Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Forum: Nyheter om Samisk Historie

Her publiseres nye og gamle nyheter om samisk historie og forhistorie

Christian IV's befalning mot samene

Som erfaringer viser, er de nevnet finner og lapper av natur henfallen til bruk av trolldom. Av den grunn tør hverken nordmenn eller andre fromme folk å blo i deres nærhet, langt mindre å bosette seg i de fjordene hvor det er mange finner. Derfor skal du ha et strengt og alvorlig oppsyn med dem, slik at de som blir funnet skyldig i å bruke trolldom, gjennom dom og straff, uten all nåde avlives. Mistenkes noen for å kunne slik kunst, uten at det kan bevises at de har brukt den, da skal de forvises fra sitt len og aldri forbli på noe sted hvor finnene har sitt tilhold, hverken i ditt len eller i Nordland. Dette skal du underdanigst rette deg etter. Gud befaler deg. Skrevet på vårt slott Skanderborg den 20. daag i Februar 1609.

Under vårt signet
Christian

Kilde Blix: Brenning av samiske trollfolk
Kilde På heksebål i Tromsø

Les andre saker i Samenes Historie her

Trolldom og ugudelighet i 1600-tallets Finnmark

Hans Lillienskiolds “Trolldom og ugudelighet i 1600-tallets Finnmark” (1650-1703) er nå tilgjengelig på nett. Verket inneholder domsavskrifter fra hekseprosessene i Finnmark på 1600-tallet. Vi for her lese både domsberetningen mot samene Qvive Bårdsen i Alta og mot Anders Pouvlsen i Varanger. Hekseprosessene begynte etter en befalning av Christian IV av Dannmark.

Kilde Trolldom og ugudelighet i 1600-tallets Finnmark

Les også Hekseprosessene i Finnmark

Les også andre saker i Samenes Historie her

Samiske menn måtte bo opptil ett år hos brudens familie

Ifølge Knud Leem så måtte en frier sende en talsperson med gaver i forkant til den potensielle brudens familie. Hvis den mottagende familien visste interesse så ble frieren også bydd inn. Om det ble giftemål så måtte brudgommen bo hos svigerfamilien inntil ett år før han kunne ta med bruden hjem til seg. Om det ikke ble noe av bryllup skulle frieren kompenseres. Tradisjonen var i bruk både hos sjø- og fjellsamer. Sjøsamene kunne være noe slappere på formalitetene og ha mer “tarvelige” bryllup. Skikken er fortsatt delvis i bruk i enkelte reindriftsfamilier og vises i en episode av NRK-serien Reinlykke

Knud Leem virket som misjonær, prest og forsker i Finnmark fra 1725 til 1738 hovedsaklig i Laksefjord, Porsanger og Alta.

At den Norsk Bondekarl tager en Lappisk Pige, eller en Lap en Norsk Bonde-Pige til ægte, er en meget rar Hændelse. I det District, hvor jeg var Missionaire, tildrog det sig ingen gang i min Betienings-Tiid.

