. Beboerne have en kirke, som de kalde “Fandens Badstue”. Den er nemlig på den ene side ganske sort af den bestandige røg, som udstrømmer fra det nærliggende bjerg. Gideon var i dag i stor fare mellem klipperne.

(16 Mai) Kl. 9 om eftermiddagen sejlede vi forbi øen Kildin, på stranden så vi nogle Rener og nogle
Finnehytter. Vi fandt ingen engelske skibe her, som vi havde ventet.

(19 Mai) Øen Kildin er frugtbarere end de øvrige øer, den føder om sommeren nogle hundrede Rener, foruden en stor mængde Bjørne og ræve. Om sommeren beboes den af Finner eller Lapper,
der kaldes Fjeldfinner, fordi de om vinteren opholder sig mellem fjeldene, og når de forlader øen, tager de deres rener med sig, og vender tilbage om sommeren på grund af fiskefangsten. De fisk, som findes her, kalde vi stokfisk, og de fanges i så utrolig stor en mængde, at man kan købe dem billigt, hundrede disk, som udgøre tre eller fire tønder, koster ikke mere en fire daler.

[…]

Blandt Finnerne var her en Gan-fin (trolddomskyndig lap) som for betaling ville sige Hans Lindenov,
hvorledes det stod til i København, men vi kom så hurtigt af sted, at finnen endnu ikke var bleven færdig med sine forberedelser.

[…]

( 30 Mai, Vardøhus) Der på øen var en Gan-fin ved navn Tuickvas, om ham fortalte befalingsmanden der på stedet, Hans Olsen, mig at han havde sagt, at vor kaptajn var i stor livsfare på sit skib,
men at han dog på den og den dag ville komme uskadt tilbage, hvilket også indtraf. Denne Tuickvas gav mig en af sine sønner, som var dverg af et forunderligt ydre, men moderen ville ikke af med ham.

Kilde Kongens reise til det ytterste nord. Dagbøker fra Christian IVs tokt til Finnmark og Kola i 1599
Kilde Chr. IX reisje Nord-Norge

Les også Oppe mjellom bjærgene i Norge og temmelig mange steder ved kysten bor det finner
Les også Christian IV’s befalning mot samene

Les andre saker i Samenes historie her*

Mystisk samisk funn i båtgrav i Uppsala

En urgammel båtgrav i Uppsala området kan forandre bildet av Sveriges historie ifølge Oddasat.se. Blant funnene fra graven finnes tydelige spor av samisk håndverk og spørsmålet om gjenstandene har kommet til Uppsala via handel eller om teoriene om det samiske folkets utbredelese må skrives om.

Sitat:

Det handlar om en båtgrav strax norr om Uppsala från 600-talet, alltså innan vikingatiden. Graven utforskades i början 1900-talet, men det var i samband med en flytt av det utgrävda materialet nyligen som fynden sattes i ett nytt ljus.

I graven finns nämligen ett stort hopsytt näversjok, möjligen ett segel, som enligt arkeologen Gunilla Larsson helt klart är av samisk modell.

– Det är bara inom samisk syteknik som man har den här löpande sömmen. Båtbyggandet är bra att forska på vad gäller etniska skillnader, för det är väldigt traditionsbundet. Det är bland det mest traditionsbundna man kan titta på.

Vem som ligger i graven är ännu oklart och det samma gäller näverstyckets ursprung. Har det kommit till Uppsalatrakten via handel, eller har samerna varit mer utbredda i Sverige än man hittills har trott? Gunilla Larsson drar paralleller till ett liknande fynd från vikingatiden, gjort mellan Uppsala och Stockholm.

– Från Tuna i Alsike har man hittat samiskt DNA i en av gravarna hos den gravlagda, där är det en samisk kvinna som ligger begravd. Det lyfter fram den samiska närvaron i den här delen av Sverige på ett annat sätt.

Man ska nu försöka sig på DNA-analyser och andra prover av fynden, och kanske kan vi börja se en lösning på gåtan med det samiska seglet.

– Än så länge kan vi inte säga säkert, men vi är på gång att få fram mer kunskap.