En Lap, som vil beyle, tager med sig i saadant Ærende nogle af sine nærmeste Paarørende, af hvilke een skal være hans Talsmand; han forsyner sig og med Brændeviin, hvormed hans Forset er at ville tractere sin tiltænkte Festemøe, samt handes Forældre og venner; desuden medbringer han en Gave at forære hende selv; samme bestaaer i et Sølv-Belte, en Ring, eller andet deslige, alt efter hans Formue. Naar de kommer til Huset, hvor Pigen er, gaae de alle ind, undtagen Beyleren, som bliver uden for, indtil han vorder indkaldet. Efterat de ere indkomne, tilbyder Talsmanden Pigens Fader en Skaal Brændeviin, hvilken om han afslaaer, er det Tegn, at Beyle-Budet ey staaer ham an; men tager han imod den og drikker, giver han derved at forstaae, at Tilbudet er ham ikke ubehageligt. Bemeldte Talsmand tracterer da ey allene Pigens Fader og Moder, men endog hende selv samt andre tilstædeværende Venne med Brændeviin, hvilken Tracteren gielder lige ved Ansøgning om Forlov til at begiere hende. Efter disse Præambula træder han nærmere til Sagen, og virkelig begierer hende paa Beylerens Vegne, som endnu staaer uden for. Sin Tale setter han paa Skruer, og giver de beste Ord, han kan optænke. Efter nogen Tiids Forløb kalder man Beyleren selv ind, som, naar han er indkommen, bliver staaende i det Rom der befindes imellem tvende nest inden for Døren paa Gulvet lagte Birke-Knubbe, hvorom er meldt i det 5te Capitel om Lappernes Boliger. Erholder han Pigens, samt hendes Forældres og Venners Ja, leverer han hende den medbragte Gave, kaldet: Gilhe, lover ogsaa hendes Forældre en Foræring af nye Klæder eller deslige, hvilken Lapperne kalde: Biejatas. Efterat denne Handel er til Ende bragt, tager Beyleren med sit Følge Afskied, og reyser bort. Alle disse Ceremonier bruges vel i beskrevne Beyle-Handel; dog iagttages de ikke altid allevegne og af alle, i sær nuomstunder, saa nøye, at jo een eller anden af dem undertiden forbigaaes. Have Forældre tilsagt en Beyler deres Daatter, og siden bryde samme Løfte, maa de efter en af Lapperne selvgiort Lov erstatte ham al hans paa Giftermaalet anvendte Bekostning, saa at han ey allene faaer sin udgivne Festens-Gave tilbage, og meere dertil; men ham skeer og vederlag for det Brændeviin, han haver spenderet. Imedens Forlovelsen varer imellem tvende Personer, der have givet hinanden Ægteskabs-Løfte, besøger Festemanden en og anden gang sin Forlovede; underveys, da han farer hen at give Besøg, fornøyer han sig med at have hende i Tanke, og at synge om hende, brugende dertil saadanne Ord, som ex tempore falde ham i Munden, og hans poetiske Geist vil tilsige ham; men denne Skik, nemlig under bemeldte Elskovs-Besøg at synge om sin Festemøe, iagttages ikke heller nu omstunder af enhver. Naar han haver naaet Maalet ved at nyde hendes nærværelse, begaver han hende med Brændeviin, med lidt Tobak, om hun deri finder Smag, eller med andet deslige. Naar hun pyndtes til brud, ifører man hende gemeenligst den iblant Lappe-Qvinderne brugelige Helligdags-Dragt, det allene undtagen, at, i steden for Qvinderne, saavel de Ugifte, som de Gifte, ellers altid gaae med bedækket Hoved, gives hende bart Haar, hvilket med pralende Baand bliver ombundet; dog, om jeg husker ret, lader man i nogle Finmarkiske Egne en Pige den Dag, hun skal staae Brud, træde frem med Hue paa Hovedet, imellem hvilken og de sædvanlige Lappe-Qvindernes Huer ingen Forskiel iagttages. Efter Brudevielsen holdes et lidet Bryllup. De Bryllups-Giester, der have nogen Formue, beære Bruden med en Gave, somme med Penge, nogle med Rensdyr, eller andet det saadant. Lappernes Bryllupper ere meget tervelige.

Udi Altens Præstegield i Vest-Finmarken, hvor jeg uværdig var Præst, skeede de saaledes, at efter Copulationen forsamlede Brudgommen og Bruden, samt nogle faa af deres nærmeste Venner sig udi Bonde-Lehnsmandens Huus, som boede i Talviig nær Kirken; thi han havde en beqvem tømret Stue, i hvilken og det almindelige Skatte- og Sage-Ting hver Sommer holdtes af Stedets Øvrighed for benævnte Præstegields Almue. I bemeldte Stue spiiste de Faarekiød-Suppe og en Faare-Steeg, og giorde sig til gode med omtrent en Kande Miød. Dermed var brylluppet endt; efter dets Fuldendelse foer Brudgommen og Bruden samt Bryllups-Giesterne hver til sit Hiem, Field-Lapperne til deres Telt, og Søe-Lapperne til deres Hytte. Engang blev jeg og indbuden i berørte Lehnsmands Stue af en Lap, som der giorde sin Søns Bryllup: Retterne vare, som sædvanlig, Faarekiød-Suppe og Faare-Steeg. De fattige Folk, der ey vare vante til mange Lækkerbidskener, fandt sig saa vel fornøyede med Suppen, at, da den var spiist, havde de nær glemt at lade Stegen frembære, hvorfor Brudgommens Fader raabte: Steeg! Steeg! Da den var kommen paa Bordet, skar han den selv for, men bar sig dermed meget tølpersk ad, saa man kunde let see, at han ey havde lært at skiere for.

Udi Porsanger-Fiorden i Kielvigs Præstegield udi Vest-Finmarken, hvor jeg forhen var missionaire, gaaer der end tarveligere til med Lappernes Bryllupper; thi efter Brudevielsen forsamler Brudgommen og Bruden, samt nogle faa af deres nærmeste Venner sig nær Kistrands Kirke, hvor de bleve copulerede, og der under aaben Himmel paa den bare Mark i god Kierlighed fortære Kiødet af et Faar, som de til den Ende have slagtet og ladet koge. Dermed er Brylluppet endt, og saa reyser Brudgommen og Bruden, samt Bryllups-Giesterne hver hiem til sit.

Udi sine Bryllupper bruge ikke Lapperne Spil. Spil og Dands veed dette Folk fast intet af, saa at der ey engang findes iblant dm en Lange-Leeg, Mund-Harpe, Pibe, eller noget andet af de allerringeste musikalske Instrumenter.

Det er og slet bestilt med deres Sang. Naar jeg fik Leylighed, forsøgte jeg undertiden at ville lære dem Melodier til Psalmer; med den Umage var nesten spildt paa de fleste. Deres Sang lignede meere en Tuden end Sang, af Aarsag, at mangfoldige Ord i deres Tungemaal udføres med en stødende Accent i hver Stavelse, saa at naar de skal tale Ordene, da ligesom trykke de en hver Stavelse ud, og, i at tale eller synge Dansk, lade de Danske Ord faae samme Accent, hvilket da giver Sangen en ubehagelig Lyd.

Efter Brylluppet forbliver ofte Brudgommen hos sine Sviger-Forlældre et heelt Aar, hvorefter de da lade ham med hans Hustrue fare, og selv sette Boe, men først, om Formuen tillader det, begave dem med Qvæg, Kiedle, Gryder, Sengeklæder og saadant meere, som til en Huusholdning behøves.

Kilde: Om Lappernes Giftermaal og Bryllup.

Les også andre saker i Samenes Historie

De første skandinaviske jordbrukere var genetisk sør-europeere

Det ifølge en forskningsrapport innen forhistorisk DNA utført av Dr Skoglund ved Universitetet i Uppsala av tre 5 000 år gamle jeger- samler levninger fra Gotland og en jordbruker fra fastlandet. De genetiske analysene viser at jeger- og samler folket liknet mest genetisk sett på dagens nord-europeere og at jordbrukeren liknet mest genetisk på sør-europeere fra Middelhavet. Samer var ikke med i sammenlikningspanelet. Denne bekrefter ytterligere at immigrasjon av jordbrukere fra kontinentet brakte med seg den tidlige kunnskapen om jordbruk til Skandinavia.

Kilde Origins and Genetic Legacy of Neolithic Farmers and Hunter-Gatherers in Europe
Kilde Supplementary material

Les også Ingen genetisk kontinuitet mellom samer og den gropkeramiske kulturen
Les også Samenes genetikk i Finnmark
Les også Samiske gener påvist hos nord-finner
Les også Samene av delvis øst-asiatisk opprinnelse?
Les også Samene har røtter i Øst-Europa
Les også Samene har røtter i Vest-Europa
Les også Samer har røtter i Syd-Europa II
Les også Samer har røtter i Syd-Europa
Les også Nylig genetisk forbindelse mellom Samene og Volga-Ural
Les også Samene – en genetisk unik urbefolkning
Les også Samene genotypiske og fenotypiske europeere
Les også Samene en gammel europeisk befolkning
Les også Samer er europeere ifølge genstudium.

Les andre saker i Samenes Historie her

Blikk inn i samenes historie i NRK serien "Norske røter"

I NRK TV-serien “Norske røter” del 3 kommer språkforskerne og genetikerne inn på samenes historie. Her leder en norsk språkforsker Inge Særheim programlederen til en finsk/samisk språkforsker Ante Aikio i jakten på rester av steinalderspråket i Skandinavia.

Gjengivelse av samtaler i programmet:

Programleder: Men om det indo-europeiske språket kom hit i bronsealderen så må man ha snakket et enda eldre språk før det. Og jeg lurer på det om vi i dag kan finne spor etter det opphavelige steinalderspråket?
Inge Særheim: Ja en mener jo at samisk skal inneholde ordmateriale som skrives seg fra det språket som var brukt. Så der kan det være informasjon om et slikt språk.
Programleder Å forstå hva språk våre forfedre snakket er en omfattende utfordring, språket er jo hele tiden i utvikling. Vi som lever i dag forstår lite av det norrønne språket som vikingene snakket for tusen år siden og vikingene ville neppe forstått runespråket i Håganvik 500 år før det. Språkforsker Inge Særheim mener at i det samiske språket fins rester av et steinalderspråk. Det er derfor jeg reiser til Finnmark. Den finske språkforskeren Ante Aikio forsker på samisk språkkultur. Han mener at det samiske språket kom til Finnmark for omtrent 1500 år siden. Jeg lurer på hva språk forfedrene til samene snakket før det.