Kilde Mystiskt samiskt fynd i Uppsala kan förändra vår bild av historien (Google søk, velg første link)

Les også Samisk bosetning kun 10 mil fra Uppsala i 1771
Les også Kystsamene i Västerbotten
Les også Samiske båter og båtbygging
Les også Nordlandsbåten er også samisk
Les også Sigurd Slembe på Hinnøya
Les også Om sjøsamen Ommund Hvalvaagen fra Løddingen
Les også Samene primært en marin kultur i 1597
Les også Samene og Lofotfiske i eldre tid
Les også Sjøsamer angrep høvdingsete
Les også Sjøsamiske stedsnavn i Lofoten
Les også Samisk påvirkning på urnordisk språk
Les også Samisk i en islandsk runeskrift
Les også Trøndersk og østnorsk påvirket av sørsamisk
Les også Lundefugl og bag samiske ord?

Les andre saker i Samenes Historie her

Tilbakeslaget - Tromsø og de fem hersketeknikkene

Dokumentar fra 2012 av NRK som inneholder mye stoff om nær samisk historie i området. NRK’s beskrivelse av dokumentaren: I fjor brøt samehetsen løs i Tromsø. Uenighet om byen skulle bli med i samisk språkområde førte til steile fronter. Mange ble skremt. Hvordan kunne dette skje i byen med det gode rykte som raus og inkluderende?

Kilde Tilbakeslaget – Tromsø og de fem hersketeknikkene

Les også Ny NRK serie om den nære samiske historien
Les også Samenes historie i Tromsø

Les andre saker i Samenes Historie her

Ny NRK serie om den nære samiske historien

En ny dokumentarserie “den stille kampen” over seks episoder som omhandler samenes situasjon i Norden og Russland i nyere tid vil bli første gang vist på NRK2 Torsdag 31. Oktober 2013. Temaene som dokumentarserien behandler er identitet og skam, fornorskning, samisk kulturoppblomstring, tradisjonell samisk næring vs. moderne tid, kampen for å bevare det samiske språket, landrettigheter og samisk politikk.

Kilde :Ny NRK serie on samenes historie
Kilde: Se den ‘Den stille kampen’ online her

Les også Blikk inn i samenes historie i NRK serien ‘Norske røter’

Les andre saker i Samenes Historie her

Tvangsflyttingen av Kola-Samene

I mastergradsavhanglingen til Anna Afanasyeva ved UiT beskrives og analyseres inngående bakgrunnen og konsekvensene av tvangsflyttingen av Kola-Samene. Ifølge forfatteren så har man ikke opplevd tilsvarende hos samene i Norge og Sverige men det har vært liknende situasjoner på Grønland og Kanada.

“This Master’s thesis describes and analyses the background and consequences of the relocation policies imposed on the Kola Sámi people. The forced relocations of the Kola Sámis in this work are presented in a two-staged process implying that the main policies, leading to gradual spatial rearrangement of the Sámi traditional settlement patterns and its further displacement. Another purpose of this work is to discuss the ways in which the Kola Sámi community was affected by the forced relocations. The decades of relocations represent a turning point in history of the Sámi community as associated with the new society-building patterns, restructuring traditional economies and need for active cultural and language preservation today. The Kola Sámi community faced the loss of their resource territories, disruption of traditional activities’ practice along with strong influences of multicultural environment on language and culture as the impacts of forced relocation policies. The change in geographical distribution of the Sámi settlements has also caused shifts in communities’ social organization and land use patterns. The current work addresses implementation of the Soviet policies of forced relocations on the Kola Sámi people and touches upon the occurred consequences.”

Kilde Forced relocations of the Kola Sámi people: background and consequences

Les også Samiske graver DNA analysert
Les også Et møte med en Akkala-same i 1867
Les også De russiske samene
Les også Om Terfinnas og Boermas
Les også Den språklige historien i Nord-Russland

Les andre saker i Samenes Historie her

Samenes egenbetegnelse dokumentert i bruk av sjøsamer til langt ut på 1950 tallet (“Mii sabmelazzat!": (Vi [er] Samer!)