[…]

Ante Aikio: Sel på samisk er “njourju”. Det er et av ordene i det samiske språket som trolig kom fra språk som ble snakket i Sameland før samisk. Det er også ett ord for “hvit rein” på samisk. “Gabba”, Det har også et ukjent opphav men kom trolig fra språk som kom før samisk i Sameland. I hele det samiske området er det flere tusen stedsnavn som ikke kan forklares ut fra det samiske språket. Heller ikke andre språk. Det er mulig at mange av disse ordene oppstod i språk som har forsvunnet men som ble snakket i Sameland før det samiske språket oppstod.

Programleder Tror du det var folk østfra som bringet språket til dette området?

Ante Aiko: Språk ville ikke blitt spredt om det ikke var folk som spredte de. Men genetiske funn tyder helt klart på at det samiske folket i høy grad er etterkommere av den opphavelige befolkningen i Sameland.

Programleder: Ante Aikio mener altså at steinalderbefolkningen i Finnmark utviklet seg til det vi idag kaller samisk. Det samiske språket men vi i andre deler av Norge snakket urnordisk. Urbefolkningen i Finnmark har sannsynligvis aldri snakket urnordisk, urgermansk eller proto-indo-europeisk fordi de levde fjernt fra den norrønne jordbrukskulturen som kom til landet like før overgangen til bronsealderen. Forfedrene til samene fortsatte å snakke et mer opphavelig urspråk altså språk alle folkene ved norskekysten kan ha snakket i steinalderen. Forfedrene til samene fikk i jernalderen større kontakt østover mot de finske og russiske områdene. Det kan ha vært årsaken til at de lærte seg et helt nytt språk. Den finske språkforskeren tror ikke at samene var et nytt folk som flyttet hit jernalderen. Han mener og at genetikken underbygger en sånn påstand.

[…]

NB: Det anbefales å se HELE programmet for å se sammenhengene

Kilde Norske røter 3:3 NRK fra ca 28 min ut i sendingen

Les også De ukjente språkene i samisk

Les andre saker i Samenes Historie her

Samenes Historie sonen 2 år

Det er nå gått to år siden denne sonen ble opprettet. I det siste året har det vært 26 930 besøk, 12 287 absolutt unike besøkende og 55 650 sidevisninger. De største gruppene av besøkende har kommet fra de nordligste fylkene. Det er noe lavere en for året før. Det kan antagelig forklares med at det har vært færre innlegg det siste året.

De mest besøkte innleggene har vært de med mest kommentarer som Et par ord til de stammeløse om ordene til Henrik Kvandah, og innlegget om Finnmarkens sydgrense i år 1240 om Norges Gamle Lovers beskrivelse av den sørlige grensen for Finnmarken.

Den største gruppen av besøkende kommer til sonen direkte altså besøkende som allerede kjenner til sonen. Den nest største gruppen kommer via Google gjennom søkeord relatert til samenes historie og den tredje største gruppen er besøkende som kommer via Origo’s pulssoner hvor de fleste innleggene publiseres. Den fjerde største gruppen er besøkende som kommer via søkemoteren Kvasir. Den femte største gruppen besøkende kommer gjennom Facebook. Det er altså mange Facebook brukere som lenker direkte til innleggene som publiseres her på sonen enten på deres egen profil eller Facebook side. Samenes Historie har også en egen Facebook side.

Samenes Histories Facebook side som går tilbake 3 måneder viser noe av demografien til de besøkende. Denne synes å vise at de fleste besøkende på Samenes Histories sider på Facebook er kvinner og at hovedtyngden er kvinner over 25 år med hovedvekt på de mellom 35-44 år. Hos menn synes interessen å være størst mellom 25-34 år. Dette må likevel tolkes med forsiktighet ettersom dette kun viser aktiviteten de siste 3 månedene og det har vært betydelige variasjoner i demografien til de besøkende det siste året.

Ellers som en kuriositet så er en kvensk aktivistside med tilknytning til Kvenlandsforbundet den eksterne websiden utenom de nevnt ovenfor vært de som har sendt over det størst antall besøkende til denne sonen.

Jeg håper alle som søker mer om samenes historie har funnet denne sonen som et nyttig hjelpemiddel til å finne ut mer om samenes historie. Takker også alle seriøse bidragsytere for deres egne innlegg og reflekterte kommentarer

Les andre saker i Samenes Historie her

Hellerisningene og samiske trummer

Ifølge to B og C kandidatoppgaver i arkeologi ved Universitetet i Umeå av Biret Máret Kallio (1939-2012) fra 2009 og 2010 så er det en sammenheng mellom helleristningene i Fennoskandia og den samiske trummen Govadas . Det hevdes å eksistere en sammenheng mellom den levende samiske mytologien, den samiske stjernehimmelen, hellerisningene og bildeverden på den samiske trummen.

Kilde: Báktegovat ja govadasat – Hällbilder och samiska trummor I og II

Les også Kysthulemaleriene i Nordland

Les andre saker i Samenes Historie her

Verdens første samiske roman ble skrevet i Repparfjord for 100 år siden - av en sjøsame.

En invitasjon fra Marion Palmer, til Samefolkets dag 6 februar:

“Samefolkets dag 6. februar
Verdens første samiske roman ble skrevet
i Repparfjord for 100 år siden

I 2012 er det 100 år siden den første samiske romanen ble utgitt. ”Bæivve-Alggo” (Dagen gryr) handler om oppveksten til sjøsamegutten Abo, og skildrer sjøsamenes liv på den tida.

Forfatteren, Anders Larsen – født i Segelvik i Kvænangen i Troms i 1870 – kom som nyutdanna lærer fra Tromsø seminarium, først til Rafsbotn i Alta, og i september 1901 sto det i Finmarksposten: ”Som lærer i Kvalsund sogne er af Skolestyret ansat Lærer Anders Larsen fra Alten, i kredserne Repparfjord, Refsbotten, Næverfjord og Komagnes.”

Romanen skreiv han, i ledige stunder, i Repparfjord, mellom lærergjerninga og jobben som redaktør for den første samiske nyhetsavisa ”Sagai Muittalægje” (Nyhetsfortelleren) som kom ut to ganger i uka fra 1904-1911. Larsen bodde på Fjordbotten skole i Repparfjord. Der redigerte han avisa. Der skrev han manus til romanen som han ga ut på eget forlag i 1912. I 1918 flytta han, via Skånland, til sin kones hjemtrakt, i det som da het Trondenes kommune, i Troms, og bodde der til han døde i 1949.

For meg var det en stor sensasjon da jeg på 90-tallet oppdaga at “verdens første samiske roman” – faktisk er skrevet i Kvalsund kommune, og en av mine hjertesaker har vært å markere det. 100 år etter at romanen kom ut, er den fortsatt ikke tilgjengelig på norsk, noe jeg håper vil skje i løpet av jubileumsåret.

På Samefolkets dag, den 6. februar kl. 12, inviterer jeg til en enkel markering av den samiske pioneren Anders Larsen, og hans roman ”Bæivve-Alggo” – på muren som står igjen etter Fjordbotten skole i Repparfjord – der romanen er skrevet. (Ta av fra RV 94 mot Klubbukt – ca en km.)

Hjertelig velkommen! Hilsen Marion Palmer"

100 år gammel samisk bibel fra Kvalsund sykehjem

Den 3 juni var IKAF (Interkommunalt arkiv i Finnmark) på et arkivbesøk Kvalsund kommune og hentet to bibler som er 100år gamle. Disse er nå bevart i IKAFs depot.

Den ene (til venstre på bildet) er utgitt 1901, og er en gave fra Kvalsund Sanitetsforening til Kvalsund aldershjem. Den andre (til høyre på bildet) er utgitt 1910 og er på samisk.

(ikaf.no)

Samisk i finske stedsnavn i Finland

Ifølge professor A. Aikio ved Universitetet i Oulu så har det vært generelt akseptert at den etniske historien i Finland handler om immigrasjon det vil si at en samisktalende befolkning var bosatt i store deler av dagens Finland og at finner og karelere først senere ekspanderte til sine nåværende bosetningsområder og fortengte den samiske befolkningen. Denne tolkningen baserte seg opprinnelig på tolkningen av muntlige finske og samiske tradisjoner som kom frem i Scheffers Lapponia fra 1674. Men senere forskning av historiske kilder har vist at den har vært samiske folkegrupper i Finland spesielt i øst-Finland og Karelen. Fremveksten av faget historisk linguistikk på 1900-tallet ga ytterligere bevis for samisk bosetning over store deler av Finland, men etter språkforskerne Wiklund og Itkonens arbeider har dette emnet nærmest vært på stedet hvil.