Antropologen Robert Paine gjode undersøkelser i Kokelv i Kvalsund i begynnelsen av 1950 åra. Han ville egentlig skrive om reindriftssamer, men fikk ikke innpass der i første omgang, men giftet seg senere med en flyttsamekvinne. Folk i Kokelv kunne ikke skjønne at han ville lære seg samisk – han som kunne verdensspråket engelsk! I 1957 kom hans “Coast Lapp society” ut, og i 1965 etter en ny “runde” kom “Coast Lapp society 2”, der han tok for seg etterkrigsendringene i samfunnet.Senere i 1994 tok Paine frem sine gamle notateter og ga ut artikkelen "Night Village and the Coming of Men of the Word: The supernatural as a Source of Meaning among Coastal Saami” hvor han tok for seg om overtro blant sjøsamene og også om de sjøsamiske noaidene. At Paine kalte artikkelen for “Night Village” kom av at når man om sommeren kom til Kokelv om dagen, så fant man ikke folk våkne, men kom man om natta så var folk i fullt arbeid. Til og med kyrne snudde døgnet og ble melka om natta.

Robert Paine oppdaget at lokalsamfunnet var begynt å fornorskes, og at folk pratet bedre og bedre norsk. De var begynt å se på seg selv som nordmenn, selv om de uansett ikke ville referere til seg selv som “Dáčča”:

“Mountain Sami and Coastal Sami often use the terms Sami and Dáčča, with the respective meanings described above. The Mountain Sami of Karasjok would refer to the people of Revsbotn as Dáčča and not as Sami. Just as the Coastal Sami themselves were able to see the clear differences between their way of living and that of the Mountain Sami of Karasjok, the Mountain Sami no longer considered the Coastal Sami to be “proper Sami”. Paine recounts instances where he overheard Mountain Sami speaking Sami in Revsbotn and referring to the Sami villagers as Dáčča, as if they were Norwegians. The Revsbotn villagers, however, would never refer to themselves, when speaking Sami, as Dáčča, but would, when speaking Norwegian, refer to themselves as “we Norwegians”. According to the Mountain Sami, it was not their economy that made the Coastal Sami Dáčča, but the fact that they had adopted the “habits of speech and dress, … household etiquette and other less obvious cultural idiosyncrasies” of Dáčča people (Paine, 1957: 19).”

Tross dette betegnet sjøsamene seg selv som Samer (sabmelazzat), men da bare under gudstjenesten, under guds øyne:

“Thus in the case of the village, when the ordained Lutheran (Norwegian) pastor comes from a nearby coastal town to give the congregation the sacraments of communion, he has to wait for some hours (he chooses the local merchant’s house, the most “Norwegian” home in the village) until called by the congregation. Finnaly summoned, he is asked, before administering the sacraments and thereby bestowing legitimacy on the congregation, “Are you one of the God’s children? ….Do you believe that we who are God’s children can forgive sins?” (Paine 1988:174).
In short, through their congregation villagers give themselves a sense of autonomy and an inherent identity, making their betwixt-and-between condition tolerable. Indeed, whenever the congregation is gathered that condition is suppressed: then (and for many, perhaps only then) the villagers speak in tounges and cry triumphantly, “Mii sabmelazzat! (We [are] Saami!)"

(kilde:Night Village and the Coming of Men of the Word: The supernatural as a Source of Meaning among Coastal Saami”, Robert Paine, 1994) (obs: krever registrering)

Bilder av sjøsamer fra Revsbotn, Kokelv:

Anders Andersen Marit (Máret-Ánde)1812-1890
Gunhild Andersdatter (Máret-Ánde-Gunnel)
Kirsten Andersdatter (Máret-Ánde-Risten)
Marit Henriksdatter

- Reindrifta brøt nesten sammen

Funn av brev i en gammel kiste viste en ukjent historie i Gåebrien Sjite fra 1800 og 1900-tallet som ikke fremkommer i offentlige arkiver. “- Jeg fikk ikke fred da jeg forsto hva kisten inneholdt – spennende dokumenter fra en periode som kanskje var den vanskeligste og mest dramatiske for reindrifta i distriktet. Ja, kanskje i samisk historie rent generelt, sier han.”

Kilde – Reindrifta brøt nesten sammen – NRK Sapmi

Les også Et samisk samfunn går under på Gauldalsvidda
Les også Etnisk rensing på Gauldalsvidda 1890
Les også Da lensmannen skulle ta et endelig oppgjør med finnan
Les også En liten 3 års småjente slår de ihjel med øksehammeren
Les også Samer kan ha blitt fortrengt i Østerdalen i norrønn tid.

Les andre saker i Samenes Historie her

Annonse