Aikio konkluderer med utgangspunkt i strikte kriterer at han ser det som bevist at samisk i finske stedsnavner er å finne i det meste av innlandet i Finland. Men han presenterer også materiale som tyder på at samisk i finske stedsnavn også er å finne i vestlige Uusimaa i Egentlige Finland.

Les også Samisk ble snakket i store deler av Finland ifølge avhandling
Les også Det samiske språkets alder og opphav
Les også Den språklige historien i Nord-Russland

Kilde: The study of Saami substrate toponyms in Finland

Les andre saker i Samenes Historie her

Den samiske nasjonalsangen - "Sámi soga lávlla" (Sameland for samene) skrevet av en sjøsame

Den 13. Samekonferansen i Åre 1986 godkjente Isak Sabas “Sámi soga lávlla” som offisiell Samisk nasjonalsang.

Isak var født i Nesseby 1875 og het egentlig Isak Mikkel Persen. Etternavnet Saba tok han fra sin farfar Sabba Persen. Isaks Sabas far sjøfinn Per Sabbasen var fra Nesseby og småbruker, fisker og “handelsfactor”. Hans mor Berit (Bigga) Henriksdatter var født i Enare i Finland og må ha kommet til Nesseby rundt 1861.

Ifølge folketellingen 1875 er både Per Sabbasen og hustruen Berit begge samisktalende bosatt på “Reppen” i Nesseby, med barn Bigga Persdatter, Risten Magga Persdatter, Henrik Persen, Saba Matte Persen, Per Persen og Isak Mikkel Persen og i tillegg to pleiesønner Morten Olsen og Per Nilsen. Andre som nevnes i husstanden er husfarens moder; Kirsten Mathisdatter. Tjenestedreng Anders Andersen Morothe fra Enare i Finland og tjenestepike Kirsten Johansdatter Wigelius fra Polmak. Maria Hansdatter bor også i samme husstand og driver med handarbeide.

Teksten ble først publisert i den samiske avisa “Sagai Muittalægje” i 1906. Denne avisen hadde flere skribenter som var sjøfinner og kjempet for den samiske kulturen og språket. Avisa ble også flittig lest av sjøfinner helt nær Hammerfest.

(kilder: www.digitalarkivet.no)

Reinsdyret Rudolf til julenissen er også samisk

Ifølge boka “Redningsmenn og lykkejegere” (2011) av Roy Andersen var reindriftssamene med på å skape myten om julenissen og hans reinsdyr. På oppdrag fra den amerikanske regjeringen på 1890-tallet ble samer og kvener i Finnmark hentet over av den Amerikanske regjeringen til Alaska for å lære den inuittiske urbefolkningen med reindrift etter som det var hungersnød i regionen. Fra Hammerfest gikk det første skipet “Manitoba” hvor det ankom i mai 1894 med de første 6 familiene i New York.På lasset var det med reinsdyr og gjeterhunder, og de reiste deretter videre til Alaska. Eksperimentet ble en suksess og det ble i 1898 hentet flere reindriftssamer. På denne turen, mens de ventet på transport i Seattle ble laven til reinsdyrene kastet på sjøen av havnearbeidere som ikke skjønte dette var dyrefor. Derfor tok samene dyrene til Woodland Park hvor reinene beitet i over 2 uker. Utrolige 10 000 mennesker møtte opp for å se innslaget i bylivet.

Roy Andersen forteller i boka at i 1914 – kom norskamerikaneren Gudbrand Lomen fra Valdres til Alaska og kjøpte opp rein fra reineierene til kjøttproduksjon. Han får et reklamebyrå til å lage en kampanje med samer og noen eskimoer som reiser rundt i USA med reinsdyr for juleshow med julenissen som kommer i reinsdyr og slede. Etterhvert hiver både Coca Cola og Disney seg på og det er først da kommersialiseringen av samiske reinsdyr og julenissen blir til.

Den dag i dag bor det fremdeles mange med samiske og finske røtter i Seattle regionen. Mange er også medlemmer av den nordamerikanske samiske organisasjonen "Baiki"".

Kilder:

- Redningsmenn og lykkejegere : norske pionerer i Alaska; Roy Andersen; 2011

- Samer, rein og gull i Alaska : emigrasjon av samer fra Finnmark til Alaska; Ørnulv Vorren

- Nils Evald Biti: Samer i amerikansk tjeneste; 2008

Annonse